VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.06.2017 2017/15396 DERES DATO 06.03.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf 99243849 DERES REFERANSE Lenvik kommune Postboks 602 9306 FINNSNES Att. Ingunn Lothe Samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Lenvik kommune, Hjemmesykepleien sentrum vest, FBAS Arbeidstilsynet viser til søknad av 10. november 2016 samt tilleggsopplysninger mottatt per e- post 13. mars, 18. april, 26. mai og i telefonsamtale 7. juni 2017. Om søknaden Lenvik kommune, org.nr. 939 807 314, søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Virksomheten er bundet av tariffavtale. Søknaden gjelder arbeidstakere som jobber i hjemmesykepleien sentrum vest, avd. FBAS, ved en omsorgsbolig. Søknadsperioden er 1. september 2017 til 1. mars 2018. Det er fremlagt referat fra drøftelsesmøte med tillitsvalgte. I tillegg er det lagt ved et udatert skriv fra tillitsvalgte fra Fagforbundet hvor hun begrunner hvorfor hun ikke har «godkjent» turnus med langvakter. I telefon 7. juni 2017 opplyser fagleder Ingunn Lothe at dette skrivet er lagt ved for å synliggjøre at det har vært en intern prosess for å få den omsøkte turnusen på plass, og at tillitsvalgte har godkjent turnusen som nå er sendt inn til Arbeidstilsynet. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er 13 timer. Antall daglige pauser er 1 á 30 minutter og 1 á 20 minutter. Lengste daglige arbeidstid fratrukket pauser er 12 timer og 10 minutter. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker varierer fra arbeidstaker til arbeidstaker, men ingen overstiger 48 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker varierer fra arbeidstaker til arbeidstaker, men ingen overstiger 36 timer (alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4). Arbeidstidsplanen legger opp til nattarbeid. Arbeidstidsplanen legger opp til søndagsarbeid. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Torgard post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med at arbeidstakerne ønsker å jobbe færre helger. De som ønsker å jobbe 13-timersvakter, kommer til å arbeide to vakter hver sjette helg, mot hver tredje helg som er ordningen for de som går ordinære vakter. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet Søknaden gjelder arbeidstakere som jobber i hjemmetjenesten ved en omsorgsbolig. Arbeidstakerne gir dermed praktisk bistand og hjemmesykepleie til beboerne. Omsorgsboligen har 28 beboere, i tillegg til at man yter service til en beboer i egen bolig. Beboernes hjelpebehov varierer, fra eldre og demente personer til unge trafikkskadde. Belastningen i arbeidet avhenger dermed av hvilken beboer arbeidstakeren jobber med. Noen beboere klarer seg mye selv, mens andre trenger hjelp av to arbeidstakere ved stell. Tre av beboerne trenger 1:1-bistand. Av arbeidsoppgaver inngår eksempelvis personlig stell, hjelp med medisiner, matservering og romvask. Det er opplyst at dusjing og romvask ikke er lagt til helg, og dermed ikke utgjør en del av oppgavene på lange vakter. Kommunen har lagt ved en oversikt over hvordan en langvakt normalt forløper: 08.15-11.30: Stell av brukere 11.30-12.00: Matpause 13.00-14.00: Middagsservering og hjelpe beboerne til rommene sine 14.00-15.00/15.00-16.00: Pause 16.00-19.00: Hjelpe beboerne med mat og pleie 19.00-19.20: Matpause 19.00-21.00: Stell av beboerne Rettslig grunnlag Det er søkt om gjennomsnittsberegning som også innebærer arbeid på søndager, om natten samt redusert arbeidsfri mellom vaktene. Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4. Innenfor rammene i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64. Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må
VÅR REFERANSE 3 ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. 10-10 andre ledd og 10-11 andre ledd. Videre har arbeidstakere krav på 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager, jf. aml. 10-8 første og andre ledd. Virksomheter som er bundet av tariffavtale kan avtale ned til 8 timer arbeidsfri, dersom arbeidstaker får kompenserende hvile, jf. aml. 10-8 tredje ledd. Kompenserende hvile er de tilfellene der mindre hvile i enkelte perioder blir kompensert med tilsvarende fri i andre perioder. Den kompenserende hvileperioden må følge direkte etter den arbeidsperioden den skal kompensere for. Hvileperioder på senere tidspunkt blir ikke regnet som kompenserende i denne sammenheng. Redusert arbeidsfri oppstår først når arbeidstaker begynner på en vakt før det har gått 11 timer siden sist vakt. Arbeidstilsynets forståelse av regelverket er derfor at reglene om redusert arbeidsfri åpner for to arbeidsperioder med redusert arbeidsfri etter hverandre. Arbeidstakeren må så få kompenserende hvile direkte etterpå, se EU-domstolens sak C-151/02 (Jaeger). Arbeidstilsynets vurdering Nattarbeid og søndagsarbeid Arbeidstilsynet viser til at søknaden gjelder arbeid med personer som bor i omsorgsbolig, og finner det derfor ikke tvilsomt at vilkårene for arbeid på natten og arbeid på søndager er oppfylt. Hvorvidt det er forsvarlig å jobbe etter denne arbeidstidsordningen som sådan, blir behandlet under. Kravet til arbeidsfri Lenvik kommune er bundet av tariffavtale og har inngått avtale med de tillitsvalgte om redusert arbeidsfri mellom vaktene ned til 9 timer. Ut fra tilsendt turnus, finner Arbeidstilsynet at vilkåret om kompenserende hvile er oppfylt i denne saken. Arbeidstakere som får redusert arbeidsfri mellom to vakter, får disse timene fri senest etter andre påfølgende vakt. Eksempelvis har arbeidstakere som jobber aftenvakt fredag og 13-timersvakt lørdag og søndag, rutinemessig fri mandag. Vilkårene for gjennomsnittsberegning Arbeidstidsordningen det er søkt om ligger tidsmessig innenfor ytterrammene for gjennomsnittsberegning, se punktlisten ovenfor under Om søknaden. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Søknaden gjelder 13-timarsvakter. Daglig arbeidstid ut over normalen på åtte timer krever større fysisk og mental utholdenhet. Det er mer krevende å jobbe flere lange dager etter hverandre for så å ha en lengre friperiode, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig påkjenning. Forskning viser at arbeidstid ut over åtte timer gir økt risiko for ulykker på rundt 50%, og over 12 timer på rundt 100%. Effekten er kumulativ (oppsamlet) ut over arbeidstiden (STAMI- rapport (2008): Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie).
VÅR REFERANSE 4 STAMI-rapport nr. 1 (2014): Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie, bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, (særlig nattarbeid), kan føre til nedsatt funksjon med etterfølgende risiko for feilhandlinger og uheldige hendelser. Arbeidstakere som er trøtte som følge av lange vakter kan får overbelastningsskader, og på lang sikt økt sykdomsrisiko. Det er dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Videre kan lange arbeidsdager gå ut over arbeidstakernes mulighet til å forebygge uheldige hendelser og feilhandlinger. Uheldige hendelser eller feilhandlinger i forbindelse med brukerkontakt, kan eksempelvis føre til feilmedisinering eller utagering. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, er Arbeidstilsynet tilbakeholden med å gi samtykke til 13-timarsvakter. Ved vurderingen av om det kan gis samtykke i disse sakene, blir det særlig lagt vekt på om vaktene forekommer sporadisk, om ordningen er sterkt ønsket av arbeidstakerne, om arbeidet er lite fysiske og psykisk belastende, om arbeidet har innslag av passiv tjeneste og reelle pauser, om arbeidet innebærer stor grad av egenkontroll og om formålet med ordningen er innarbeidelse av tid for å kunne ha oftere og lengre fri i og rundt helger. Det er opplyst i søknaden at det bare er de arbeidstakerne som ønsker å jobbe 13-timersvakter som inngår i ordningen. Disse jobber hver sjette helg, mens de som jobber ordinære vakter jobber hver tredje. Arbeidstidsordningen er dermed ønsket av arbeidstakerne og har til hensikt at disse får innarbeidet tid som gir dem sjeldnere helgearbeid. Med hensyn til om 13-timersvaktene forekommer sporadisk, har Lenvik kommune lagt ved turnus som roterer hver 6. uke. I turnusen er det lagt opp til to 13-timersvakter hver 6. helg. Arbeidstilsynet finner dermed at 13-timarsvaktene i denne arbeidstidsordningen forekommer sporadisk, se praksis fra Direktoratet for Arbeidstilsynet i sakene 2016/8615 og 2016/10951. Med hensyn til om arbeidet er fysisk og/eller psykisk belastende, viser Arbeidstilsynet til karakteren i arbeidet. Arbeidet ved en omsorgsbolig er av fysisk karakter og kan innebære tunge løft, selv om arbeidstakerne også har hjelpemidler som letter den fysiske belastningen. Samtidig vil det være mindre fysisk arbeid ved langvaktene i denne omsorgsboligen, da det ikke blir utført dusjing eller romvask i helgene. Når det gjelder den psykiske belastningen i arbeidet, vil arbeid og interaksjon med mennesker med hjelpebehov og/eller demens, kunne oppleves som psykisk krevende, selv om dette til en viss grad vil variere fra beboer til beboer og arbeidstaker til arbeidstaker. Videre er muligheten for egenkontroll over arbeidsdagen begrenset i yrker hvor man tar vare på andre mennesker. I arbeidet ved en omsorgsbolig vil graden av egenkontroll eksempelvis være avhengig av beboerens funksjonsnivå, dagsform og rutiner, i tillegg til den generelle dagsplanen ved boligen. Arbeidstakerne har to matpauser på tilsammen 50 minutter i løpet av de lange vaktene, i tillegg til én time sammenhengende pause en gang mellom kl. 14.00 og kl. 16.00. I sistnevnte pause kan arbeidstaker trekke seg helt tilbake og har ikke med seg telefon. Fagleder Ingunn Lothe opplyste i telefonsamtale med Arbeidstilsynet 7. juni at det kan være aktuelt at pausen i dette tidsrommet blir lengre, da det er flere på vakt som kan avlaste de arbeidstakerne som har langvakter. Siden langvakter ikke er utprøvd ved arbeidsstedet før, er det ikke avklart hvor mye mer pause
VÅR REFERANSE 5 arbeidstakerne eventuelt kan få, men Lothe utelukker ikke at det kan bli opptil to timer. Dersom det blir mulighet for lengre pauser, vil de som går langvakter prioriteres. Basert på sakens opplysninger synes belastningen i arbeidet å være noe høyere enn i normaltilfeller ved en omsorgsbolig. Arbeidstilsynet viser særlig til at noen av beboerne har behov for 1:1-bistand og at noen av beboerne har demens. Dette gjør igjen at arbeidstakernes egenkontroll må karakteriseres som forholdsvis lav. Videre regnes normalt arbeidet innen hjemmetjeneste som travelt og dermed tidvis krevende. Det foreligger ikke opplysninger i denne saken som tilsier at dette stiller seg annerledes ved denne omsorgsboligen. Endelig er det forholdsvis mange vakante stillinger på helg, noe Arbeidstilsynet antar kan føre til lavere bemanning på helg, eller at arbeidstakere reelt sett blir satt opp på flere vakter enn arbeidsplanen legger opp til. Arbeidstilsynet har på denne bakgrunn vært i tvil om søknaden kan samtykkes til. Samtidig fremstår ikke arbeidet på langvaktene som like krevende som i hverdagene, da arbeidstakerne ikke utfører romvask og dusjing i helgene. Dette må antas å redusere den fysiske belastningen i arbeidet, i tillegg til at det gjør langvaktene mindre travle enn ordinære vakter i ukedagene. Videre er det lagt opp til en times passivitet i løpet av langvaktene, i tillegg til matpausene, hvor arbeidstakerne kan trekke seg helt tilbake og slik oppnå noe restitusjon i løpet av vakten. Det er uklart på nåværende tidspunkt om langvaktene vil åpne for en lengre passiv periode enn en time. Endelig er det lagt opp til at langvaktene kun forekommer hver sjette helg, noe som ut fra Arbeidstilsynets syn er forholdsvis sjeldent. Langvaktene innebærer dermed en mindre arbeidsbelastning enn det som gjerne er tilfellet ved hyppigere bruk av langvakter. Når det gjelder de vakante stillingene, er det opplyst i søknaden at kommunen er i prosess for å få ansatt flere arbeidstakere. Etter en konkret vurdering av de ovenstående momentene, har Arbeidstilsynet kommet til å kunne samtykke til ordningen i en kort periode for at kommunen skal kunne prøve ut ordningen. Arbeidstilsynet har dermed kommet til at arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml. 18-6 sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom Arbeidstilsynet anser det nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Arbeidstilsynet har funnet det nødvendig å stille vilkår for samtykket til denne ordningen, se vedtakspunkt 3. Arbeidstilsynet stiller vilkår om at ordningen blir evaluert og da særlig med tanke på i hvilken grad arbeidstakerne får passive perioder i arbeidet (lengde, hyppighet, eventuelle avbrudd). Videre stiller Arbeidstilsynet vilkår om at ordningen blir risikovurdert med hensyn til eventuelle endringer i belastningen i ordningen. Dersom vilkårene brytes, anses samtykket bortfalt. Evaluering og risikovurdering skal legges ved en eventuell ny søknad. Vedtak 1. Arbeidstilsynet samtykker til omsøkt arbeidstidsordning.
VÅR REFERANSE 6 2. Samtykket gjelder i perioden fra 1. september 2017 til 1. mars 2018 for arbeidstakere i Lenvik kommune som jobber ved hjemmetjenesten sentrum vest, avd. FBAS. 3. Samtykket gjelder på følgende vilkår: a) Arbeidstidsordningen skal evalueres innen utgangen av dette samtykket. Evalueringen må gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og verneombudet. Gjennom evalueringen skal arbeidsgiver se nærmere på i hvilken grad arbeidstakerne har perioder i løpet av 13-timersvaktene der de ikke er pålagt konkrete arbeidsoppgaver og kan trekke seg tilbake, normal lengde på slike perioder, hvor vidt matpausene kan avholdes uten avbrudd, samt hvilke konkrete tiltak arbeidsgiver kan iverksette for å redusere belastningen i arbeidet for de arbeidstakerne som går lange vakter. Evalueringen skal legges ved en eventuell ny søknad. b) Det må foretas en risikovurdering ved en eventuell endring i forhold som kan ha betydning for den totale belastningen arbeidstakerne utsettes for, f.eks. økning i brukerens bistandsbehov eller sykemeldinger blant de ansatte. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgt Arbeidstilsynet har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgt, jf. aml. 18-6 åttende ledd. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/15396 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Vidar Heimset for Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.)
VÅR REFERANSE 7 Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Lenvik kommune Fagforbundet v/kirsti Bergquist Postboks 602 9306 FINNSNES Lenvik kommune NSF v/lillian Jensen Postboks 602 9306 FINNSNES