Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson

Like dokumenter
SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem

Skogforvaltning i Norge

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

Skogen og mennesket. Fra istid til nåtid. Mikael Ohlson

Figurer kapittel 1: Naturen som læringsarena Figur s. 10

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Biologiskmangfold. -rulleringavkommuneplan AnneNylend. -vi jobbermednatur

Hvordan informere skovforvaltningen ved hjælp af eksperimentelle studier

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Last ned Skogen - Kjetil Bevanger. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skogen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Rødråte et problem i 2009

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

FAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal

Deponi Stordalen - vurdering av verknader på naturmangfaldet

Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal

Masterspesialiseriger innen LUN

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge

Hva sier den nye rødlista?

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø Kjell Thomassen. -- Side 1 --

Gammelskog - myldrende liv!

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon

Variasjon i norske terrestre systemer I

Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa. Last ned

Last ned Veien til et bærekraftig skogbruk - Knut Solbraa. Last ned

Norges Naturvernforbund (NNV) takker for anledningen til å sende inn merknader til denne utredningen etter fristen.

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen Bø i Telemark

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet

Bevaringstanken har tidligere medført

VEDLEGG 7. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Forsøk med ulike typer slam i jordblandinger med bark

Last ned I ulvenes skygge - Stef Penney. Last ned

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

BIOLOGISK MANGFOLD I SKOG, KANTSONER OG KRAFTGATER

VEGETASJONSREGISTRERING

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Sauen i Hol effekter av tetthet og årlig variasjon i klima. Ragnhild Mobæk, UMB

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB

Last ned Moderne organisk kjemi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Moderne organisk kjemi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Gjødsling av skog med helikopter

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Bioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA

Last ned Oppgavebok i organisk kjemi. Last ned

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Rossafjellet. Lokalitet nr.: Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Siste Sjanse rapport

6 Skog. 6.1 Innledning. Forfattere: Ken Olaf Storaunet, Ivar Gjerde Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, NO Ås

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Biomangfold i planområdet til Slalombakken i Son

BioFokus-notat

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

Kan skogsdrift og bevaring av gammelskogsarta kombineres?

Liste over prioriterte mangler ved skogvernet

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Vurdering av biomangfold i planområde ved Kvestad i Ås kommune

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Transkript:

Prosjekt 184137 Skjult mangfold Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye Mikael Ohlson

Endofyttisk sopp Lever skjult inne i levende plantevev Stor diversitet (gras og nåletrær er undersøkt best) Økt kunnskap i ny tid gjennom DNAmetodikk A best guess: det finnes flere enn 465 000 ubeskrevne arter endofyttisk sopp Lite er kjent om funksjon og økologisk betydning

Antall Voksende interesse i det internasjonale forskersamfunn ISI publikasjoner med fokus på endofyttisk sopp 200 175 150 125 100 75 50 25 0 1990 1995 2000 2005 2010 År

Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog

Etasjemose Furumose Bjørnemose

Etasjemose Furumose Bjørnemose

Etasjemose Furumose Bjørnemose Riklig forekomst i nordiske økosystemer

Riklig forekomst i alle boreale skogøkosystemer Sentral rolle for skogøkosystemenes funksjon

Mose kan stå for 50 % av karbonfikseringen i boreal skog

Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat

Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: 1326-1333 Ca 150 arter sopp i 27 moseskudd fra et granskoglandskap!

Zoospor Chytridiales Algesopp Sandsopp Suillus variegatus ektomykhorrhiza Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: 1326-1333

Lyngseigsopp Marasmius androsaceus Nedbryter (barnåler) Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: 1326-1333

Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: 1326-1333 Råtesopp Sclerotinia

Råtesopp Sclerotinia Granskyttesopp Lophodermium piceae Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: 1326-1333

Kauserud, Mathiesen & Ohlson (2008). Botany 86: 1326-1333 Også mange ubeskrevne arter!

Vanlig sigdmose Furumose Etasjemose Bjørnemose Gradient fra granskog til snaufjell 1. Granskog 2. Overgangssone mellom granskog og fjellbjørkeskog 3. Fjellbjørkeskog 4. Lavalpin sone

Vanlig sigdmose Etasjemose Furumose Bjørnemose

Lokalspesifikk diversitet Lavalpin sone Fjellbjørkeskog Overgangssone Granskog

Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse ERGOSTEROL Soppspesifikk metabolitt

Moser Karplanter Bjørnemose Etasjemose Furumose To typer av mosematerial 1. Grønn levende 2. Brun død Blåbær Fugletelg Smyle

Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse Effekter av miljøendringer - Nitrogenforurensing og forsuring

Nitrogenforurensing og forsuring Mastergradsprosjekt Gjødslingsforsøk i granskog (start 2003 150 kg N/ha/år) 10 st flater på 225 m 2 med N gjødsling 10 st flater på 225 m 2 som kontroll Bjørnemose Etasjemose Furumose Preliminære resultat: Mangfoldet av endofyttisk sopp er halvert som følge av gjødsling med nitrogen

Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse Effekter av miljøendringer - Nitrogenforurensing og forsuring - Skogbruk

Effekter av skogbruk Nordmarka Hogstflater (ferske, høgst 1 år gamle); n=7 Hogstflater (2-5 år gamle); n=7 Produksjonsskog (30-60 år gammel); n=7 Naturskog (>120 år gammel); n=7 10 prøveflater (1 m 2 ) i hver aldersklasse 5 skudd av etasjemose i hver prøveflate Innsamlet under høsten 2010 DNA-analyse er på gang

Prosjektstrategi Fokus på vanlige moser i boreal skog Deskriptiv fase - Soppdiversitet i moser i naturlige habitat - Soppsamfunnets størrelse biomasse Effekter av miljøendringer - Nitrogenforurensing og forsuring - Skogbruk Økologisk betydning

Arbeidshypotese: Skogmosene er fremgangsrike takket være endofyttisk sopp Beskyttelse mot patogene organismer Beskyttelse mot herbivorer Næringstilførsel Stresstoleranse

Arbeidshypotese: Skogmosene er fremgangsrike takket være endofyttisk sopp Beskyttelse mot patogene organismer Beskyttelse mot herbivorer Næringstilførsel Stresstoleranse

BEITEFORSØK Aksenisk mosekultur Mose med endofyttisk sopp normal mose

Prosjektmedarbeidere Marie Davey, UMB Post doc stipendiat Håvard Kauserud, UiO Soppbiologi, DNA metodikk Cindy Prescott, University of British Columbia, Vancouver, Canada Mikrobiologi, jordbunnsbiologi Marte Skogen, UMB Masterstudent Yngve Stenstrøm, UMB Organisk kjemi

Nå er det slutt takk for oppmerksomheten