VEGETASJONSREGISTRERING
|
|
- Svanhild Mikkelsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsgiver Statens Vegvesen VEDLEGG 9f Rapporttype Rapport E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE VEGETASJONSREGISTRERING
2 Feil! Fant ikke referansekilden. 2
3 2 (29) E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: Y E 18 Knapstad Akershus grense Naturtypekartlegging E18 Østfold Hobøl PKR_ Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse CCH, MKO PKR VRI Kartlegging av naturtyper langs ny E18 i Hobøl. Feltundersøkelsen ble utført av: Carina Chiarello og Magnus Brunvoll Kongsrud Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F
4 3 (29) INNHOLD 1. INNLEDNING/BAKGRUNN METODE Veiledninger og bakgrunnsmateriale Metoder for feltregistrering OMRÅDEBESKRIVELSE Geologi Arealbruk og bonitet VEGETASJONSREGISTERING Sone Generelt om naturtypen Vegetasjonsregistrering i sone Sone 2 Granskog / blandingsskog Generelt om natur- og vegetasjonstypen Feltregistreringer i sone Sone 3 Granskog Generelt om natur- og vegetasjonstypen Feltregistreringer i sone Sone 4 Hogstfelt Feltregistreringer i sone Sone 5 Bekkedrag Feltregistreringer i sone Sone 6 Granskog Feltregistreringer i sone Sone 7 Granskog Feltregistreringer i sone Sone 8 Blandingsskog og hogstfelt Feltregistreringer i sone Sone 9 Blandingsskog Feltregistreringer i sone Sone 10 Hogstfelt Feltregistreringer i sone Sone 11 Granskog Feltregistreringer i sone Sone 12 Hogstfelt Feltregistreringer i sone Sone 13 Ravine Feltregistreringer i sone Sone 14- Granskog Ramboll
5 4 (29) 4.15 Sone 15 Granskog Feltregistreringer i sone Sone 16 Blandingsskog / Bjørkeskog Feltregistreringer i sone Sone 17 Granskog Feltregistreringer i sone Sone 18 Hogstfelt Feltregistreringer i sone Sone 19 Granskog Feltregistreringer i sone KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG Rambøll
6 5 (29) 1. INNLEDNING/BAKGRUNN I forbindelse med planlegging og prosjektering av ny E18 Knapstad-Akershus grense stiller Fylkesmannen krav til at skal det utføres naturtype/vegetasjonskartlegging i området som blir berørt av vegutbyggingen. Hensikten er å klarlegge om det kan forekomme sårbare naturtyper eller truede arter i området. Hele utbyggingsstrekningen ligger i Hobøl kommune. Det er ikke tidligere utført noen detaljert naturtyperegistrering eller vegetasjonskartlegging på strekningen. Det forligger derfor ingen informasjon om dette i Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase. Rambøll har utført en vurdering av hovednaturtyper og kartlegging av vegetasjonstyper i og omkring planlagt veglinje. Feltarbeidet ble utført oktober Tidspunktet for registrering var ikke ideelt, men gjennom registreringen ble det likevel innhentet en god oversikt over naturtyper og vegetasjonsfordeling i aktuelt anleggsområde. 2. METODE 2.1 Veiledninger og bakgrunnsmateriale Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr. 13 (2007) Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold [1], beskriver naturtyper som er spesielt viktige i biologisk mangfoldsammenheng. Håndboka gir retningslinjer for hvordan hovednaturtyper og naturtyper/utforminger skal defineres og hvordan registreringer skal gjennomføres. Denne veilederen er det delt inn i syv hovednaturtyper. Hovednaturtypene er følgende: Myr Rasmark, berg, kratt (under skoggrensa) Fjell Kulturlandskap Ferskvann/våtmark Skog Havstrand/kyst Det er utarbeidet faktaark for hver hovednaturtype som gir en bakgrunn innen utbredelse, generell økologi, ulike klassifiseringsmåter, variasjoner innenfor hovednaturtypen og hva som er spesielt for naturtypen i en biologisk mangfoldsammenheng etc. Hovednaturtyper er igjen inndelt i 56 naturtyper. Det er utarbeidet faktaark for hver naturtype der det gis en kort beskrivelse av naturtypen, viktige utforminger og variasjoner i naturtypen, hvorfor naturtypen er viktig, sjeldne arter knyttet til naturtypen, trusler og sårbarhet (truede vegetasjonstyper i naturtypene), hvordan identifisere naturtypen, avgrensning av enkelte lokaliteter innen en naturtype og avgrensninger og overlapping med andre viktige naturtyper. Innenfor hver naturtype inndeles det i utforminger av naturtypen. For innleggelse i Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase [2] stilles det krav til SOSI koding av hovednaturtype, naturtype og utforminger. Ramboll
7 6 (29) 2.2 Metoder for feltregistrering Vegetasjonskartleggingen i veglinja ble utført sent på høsten, og det er mange arter som ikke var særlig synlige under kartleggingsarbeidet. Blomstringstiden var over. Bestemmelse av naturtyper og vegetasjon som utføres sent på høsten vil derfor ikke være fullstendig og av samme kvalitet som ved utførelse om våren og sommeren siden en del karakterplanter vil ha visnet og forsvunnet. Begrenset artsmangfold vil derfor gjøre arbeidet knyttet til bestemmelse av naturtyper vanskelig å gjennomføre. I denne undersøkelsen var det derfor ikke mulig å bestemme/klassifisere naturtyper i henhold til håndboken, da dette krever at alle karakter-/indikatorplanter samt naturlig forekommende artene som representerer de forskjellige naturtypene er tilstede. Flere rødlistearter (Norsk rødliste 2006) og truede vegetasjonstyper (Truede vegetasjonstyper i Norge, Moen og Fremstad, 2001) som potensielt vil kunne finnes i utbyggingsområdet, vil heller ikke bli registrert da blomstringstiden for flere av disse artene er over. Undersøkelsen som er utført i dette prosjektet omfatter derfor en bestemmelse av hovednaturtyper med en vegetasjonskartlegging av observerte arter i de forskjellige vegetasjonssjikt. Figuren nedenfor viser definisjoner av de forskjellige vegetasjonssjiktene. Tresjikt: Vegetasjonssjikt av trær (forvedete planter) høyere enn 2 m. Busksjikt: Vegetasjonssjikt av forvedete planter på 0,3-2,0 m. Feltsjikt: Vegetasjonssjikt av urter og gras, og forvedete arter som er lavere enn 30 cm. Bunnsjikt: Vegetasjonssjikt av moser og lav. I enkelte soner der er det i tillegg satt opp et forslag til naturtype på grunnlag av den begrensede artssammensetningen. Det er imidlertid viktig å påpeke at det er knyttet stor usikkerhet til naturtypeklassifiseringen da artsmangfoldet som tidligere nevnt var svært begrenset på det tidspunktet vegetasjonsregistreringen ble gjennomført. Under registreringsarbeidet ble vegtraseen inndelt i soner (lokaliteter) etter hovednaturtyper og naturforekomster. Da det er glidende overganger mellom de forskjellige sonene (lokalitetene), vil ikke grensene mellom sonene være helt eksakte. Det er benyttet flyfoto og GPS i felt som hjelp for å avgrense de forskjellige sonene (lokalitetene). Sonene er fremstilt på kart i vedlegg 1. Sonene er gitt en fargekode som angir type vegetasjon (blandingsskog, barskog) eller naturforekomst (hogstfelt, bekkedrag, ravinedal). Før registreringen ble gjennomført, ble det innhentet opplysninger om eventuelle forekomster av rødlistearter i området. Det ble ikke avdekket slike forekomster. Rambøll
8 7 (29) 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Geologi Berggrunnen i det aktuelle området består hovedsakelig av gneis og granitt av typen glimmergneis og glimmergranitt, dorittisk og granittisk gneis, kvartsdioritt og tonnalitt, samt små forekomster av gabbro og amfibolitt. Kartutsnitt av berggrunnskart vist i Figur 1 viser bergrunnen i området som vegtraseen strekker seg gjennom. Figur 1 Berggrunnen i veitrasè området (NGU 2010) Løsmassene i vegtraséområdet består hovedsakelig av leirrike hav- og fjordavsetninger samt tynt humus-/torvdekke. I området er det i tillegg mindre områder med bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke. I området der Hobølelva i dag renner, finnes det en avgrenset forekomst av breelvavsetning. Kartutsnitt av løsmassekart vist i Figur 2 viser løsmassene i området som vegtraseen strekker seg gjennom. Ramboll
9 8 (29) Figur 2 Løsmassetyper i vegtraséområdet (NGU 2010) 3.2 Arealbruk og bonitet Vegstrekningen strekker seg gjennom jordbrukslandskap med kantvegetasjon og skog. Jordbruksområdene består av fulldyrka jord. Skogen i området har stort sett høy bonitet, men med små partier med middels bonitet Figur 3. Rambøll
10 9 (29) Figur 3 Bonitetskart Arealis (NGU 2010) 4. VEGETASJONSREGISTERING Registreringsarbeidet startet i vest ved fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold og fulgte veglinja østover. 4.1 Sone 1 Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: trolig Gråor-Heggeskog (F 05) Utforming: Flommarkskog Sone 1 som strekker seg fra området der vegtraseen møter dagens E 18 og et stykke oppover (kart vedlegg 1). Sone 1 omfatter et område med hovednaturtype skog, høyst sannsynlig naturtypen Gråor-Heggeskog, og med utforming flommarkskog. Ramboll
11 10 (29) Generelt om naturtypen I naturtypen Gråor-Heggeskog er gråor, hegg, selje, svartor og svartvier viktige treslag. Dette er en frodig og artsrik skog dominert av urter og høye gras. Det er rik fauna spesielt av virvelløse dyr og fugler. Finnes på fuktig næringsrik jord i dalbunner langs elver (flommarksskog), i raviner, i leirområder og på rasmark i lier. Flommarksskogene finnes i dalbunner langs elver med oversvømmelse i flomperioder. De er preget av slamavsetning og generelt høyt grunnvann med store vekslinger i vannstand gjennom året. Skogbunnen er ofte dominert av urter, bregner og gras. Karakteristiske arter i feltsjiktet er gullstjerne, gulveis, lerkespore, maigull, mjøurt, skavgras, skogstjerneblom, skogsvinerot, springfrø, strutseving og vårkål. Karakteristiske arter i tre- og busksjiktet er gråor, hegg, humle, setervier, svartor, svartvier og villrips, ofte med innslag av bjørk og gran [1]. Gråorskog er en frodig og artsrik skog som er rik på fauna, spesielt av virvelløse dyr og fugler. Det næringsrike og fuktige miljøet gir grunnlag for høy biologisk produksjon og stort artsmangfold både av planter og dyr. Flere rødlistearter er knyttet opp mot fukt- og sumpskoger, som vasstelg, grøftelommemose, fossenever, anisjuke og skorpepiggsopp. Dvergspretten er en rødlisteart som er typisk for denne naturtypen [1]. Det er ingen truede vegetasjonstyper i naturtypen Gråor-Heggeskog (DNA vedlegg 4) Vegetasjonsregistrering i sone 1 Sonens utbredelse er vist på kart i vedlegg 1. Gjennom gråorskogen går det et bekkedrag, der gråorbestanden i enkelte partier vokser tett. Tresjiktet er dominert av gråor med innslag av vier, selje, vanlig ask, bjørk og rogn. Busksjiktet domineres av bregner (skogburkne, hengeving og broddtelg, ormetelg), skogsnelle samt høye gress- arter. I tillegg er det registrert myrfiol. I feltsjiktet er den dominerende arten gaukesyre, og i bunnsjiktet furumose og fagermoser. Figur 4 Gråorskog langs bekkeleie Sone 1 avsluttes der gråor skogen slutter i en lysning i skogen med fuktig sump. I dette sumpområdet er det registrert bjørk, gråor, alm og rogn i tresjiktet, og skogsivaks, bregner Rambøll
12 11 (29) (skogburkne) og brennesle i busksjiktet. I feltsjiktet er det registrert gaukesyre, smyle, myrfiol og i bunnsjiktet bjørnemose. Figur 5 Lysning i gråorskogen med fuktig sump. 4.2 Sone 2 Granskog / blandingsskog Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: Vegetasjonstype: Generelt om natur- og vegetasjonstypen Naturtypen i sone 2 er en type skog som består av både bartrær og løvtrær. Området domineres av grantrær, men med en del innslag av løvtrær. Den kan derfor karakteriseres som en blandingsskog, og ikke falle inn under noen av de definerte naturtypene i DNs håndbok. Den eneste naturtypen som omfatter barskog er naturtype F08 Gammel barskog. Naturtypen i sone 2 vil ikke kunne klassifiseres som gammel barskog da denne granskogen omfatter skog av forskjellige aldre. Da den ligger i nærheten av kulturlandskap (dyrka mark) er det høyst sannsynlig at skogen kan ha vært utsatt for hogst Feltregistreringer i sone 3 Sonens utbredelse er vist på kart i vedlegg 1. Tresjiktet domineres hovedsakelig av gran, men med innslag av bjørke- og rognetrær i lysere partier i skogen. I de lyseres partiene forekommer det fjell i dagen som er dekket med lys og grå reinlav, furumose, bjørnemose og islandslav. I busksjiktet er det generelt registrert rogn- og einerbusker samt einstape. I feltsjiktet dominerer gress- artene smyle og hårfrytle. I feltsjiktet er det i tillegg registrert bregner (skogburkne og Ramboll
13 12 (29) sisselrot), blåbær og innslag av tyttebær. I bunnsjiktet er det registrert etasjemose, furumose, bjørnemoser, fjærmose, myk kråkefot samt innslag av kantarell. Figur 6 Granskog med fjell i dagen dekket med moser og lav Figur 7 Innslag av bjørketrær og rogn i granskogen 4.3 Sone 3 Granskog Hovednaturtype: Skog (F) Naturtype: Vegetasjonstype: Generelt om natur- og vegetasjonstypen Naturtypen i sone 3 består av granskog med innslag av løvtrær. Den kan ikke karakteriseres som gammel barskog (F08) da den er en yngre granskog som ikke har den samme artssammensetningen som en gammel barskog. Naturtypen i denne sonen vil derfor ikke falle inn under noen av de definerte naturtypene i DNs håndbok. Rambøll
14 13 (29) Feltregistreringer i sone 3 Sone 3 består av granskog med varierende tetthet. I de tette partiene er det lite bunnvegetasjon. Registrerte arter i feltsjiktet er bregner (broddtelg og fugletelg), gaukesyre og blåbær. I bunnsjiktet er det registrert sigdmose og bjørnemose. I tillegg ble det observert mindre forekomster av diverse lavarter, blant annet trompetlav. I de mindre tette partiene i granskogen, i lysninger og ned mot åkerkanten, forekommer det innslag av bjørk og andre løvtrær. I busksjiktet her finnes blant annet einerbusker, og i feltsjiktet forekommer det flere steder mosedekkede bergknauser i dagen. Figur 8 Granskog med innslag av løvtrær og lavarter i bunnsjiktet Ramboll
15 14 (29) 4.4 Sone 4 Hogstfelt Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: Hogstfeltvegetasjon (I6) Feltregistreringer i sone 5 Sone 5 omfatter en åpen lysning i granskogen som sannsynligvis er et gammelt hogstfelt. Bregner (skogburkne) og gress (smyle) er dominerende vegetasjon i denne sonen. I busksjiktet ble det registrert bringebærbusker, yngre bjørk og gråor. Figur 9 Vegetasjon på hogstfeltet 4.5 Sone 5 Bekkedrag Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: Feltregistreringer i sone 5 Sone 5 omfatter et bekkeløp som renner fra skogområdet oppstrøms og ned mot dyrka mark. I tresjiktet, langs bekkekanter er det registrert enkelte rognetrær. Det ble registrert kjempebjørnekjeks i busksjiktet. Siden dette er en uønsket art i norsk flora (såkalt svartlistet), Rambøll
16 15 (29) blir det gjennomført en ny undersøkelse på denne lokaliteten sommeren 2011 for å verifisere observasjonen. I busksjiktet er det for øvrig registrert bregner (ormetelg, skogburkne) og i feltsjiktet gaukesyre, stormarikåpe, løvetann og knappsiv. I bunnsjiktet ble det stort sett registrert etasjemose. Figur 10 Bekkedrag 4.6 Sone 6 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: Feltregistreringer i sone 6 Sone 6 omfatter tett granskog. Det er sparsomt med vegetasjon i busk- og feltsjiktet. I feltsjiktet forekommer det noe gaukesyre. I bunnsjiktet er det kun registrert enkelte forekomster av skivesopp og fingersopp. Ramboll
17 16 (29) Figur 11 Tett gammel granskog med skivesopp 4.7 Sone 7 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: Feltregistreringer i sone 7 Sone 7 omfatter et område med relativt tett granskog, med innslag av bjørk i enkelte lysninger i den tette skogen. Det er ikke registrert noen arter i busksjiktet, men i feltsjiktet finnes det bregner, tyttebær og blåbær. I bunnsjiktet er det registrert skivesopp. Rambøll
18 17 (29) Figur 12 Tett granskog 4.8 Sone 8 Blandingsskog og hogstfelt Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: Feltregistreringer i sone 8 Første del av sone 8 omfatter deler av et hogstfelt (ca m 2). Hogstfeltet ligger rett på oversiden av planlagt veglinje, slik at vegtraseen vil sneie hogstfeltet. I området nedenfor hogstfeltet (der vegtraseen krysser en liten strekning) er det blandingsskog med bartrær og løvtrær. Ramboll
19 18 (29) Figur 13 Hogstfelt Figur 14 Blandingsskog av gran, furu og løvtrær Et stykke forbi hogstfeltet er det et område med gammel granskog. Den første delen av granskogen er svært tett, med liten grad av bunnvegetasjon. Deretter kommer et parti med mindre tett granskog med innslag av bjørk og rabber samt fjellknauser i dagen dekket av mose og lav (hovedsakelig kvitkrull og reinlav). I busksjiktet ble det registrert einer og i feltsjiktet bregner (sisselrot). 4.9 Sone 9 Blandingsskog Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: Rambøll
20 19 (29) Feltregistreringer i sone 9 Sone 9 omfatter et område som hovedsakelig består av blandingsskog. I begynnelsen av sonen sneier vegtraseen et mindre område med dyrka mark, samt et område med høyspentmast. Vegetasjonen her består hovedsakelig av krattvegetasjon med unge gråortrær, bringebær, bregner og kjempebjørnekjeks. Siden kjempebjørnekjeks er en uønsket art i norsk flora (såkalt svartlistet), blir det gjennomført en ny undersøkelse på denne lokaliteten sommeren 2011 for å verifisere observasjonen. Figur 15 Kratt og granskog Rett sør for vegtraseen er det tett granskog hvor det ble registrert arter som blåbær, gaukesyre, hårfrytle, bregner (ormetelg og sisselrot) og smyle i feltsjiktet. I bunnsjiktet ble det registrert bjørnemose, furumose og etasjemose. Den delen av skogen som ligger mot dyrka mark er en gammel granskog med sparsom bunnvegetasjon. I feltsjiktet ble det registrert noe blåbær, bregner (broddtelg og sisselrot), og gaukesyre. I bunnsjiktet er det registrert bjørnemose og torvmose. I vegtraseens østlige retning er det et parti med mer åpen skog der tresjiktet domineres av gran, men med innslag bjørk og furu knyttet til åpne rabber og knauser. I busksjiktet er det registrert gran og einer. I feltsjiktet er det registrert bregner (skogburkne og broddtelg), hårfrytle, smyle, tyttebær blåbær røsslyng. I bunnsjiktet er det registrert hvit og grå reinlav, kvitkrull, furumose og torvmose. Ramboll
21 20 (29) Figur 16 Blandingsskog av gran, furu og løvtrær 4.10 Sone 10 Hogstfelt Hovednaturtype: tidligere barskog Naturtype: Vegetasjonstype: Hugstfelt- og brannfelt vegetasjon (I 6) Feltregistreringer i sone 10 Sone 10 omfatter et hogstfelt. På begge sider av hogstfeltet er det blandingsskog med åpne rabber med gran, furu og bjørk av samme type som den som er beskrevet i sone 9. På hogstfeltet er det registrert ung bjørk, rogn og bringebær i busksjiktet. I feltsjiktet er det registrert bregner (broddtelg), smyle og starrarter. Figur 17 Hogstfelt Rambøll
22 21 (29) 4.11 Sone 11 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: Feltregistreringer i sone 11 Sone 11 omfatter et belte med tett granskog som avgrenser hogstfeltene i sone 10 og 12. Skogen består av høye grantrær som gir liten grad av lysinntrengning til skogbunnen. I feltsjiktet er det hovedsakelig gaukesyre og i bunnsjiktet enkelte mosearter. Figur 18 Tett granskog 4.12 Sone 12 Hogstfelt Hovednaturtype: tidligere barskog Naturtype: Vegetasjonstype: Hugstfelt- og brannfelt vegetasjon (I 6) Feltregistreringer i sone 12 Sone 12 omfatter et hogstfelt. På hogstfeltet er det i busksjiktet registrert ung bjørk, rogn, bringebær samt gråorkratt. I feltsjiktet er det registrert bregner (broddtelg), smyle, starrarter engkvein og knappsiv. Den nedre delen av hogstfeltet ble ikke befart da det vanskelig å ta seg fram nedover skråningen. Hogstfeltet avgrenses av et belte med granskog som ligger ned mot eksisterende vei. Ramboll
23 22 (29) Figur 19 Hogstfelt 4.13 Sone 13 Ravine Hovednaturtype: Naturtype: Vegetasjonstype: Feltregistreringer i sone 13 Sone 13 omfatter en ravinedal som strekker seg fra enden av granskogbeltet mellom hogstfeltet i sone 10 og 12, og ned til eksisterende vei. I ravineområde er det registrert en stor andel ung gran og rogn og hassel, bringebær, brennesle, høymol i busksjiktet. I feltsjiktet er det registrert bregner. I bunnen av ravinen er det fuktige soner og dammer der det vokser våtmarksplanter som takrør og andemat. Den nedre delen av ravinen som grenser mot granskogbeltet nær eksisterende vei, ble ikke befart da terrenget var vanskelig og ufremkommelig. Rambøll
24 23 (29) Figur 20 Ravine 4.14 Sone 14- Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Gammel barskog (F 08) Vegetasjonstype: Sone 14 omfatter en sone med relativt tett granskog som ligger mellom nedre del av ravinedalen og dyrka mark. Denne delen av skogen ble ikke befart da terrenget var ufremkommelig. Skogen er imidlertid av samme type som den beskrevet under sone 11 da den tilhører samme skogområde Sone 15 Granskog Hovednaturtype: Skog Naturtype: Vegetasjonstype: Feltregistreringer i sone 15 Sone 15 omfatter relativt tett granskog som strekker seg som et belte langs dyrka mark. Gran er det dominerende treslaget, men det forekommer også innslag av selje. I busksjiktet ble det Ramboll
25 24 (29) registrert bringebær. I feltsjiktet ble det registrert diverse gressarter, gaukesyre, fugletelg og blåbærlyng. I bunnsjiktet ble det registrert etasjemose, furumose, bjørnemose og fingerlav. Figur 21 Granskog 4.16 Sone 16 Blandingsskog / Bjørkeskog Feltregistreringer i sone 16 Sone 16 omfatter et åpent område der bjørk er det dominerende treslaget. I busksjiktet er det registrert grantrær. Feltsjiktet er dominert av bregner (einstape). Figur 22 Blandingsskog som domineres av bjørkeskog Rambøll
26 25 (29) 4.17 Sone 17 Granskog Feltregistreringer i sone 17 Sone 17 omfatter et område med granskog av varierende tetthet. Et bekkeløp renner gjennom granskogen. Enkelte felt har lite vegetasjon i bunnsjiktet. I busksjiktet er det registrert rogn. Feltsjiktet domineres av hvitveis og gaukesyre. I tillegg er det registrert bregner (broddtelg og ormetelg), skogsnelle, smylegress og blåbær i feltsjiktet. I bunnsjiktet er det registrert bjørnemose, furumose, fagermose, etasjemose og sigdmose. Figur 23 Granskog Ramboll
27 26 (29) 4.18 Sone 18 Hogstfelt Feltregistreringer i sone 18 Sone 18 omfatter et hogstfelt med unge trær av rogn, bjørk og gran. I busksjiktet dominerer bringebær, og i feltsjiktet bregner (broddtelg og einstape). I feltsjiktet er det i tillegg registrert skogsnelle, myrtistel og diverse gressarter. Figur 24 hogstfelt 4.19 Sone 19 Granskog Feltregistreringer i sone 19 Sone 19 omfatter et område med granskog med innslag av bjørk. Inni mellom er det mosekledde rabber og små bekker. I busksjiktet er det registrert rogn. I deler av sonen dominerer blåbær og moser i bunn- og feltsjiktet, og i andre deler gaukesyre og moser. Generelt er det i feltsjiktet registrert bregner (sisselrot, hengeving), blåbær og tyttebær, smyle, hårfrytle og gaukesyre. I bunnsjiktet er det registrert arter som etasjemose, furumose, sigdmose, lys og grå reinlav, kvitkrull, torvmose og skivesopp. Rambøll
28 27 (29) Figur 25 Granskog 5. KONKLUSJON Området som vegtraseen strekker seg gjennom omfatter et vekselvis skog- og jordbruksområde. Naturtypen i området veksler mellom granskog av varierende tetthet, blandingsskog av bartrær og løvtrær, mer åpne lysninger med mosedekkede rabber og koller samt hogstfelt. I den første delen av vegtraseen er det registrert gråorskog. Dette er en type frodig og artsrik skog som er rik på fauna, spesielt av virvelløse dyr og fugler. Det næringsrike og fuktige miljøet gir grunnlag for høy biologisk produksjon og stort artsmangfold både av planter og dyr, og enkelte rødlistearter vil kunne finnes i denne naturtypen. Når det gjelder de registrerte granskogpartiene som krysser vegtraseen, viser skogen generelt preg av menneskelig aktivitet (kultivert skog) som hogst, og skjøtsel gjennom tidene. Den har ikke de typiske tegnende som en gammel barskog har (mye liggende eller stående død ved og trær av store dimensjoner) og dermed sannsynligvis heller ikke de potensielle sjeldne og truede artene som vil være knyttet til denne naturtypen. Under vegetasjonskartleggingen utført i oktober 2010, ble det ikke registrert sårbare eller truede vegetasjonstyper eller truede og sjeldne arter. Det må imidlertid påpekes at blomstringstiden for en stor andel arter var over, noe som medførte at eventuelle arter som vil kunne forekomme i området ikke ble registrert. Ramboll
29 28 (29) 6. REFERANSER 1. Naturforvaltning, D.f., Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok 13-2 utgave 2006 Oppdatert 2007, utgave(340) 2. Naturforvaltning, D.f. NaturBase. [internet] 2009 [cited ]; Available from: Rambøll
30 29 (29) VEDLEGG Vegetasjonskart Ramboll
31
SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerNaturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby
Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerMAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerKonsekvenser for naturmiljø. Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland. Rapport 2013
Konsekvenser for naturmiljø Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland Rapport 2013 Innhold INNLEDNING 3 BESKRIVELSE AV OMRÅDET 3 Beliggenhet 3 Naturgrunnlag 4 Tidligere undersøkelser 5 Informasjon fra Lunner
DetaljerKartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg
Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag
DetaljerAksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)
Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerNOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning
NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon
DetaljerBiologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune
Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud
NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud Rapport, november 2007 Oversikt over Vestre Spone Utført av COWI AS ved Kristin Moldestad og Vegetasjonsrådgiver
DetaljerKartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Kartlegging av naturtyper i forbindelse med reguleringsplan ved Klåstad, Larvik Sigve Reiso BioFokus-notat 2015-16 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Feste Grenland AS v/ Therese Hagen,
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerNOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold
NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerEGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
EGEBERG I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN notat 2011:3 30. APRIL 2010 Notat 2011:3 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog
DetaljerNOTAT INNHOLD. Asplan Viak AS - Raveien Ås - Tlf Faks
Oppdragsgiver: Bø kommune Oppdrag: 523 888 Detaljregulering Evjudalen Del: Naturmiljø Dato: 2010-07-15 Skrevet av: Rune Solvang Kvalitetskontroll: Mette Gundersen INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Metode...
DetaljerMASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD
MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:
DetaljerRAPPORT. Regulering Sannes hytteutleie NOME KOMMUNE SJD INFRASTRUKTUR BIOLOGISK MANGFOLD PROSJEKTNUMMER SWECO SIMEN STORØY
NOME KOMMUNE Regulering Sannes hytteutleie BIOLOGISK MANGFOLD PROSJEKTNUMMER 10207818 SJD INFRASTRUKTUR SWECO SIMEN STORØY Kunde / Prosjekt Tove og Halvor Haugane Kartlegging av naturverdier Haugan frukt
DetaljerSAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET
SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart
DetaljerSkjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerNY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...
NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER
DetaljerNOTAT. 1. Innledning GAUTEFALLLIA, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD
NOTAT O ppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2016/10/05 T il Fra Kopi Arne Ettestad Anna Skaarnæs-Moldestad Rune Sølland GAUTEFALLLIA, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD 1. Innledning I forbindelse med
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerNaturverdier i Strømsdalen i Rælingen. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat
Naturverdier i Strømsdalen i Rælingen Øivind Gammelmo & Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-24 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo og Terje Blindheim, har på oppdrag for Eiendomsgruppen Oslo AS vurdert
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerFlyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.
NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerLILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD
LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):
DetaljerBiologiskmangfold. -rulleringavkommuneplan AnneNylend. -vi jobbermednatur
Faunrapport,028-2013 Oppdragsgiver:Nissedalkommune Biologiskmangfold -rulleringavkommuneplan201 3 AnneNylend -vi jobbermednatur Sammendrag Bakgrunn I forbindelsemedrulleringavkommuneplanensarealdelhardetkommetflereinnspillogønskerom
DetaljerHagemarkskog nord for Høieelva
Hagemarkskog nord for Høieelva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 40501 Naturtype: Hagemark Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Berggrunnen i området består av
DetaljerNOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.
Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:
DetaljerReferansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Høgnipen - Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Høgnipen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5948)
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT
BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT Folefalla massetak 25. AUGUST 2016 PLANKONTORET HALLVARD HOMME AS V/naturforvalter Ida Larsen 1 Sammendrag På vegne av tiltakshaver Olav Arne Haugen, har det blitt utført kartlegging
DetaljerBiologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune
NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan
DetaljerLifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark
Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerNOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535
DetaljerOPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.
Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER
DetaljerKart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512
Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området
DetaljerNOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD
NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerSammendrag. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++)
Faun rapport, 028-2013 Oppdragsgiver: Nissedal kommune Biologisk mangfold -rullering av kommuneplan 2013 Anne Nylend -vi jobber med natur Sammendrag Bakgrunn I forbindelse med rullering av kommuneplanens
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerNaturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.
Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune
KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie
DetaljerRENNINGSÅSEN FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD
O ppdragsgiver Lemminkainen Norge AS Rapporttype Fagrapport biologisk mangfold 2016-09-28 RENNINGSÅSEN FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD FAGRAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD 3 (11) RENNINGSÅSEN FAGRAPPORT BIOLOGISK
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN
Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerStraumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling
Straumfjordvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 03.07.2006-07.07.2006, UTM: Ø:522531,
DetaljerNOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerOPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV
OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerNOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein
DetaljerKartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune
Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-14 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig
DetaljerÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR
ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog
DetaljerVEDLEGG: NATURTYPELOKALITETER REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK. Steinkjer kommune
VEDLEGG: NATURTYPELOKALITETER REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted 09.11.2018 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdragsnavn: Fv.17 Dyrstad-Østvik Oppdragsnummer:
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerReguleringsplan Åsen gård
R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerNaturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune
Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus
DetaljerUTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4
Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)
DetaljerLitlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.
Litlefjellet * Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Litlefjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6020)
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerOMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD
Beregnet til Grunnlag for områderegulering m/ku for Stykkene i Lillesand Dokument type Rapport fra befaring, naturmiljø. Dato 14.02.2014 OMRÅDEREGULERING STYKKENE KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD OMRÅDEREGULERING
DetaljerBiofokus-rapport Dato. Ekstrakt. Tittel. Forfatter. Nøkkelord Dalaustbekken Ringsaker Gråor-heggeskog Mikrokraftverk Konsekvensutredning
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Carl Omsted foretatt en konsekvensutredning i forbindelse med en planlagt utbygging av et mikrokraftverk i Dalaustbekken i Ringsaker kommune. Det er avgrenset en naturtype
DetaljerKartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak
Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har
DetaljerKARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT BOLIGOMRÅDE PÅ EKORNRUD - ULLENSAKER KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 10.06.2016. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig:
DetaljerNaturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand.
Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagte deponiområder i Lysebotn, Forsand. Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2012-17 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort naturfaglige undersøkelser
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerLOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE
LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype
DetaljerBiofokus-rapport 2014-26. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
DetaljerAvløpstipp Sauland. Miljøvurdering. Skagerak Kraft AS SEPTEMBER Rapportnr
Avløpstipp Sauland Miljøvurdering Skagerak Kraft AS SEPTEMBER 2011 1 FØRSTEUTKAST Kunde: Skagerrak energi Dato: 30.09.2011 Rapport nr.: 11-354 Prosjekt nr.: 11 354 Prosjektnavn: Miljøvurdering tipp Sauland
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gjermshus ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Gjermshus, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5969)
DetaljerI forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.
NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG
DetaljerVURDERING AV NATURFORHOLD
Oppdragsgiver: Bergen kommune Oppdrag: 613898-01 Espeland vba Forprosjekt Dato: 07.12.2017 Skrevet av: Anette Gundersen Kvalitetskontroll: Per Gerhard Ihlen VURDERING AV NATURFORHOLD INNHOLD Innledning...
DetaljerJuvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh
DetaljerFeltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.
Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:
DetaljerKRÅKEHAUGEN NATURVURDERING FOR GNR 12 BNR 321 M.FL., FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE
KRÅKEHAUGEN NATURVURDERING FOR GNR 12 BNR 321 M.FL., FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS August 2014 1 Innledning I forbindelse med ønske om oppstart av reguleringsplanarbeid for gnr 12 bnr 280,
DetaljerI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Åbjøra nord - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Åbjøra nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6322)
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerBioFokus-notat Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune
Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune Terje Blindheim og Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2018-41 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Multiconsult
DetaljerNaturmangfold Langeskogen
Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerGrøntområder i Åsedalen
NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan
Detaljer