VEDLEGG: NATURTYPELOKALITETER REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK. Steinkjer kommune

Transkript

1 VEDLEGG: NATURTYPELOKALITETER REGULERINGSPLAN FV. 17 KVARVING - ØSTVIK Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted

2 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdragsnavn: Fv.17 Dyrstad-Østvik Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Per Gerhard Ihlen Oppdragsleder: Truls Tharalsen Tilgjengelighet: Åpen Notat lokaliteter mellom Kvarving og Østvik, kartlagt i forbindelse med planbeskrivelsen for fv INNLEDNING METODE REGISTRERTE NATURTYPELOKALITETER Lok. 1 Solbergvegen nord Lok. 2 Rønningen nord Lok. 3 Nord for Kvarving Lok. 4 Kvarving sør Lok. 5 Kvarving øst Lok. 6 Kvarvingselva Lok. 7 Kvarvingsmyran vest Lok. 8 Kvarvingsmyran nord Lok. 9 Kvarvingsmyran sør Lok. 10 Kvarvingsmyran Lok. 11 Øver-Kvarving sør KILDER lokaliteter mellom Kvarving og Østvik, kartlagt i forbindelse med planbeskrivelsen for Fv. 17 PGI Initialer VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 18

3 1. INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik, ble klart at det var nødvendig med et eget feltarbeid for å utrede tema naturmangfold for at kravene om kunnskapsgrunnlaget jf. Naturmangfoldloven skulle være oppfylt. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer. Dette er intermediære bergarter som avgir en del plantenæringsstoffer. Løsmassene består for det meste av hav- og fjordavsetninger. 2. METODE Feltarbeidet ble utført av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 28. og 29. mai DN-håndbok 13, med Miljødirektoratets reviderte faktaark (2014), ble benyttet for å klassifisere og verdivurdere naturtypelokalitetene. Håndholdt GPS ble benyttet for å avgrense naturtypelokaliteter og angi enkeltforekomster av arter. Beskrivelsene av naturtypelokalitetene sendes, sammen med SOSI-filer til Fylkesmannen i Trøndelag for å legges ut i Naturbase. Fra tidligere var det registrert to naturtypelokaliteter. Den ene var en rik edellauvskog, utforming gråor-almeskog, vurdert til C-verdi av Bratli mfl. (2012). Dette er lokalitet N 3 i figur 1. Den andre var en artsrik vegkant, vurdert til B-verdi av Kornstad mfl. (2014). Dette er lokalitet N 10 i figur 1. Den viktigste informasjonen fra disse beskrivelsen er gjengitt i kapittel 3 her, og det henvises til referansene ovenfor for ytterligere informasjon. Etter at eget feltarbeid ble utført, ble ytterligere ni naturtypelokaliteter registrert. Disse er beskrevet jf. malen til Miljødirektoratet i kapittel 3. I tillegg er alle illustrert med fotografier. lokalitetene er verdivurdert etter DN-håndbok 13, med Miljødirektoratets reviderte faktaark (2014), til A-, B- og C-verdier. Siden disse også skal benyttes i planbeskrivelsen til ny fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Steinkjer, var det også nødvendig å gjøre om disse verdiene til metodikken for konsekvensutredninger, jf. Statens vegvesens håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). Her er får C-verdier middels verdi og A- og B-verdier får stor verdi. lokaliteter som er vurdert som «svake» B-verdier er her vurdert til middels til stor verdi. En oppsummering av den geografiske beliggenheten til alle naturtypelokalitetene, med fargekodene for verdiene jf. V712, er vist i figur 1. side 2 av 18

4 Figur 1. Registrerte naturtypelokaliteter langs Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Steinkjer kommune. side 3 av 18

5 3. REGISTRERTE NATURTYPELOKALITETER 3.1. Lok. 1 Solbergvegen nord Flommarksskog Flompåvirket oreskog Lokalt viktig (C-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 28. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nordenden av Solbergsvegen, nordvest for Rønningen, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser bl.a. til innmark og Fv. 17. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer og løsmassene består for det meste av hav- og fjordavsetninger. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog. Svak lågurtmark dominerer i sidene ned mot elveløpet, enkelte steder er det preg av storbregnemark. Artsmangfold: Gråor dominerer i tresjiktet, og i tillegg finnes noe rogn og selje. I feltsjiktet ble bekkeblom, bringebær, fugletelg, gauksyre, hvitveis, mjødurt, sauetelg, skogburkne, sølvbunke og åkersnelle registrert. Skjørlok ble funnet på en bergvegg her. I bunnsjiktet er kysttornemose, lundveikmose og storkransemose vanlige. På stein i bekken finnes buttgråmose og klobekkemose. Epifyttfloraen er artsfattig og består av vanlige arter som krusgullhette, stjernerosettlav, vanlig messinglav og vanlig smaragdlav. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung og det er lite død ved her. Lokaliteten er negativt påvirket av fyllinger fra vegen, noe hogst, søppel og den fremmende arten rødhyll. Fremmede arter: Rødhyll (HI) ble registrert flere steder i lokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå arealbeslag og hogst. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der flommarksskoger med gråor er vanlige. begrunnelse: Lokaliteten får lav vekt på artsmangfold, habitatkvalitet og størrelse (3,2 daa) og middels vekt på påvirkning. Forekomstene ev den fremmede rødhyll trekker også verdien ned. På bakgrunn av dette er verdien vurdert til lokalt viktig (C-verdi). side 4 av 18

6 Figur 2. Flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog, fra Solbergvegen nord, med noe søppel. Foto Per Gerhard Ihlen Lok. 2 Rønningen nord Flommarksskog Flompåvirket oreskog Lokalt viktig (C-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 28. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i nord for Rønningen i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser bl.a. til hage og Fv. 17. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer og løsmassene består for det meste av hav- og fjordavsetninger. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog. I tillegg til flommark, er det også noe storbregnemark og en del gjengrodd og fuktig kulturmark. Artsmangfold: Gråor dominerer i tresjiktet, og i tillegg finnes noe hegg, rogn og selje. Her er også noe lappvier i busksjiktet. I feltsjiktet ble bekkeblom, bringebær, elvesnelle, engkarse, fugletelg, maigull, mjødurt, sauetelg, skogburkne, skogsivaks, skogstorkenebb, strandrør, sølvbunke og åkersnelle side 5 av 18

7 registrert. I bunnsjiktet ble broddfagermose, storkransemose og tvaremose registrert og på stein i bekken er buttgråmose og klobekkemose vanlige. Epifyttfloraen er artsfattig og bare sølvkrittlav ble registrert på gråorbark og bristlav og vanlig smaragdlav ble registrert på en storvokst selje i den vestlige delen. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung og det er lite død ved her. Lokaliteten er negativt påvirket av fyllinger fra vegen, hogst og noe søppel. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert i naturtypelokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå arealbeslag og hogst. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der flommarksskoger med gråor er vanlige. begrunnelse: Lokaliteten får lav vekt på artsmangfold, habitatkvalitet og størrelse (3,0 daa) og middels vekt på påvirkning. På bakgrunn av dette er verdien vurdert til lokalt viktig (C-verdi). Figur 3. Flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog, nord for Rønningen. Foto Per Gerhard Ihlen. side 6 av 18

8 3.3. Lok. 3 Nord for Kvarving Rik edellauvskog Gråor-almeskog Lokalt viktig (C-verdi) Artsrik lokalitet med lågurtpreg, og med innslag av bergvegger. Tresjiktet består av alm (VU), bjørk, gråor, gran, hassel og osp. Lokaliteten er middels artsrik og har flere kalkkrevende arter som firblad, markjordbær, myske, taggbregne og trollbær. Området var tidligere beitet og det er potensial for en rik soppflora her. Lokaliteten ble av Bratli mfl. (2012) vurdert som lokalt viktig (C- verdi) Lok. 4 Kvarving sør Flommarksskog Flompåvirket oreskog Viktig (B-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 28. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Kvarving og sør for Fv. 17, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser til innmark, hage og Fv. 17. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer og løsmassene består for det meste av breelvavsetninger og noe hav- og fjordavsetninger. Elveløpet danner i den vestlige delen en bukt. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog. I tillegg til flommark, er det også noe blåbærmark, høgstaudemark, storbregnemark og fuktig kulturmark i sidene mot elveløpet. Det kan også bemerkes at elveløpet i den vestlige delen danner en bukt, men som ikke er vurdert som meandrerende, eller eventuelt at partiet er i veldig tidlig fase av dette. Basert på dette, og fordi vegetasjonen her bærer preg av arter karakteristiske for flommarksskog og semi-naturlig eng og fordi det er omtrent 35 slike bukter i Kvarvingelva i planområdet, er ikke denne delen av elveløpet skilt ut som meandrerende. Artsmangfold: Gråor dominerer i tresjiktet, og i tillegg finnes noe hegg, rogn og selje. Her er også noe lappvier i busksjiktet. I feltsjiktet ellers det registrert arter som bekkeblom, bekkekarse, bringebær, elvesnelle, firblad, fugletelg, gauksyre, hengeving, korsved, mjødurt, sauetelg, skogburkne, skogsivaks, skogstorkenebb, strandrør, strutseving, sølvbunke, tyrihjelm og åkersnelle. I bunnsjiktet ble bekkerundmose, broddfagermose, krusfagermose, lundveikmose og storkransemose registrert. På stein i bekken er buttgråmose og klobekkemose vanlige. Skorpelaven Bacidinia inundata (NT) finnes også enkelte steder. Nedsenket i vann finnes en del kjølelvemose. Epifyttfloraen er artsfattig og bare sølvkrittlav og Mycoblastus caesius ble registrert på gråorbark og bristlav og vanlig smaragdlav ble registrert på selje. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung og det er enkelte partier med død ved her. Lokaliteten er negativt påvirket av fyllinger fra vegen, hogst (bl.a. i forbindelse med en kraftgate) og noe søppel. side 7 av 18

9 Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert i naturtypelokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå arealbeslag og hogst. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der flommarksskoger med gråor er vanlige. begrunnelse: Lokaliteten får middels vekt på artsmangfold (artsrikt og med en registrert rødlisteart, NT), habitatkvalitet, størrelse (15,5 daa) og påvirkning. På bakgrunn av dette er verdien vurdert til viktig (B-verdi). Figur 4. Del av flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog, sør for Kvarving. Foto Per Gerhard Ihlen Lok. 5 Kvarving øst Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti Lite eller ikke flompåvirket kroksjø Viktig (B-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 28. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for side 8 av 18

10 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Kvarving og sør for Fv. 17, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser til hage og Fv. 17. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer og løsmassene består for det meste av breelvavsetninger. Som landform er det meandrerende elveløpet karakteristisk, også fordi det her også har blitt dannet en kroksjø. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti flommarksskog, utforming lite eller ikke flompåvirket kroksjø. Artsmangfold: Langs det meandrerende elveløpet er det dominerer gråor i tresjiktet, og i tillegg finnes noe gran og hegg. Noe av det karakteristiske med floraen her er de store forekomstene av strutseving. I feltsjiktet ellers det registrert arter som bekkeblom, bekkekarse, elvesnelle, firblad, korsved maigull, mjødurt, skogstorkenebb, strandrør, sølvbunke, trollbær (på et noe tørrere parti), tyrihjelm og vårkål. I bunnsjiktet vokser lundveikmose. På stein i bekken er skorpelaven Bacidinia inundata (NT) og buttgråmose og klobekkemose vanlige. I det stillestående vannet vokser andemat og bekkekarse. Bruk, tilstand og påvirkning: Trærne her er unge og det er lite død ved her. Det meandrerende elveløpet er i aktiv bevegelse og har god tilstand. Lokaliteten er negativt påvirket av hogst og noe søppel. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert i naturtypelokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå arealbeslag og hogst, og fortsatt opprettholde vannføringen slik at de meandrerende egenskapene opprettholdes. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der flommarksskoger med gråor er vanlige, men der godt intakte meandrerende elveløp ikke er så vanlige. begrunnelse: Lokaliteten får lav vekt på heterogenitet og middels vekt på uberørthet. Artsmangfodet er middels rikt, og med en registrert rødlisteart (NT). På bakgrunn av dette er verdien vurdert til viktig (B-verdi). side 9 av 18

11 Figur 5. Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti flommarksskog, utforming lite eller ikke flompåvirket kroksjø, med dominans av strutseving, øst for Kvarving. Foto Per Gerhard Ihlen Lok. 6 Kvarvingselva Flommarksskog Flompåvirket oreskog Viktig (B-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 29. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten følger beggesidene av Kvarvingselva, nord for Fv. 17, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser til innmark og skogsmark. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer og løsmassene består for det meste av hav- og fjordavsetninger. Elveløpet danner flere steder bukter. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog. I tillegg til flommark, er det også noe høgstaude- og storbregnemark i det avgrensede området. side 10 av 18

12 Det kan også bemerkes at de stedene som elveløpet danner en bukt, så er de ikke vurdert som meandrerende her og derfor er ikke denne naturtypen skilt ut her. Artsmangfold: Gråor dominerer i tresjiktet, og i tillegg finnes noe bjørk, hegg, rogn og selje. Her er også noe lappvier i busksjiktet. I feltsjiktet ellers det registrert arter som bekkeblom, bringebær, elvesnelle, firblad, fugletelg, gauksyre, hengeving, hvitbladtistel, mjødurt, sauetelg, skogburkne, skogstorkenebb, skogsivaks, strandrør, strutseving (i til dels store mengder), tyrihjelm og åkersnelle. I bunnsjiktet ble bekkerundmose og storkransemose registrert. På stein i bekken er buttgråmose og klobekkemose vanlige, og i den vestlige delen ble skorpelaven Bacidinia inundata (NT) registrert. Epifyttfloraen er artsfattig og bare sølvkrittlav og Mycoblastus caesius ble registrert på gråorbark og bristlav og vanlig smaragdlav ble registrert på selje. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung og det er enkelte partier med død ved her. Lokaliteten er negativt påvirket av fyllinger fra vegen, hogst (bl.a. i forbindelse med en kraftgate) og noe søppel. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert i naturtypelokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå arealbeslag og hogst. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der flommarksskoger med gråor er vanlige. begrunnelse: Lokaliteten får middels vekt på artsmangfold (artsrikt og med en registrert rødlisteart, NT), habitatkvalitet, størrelse (15,5 daa) og påvirkning. På bakgrunn av dette er verdien vurdert til viktig (B-verdi). Figur 6. Del av flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog, langs Kvarvingselva. Foto Per Gerhard Ihlen. side 11 av 18

13 3.7. Lok. 7 Kvarvingsmyran vest Låglandsmyr i innlandet Annen låglandsmyr Viktig (B-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 29. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør den vestlige delen av Kvarvingsmyran, nord for Fv. 17, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser til fylkesvegen og skogsmark. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en låglandsmyr i innlandet, utforming annen låglandsmyr. Myra er en nedbørsmyr med tuer, fastmatter og mykmatter, mens løsbunn er omtrent fraværende. Myrflaten dominerer, men det er også en del preg av myrkant her, mens lagg mangler. Siden det er de reviderte fakta-arkene til Miljødirektoratet som benyttes, er dette inkludert i myra som den er kartlagt. Artsmangfold: Karplantefloraen er artsfattig og representativ for regionen med arter som bjønnskjegg, blokkebær, dvergbjørk, hvitlyng, krekling, molte, rome, røsslyng, torvull og tranebær. Det finnes også en del småvokste bjørke- og furutrær her. I bunnsjiktet ble, i tillegg til en del torvmose-arter, også grå reinlav, heigråmose og svartfot-reinlav observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er på 7,5 daa og har intakt hydrologi, men er noe påvirket av fyllinger fra Fv. 17. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert i naturtypelokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå drenering og arealbeslag. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der myrer også er vanlige. begrunnelse: Myra får middels vekt på forekomst av høgmyr og størrelse og høy vekt på tilstand (hydrologi). Floraen er artsfattig og representativ for regionen. På bakgrunn av dette er den vurdert som viktig (B-verdi). side 12 av 18

14 Figur 7. Låglandsmyr i innlandet, Kvarvingsmyran vest. Foto Per Gerhard Ihlen Lok. 8 Kvarvingsmyran nord Låglandsmyr i innlandet Annen låglandsmyr Viktig (B-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 29. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør den nordlige delen av Kvarvingsmyra, nord for Fv. 17, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser til skogsmark. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en låglandsmyr i innlandet, utforming annen låglandsmyr. Myra er en nedbørsmyr med tuer, fastmatter og mykmatter, mens løsbunn er omtrent fraværende. Myrflaten dominerer, men det er også en del myrkant her (lagg mangler). Siden det er de reviderte fakta-arkene til Miljødirektoratet som benyttes, er dette inkludert i myra som den er kartlagt. side 13 av 18

15 Artsmangfold: Karplantefloraen er artsfattig og representativ for regionen med arter som bjønnskjegg, blokkebær, dvergbjørk, hvitlyng, krekling, molte, rome, røsslyng, torvull og tranebær. Det finnes også en del småvokste bjørke- og furutrær her, men også enkelte storvokste furutrær. Flere individer av sistnevnte er støende og døde. I bunnsjiktet ble, i tillegg til en del torvmose-arter, også grå reinlav, heigråmose, hvitkrull og svartfot-reinlav observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er på 43 daa og har intakt hydrologi. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert i naturtypelokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå drenering og arealbeslag. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der myrer også er vanlige. begrunnelse: Myra får middels vekt på forekomst av høgmyr og størrelse og høy vekt på tilstand (hydrologi). Floraen er artsfattig og representativ for regionen. På bakgrunn av dette er den vurdert som viktig (B-verdi). Figur 8. Låglandsmyr i innlandet, Kvarvingsmyra nord. Foto Per Gerhard Ihlen. side 14 av 18

16 3.9. Lok. 9 Kvarvingsmyran sør Låglandsmyr i innlandet Annen låglandsmyr Viktig (B-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 29. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør den sørlige delen av Kvarvingsmyran, sør for Fv. 17, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser til fylkesvegen og skogsmark. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en låglandsmyr i innlandet, utforming annen låglandsmyr. Myra er en nedbørsmyr med tuer, fastmatter og mykmatter. Bare noen få steder omtrent midt på myra har løsbunn. Myrflaten dominerer, men det er også en del myrkant her, og lagg mangler. Siden det er de reviderte fakta-arkene til Miljødirektoratet som benyttes, er dette inkludert i myra som den er kartlagt. Artsmangfold: Karplantefloraen er artsfattig og representativ for regionen med arter som bjønnskjegg, blokkebær, dvergbjørk, hvitlyng, krekling, molte, rome, røsslyng, torvull og tranebær. Det finnes også en del småvokste bjørke- og furutrær her. I bunnsjiktet ble, i tillegg til en del torvmose-arter, også grå reinlav, heigråmose og svartfot-reinlav observert. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er på 38,8 daa og er drendert i den vestlige delen, ellers er hydrologien intakt. Den er også påvirket av fyllinger fra Fv. 17 i nord. Det må også presiseres at myra som er avgrenset her, bare er en gjenstående del av et større myrområde. Vest for avgrensningen er det drenert for å plante skog. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert i naturtypelokaliteten. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå drenering og arealbeslag. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der myrer også er vanlige. begrunnelse: Myra får middels vekt på forekomst av høgmyr og størrelse og tilstand (hydrologi). Floraen er artsfattig og representativ for regionen. På bakgrunn av dette er den vurdert som viktig (Bverdi). side 15 av 18

17 Figur 9. Låglandsmyr i innlandet, Kvarvingsmyra sør. Foto Per Gerhard Ihlen Lok. 10 Kvarvingsmyran Artsrik vegkant Viktig (B-verdi) lokaliteten er på begge sidene av fylkesvegen, og har en fint utviklet fukteng og ligger nær et våtmarksområde. Den har en middels artsrik karplanteflora. Den ble vurdert som viktig (B-verdi) av Kornstad mfl. (2014) Lok. 11 Øver-Kvarving sør Flommarksskog Flompåvirket oreskog Lokalt viktig (C-verdi) Innledning: lokaliteten ble kartlagt av Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak AS) 29. mai 2018 i forbindelse med utarbeidelse av planbeskrivelsen for ny Fv. 17 mellom Kvarving og Østvik i side 16 av 18

18 Trøndelag, på oppdrag for Statens vegvesen. Beskrivelse og verdisetting følger Miljødirektoratets fakta-ark for 2014 og rødlistestatus for arter følger rødlisten for Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sør for Øver-Kvarvingog nord for Fv. 17, i Steinkjer kommune. Lokaliteten grenser bl.a. til innmark og hage. Berggrunnen i området består av metasandstein og glimmerskifer og løsmassene består for det meste av hav- og fjordavsetninger. r, utforminger og vegetasjonstyper: n er en flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog. Svak lågurtmark dominerer i sidene ned mot elveløpet, enkelte steder er det preg av storbregnemark. Artsmangfold: Gråor dominerer i tresjiktet, og i tillegg finnes noe rogn og selje. I feltsjiktet ble bekkeblom, bringebær, gauksyre, hvitveis, mjødurt, skogburkne, skogsnelle, strandrør og åkersnelle registrert. I bunnsjiktet finnes storkransemose og på stein klobekkemose. Epifyttfloraen er artsfattig og ingen spesielle arter ble registrert. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er ung og det er lite død ved her. Lokaliteten er negativt påvirket av hogst og enkelte planta grantrær. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er å unngå arealbeslag og hogst. Del av helhetlig landskap: lokaliteten utgjør en del av et større landbruks- og skoglandskap der flommarksskoger med gråor er vanlige. begrunnelse: Lokaliteten får lav vekt på artsmangfold, habitatkvalitet og påvirkning og middels vekt på størrelse (6,5 daa). På bakgrunn av dette er verdien vurdert til lokalt viktig (C-verdi). side 17 av 18

19 Figur 10. Del av flommarksskog, utforming flompåvirket oreskog, sør for Øver-Kvarving. Foto Per Gerhard Ihlen. 4. KILDER Bratli, H., Holien, H. & Rønningen, G Kartlegging av naturtyper i Innherred , med vekt på Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. Rapport. Kornstad, T., Isdahl, H. & Riise, H Kartlegging av artsrike vegkanter i kontraktsområdene 1701 Indre Namdal og 1707 Steinkjer. Rapport Norconsult. Statens vegvesen, Veiledning konsekvensanalyser. Håndbok V712. side 18 av 18