Dato: 2. oktober 2009 Byrådssak 1354/09 Byrådet Midlertidige botilbud med kvalitetsavtale - etablering av ordning med tjenestekonsesjon ROBR SARK-4500-200806826-7 Hva saken gjelder: Det foreslås å etablere en ordning med tjenestekonsesjon innenfor midlertidige botilbud med kvalitetsavtale. En slik ordning anses som mer hensiktsmessig enn å gjennomføre en konkurranse basert på forskrift om offentlige anskaffelser. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter, reglement 24. april 2006 2a, jfr. budsjettfullmaktene punkt III B 8 som gir byrådet fullmakter til å avgjøre tilbud for kjøp av varer og tjenester innenfor de av bystyret fastsatte budsjettrammer, uten beløpsbegrensning. Byråden for helse og inkludering innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Det etableres en ordning med tjenestekonsesjon innenfor midlertidige botilbud med kvalitetsavtale. 2. Beslutning om tildeling av tjenestekonsesjon til godkjent leverandør gjøres av kommunaldirektøren for helse og inkludering, som administrativ sak/vedtak. Christine B. Meyer byråd for helse og inkludering Vedlegg: Mal for ordning med tjenestekonsesjon 1
Saksutredning: 1. Bakgrunn Bergen kommune har hatt kvalitetsavtaler med tilbydere av midlertidige botilbud for bostedsløse 1 siden høsten 2003. I 2005 ble dette lyst ut som konkurranse etter regelverket om offentlige anskaffelser og med 2 års avtalevarighet, jfr. byrådsak 1097/05. I 2007 ble det lyst ut ny konkurranse, jfr. byrådsak 1239/07. Resultatet av denne konkurransen var at det kun ble inngått midlertidige avtaler med tilbydere, begrunnet i manglende innfrielse av brannsikkerhet. Kravene til brannsikkerhet er etter hvert blitt innfridd og avtalene har blitt forlenget. Siden 2005 har antall leverandører blitt redusert fra 9 til dagens 3 leverandører fordelt på 4 lokasjoner. Antall boenheter/plasser har i samme tidsrom blitt redusert betydelig. Avtalefestet omfang er pr. dato 73 boenheter og en årlig kostnad på ca 11 mill kr. Utgangspunktet nå er om kvalitetsavtalene skal videreføres som en følge av en ordinær anskaffelsesprosess eller om det fins alternative prosedyrer som er tjenlige. Karakteristika ved disse avtalene samt ved utvelgelsen av leverandører, tilsier at de ligner mer på en tjenestekonsesjon (autorisasjonsordning) enn en anskaffelse. Det redegjøres nærmere om tjenestekonsesjon nedenfor. 2. Valg mellom tjenestekonsesjon eller anskaffelse etter regelverket om offentlige anskaffelser 2.1 Konsesjonsordning som reguleringsmekanisme En slik ordning etableres med hjemmel i Forskrift om offentlige anskaffelser 1-3 andre ledd bokstav j, jfr. også 4-1 bokstav e. Bestemmelsen innebærer at tjenestekonsesjoner er unntatt fra forskrift om offentlige anskaffelser 2. KS har på vegne av kommunesektoren (i særlig grad forespørsel fra Oslo kommune) fått utarbeidet en rapport som kan oppfattes som retningsgivende for gjeldende rett. Hovedkriteriet for at en ordning skal kunne defineres som en konsesjonsordning, er at leverandørene fullt ut har etterspørselsrisikoen for bruk av den aktuelle tjeneste (boenhet/rom/ plass). For at leverandøren skal bli ansett for å ha etterspørselsrisikoen er trolig forutsetningene o De ikke kan garanteres noe minste volum av tjenestene. o De kan ikke motta noe fast beløp fra kommunen, uavhengig av at det kommer brukere. Betalingen må med andre ord være en ren funksjon av antall brukere de klarer å skaffe seg. Tildeling av en tjenestekonsesjon til leverandører forutsetter en forutgående offentliggjøring av at kommunen har tenkt å tildele slike avtaler. Vurdering av dagens kvalitetsavtaler: 1 I motsetning til boliger med døgntilsyn ved eget personale (dvs. Indremisjonshjemmet, Frelsesarmeen - Bakkegaten, Blå Kors - Nubbebakken), dreier dette seg om boliger uten slikt tilsyn. 2 Selv om forskriften ikke kommer til anvendelse ved en tjenestekonsesjon, gjelder likevel lov om offentlige anskaffelser. Det innebærer at grunnleggende krav skal ivaretas; likebehandling, etterprøvbarhet, forutsigbarhet. 2
Forutsetningene knyttet til etterspørselsrisiko, jfr. over, gjelder for dagens kvalitetsavtaler. Det kan også nevnes at det er en strategi på å redusere bruken av midlertidige botilbud og med overgang til permanente botilbud, jfr. bystyresak om strategi mot bostedsløshet. Et moment som taler mot at etterspørselsrisikoen fullt ut er hos leverandør, er at kommunen i en viss grad må ha tilgjengelig midlertidige botilbud. Prisforskjellene mellom leverandørene er relativt små, slik at prisen i liten grad har vært et konkurranseparameter ved de konkurransene som har vært gjennomført. En tjenestekonsesjonsordning med felles pris vil dermed kunne være håndterlig. Konklusjonen vår er at en ordning med tjenestekonsesjon vil kunne anvendes for midlertidige botilbud med kvalitetsavtaler. 2.2 Offentlig anskaffelse som reguleringsmekanisme Selv om drift av en tjeneste har karakter av å være en tjenestekonsesjon, vil det trolig ikke være noe i veien for at tjenesten likevel blir anskaffet i tråd med forskrift om offentlige anskaffelser. Mao er konklusjonen at midlertidige botilbud med kvalitetsavtaler fortsatt kan inngås etter en konkurranse i tråd med forskrift om offentlige anskaffelser. Anskaffelser forutsetter at en kan anslå kontraktens omfang/volum. Strategi om reduksjon i midlertidige botilbud gjør at en må forsøke å angi måltall. 2.3 Kvalitetskrav, kontrakt og kontraktsoppfølging Forutsetningen her er at kommunen er ansvarlig for en lovpålagt tjeneste, jfr. sosialtjenesteloven 4-5 om kommunens plikt til å finne midlertidige husvære for bostedsløse. Det betyr at kommunen må sikre seg mulighet til å kunne kontrollere leverandørenes ytelser overfor brukerne. Dette er uavhengig av om det etableres en ordning med tjenestekonsesjon eller om det er en anskaffelse som skal følge anskaffelsesforskriften. Mao må det settes kvalitetskrav, inngås kontrakt og iverksettes kontraktsoppfølging som vil være det samme for en tjenestekonsesjonsordning som for en anskaffelse. 2.4 Anbefaling Som det er redegjort for over har dagens midlertidige botilbud med kvalitetsavtaler karakter av å ligne mer på en tjenestekonsesjon enn en anskaffelse. I tillegg ser vi noen fordeler ved en slik ordning her: o Det er mulighet for større fleksibilitet enn for en anskaffelse med hensyn til volum/behov. Behovet har erfaringsmessig vist seg å være varierende. o Det blir en tydelighet om at konsesjonskrav må være oppfylt for at tjenestekonsesjon skal kunne gis, se punkt 3.1 nedenfor. Det anbefales at en tar konsekvensen av dette og at det etableres en ordning med tjenestekonsesjon for midlertidige botilbud med kvalitetsavtaler. 3
3. Praktiske konsekvenser ved gjennomføring av ordning med tjenestekonsesjon Vedlagt følger mal for en ordning med tjenestekonsesjon. Den består av dokumentene o Oversendelsesbrev til potensielle leverandører o Konsesjonsgrunnlag/ søknad om tjenestekonsesjon o Forslag til kontraktsbestemmelser o Prisforhold o Kvalitetskrav til midlertidige botilbud med kvalitetsavtale 3.1 Konsesjonsgrunnlag Når det gjelder konsesjonsgrunnlaget er det satt opp følgende krav som leverandør må oppfylle for å kunne bli autorisert (godkjent): Søkers virksomhet Det skal gis en kortfattet beskrivelse av virksomheten; etableringsår, organisasjon, mål for virksomheten, med mer. Krav til skatteattest for skatt og mva Krav til oppfyllelse av HMS Krav til leverandørens virksomhet Leverandøren må være lovlig opprettet virksomhet. Krav til forsikring Krav til gjennomføringsevne Leverandør skal ha en driftsansvarlig person, eventuelt med stedfortreder som oppdragsgiver kan kontakte når det gjelder avtale om inn- og utflytting og andre driftsspørsmål vedrørende husværet. Krav til lokaler Det kreves at leverandør har tilgjengelig lokaler i tråd med dokumentasjonskravene nedenfor, herunder at botilbudet er regulert for formålet og at brannsikkerhet og miljørettet helsevern er ivaretatt. 1. Beskrivelse av lokaler, herunder kapasitet og beliggenhet. 2. Godkjenning fra bygningsmyndighetene (Etat for byggesak og private planer). Det må foreligge dokumentasjon på at eiendom/bygning er godkjent for formålet. 3. Ivaretakelse av brannsikkerhet. Sikkerheten skal dokumenteres med erklæring fra kvalifisert foretak. Foretaket må ha sentral godkjenning, klasse 3 med kjerneområde brann, iht. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr. 35. Vedlagt følger kravspesifikasjon som er utarbeidet av kommunen og som leverandør må oppfylle. 4. Oppfyllelse av miljørettet helsevern i tråd med vedlagte kravspesifikasjon, utarbeidet av kommunen ved Helsevernetaten. Det må foreligge egenerklæring fra leverandør på at denne er oppfylt. 4
Krav til beliggenhet Det skal unngås at etablering av midlertidige botilbud skjer i rolige bomiljø/gatetun, tett på lekemiljø eller nært barnehage, skole, annet tilsvarende. Det skal også unngås en sterk konsentrasjon av anlegg for midlertidige botilbud. Beskrivelse av beliggenhet. 3.2 Andre forhold Med hensyn til kontraktsbestemmelser er det medtatt en bestemmelse om gjensidig oppsigelse med 6 måneders varsel. I forbindelse med denne saken vil det skje oppfølging i form av en hovedkunngjøring. Deretter vil en konsesjonsordning prinsipielt innebære en ordning med løpende vurdering og kvalifisering av leverandører. I praksis og med henvisning til praksis fra Danmark kan dette eksempelvis skje1-2 ganger i året. Hyppighet av kunngjøringer bør også kunne ses i sammenheng med kunnskap om leverandørmarkedet og behov hos sosialtjenesten. Beslutning om autorisering av den enkelte leverandør foreslås lagt til kommunaldirektøren, som administrativ sak/vedtak. 5