Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Innhold Innledning... 2 Teamsamarbeid... 2 Innhold i praksisopplæringen... 3 Omfang og organisering... 3 Regler for permisjon og fravær... 4 Aktørenes ansvarsområder... 4 Studenten... 4 Praksisskolen... 5 Skoleledelsen... 5 Hovedveileder... 5 Praksislærer... 5 Høgskolen... 5 Profesjonsveileder, 1. og 2.studieår... 5 Klassekoordinator, 3. og 4. studieår... 6 Faglærer... 6 Programansvarlige... 6 Praksiskontoret... 6 Arbeidskrav til studenten... 6 Refleksjonsnotat... 6 Planleggingsdokument... 6 Praksislogg... 6 Praksisoppgaver... 7 Selvevaluering... 7 Evaluering av praksisperioden... 7 Formelle krav... 7 Veiledning... 7 Vurdering i praksisopplæringen... 8 Skikkethetsvurdering... 9 Progresjon i praksisopplæring... 9 Praksisopplæringen 1. studieår... 9 Læringsutbytte for studenten 1. studieår... 10 Praksisopplæringen 2. studieår... 10 Læringsutbytte for studenter 2. studieår... 10 Praksisopplæringen 3. og 4. studieår... 11 Læringsutbytte for studenten 3. og 4. studieår... 11 1
Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning av 1. mars 2010 og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Planen skal leses i sammenheng med høgskolens fagplaner for grunnskolelærerutdanningen, både obligatoriske fag og valgfag. I tillegg gjelder Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen av 1.august 2013. Studiemodellen for grunnskolelærerutdanningen 1. 7. trinn Studieår Obligatorisk Obligatorisk Valgfag 4. studieår Valgfag 2 x 30 sp eller 1 x 60 sp. 4.studieår kan også være første år i en mastergrad. 3. studieår PEL 30 sp, inkludert bacheloroppgave 15 sp 2. studieår PEL 15 sp Matematikk 30 sp Valgfag 1 15 sp Valgfag 30 sp (valgfag 3, påbygging valgfag 1 eller 2 eller påbygging norsk/matematikk ) 1. studieår PEL 15 sp Norsk 30 sp Valgfag 1 15 sp Merk at for at fireårig lærerutdanning skal være godkjent, må en student i løpet av utdanningen ha minst 60 studiepoeng i ett fag, i tillegg til 60 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Praksisopplæringen er en læringsarena på linje med høgskolen der de forskjellige aktørene samarbeider om å utvikle studentens helhetlige lærerkompetanse. Praksis og studiefag henger tett sammen, og denne helheten i utdanningen er avgjørende for den kompetansen studenten får som lærer i grunnskolen. Studiefagene, med sin fagdidaktiske vinkling, og pedagogikkopplæringen skal sammen med praksisopplæringen gi denne kompetansen. De to læringsarenaene skal speile hverandre, slik at kunnskap fra fagstudiene bringes ut i praksis og erfaringer fra praksis bringes tilbake i fagstudiene. Dette skal danne grunnlaget for studentens evne til å utvikle faglig og didaktisk kompetanse. Det er viktig at både faglærere og praksislærere drøfter sin egen undervisning og yrkesrolle med studentene. Praksisopplæringen stiller økende krav til selvstendighet og ansvar gjennom utdanningsløpet. Individuell veiledning fra både praksislærere og andre ansatte ved praksisskolen er sentralt for utviklingen av studentens yrkeskompetanse. Gjennom møtet med yrket må studenten også innse verdien av å tilegne seg og stadig oppdatere sine fagkunnskaper. Beskrivelsen av praksisopplæringen i fagplanene og her i Plan for praksisopplæring utgjør et forpliktende grunnlag for høgskolen, lærere, praksisskoler og studenter. I tillegg blir praksisopplæringen styrt av avtaleverket mellom høgskolen og praksisskolene/skoleeierne og av informasjonsskriv om den enkelte praksisperiode. Teamsamarbeid Helhetlig og sammenhengende lærerutdanning forutsetter et nært samspill mellom teori og praksis. I grunnskolelærerutdanningen er praksisteamet et viktig bindeledd for å få til et slikt samspill. Praksisteamet består av faglærere, praksislærere og studentrepresentanter i én HiB-klasse. Teamet ledes av profesjonsveileder i 1.og 2. studieår og klassekoordinator i 3. og 4.studieår. Studentene deltar med en representant for hver praksisskole. Praksisteamet kan holde møter der alle studentene i klassen deltar. Deler av et møte kan være stengt for studentrepresentanter. I forlengelsen av teammøter kan det holdes praksisseminar med primært faglig fokus. Praksiskontoret kaller inn til det første teammøtet. På dette møtet avtaler teamet tidspunkt 2
for senere møter. Teammøtene kan legges på en av praksisskolene eller på høgskolen. Innkalling og referat fra møtene sendes til deltakerne, rektor på praksisskolen, programansvarlig og praksiskontoret. I 1.og 2.studieår har praksisteamet ett møte før og ett etter høstens praksis og ett møte før vårens praksis og ett mot slutten av vårens praksis. Studentrepresentantene deltar ikke på møtet som holdes mot slutten av vårperioden. Tema for dette møtet er oppsummering og vurdering. I 3.studieår har praksisteamet ett møte før og ett møte etter høstens praksis og ett møte mot slutten av vårens praksis. Studentrepresentantene deltar ikke på møtet som holdes mot slutten av vårperioden. Tema for dette møtet er oppsummering og vurdering. I 4.studieår har praksisteamet ett møte før praksis og ett mot slutten av praksisperioden. Studentrepresentantene deltar ikke på møtet som holdes mot slutten av perioden. Tema for dette møtet er oppsummering og vurdering. Innhold i praksisopplæringen Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatoriske arbeidskrav. Studenten følger arbeidsdagen og arbeidsoppgaver til praksislærer så langt det er mulig, inkludert teamarbeid, møter og skole-hjem-samarbeid. I tillegg skal studenten observere når praksislærer og medstudenter underviser og vil bli trukket inn som medlærere når andre har undervisningsansvaret, f.eks. ved gruppedeling eller i elevveiledning. Så mye som mulig av studentenes egenundervisning skal være i høgskolefagene deres; se studiemodellen i innledningen for fordeling av fagene. På 1.-7.trinn vil studenter i hovedsak være tilknyttet én elevgruppe, og i denne gruppen kan de også undervise i andre fag elevene har på timeplanen. I forkant av hver praksisperiode lager praksislærerne og studentene i en praksisgruppe en oversikt over innhold i praksisperioden. Oversikten skal inneholde fordeling av undervisning, observasjon, retting av elevarbeid, veiledning, deltakelse i teamarbeid, deltakelse i møter og deltakelse i skole-hjem-samarbeid. Etter praksis skal det være en refleksjonsøkt på minimum en undervisningstime i alle fag studentene følger på høgskolen. Tema skal være fagdidaktiske problemstillinger, fagets utfordringer i forhold til grunnleggende ferdigheter, flerkulturelle problemstillinger eller vurdering for læring. I PEL-faget vil refleksjonsøkten knyttes til sentrale tema i faget. Omfang og organisering Studentene blir organisert i praksisgrupper på 2 til 5 studenter og er til vanlig tilknyttet samme praksisskole både høst og vår. Praksis høst og vår regnes som én praksisperiode. Studentene bytter skole mellom studieårene. Omfanget av veiledet praksisopplæring i grunnskolen skal være minimum 100 dager. Studenter som starter utdanningen ved Høgskolen i Bergen i 2014 skal gjennomføre 100 dager praksis. Studenter kan ikke ha praksis på en skole hvor de har nære relasjoner til noen i personalet eller hvor egne barn er elev. De kan heller ikke ha praksis på en skole hvor de er eller har vært ansatt. Praksisfordeling studieåret 2014-2015: Studieår Semester Antall dager Semester Antall dager 4. studieår Høst 0 (tilrettelegging for internasjonalisering) Vår 15 3. studieår Høst 10 Vår 15 2. studieår Høst 15 Vår 15 1. studieår Høst 15 Vår 15 3
I en ordinær grunnskolepraksis skal hver student delta i undervisningen gjennomsnittlig 4 timer (à 45 min) per dag som et minimum. Det totale antall undervisningsøkter skal fordeles jevnt på studentene i praksispartiet slik at hver enkelt student får hovedansvar for 1 time gjennomsnittlig per dag. Veiledning, møter og annet arbeid kommer i tillegg. 1.og 2.studieår består praksisopplæringen av 30 dager hvorav 15 dager er plassert i høstsemesteret og 15 dager i vårsemesteret. 3.studieår består praksisopplæringen av 25 dager. Studentene har 30 dager til disposisjon for å gjennomføre de 25 dagene. Praksis 3.studieår skal i all hovedsak knyttes til valgfaget tredje studieår. 4.studieår består praksisopplæringen av 15 dager. Studentene har 20 dager til disposisjon for å gjennomføre de 15 dagene. Praksis 4.studieår skal i all hovedsak knyttes til valgfaget fjerde studieår. Med unntak av noen få fag har studentene praksis kun i vårsemesteret. For noen studenter er fjerde studieår første år i en masterutdanning. Disse studentene skal ha 15 dager praksis. Organiseringen av praksisopplæringen varierer mellom utdanningene. For nærmere informasjon om organisering, se fagplan og informasjonsskriv for den enkelte utdanning. Regler for permisjon og fravær Deltakelse i praksis er obligatorisk. Permisjon kan gis av praksislærer for enkelttimer. For lengre permisjoner må studenten sende søknad til praksisadministrasjonen. Søknaden skal sendes senest 3 uker før praksisperioden starter. Studenten har rett til permisjon for å delta på møte i høgskolens interne organ. Det gis ikke permisjon for ferie. Sykefravær skal meldes så tidlig som mulig til praksisskolen. Ved sykdom inntil tre sammenhengende dager leverer studenten egenmelding til praksislærer. Egenmelding kan kun benyttes én gang i høstpraksisen og én gang i vårpraksisen. Ved mer enn tre dagers sykefravær skal studenten sende sykemelding til høgskolen innen fire dager. Alt fravær må tas igjen. Student og praksislærer finner sammen tidspunkt for gjennomføring av utsatt praksis. Sluttvurdering og siste veiledningssamtale gjennomføres i forbindelse med utsatt praksis. Udokumentert fravær og fravær som ikke blir varslet, blir regnet som ugyldig fravær. Høgskolen legger ikke til rette for utsatt praksis ved ugyldig fravær, og slikt fravær kan dermed føre til ikke bestått praksisperiode. Aktørenes ansvarsområder Alle som er involvert i praksisopplæringen har ansvar for å bidra slik at målsettingene for praksis kan oppfylles. Aktørene skal sette seg inn i Plan for praksisopplæring, aktuelle fagplaner og informasjonsskriv til de enkelte praksisperiodene. Studenten Studenten skal ta aktivt tak i egen læring og bygge lærerkompetanse i positivt samarbeid med andre aktører. Ansvarsområder: Studenten skal følge arbeidsdagen og arbeidsoppgavene til praksislærer, inkludert deltakelse i teamarbeid, møter og skole-hjem-samarbeid Gjennomføre ulike typer læreroppgaver under veiledning Delta i forberedelse og etterarbeid på høgskolen, inkludert praksismøter og i seminarvirksomhet Bidra i veiledning, arbeid i studentgruppen og teamsamarbeid. Innfri arbeidskravene 4
Praksisskolen På en praksisskole er hele skolen opplæringsarena for studentene. Det innebærer at alle lærere ved skolen kjenner ansvar for og kan bli involvert i praksisopplæringen. Lærere på en praksisskole kan etter avtale ta imot studenter i egen elevgruppe, ha orienteringssamtaler eller holde forelesninger for studentene innenfor felt hvor de har spesiell kompetanse. Studentene bør få adgang til skolen utenom ordinære praksisperioder for å gjennomføre observasjoner, samle stoff til oppgaver m.m. Det stilles da ikke krav til veiledning. Skoleledelsen Rektor har det overordnete ansvaret for at praksisopplæringen ved skolen holder god kvalitet og fungerer i tråd med regelverk og avtaler. Rektor kan delegere arbeidsoppgavene til en praksiskoordinator. Ansvarsområder: Sørge for at studentene får praksis i studiefagene sine. Ta imot studentene ved deres første møte på praksisskolen og presentere skolen for dem. Legge til rette for at studentene får innsikt i skoleledelse, skolen som organisasjon, skolens samarbeidspartnere, satsingsområder og pedagogiske valg, prosjekter, skole-hjem-samarbeid, tilrettelegging for tilpasset opplæring, spesialpedagogisk undervisning, samarbeid med oppfølgingstjeneste o.l. Sørge for kvalifisert vikar for hovedveileder / praksislærer Legge til rette for at praksislærerne har eller kan skaffe seg foreskrevet kompetanse Delta ved behov i vurdering av studentene sammen med praksislærer, faglærer HiB og profesjonsveileder Delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole Bidra til at praksisopplæringen blir evaluert Hovedveileder Hovedveileder er en praksislærer med hovedansvar for en praksisgruppe, vanligvis fire studenter. Ansvarsområder: Koordinere studentgruppens deltakelse i praksis Hovedansvar for veiledning og vurdering av studentgruppen Sørge for at studentene får samtaler og veiledning tilknyttet temaene det enkelte studieår Sette karakter og gi muntlig og skriftlig begrunnelse for karakteren Delta på møter i praksisteamet Se i tillegg ansvarsområder under praksislærer Praksislærer Praksislærer er ekspert på profesjonsutøving i kontekst; dvs. skolens kultur og struktur, klassen, elevene og deres bakgrunn, elevenes faglige og sosiale kompetanse og fagets konkrete realisering på skolen. Ansvarsområder: Veilede og vurdere studenter innenfor egne fagområder Diskutere vurdering av studentene med hovedveileder, eventuelt levere skriftlig innspill til vurdering Høgskolen Høgskolen har ansvar for å gi studentene solid faglig og didaktisk bakgrunn og sørge for nært samspill med profesjonsfeltet. Profesjonsveileder, 1. og 2.studieår Profesjonsveileder er en faglærer ved høgskolen som har et spesielt ansvar for at studentene skal erfare fagopplæring og praksisopplæring som en helhet innrettet mot læreryrket. Ansvarsområder: Samarbeide tett med hovedveileder på partnerskolene om veiledning og vurdering av studentene Holde kontakt med praksisskolene for å utvikle samarbeid og god kommunikasjon om praksisopplæringen Være kontaktlærer og følge opp studentene, særlig i forbindelse med praksis. Lede praksisteamet Være kontaktperson mot praksisadministrasjonen og programansvarlige ved HiB. 5
Klassekoordinator, 3. og 4. studieår Klassekoordinator er en faglærer ved høgskolen som er kontaktlærer for studentene. Ansvarsområder: Følge opp studentene, særlig i praksis, med observasjon og veiledning Lede praksisteamet Være kontaktperson mot praksisadministrasjonen og programansvarlige ved HiB Faglærer Faglærer er ekspert på studiefaget, dets problemstillinger og didaktikk. Ansvarsområder: Legge til rette for at fagundervisning er yrkes- og praksisrelevant Delta i deler av praksisopplæringen og relevante samarbeidsfora med praksis Delta i veiledning og vurdering av studenter i praksis Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen og har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrasjon av teori og praksis Programansvarlige Programansvarlig har faglig og administrativt ansvar for utdanningen og skal se til at regelverk og avtaler blir fulgt. Ansvarsområder: Legge til rette for best mulig samarbeid mellom fagopplæringen og praksisopplæringen Holde kontakt med profesjonsveiledere og fagansvarlige og koordinere deres arbeid Se til at praksisteamene fungerer etter forutsetningene Praksiskontoret Praksiskontoret organiserer og tilrettelegger praksis. Ansvarsområder: Administrerer praksisopplæringen Informere om praksisopplæringen i samarbeid med profesjonsveileder og fagansvarlige Skaffe og fordele praksisplasser Organisere utsatt praksis ved gyldig fravær og ny praksis i forbindelse med ikke bestått praksisperiode Arbeidskrav til studenten Refleksjonsnotat Studenten skal før hver praksisperiode skrive et refleksjonsnotat som skal leveres praksislærerne første dag i praksis. Sammen med de generelle vurderingskriteriene og praksislærernes observasjoner skal notatet være et grunnlag for veiledning av studenten. Notatet skal inneholde: Egne forventninger til utbytte av praksisperioden Forventninger til medstudenter, praksislærere og praksisskole Refleksjon over egne utviklingsmål i forhold til lærerrollen. Hva trenger studenten å arbeide med, og hvordan vil studenten arbeide for å nå disse målene? Planleggingsdokument Studenten skal lage planleggingsdokument til egen undervisning, gjerne i samarbeid med medstudenter, og etter veiledning fra praksislærer. Dokumentet skal leveres til praksislærer i forkant av undervisningsøkten slik at praksislærer kan sette seg inn i det og gi tilbakemelding på det før undervisningsøkten. Praksislogg Studenten skal føre praksislogg og bruke den som utgangspunkt for veiledning. Hovedveileder har innsynsrett i praksisloggen i forbindelse med individuell veiledning. 6
Praksisoppgaver Studenten skal svare på praksisoppgave knyttet til den enkelte perioden. Se fagplan for hvert enkelt fag for nærmere informasjon om eventuelle oppgaver. Selvevaluering Studenten skal gi en skriftlig selvevaluering midtveis og i slutten av praksisperioden. Denne skal leveres praksislærer før veiledningssamtaler underveis i, og ved slutten av hver praksisperiode. Innhold: I hvilken grad nådde jeg målene jeg hadde satt meg? Positive erfaringer og problemer jeg møtte i perioden Plan for videre arbeid med å utvikle lærerkompetansen min Evaluering av praksisperioden Studentene evaluerer praksisskolen og praksislærere ved slutten av praksisperioden, det vil si ved slutten av vårperioden. Eget evalueringsskjema leveres til praksislærer etter at studenten har fått sin praksisvurdering. Praksislærer leverer kopi til skoleledelsen. Skjemaet danner grunnlag for evalueringssamtale mellom praksislærer og student og for videre oppfølging ved skolen. Høyskolens eget evalueringsskjema brukes. Studentene besvarer også evalueringsundersøkelser direkte til høgskolen gjennom It`s learning. Formelle krav For å kunne delta i praksis må studentene innfri gjeldende krav knyttet til punktene under. Følg lenkene for mer informasjon. Politiattest Taushetsplikt Tuberkulintest Veiledning Studenten skal ha veiledning før og etter undervisning, både når de skal undervise alene og når de skal undervise med påhør av praksislærer og medstudenter. Veiledningen skal være knyttet til målene for hver enkelt praksisperiode, og tilpasset slik at hver enkelt student får god progresjon i egen utvikling. Studenten skal ha veiledning tilsvarende en time (à 60min) per praksisdag som et minimum. En gang i uken skal hovedveileder ha en-til-en samtale med hver student. Her tas det utgangspunkt i studentens logg og forberedte spørsmål. Tidspunkt for veiledning skal avtales og timeplanfestes i forkant av praksisperioden. Veiledningen kan organiseres i gruppe, parvis eller individuelt, med hovedveileder eller andre praksislærere. Denne veiledningen organiseres på best mulig måte tilpasset studentgruppen, ut fra blant annet studentenes fagvalg og gruppens sammensetning. Faglærer HiB skal også så langt det er mulig veilede studenter i praksis alene og sammen med praksislærer / hovedveileder. Planleggingsdokument må leveres i god tid før veiledningssamtalen slikk at praksislærer kan gå gjennom dokumentet i forkant av veiledningssamtalen. En del av veiledningen er rådgivende og vurderende i forhold til studentens yrkesvalg. En slik veiledning skal skje så tidlig som mulig i studieløpet. 7
Vurdering i praksisopplæringen Formålet med vurdering er å støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Vurderingen skal knyttes til veiledning, være med å forme studentens kompetanse og dessuten gi informasjon om måloppnåelse ved praksisårets slutt. Studenten skal gis en skriftlig underveisvurdering etter høstpraksisen. Dersom studenten ikke gjennomfører vårpraksisen på grunn av sykdom eller permisjon brukes underveisvurderingen som dokumentasjon på gjennomførte praksisdager. De gjennomførte praksisdagene kan telle med ved gjenopptakelse av studiet. Praksis vurderes etter skalaen bestått / ikke bestått ved slutten av hvert studieår. Praksislærer sender inn sluttvurdering på alle studentene, også de som ikke møter i praksis eller avbryter før praksisperioden er over. Den praktiske gjennomføringen av vurdering er slik at hovedveileder sørger for å hente inn vurderingsgrunnlag fra andre praksislærere og faglærere fra høgskolen. Hovedveileder og profesjonsveileder har møte om studenter der det er tvil om bestått. På slike møter bør andre involverte delta når det er formålstjenlig. Karakteren skal grunngis skriftlig. Hovedveileder fører vurdering i pennen. Høgskolens vurderingsskjema skal benyttes. Vurderingsskjema for hver enkelt student skal returneres til Avdeling for lærerutdanning i utfylt stand innen en uke etter avsluttet praksis. Praksislærer skal i samarbeid med faglærer vurdere om studentene oppfyller følgende krav: Oppnådd tilfredsstillende læringsutbytte for praksisperioden (se læringsutbytte for det aktuelle studieår) Oppfylt tilstedeværelsesplikten i praksis Rettet seg etter vanlige normer, regler og lover i arbeidslivet eller eventuelt personalreglement ved praksisskolen Overholdt yrkesetiske retningslinjer Overholdt obligatoriske forpliktelser og avtaler, deriblant arbeidskrav og gitte tidsfrister Vist respekt for elever, elevers foresatte og medarbeidere på praksisskolen Praksislærer kan vurdere en student til ikke bestått dersom det vurderes at studenten ikke har oppfylt kravene over. Det er tilstrekkelig at ett av punktene ikke er oppfylt. Fare for ikke bestått praksis Dersom en student står i fare for å få karakteren ikke bestått, skal studenten få melding om dette på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis siste del av praksisperioden. Studenten skal gis skriftlig melding om at det er tvil om vedkommende vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal i tillegg ha skriftlig melding om hva som må til for å bestå praksis. Slik melding kan gis gjennom hele praksisopplæringen, men dersom det ved slutten av høstpraksisen finnes tvil om studenten vil bestå, skal studenten i alle tilfelle ha melding. Hovedveileder, en representant fra høgskolen eller en representant fra ledelsen på praksisskolen deltar på møtet. Høgskolens eget skjema brukes i slike tilfeller. Skjemaet sendes til praksiskontoret. Ikke bestått praksis Dersom en student vurderes til karakteren ikke bestått i praksis skal studenten få skriftlig melding om dette nest siste dag i praksis. Den skriftlige meldingen skal inneholde begrunnelse for karakteren. Hovedveileder, en representant fra høgskolen eller en representant fra ledelsen på praksisskolen deltar på møtet. Høgskolens eget skjema brukes i slike tilfeller. Skjemaet sendes til praksiskontoret. Ved ikke bestått kan en student gjennomføre ny praksis neste studieår. I så fall må hele praksisperioden tas igjen. Hvis også denne praksisen blir vurdert til karakteren ikke bestått, har studenten ikke flere forsøk. For å kunne gå videre i praksisopplæringen må studenten ha bestått all praksis hvert studieår. Ettersom praksis er en del av fagopplæringen kan en heller ikke gå videre med nye emner eller fag før praksisopplæringen er bestått. 8
Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet og omfatte studieperioder så vel som praksisperioder. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, bør så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og om eventuelle tilbud om forsterket veiledning. For mer informasjon følg lenken. Progresjon i praksisopplæring Den didaktiske virksomheten som studenten skal gjennomføre, veiledes i og ha en progresjon i forhold til, kan beskrives som i skjemaet nedenfor. Etterhvert som lærerrollen integreres i studentens tenkesett, stiller veiledningen økte forventninger. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det naturlig at studentene går fra å undervise med påhør av medstudenter og praksislærer til å være alene i undervisningen. Allerede fra første studieår bør studenter oppfordres til å være alene med elevene i klasserommet, mens det senere i studieløpet er et krav at studentene er alene i klasserommet. Når en student skal være alene i undervisning krever det grundig før- og etterveiledning. Fra observasjon ansvarsdeling delt praksis arbeid med mindre grupper konkret og hjelpende veiledning ved øving og trening vurdering for læring underveis mindre forventninger og krav veiledning med større vekt på lærerrolle og klasseledelse fokus på klasseromssituasjoner og undervisning Til aktive handlinger selvstendig arbeid alenepraksis arbeid med større og sammensatte grupper mer utfordrende og selvstendiggjørende veiledning sluttvurdering større forventninger og krav veiledning med større vekt på fag og fagdidaktikk f.eks skolen som arbeidsplass og organisasjon, skole-hjem samarbeid, og kontakt med andre sosiale myndigheter Praksisopplæringen 1. studieår I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1. 7.trinn. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på 1. 7. trinn, elevgrupper og klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy 9
Læringsutbytte for studenten 1. studieår Kunnskap Har kunnskap om lærerens rolle Har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer Har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring Har kunnskap om observasjonsmetoder Har kunnskap om strategier og verktøy som brukes for å kunne kartlegge elevers opplæringsbehov Ferdighet Kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning Kan sammen med andre planlegge og gjennomføre begynneropplæring Kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter Kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1.-7.trinn Kan bruke vurdering om del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering Kan observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse Kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver Kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning Kan håndtere ulike typer tilbakemelding fra veileder Praksisopplæringen 2. studieår Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i 1. 7. trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i 1. 7. trinn Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer Læringsutbytte for studenter 2. studieår Kunnskap har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser Ferdigheter kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt 10
Generell kompetanse har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov Praksisopplæringen 3. og 4. studieår I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler følgende temaer, som også skal brukes som utgangspunkt for samtaler med studentene: Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Læringsutbytte for studenten 3. og 4. studieår Kunnskap har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdighet kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Generell kompetanse kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører 11