Gnr 100 bnr 1 - Øvre Melby - Sundbyveien 17 - Søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 16/01993-16 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 avslår Formannskapet søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og LNF-A-formålet for fradeling av boligtomt på gnr. 100 bnr. 1. Begrunnelse fremkommer av saksutredningen. Med hjemmel i pbl 11-6 (rettsvirkning av kommuneplanens arealdel) jf. kommuneplanens arealdel 23, pkt. 23.2 første ledd avslås søknad om tillatelse til fradeling. Begrunnelse fremkommer av saksutredningen. Ås, 23.10.2017 Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: 1. Hovedutvalg for teknikk og miljø 2. Formannskapet Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon og fradelingstillatelse 2. Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning 3. Situasjonskart 5. Vedtak om avslag etter jordlova 4. Kart markslag - NIBIO 6. Forberedende klagebehandling etter jordlova 7. Vedtak klagesak Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Landbruksavdelingen 8. Uttalelse til søknad om dispensasjon - Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Landbruksavdelingen 9. Uttalelse til søknad om dispensasjon - Fylkesmannen i Oslo og Akershus - Miljøvernavdelingen 10. Uttalelse til søknad om dispensasjon - Akershus Fylkeskommune 10.1. Kulturlandskap Follo - Kart 11. Uttalelse til søknad om dispensasjon - Statens Vegvesen Region Øst 16/01993-16 Side 1 av 11
Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Samtlige dokumenter i saken Saksbehandler sender vedtaket til: Tiltakshaver Kopi av vedtaket sendes til: Follo Landbrukskontor Fylkesmannen i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Akershus Fylkeskommune Plan og Miljø, Kulturminneforvaltningen Statens Vegvesen, Region Øst Saksutredning: Sammendrag: Rådmannen har veiet søkers begrunnelse opp mot de hensyn de aktuelle bestemmelsene i kommuneplanens arealdel er ment å ivareta. Rådmannen finner at konsekvensene av en dispensasjon i denne saken vil få store presedensvirkninger og føre til at de hensyn deleforbudet i LNF A-områder og hensynssonen for bevaring av kulturmiljø er ment å ivareta i for stor grad blir skadelidende. Rådmannen kan heller ikke se at det foreligger kvalifiserte fordeler ved å innvilge dispensasjon i denne saken som klart må veie tyngre enn ulempene etter en samlet vurdering. Rådmannen vurderer derfor at søknad om dispensasjon for fradeling av ny boligtomt bør avslås i denne saken. Omsøkt tiltak og planforutsetninger: Det søkes om fradeling av en parsell på ca. 1.000 m 2 på gnr./bnr. 100/1: 16/01993-16 Side 2 av 11
Omsøkt parsell har en avstand på ca. 65 meter fra midtlinje i nærmeste kjørebane i Kongeveien (fv.56). Ny tomt skal benytte seg av eksisterende atkomst til gnr./bnr. 100/20. Tomta vil således være avhengig av utvidet avkjøringstillatelse fra Statens Vegvesen Region Øst. Parsellen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er disponert til landbruks,- natur- og friluftsformål, underformål A. Her tillates det kun nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Fradeling for å bygge ny bolig faller utenfor dette formålet og er således i strid med kommuneplanen. Omsøkt parsell vil også berøre en naturtype i kategorien «hagemark», ved navn Østenga VI (id. BN00051962). Området består av liten blandingsskog i åkerlandskap og er en blanding av hagemark med blåveis, ask og eik, samt rik- og gammel edelløvskog. Arealet er ellers registrert som skog av høy bonitet i NIBIO s gårdskart. Området ligger i kort avstand til registrerte gravminner, ca. 25 meter fra sikringssonen til «Øvre Haugenga». Området dekkes også av hensynssone H570_1 for bevaring av kulturmiljø. Bebyggelse som hindrer bevaring av historiske trekk i landskapet skal unngås i dette området. Naboer/gjenboere er varslet om søknaden i medhold av pbl. 19-1 jf. 21-3 andre ledd, og det er ikke innkommet merknader fra disse. Det gis fritak for varsling av øvrige naboer, da tiltaket ikke vil røre ved deres interesser. Sakens bakgrunn: Rådmannen mottok søknad om dispensasjon og fradelingstillatelse den 13.06.2016 (vedlegg 1-4). Søknaden ble deretter oversendt Follo Landbrukskontor for behandling etter jordlova. Follo Landbrukskontor fattet følgende vedtak i saken den 18.08.2016 (vedlegg 5): «Med hjemmel i jordloven 9 finner Ås kommune ikke å kunne gi omdisponeringstillatelse til boligformål for et areal på ca. 1 dekar som er søkt fradelt eiendommen Øvre Melby gnr 100 bnr 1 i Ås kommune. Med hjemmel i jordlovens 12 finner Ås kommune ikke å kunne gi tillatelse til fradeling av et areal på 1 dekar til boligformål fra eiendommen Øvre Melby gnr 100 bnr 1 i Ås kommune. Vedtaket er fattet etter en samlet vurdering der hensynet til vern av eiendommens landbruksressurser er tillagt avgjørende vekt.» Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver, og Follo Landbrukskontor fattet følgende vedtak ved forberedende klagebehandling den 20.01.2017 (vedlegg 6): «Ut fra ovenstående finner landbrukssjefen ikke grunn til å endre sitt vedtak av 18.08.2016 etter jordloven. Vedtaket opprettholdes.» 16/01993-16 Side 3 av 11
Jordlovssaken ble deretter oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/landbruksavdelingen fattet følgende vedtak den 25.04.2017 (vedlegg 7): «Klagen tas til følge. Fylkesmannen opphever kommunens avslag, og innvilger søknad datert 01.05.2016 fra Arnt Kvæstad om tillatelse til fradeling av tomt på gnr 100 bnr 1 etter jordloven 12. Vedtaket er endelig.» Det ble altså innvilget omsdisponeringstillatelse og samtykke til fradeling etter jordlova 9 og 12, saken var dermed klar for behandling etter plan- og bygningslovgivningen (pbl). Rådmannen sendte deretter søknaden på høring til regionale og statlige myndigheter i medhold av pbl. 12-5. Samtlige myndigheter uttalte seg negativt i saken, mer om dette nedenfor. Saken er nå klar for politisk behandling i Hovedutvalg for teknikk og miljø, og Formannskapet. Begrunnelsen for dispensasjonssøknaden: Søknaden er begrunnet med at den omsøkte tomten skal overdras til en av tiltakshavers etterkommere som ønsker å etablere seg i området. Dette er ifølge tiltakshaver også et ledd i den økonomiske situasjonen, for å gjøre det lettere for den som overtar gården. Tiltakshaver antyder at fradelingen ikke vil medføre en forverret trafikksituasjon, da eksisterende avkjørsel i følge ham ligger i et særdeles oversiktlig område. Tiltakshaver påpeker også at tomten ligger i et område der det har blitt tippet stein og organisk materiale fra jordbruksdriften opp gjennom årene, og at arealet derfor ikke er egnet for oppdyrking. Videre skal det i følge tiltakshaver etableres privat vann- og avløpsanlegg i henhold til alminnelige kommunale retningslinjer. Uttalelse fra statlige og regionale myndigheter: Søknaden er som nevnt oversendt regionale og statlige myndigheter til uttalelse. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) Landbruksavdelingen (vedlegg 8): FMOA påpeker at dispensasjoner er unntak fra bestemmelser gitt i planer, og er en uthuling av gjeldende planers funksjon som styringsverktøy, noe som igjen kan medføre uforutsigbarhet for kommunens innbyggere i fremtidige plan- og byggesaker. Den samlede effekten ved bruk av dispensasjoner over tid vil således undergrave de hensyn som bestemmelsene skal ivareta. FMOA presiserer også at hensynet bak LNF-formålet er å bevare de viktige kvalitetene vi har i landbruks- og naturområder. Dette innebærer blant annet å ivareta 16/01993-16 Side 4 av 11
ressursgrunnlaget til landbruket og beholde de sammenhengende jordbruksområdene. FMOA mener at selv om en fradeling i dette tilfellet ikke vil innebære omdisponering av vesentlige arealer dyrket eller dyrkbar mark, og derfor ikke vil ha en negativ påvirkning på gårdens produksjon, vil fradelingen bidra til å stykke opp et jordbruksareal og tillate utbygging av en bolig i et område hvor man ikke ønsker dette. FMOA peker også på at fradelinger ved generasjonsskifter på sikt vil føre til stadig mindre bruk og mer oppstykkede LNF-områder. FMOA mener det vil være uklokt å tilrettelegge for fradelinger på grunn av generasjonsskifter. FMOA presiserer at dette området også faller inn under hensynssone for kulturmiljø. FMOA antar at Ås kommune altså vurderer området som spesielt verdifullt, og at man så langt som mulig bør skjerme det for inngrep og utbygging. I tillegg vil en fradeling også stride mot nasjonale og regionale føringer for areal og transportplanlegging, som tilsier at utbygging av boliger bør skje i sentrumsnære områder både av klima- og arealhensyn. Slike saker bør derfor etter FMOA's syn avklares på et overordnet plannivå, ikke gjennom dispensasjon. FMOA's landbruksavdeling fraråder at det innvilges dispensasjon og ber om få tilsendt vedtak i saken. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) Miljøvernavdelingen (vedlegg 9): FMOA s miljøvernavdeling slutter seg til uttalelsen fra landbruksavdelingen. De supplerer med at eiendommen har registrert funn av naturtypen hagemark som har verdi «lokalt viktig» (C-verdi). Hagemark på Melby inneholder eiketrær. FMOA presiserer at hule eiker er en utvalgt naturtype og det skal tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. I tillegg er det flere dammer på eiendommen som antas å ha rikt biologisk mangfold. Blant annet er det en gårdsdam i nærheten som er klassifisert i naturbase som regionalt viktig (B-verdi). I dammen ved Kongeveien 174 til høyre for innkjørselen er det gjort funn av storsalamander som er en nær truet art. For storsalamanderen er det viktig med store sammenhengende funksjonsområder. FMOA mener derfor en oppdeling av eiendommen er uheldig, og at det er i nasjonal interesse at truede arter og deres leveområder ikke skal komme i konflikt med foreslått ny arealbruk. FOAs miljøvernavdeling fraråder at det innvilges dispensasjon og ber om å få tilsendt vedtak i saken. Akershus Fylkeskommune (AFK) Fylkesadministrasjonen (vedlegg 10): AFK viser også til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP), som blant annet innehar en forventning om at hovedandelen av veksten i Ås kommune, nærmere bestemt 90 %, skal lokaliseres til Ås sentrum. Bebyggelse utenfor slike prioriterte vekstområder bør skje innenfor allerede etablerte byggeområder. 16/01993-16 Side 5 av 11
Omsøkt parsell ligger ikke med tilknytning til Ås sentrum og heller ikke i etablert byggeområde. Slik som FMOA mener AFK at tillatelser til ny boligbebyggelse ikke bør skje i form av dispensasjoner, da dette vil få uheldige presedensvirkninger som igjen er negativt for kommunens mulighet for en helhetlig boligvekstfordeling. Når det gjelder automatisk fredede kulturminner peker AFK på at omsøkt parsell ligger i et godt bevart og (i nyere tid) forholdsvis urørt område med svært mange kjente gravminner plassert i et nærmest unikt kulturlandskapsområde. AFK mener det vil være uheldig å tillate fradeling her. Dersom kommunen likevel skulle gi dispensasjon vil AFK kreve arkeologisk registrering av arealet. AFK presiserer også at omsøkt areal omfattes av hensynssone H570_1 for bevaring av kulturmiljø, her skal større bygge- og anleggstiltak som forringer verdiene og hindrer bevaring av historiske trekk i landskap og bebyggelse unngås. AFK viser tii rapporten «Kulturlandskap i Follo 2004-2008» (vedlegg 10.1) hvor arealet ligger innenfor et landskap av regional og/eller nasjonal verdi, område nr. 35 Nordby kirke med omgivelser. Området karakteriseres av det store mangfoldet av kulturminner, og er et landskap med stor tidsdybde. De store sammenhengende jordbruksområdene, både med markerte gårdstun og tydelige spor etter tidlig bosetting, danner sammen med de gamle veiene Kongeveien og Sundbyveien et særpreget landskap. AFK mener ut fra hensynet til kulturminnene og landskapet at kommunen bør ha en restriktiv holdning til nye boligeiendommer i området. Landskapet er i stor grad bevart uten betydelige inngrep i nyere tid. Fradeling er etter AFK s vurdering ikke forenlig med retningslinjene til hensynssonen for kulturmiljø og vil få store presedensvirkninger. AFK fraråder at det innvilges dispensasjon og ber om å få tilsendt vedtak i saken. Dersom kommunen innvilger dispensasjon, vil AFK vurdere å legge frem en sak for fylkesutvalget med forslag om å påklage vedtaket. Statens Vegvesen Region Øst (SVV) (vedlegg 11): SVV viser til at Ås kommune nylig har revidert sin kommuneplan, som er kommunens overordnede styringsverktøy for arealbruk og er forankret i en omfattende prosess med bred medvirkning og politisk vedtak i kommunestyret. SVV presiserer at det skal svært tungtveiende grunner til å dispensere fra formålene i en nylig vedtatt kommuneplan. SVV mener det er svært uheldig dersom kommunen tillater etablering av en bolig på en eiendom som ikke er avsatt til det i kommuneplanen. Selv om det eksisterer anlegg for gående og syklende er avstandene til daglige gjøremål lange. SVV viser også til at rammeplan for avkjørsler også er en del av kommuneplanen. Det er «streng avkjørselsholdning» på fv.56. Det vil si at det bør være 4-5 boliger knyttet til én avkjørsel fra før, dersom ny bolig skal tillates. Her er det kun 1 bolig i dag ut fra de opplysningene SVV har fått. 16/01993-16 Side 6 av 11
Basert på ovennevnte mener SVV at ulempene for samfunnet ved å gi en dispensasjon i denne saken er vesentlig større enn fordelene, og at vilkårene for dispensasjon derved ikke er til stede. SVV fraråder sterkt at det innvilges dispensasjon og ber om å få tilsendt vedtak i saken. Dersom kommunen innvilger dispensasjon, vil SVV vurdere å påklage vedtaket. Rådmannens vurdering av søknaden: Rådmannen vurderer søknaden helt konkret etter dispensasjonsregelen i plan- og bygningsloven (pbl) 19-2 andre ledd som sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Det legges opp til en samlet interessevurdering der hensynene bak den konkrete bestemmelsen tillegges stor vekt. Det må således vurderes om de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta blir skadelidende dersom dispensasjon gis. Det er ikke tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det må være en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon før dette kan gis, jf. Ot.prp.nr.32 (2007-2008). Kommuneplanen er som de overordnede myndighetene påpeker styrende i området langs Kongeveien og formålet med denne er å skape langsiktighet, stabilitet og forutsigbar saksbehandling i kommunen. Kommuneplanen er et juridisk bindende dokument, som før den vedtas går gjennom omfattende demokratiske prosesser. En dispensasjon fra denne planen vil derfor alltid kunne bidra til å undergrave dens styringsverdi. Hensynet bak LNF-A-formålet er først og fremst å forhindre at verdifulle landbruksog skogsarealer blir delt opp og nedbygd, samt forhindre «bit for bit utbygging» i mindre sentrale områder av kommunen. Viktige kvaliteter i landbruks- og naturområder skal bevares i størst mulig grad, ressursgrunnlaget til landbruket skal ivaretas og sammenhengende jordbruksområder skal beholdes. Tilrettelegging for spredt boligbebyggelse i LNF-A-områder skal derfor unngås. Dispensasjonssøknaden er i stor grad begrunnet med private forhold relatert til generasjonsskifte på gården. En av tiltakshavers etterkommere ønsker å etablere seg i nærheten av gården slik at det blir enklere å overta gården. Rådmannen har forståelse for at man ved slike skifter ønsker å bo i nærheten av gården. Som plan- og bygningsmyndighet skal imidlertid ikke kommunen vektlegge slike private forhold med mindre fradelingen også har positiv innvirkning på overordnede samfunnsinteresser. Rådmannen kan ikke se at dette er tilfellet i denne saken. Søknaden begrunnes også med at eiendommen ikke er egnet for dyrking, dette er også stadfestet av Fylkesmannens Landbruksavdeling. Rådmannen mener likevel 16/01993-16 Side 7 av 11
slik som Fylkesmannens landbruksavdeling at det ikke kun er dyrkingspotensialet som er av betydning i denne saken. Selv om fradelingen ikke vil innebære omdisponering av dyrket eller dyrkbar mark, vil fradelingen bidra til å stykke opp et jordbruksareal og åpne opp for en «bit-for-bit»-utbygging som ikke er ønskelig. Området består av lokalt viktig hagemark med blant annet eiketrær og andre utvalgte naturtyper. I tillegg er det gjort funn av storsalamander i området. Utbygging kan som FMOA påpeker bidra til å skape et brudd i det sammenhengende funksjonsområdet som salamanderen er avhengig av. Dette bidrar etter rådmannens syn til at arealets egnethet med hensyn til utbygging svekkes ytterligere. AFK peker også på gravminnene i nærheten. Rådmannen er enig i at en fradeling heller ikke vil få positiv innvirkning på disse. Likevel finner rådmannen grunn til å presisere at det er 25 meter fra omsøkt parsell til nærmeste gravhaugs sikringssone. Hensynet til disse minnene er dermed av mer subsidiær karakter etter rådmannens syn, men det vil være behov for registrering dersom en dispensasjon innvilges i denne saken. Rådmannen finner imidlertid større grunn til å vektlegge det faktum at dette arealet dekkes av hensynssone for bevaring av kulturlandskap. Kommunen har altså selv vurdert området som særlig verdifullt, og dette er helt konkret tatt stilling til under kommuneplanarbeidet. Et kulturlandskap dannes av jorder, beiter og landbruksmessig bebyggelse, med naturlige innslag av skogsområder, bekker og vann. Terrenget er formet fra naturens side og fra den aktivitet menneskene har skapt gjennom generasjoner av jordbruk og husdyrhold. Oppføring av frittliggende boligeiendommer bidrar klart til å hule ut og forringe slike kulturlandskap. Kulturlandskapselementet er etter rådmannens syn svært viktig å ivareta og er et vesentlig moment for å regulere omfanget av spredt boligutbygging. Slike kulturmiljøer og sammenhengende LNF-områder trues gjennom oppstykking og fradeling av tomter. Det er derfor viktig at kommunen har en restriktiv holdning til fradeling i slike områder. Kommuneplanen ble rullert og vedtatt 03.02.2016, og er således av nyere dato. Kommuneplanens arealdel består av rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som skal settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel angir altså hvordan nasjonale og regionale mål og retningslinjer, samt overordnede planer skal ivaretas. Ås kommune har i kommuneplanens arealdel tatt stilling til hvor man ønsker videre boligutvikling i kommunen. Omsøkt tomt er disponert til LNF-A-formål, noe som i seg selv gir en klar føring om at det ikke er ønskelig med ytterligere boligutvikling i dette området. Som de overordnede myndighetene også påpeker er det både en nasjonal og regional forventning om at hovedandelen av befolkningsveksten skal lokaliseres i sentrum og i nærheten av kollektivknutepunkter. Omsøkt parsell oppfyller ingen av disse kravene. I tillegg ligger parsellen langs vei med holdningsklasse «streng», noe som i seg selv tilsier at videre boligutvikling skal unngås. Ny boligtomt er også 16/01993-16 Side 8 av 11
avhengig av utvidet avkjøringstillatelse fra SVV, som allerede har uttalt seg svært negativt i denne saken. Et ønske om fradeling i forbindelse med generasjonsskifter er ikke et ukjent fenomen. Rådmannen presiserer likevel at dersom generasjonsskifter alene skal anses som en legitim grunn til fradeling ville dette, slik FMOA s landbruksavdeling påpeker, medført en vesentlig økning i såkalt «bit-for-bit utbygging» i kommunen, som igjen vil få alvorlige konsekvenser for LNF-områder. Rådmannen mener denne saken er av svært prinsipiell karakter. Dersom dispensasjon innvilges i denne saken vil det uten tvil danne mønster for senere saker av lignende art. Hjemmelshavere både langs Kongeveien og andre landbruksområder vil dermed få en forventning om at fradeling vil kunne tillates også ellers i kommunen, selv i LNF-A-områder. En slik presedens vil igjen medføre en uheldig uthuling av kommuneplanbestemmelsene, da det vil åpne opp for bit-for-bitutbygging i mindre sentrale områder i kommunen. Rådmannen erfarer at interessen for fradeling blant hjemmelshavere av landbruksarealer har økt vesentlig de siste årene. Rådmannen er bekymret for at en løsere holdning i disse sakene kan medføre en «fradelingstrend» som vil få alvorlige konsekvenser for kulturlandskapene i kommunen. Rådmannen vurderer det derfor som svært viktig at kommunen er tro mot sine egne arealplaner i disse sakene, både av hensyn til forutsigbarhet og likebehandling, og av hensyn til de demokratiske prosessene som ligger til grunn for disse arealplanene. Jo lavere terskelen for å innvilge dispensasjon settes, jo mindre verdi får arealplanene i praksis. Dette er uheldig, spesielt når planene er nye. Rådmannen finner også grunn til å legge vesentlig vekt på at samtlige regionale og statlige myndigheter stiller seg negative til å innvilge dispensasjon i denne saken. Rådmannen slutter seg til samtlige av disse uttalelsene, og gjengir ordlyden i pbl. 19-2 fjerde ledd: «Kommunen bør ( ) ikke dispensere fra planer ( ) når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen har foretatt en helhetsvurdering der tiltakshavers begrunnelse er veiet opp mot de hensyn kommuneplanens arealdel og LNF-A-formålet, samt hensynssonen for bevaring av kulturmiljø er ment å ivareta. Rådmannen finner at konsekvensene av en dispensasjon i denne saken vil få alvorlige presedensvirkninger og føre til at de hensyn LNF-A-formålet og hensynssonen er ment å ivareta i for stor grad blir skadelidende. Rådmannen kan heller ikke se at det foreligger overvekt av fordeler ved å innvilge dispensasjon i denne saken, tvert imot er det en kvalifisert overvekt av ulemper. Rådmannen vurderer derfor at søknad om dispensasjon fra deleforbudet i LNF-Aområder bør avslås med hjemmel i pbl. 19-2. Saken bør eventuelt heves til plannivå, gjennom innspill til kommuneplanrullering og evt. regulering. 16/01993-16 Side 9 av 11
Økonomiske konsekvenser for kommunen ved at søknaden avslås: Ingen Kan vedtak om avslag påklages? Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, jf. forvaltningslovens kap. VI og plan - og bygningsloven 1-9. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kom frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner man vil anføre for klagen. Forvaltningsloven 18 gir partene rett til å se sakens dokumenter, dersom ikke annet følger av 19. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Alternativ innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl.) 19-2 innvilger Formannskapet dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og LNF-formålet for fradeling av boligtomt på gnr. 100, bnr. 1, på følgende vilkår, jf. pbl. 19-2: Dispensasjon gis under forutsetning av at Statens Vegvesen i medhold av vegl. 40 godkjenner utvidet avkjøringstillatelse fra fv.56. Det tillates kun én ny boenhet på fradelt parsell. Eiendommene tillates ikke ytterligere oppdelt. Privat veirett over eiendommen gnr./bnr. 100/1 skal tinglyses ifm. oppmåling. Det skal fremgå av veiretten at tinglysningen ikke kan oppheves uten kommunens samtykke. Eventuell privat rett til fremføring og vedlikehold av ledninger og kabler skal tinglyses ifm. oppmåling. Det skal fremgå av rettigheten at tinglysningen ikke kan oppheves uten kommunens samtykke. Før det eventuelt kan gis byggetillatelse på tomten må det utføres arkeologisk registrering av området i henhold til kulturminneloven 9. Tiltakshaver må selv avtale tidspunkt og vilkår for registreringen med Akershus Fylkeskommune. Bekreftelse på fullført registrering skal vedlegges søknad om byggetillatelse. Begrunnelse for vedtaket jf. pbl. 19-2: Formannskapet finner at dispensasjon i denne saken ikke vil medføre at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt fordi: (fyll inn) Formannskapet mener at følgende fordeler vurderes for å veie tyngre enn ulempene etter en samlet vurdering: (fyll inn) Rådmannen gis delegert fullmakt til å behandle selve delesøknaden etter pbl. 20-1 jf. 26-1. Økonomiske konsekvenser for kommunen ved at søknaden innvilges: Ingen 16/01993-16 Side 10 av 11
Kan vedtak om dispensasjon påklages? Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, jf. forvaltningslovens kap. VI og plan - og bygningsloven 1-9. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kom frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner man vil anføre for klagen. Forvaltningsloven 18 gir partene rett til å se sakens dokumenter, dersom ikke annet følger av 19. Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart 16/01993-16 Side 11 av 11