Økonomiplan

Økonomiplan 2015-2018 Innholdsfortegnelse: Saksframlegg til F-sak 125/14 Side 2 Saksprotokoll til F-sak 125/14 den 11.11.14 Side 3 Økonomiplan 2015-2018 Side 4-26 vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 1

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Arne Reinhaug Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/353-2 ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksdokumenter: Vedlagt: I mappe: 14/353-1: Utdanningsforbundet, skriv datert 08.04.2014 X Rådmannens forslag til Økonomiplan 2015 2018 X Øvrige: Saksopplysninger: Vurdering: Rådmannens innstilling: Formannskapets forslag til Økonomiplan 2015 2018 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 17.11. 01.12.2014 med høringsfrist 01.12.2014. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 2

Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.11.2014 Sak: 125/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/353 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ØKONOMIPLAN 2015-2018 Behandling: Vedtak: Enstemmig som innstillingen: Formannskapets forslag til Økonomiplan 2015 2018 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 17.11. 01.12.2014 med høringsfrist 01.12.2014. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 3

Økonomiplan 2015-2018 vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 4

1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 1.1 Driftsinntekter Kommunens hovedinntektskilder er som følger: (tall i 1000 kr) B-2014 (rev) R-2013 R-2012 R-2011 Skatt inntekt og formue 20,1 % 18342 20,6 % 19017 19,8 % 17708 17,9 % 15389 Rammetilskudd 57,4 % 52452 54,6 % 50362 56,3 % 50194 57,2 % 49235 Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 10,7 % 9794 10,3 % 9518 10,9 % 9726 11,4 % 9822 Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner 10,3 % 9358 13,2 % 12237 11,7 % 10408 12,3 % 10575 Eiendomsskatt/Andre skatter 1,5 % 1401 1,3 % 1193 1,3 % 1194 1,2 % 1034 Brutto driftsinntekter 91347 92327 86055 86838 Tabell 1 Tabellen viser at i perioden 2011 til 2013 har kommunens hovedinntektskilder netto økt med 5,5 mill kroner, tilsvarende 6,33 %. I samme periode har den gjennomsnittlige konsumprisindeksen økt med 6,5 % i henhold til SSB. Statlige overføringer og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntekter, og utgjorde for Snillfjord i 2012 77,5 % av brutto inntekter. Overføringer fra andre offentlige organer tilsvarer 10,3%, og til sammen tilsvarer disse tre postene 87,8% av inntektene. Dette er inntekter kommunen har kun indirekte kan påvirke selv. Den forholdsmessige prosentandelen av disse inntektene har ligget jevnt i perioden med et avvik på kun 1%. Brukerbetalinger, husleie, avgifter mv. er inntekter som kommunen kan påvirke til en viss grad, men de fleste av kommunens betalingssatser er regulert av lover. Eiendomsskatt er en inntektskilde som kommunen selv kan påvirke, og eventuelt øke inntektene med. De fleste av kommunens betalingssatser er regulert av lover. Derfor er kommunen avhengig av at staten øker sine overføringer i takt med kommunens økte utgifter. Skatteinntektene var i 2013 på 77,1 % sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette året skiller seg ut noe fra både 2012 med 75,3 % og forventet tall for 2014 med 73,5%. I tillegg fikk kommunen kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. En høyere skatteinngang vil på grunn av denne regnemåten ikke gi vesentlig høyere inntekter på grunn av at inntektsutjevningen vil bli redusert De siste 3 årene har inntektsutjevningen vært hhv. 4,1 mnok i 2013, 4,4 mnok i 2012 og 5,7 mnok i 2011 Inntektsutjevningen inngår i linjen for rammetilskudd. Folketallet og alderssammensetningen har en direkte virkning i størrelsen på rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut fra folketallet 01. juli året før budsjettåret. Det tas utgangspunkt i KS (Stolp) sine beregninger av rammetilskudd og skatteinntekter ved budsjett og økonomiplanarbeid. 2011 2012 2013 2014 0-5 år 46 43 43 47 6-15 år 130 130 118 109 16-22 år 106 96 104 110 23-66 år 521 528 525 534 67-79 år 120 119 128 127 Over 80 år 68 67 64 68 Totalt antall innbyggere 991 983 982 995 Tabell 2 vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 5

1.2 Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter er som følger: (tall i 1000 kr) B-2014 (rev) R-2013 R-2012 R-2011 Lønn og sosiale utgifter 65,4 % 60701 62,8 % 58034 66,4 % 58323 65,2 % 58232 Kjøp av varer og tjenester 15,5 % 14372 18,1 % 16735 15,6 % 13697 17,2 % 15385 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.egenprod. 9,2 % 8530 9,0 % 8354 8,2 % 7195 8,5 % 7602 Overføringer 6,0 % 5569 6,0 % 5564 6,0 % 5307 5,2 % 4618 Avskrivning 3,9 % 3623 3,9 % 3629 3,8 % 3324 3,9 % 3520 Brutto driftsutgifter 92795 92317 87846 89357 Syke/fødselspenger -2566-2201 -2724-3029 Netto lønn og sosiale utg. 58135 55833 55599 55203 Tabell 3 Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjorde 60,5 % i 2013 (fratrukket sykepenger). Dette er en reduksjon på 2,8% i forhold til 2012. Brutto driftsutgifter øktes i perioden 2011 med 2013 med 3,0 mill kroner tilsvarende 3,3%. Dette tilsvarer en lavere reduksjon enn økningen i inntekter som var 5,5 mill kroner. Avskrivningskostnadene blir i kommunal sammenheng nullstilt i driftsregnskapet. For å synliggjøre kapitalkostnaden, utgiftsføres avdrag på langsiktig lån i driftsregnskapet. 1.3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen av sine løpende driftsinntekter når løpende driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Et negativt netto driftsresultat betyr at kommunen tærer på kapital for å dekke utgiftene. Anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi er at resultatet i prosent av brutto driftsinntekter bør ligge på over 3 % for at formuesbevaringsprinsippet skal ivaretas. I tabellen under fremkommer det at gjennomsnittet for perioden 2009-2013 har vært 1,7%, hvilket innebærer at Snillfjord over tid har ligget vesentlig under det anbefalte nivå. I sammen periode har Snillfjord en svakere utvikling i netto driftsresultat sammenlignet med fylket og landet som helhet: NETTO DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER 2009 2010 2011 2012 2013 Snitt Snillfjord 1,8% 2,8% -1,8% 3,2% 2,5% 1,7% Roan -3,0% 6,0% -0,4% -3,5% -3,0% -0,8% Flatanger 3,8% 1,9% -0,2% 2,9% 1,0% 1,9% Sør-Trøndelag 4,4% 4,2% 3,0% 4,2% 3,9% 3,9% Hele landet 2,7% 2,1% 2,0% 2,7% 2,3% 2,4% Tabell 4 I budsjett 2014 er det budsjettert med et netto driftsresultat på -0,8% hvilket innebærer at kommunen dette året tærer på oppspart kapital. 1.4 Netto lånegjeld Tabellen under viser at Snillfjord ligger på landsgjennomsnittet i lånegjeld per innbygger per utgangen av 2013. I forhold til fylket og sammenlignbare kommuner ligger Snillfjord betydelig lavere. Snillfjord vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 6

har hatt en reduksjon i lånegjelden i perioden i motsetning til sammenligningsgrunnlaget som alle har hatt en økning i lånevolumet. Netto lånegjeld i kroner per innbygger 2009 2010 2011 2012 2013 Snitt Endr. 2009-2013 Snillfjord 41 559 50 137 48 023 48 560 38 367 45 329-25,17 % Roan 58 338 101 496 108 221 119 952 115 410 100 683 6,23 % Flatanger 59 816 59 037 56 141 54 611 59 504 57 822 5,65 % Sør-Trøndelag 48 544 52 331 56 222 58 678 60 750 55 305 7,45 % Hele landet 29 659 32 670 34 429 36 205 38 405 34 274 10,35 % Tabell 5 1.5 Fondsutvikling Det totale volumet av fondsmidler har i perioden 2009 2013 har økt med 1,6 mnok, hvilket er positivt. Imidlertid har hele økningen skjedd i bundne fond som har økt med 3,9 mnok, mens ubudne fond og disposisjonsfond er redusert med 2,3 mnok. Dette skyldes at disposisjonsfondet er blitt benyttet til finansiering av anleggsmidler i stedet for å benytte investeringsfondene eller budne fond. Basert på anbefalt nivå på disposisjonsfond i forhold til driftsinntekter ligger Snillfjord lavere enn anbefalt norm og bruk av fonds bør derfor dreies til større bruk av bundne fonds for dermed å kunne bygge opp disposisjonsfond til et anbefalt nivå. Fondsmidler 2 013 2 012 2 011 2 010 2 009 Bør være: Disposisjonsfond 3 103 2 867 3 884 5 233 5 573 Bundne driftsfond 7 617 6 528 6 308 5 498 5 327 Ubundne investeringsfond 2 619 2 603 2 361 2 361 2 419 Bundne investeringsfond 2 085 2 174 3 000 498 477 Sum fondsmidler 15 424 14 172 15 553 13 590 13 796 Soliditet Disposisjonsfond i prosent 3103,403 2866,961 av driftsinntekter 3,36 % 3,27 % 4,35 % 6,08 % 6,42 % > 5% Tabell 6 vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 7

Styringskort for Rådmannen Snillfjord kommune 2015-2018 VISJON: Sammen i Snillfjord for et levende samfunn Overordnet målsetting: Snillfjord kommune skal legge til rette for at innbyggerne skal ta valg i eget liv for å kunne utnytte sine ressurser til å leve et selvstendig og godt liv. Satsingsområder: Livskvalitet, Attraktiv Bo og leve SAMFUNN TJENESTE MEDARBEIDERE ØKONOMI Mål S1. Snillfjord kommune skal være et Suksesskriterier Kvalitetskriterier foretrukket samfunn å bo og leve i. S2. Folkehelsearbeidet skal forsterkes og frivilligheten skal vies positiv oppmerksomhet. S3. Oppvekstvilkår i Snillfjord kommune skal preges av mangfold og kvalitet med fokus på Fysisk aktivitet og styrking av foreldrerollen S1. Snillfjordssamfunnet skal være preget av god livskvalitet og et positivt omdømme. S2. Tiltak som fremmer folkehelsen prioriteres, og politisk og administrativ ledelse drøfter dette i all saksbehandling. S3. Gode fagfolk som kan observere, fortolke, forstå og handle, herunder Utbygging av lekeområder Bruk av «Arbeidsløypa» S1.Vekst i folketallet og økt næringsetablering. S2. Innbyggerne i Snillfjord bidrar til og opplever et inkluderende samfunn preget av raushet og kreativitet. S3. Gode oppvekst- og læringsmiljø skaper gode resultater. T1. Krav til god kvalitet og brukertilpasning i tjenesteproduksjonen. T2. Kommunen skal yte en moderne, kompetent og effektiv tjenesteproduksjon i samsvar med verdiplattformen og gjeldende tjenestestandarder. T3. Finne gode samarbeidsløsninger med nabokommunene der dette gavner innbyggerne. T1. Aktiv bruk av internkontroll- og HMSsystemene. T2. Digitale tjenester og velferdsteknologiske løsninger utvikles på alle tjenesteområder for å fremme kvalitet, innovasjon og effektivitet i tjenesteproduksjonen. T3. Samarbeidsløsningene må sikre bedre kvalitet og mer effektivt ressursutnyttelse enn egenproduksjon. T1. Strukturert rapportering som i tillegg til økonomi også omfatter sykefravær, restanser og avvik. T2. Nye, moderne løsninger tilbys. Disse kan erstatte tradisjonelle løsninger. T3. Interkommunale og/eller regionale løsninger i rammen av eksisterende samarbeidsavtaler. M1. Ledere og medarbeidere som handler i samsvar med kommunens verdiplattform. M2. Ledere og medarbeidere skal ha HMS fokus i sin arbeidsutøvelse. M3. Tilstedeværelse (nærvær) i samsvar med kravene i IA-avtalen. M1. Klar og tydelig ledelse og myndiggjorte medarbeidere M2. Planmessig lederopplæring og medarbeideropplæring med sikte på å utvikle en helhetlig arbeidsgiverpolitikk. M3.Trepartsamarbeidet videreutvikles. M1. Verdiplattformen er kjent og blir etterlevd av alle M2. Motiverte medarbeidere som trives og føler seg verdsatt. M3. Arbeidsnærvær ikke lavere enn foreskrevet i IA*avtalen. Ø1. Årlig krav til netto driftsresultat. Ø2. Netto finansutgifter(konsern) skal ikke overstige 8% av frie inntekter. Ø1. Aldri svakere enn 1% netto driftsresultat Ø2. Balansert styring av gjeldsbyrden og gode sammenhenger mellom 1. og 4. året Ø1. Tertialrapporter til formannskapet og kommunestyret Ø2. Forholdet mellom driftsinntekter og lånegjeld skal ivaretas på dagens nivå og driften skal preges av forutsigbarhet og kontinuitet. IA - Inkluderende arbeidsliv HMS - Helse, miljø og sikkerhet vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 8

2 OVERORDNET MÅL OG DELMÅL BUDSJETT 2015 Visjon; Sammen i Snillfjord for et levende samfunn Styringskortet vil være det overordnede måldokumentet for rådmannen i perioden 2015-2018. Ut i fra dette styringskortet vil den enkelte sektor utarbeidet sine mål som bygger på det overordnede styringskort. Rådmannen ser på styringskortet som en administrativ bestilling fra politisk ledelse (kommunestyret i Snillfjord) og vil jobbe ut handlingsplaner, samt rapportere tilbake til kommunestyret med utgangspunkt i disse målsettingene. For å nå den overordnede målsettingen vedtas følgende delmål for perioden 2015-2018 inndelt i rammeområder: o Politikk og sentraladministrasjon Ha en politisk struktur som bidrar til demokrati og deltagelse. Politisk arbeid og ønsker skal bunne ut i vedtak som er konkrete og entydige. Administrasjonen skal ha en nøktern og hensiktsmessig organisering som ivaretar innbyggernes og politikernes behov for en tilstrekkelig saksbehandling og tjenester. Delegerte oppdrag og vedtak skal ivaretas på en god måte og iverksettes innen de tidsfrister som gjelder. Støtte opp om og arbeide aktivt sammen med frivillige lag og organisasjoner. Disse har en viktig rolle i lokalsamfunnet for tilhørighet og fellesskapsfølelse, samt at de er sentrale i kommunens forebyggende helsearbeid. Kommunen skal også ha en god kontakt med og konstruktivt samarbeid med næringsorganisasjonene. Økt og målrettet markedsføring av Snillfjord. Det må skapes en identitet og positiv profilering av kommunen. Ha en kontinuerlig vurdering av organisering og de interkommunale samarbeidsformer for best mulig samlet tjenestetilbud. o Oppvekst Opprettholde en desentralisert skolestruktur, basert på tre oppvekstsenter med samlokalisering av barnehage og skole, samt oppgradering/rehabilitering av tilhørende bygg og anlegg. Full barnehagedekning med vekt på kvalitet og målrettet virksomhet. Legge til rette for en aktiv skole som knytter skole og lokalsamfunn sammen. Ha en kvalitetsmessig god skole og ansatte med god og relevant kompetanse som sikrer optimale læringsvilkår for den enkelte elev. Opprettholde en god skolehelsetjeneste med mulighet til oppfølging av enkeltelever. Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet og forebyggende folkehelse. Utvikle rådgivningstjenesten i ungdomsskolen med vekt på individuell og profesjonell veiledning ved yrkes- og utdanningsvalg. Bruk av praktisk læring hvor dette er hensiktsmessig. Innføre praktiske valgfag i ungdomskolen. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 9

o Helse og omsorg Omsorgstjenesten skal videreutvikles og sette fokus på hverdagsrehabilitering. Omsorgsfilosofi gjennomgås og vurderes dreid mot mer hjemmebasert omsorg. Økt satsning på forebyggende helsearbeid. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og et sunnere kosthold blant kommunens innbyggere. Gjennom samarbeid med frivillig sektor skape et inkluderende og godt nærmiljø som bryr seg om og tar hand om medmennesker. Vi skal ha en god helhetlig omsorgstjeneste som inkluderer kultur, aktivitet og trivselstiltak, for en meningsfull hverdag og forebygging av ensomhet og psykiske lidelser.. o Teknisk, landbruk og miljø Gjennom kommunens næringsplan ivareta eksisterende næringsliv, utvikle og skape grunnlag for ny næring i samarbeid med næringslivets organisasjoner. Opparbeide attraktive næringsarealer i flere områder i kommunen. Kommunen skal være en aktiv veileder og støttespiller for nyetablerere. Gjennom arealforvaltning sikre vern av produktiv jord. Tilrettelegge for boligbygging i alle deler av kommunen. Ledige kommunale tomter opparbeides og markedsføres aktivt. Stimulere til økt boligbygging og tilflytting til kommunen gjennom økonomiske støttetiltak. Kommunen sammen med landbruksnæringa skal gjennomføre en strategiprosess for å se på mulighetene for å utvikle tilleggsnæringer, som for eksempel ulike utmarksprodukter. Ha en god og hensiktsmessig VAR-tjeneste som drives etter selvkostprinsippet. Kommunen skal tilstrebe et godt vedlikehold av kommunale bygg og eiendeler. Tilstrebe en god standard på kommunale veier. Økt fokus på trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Legge til rette for lokal energiproduksjon. Kommunen bør tilstrebe flere lærlingplasser og da med god oppfølging og innhold. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 10

3 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETTOVERSIKT 3.1 Generelt Den konsekvensjusterte budsjettoversikten skal angi utviklingen i den økonomiske handlefriheten dersom en viderefører inneværende års drifts- og tjenestenivå samt konsekvenser av allerede fattede politiske vedtak. Kommunelovens krav er at det lages en realistisk oppstilling over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Hva som er sannsynlige inntekter og forventede utgifter må nødvendigvis baseres på grunn av skjønn, og munner ut i det vi kaller konsekvensjustert budsjettoversikt. Prioriterte oppgaver handler derimot om politiske prioriteringer og bevilgninger til ulike formål, innenfor de forventede økonomiske rammene i perioden. En sentral problemstilling i forbindelse med framskrivning av utgiftssiden, er imidlertid å skille mellom hvilke tiltak/utgiftsøkninger som etter stor sannsynlighet må gjennomføres uansett, og hvilke tiltak/utgiftsøkninger som en i realiteten kan si ja eller nei til (politisk prioritering). Det kan også foreligge planer om tiltak som må gjennomføres uansett, men hvor omfanget (kostnadene) av tiltakene vil være gjenstand for politisk prioritering. Igjen må en bruke beste skjønn. Hovedutfordringen med å lage en oppstilling over sannsynlige inntekter og forventede utgifter, er som kjent uforutsigbare rammebetingelser. Fra år til år er det til dels store endringer i bl.a.: Merutgifter pga lønnsoppgjør (og lønn utgjør over 60 % av kommunens driftsutgifter) Innbyggernes behov for tjenester (helse/sosial, undervisning osv.) Statlige tilskuddsordninger til ulike formål (bl.a. eldreomsorg, psykiatri, skolebygg, barnehager osv.) Statlige lover og forskrifter som påvirker kommunens utgifter og inntekter Omfordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene Innbyggertall og alderssammensetning Skatteinntekter og rammetilskudd Det generelle rentenivået Prisnivå ulike varer og tjenester (bl.a. forsikringer, pensjonspremier, elkraft, osv.). Pensjonskostnader Dette er i stor grad forhold som vi har små muligheter til å påvirke, men som langt på vei bestemmer både hvilke økonomiske rammer vi må forholde oss til og hvilke tjenester vi må levere. Dess lengre ut i planperioden en kommer, desto mer usikre vil de fremskrevne økonomiske rammene være. 3.2 Framskriving løpende drift, generelle forutsetninger og retningslinjer (2015-2018) 3.2.1 Lønnsvekst I årsbudsjettet for 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,5 %. En årslønnsvekst på 2,5 % tilsvarer et lønnsoppgjør på ca. 3,5 %, gitt en årslønn på kr. 350.000. Årslønnsvekst; lønnsvekst gjeldende fra 01.01. Lønnsoppgjør; lønnsvekst med virkning fra 01.05. Statistisk sentralbyrå forventet en lønnsvekst på 3,5 % i 2015, og en prisvekst på 2,0 %. I de kommende årene forventes det at lønnsveksten vil ligge på dette nivået men at inflasjonen kan bli noe lavere. Norges Bank antyder i sine prognoser det samme, men har i sine prognoser en noe lavere inflasjon. Rådmannens anbefalinger er at 3,5 % lønnsvekst (årslønnsvekst 2,5 %) og 2,3 % prisvekst legges til grunn i økonomiplanperioden. Dette gir en deflator på 3,0 % vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 11

Deflator er et sammenveid indeks for prisvekst i kommunesektoren. Omfatter lønnsvekst og prisvekst på varer og tjenester, hvorav lønn teller 2/3 i indeksen. Deflatoren legges til grunn for beregnet økning av våre prisbelagte tjenester. Det er vanskelig å anslå nivå på lønnsveksten i planperioden. Snillfjord kommune har historisk ligget lavere i lønn enn andre kommuner i regionen. Med et stadig økende press for å få rekruttert kvalifiserte medarbeidere, er det en viss risiko for at presset på lønninger vil øke i den kommunale lønnsdannelsen. Det vil si at en årslønnsvekst på 2,5 % kan være vanskelig å holde. 3.2.2 Renteutvikling Styringsrenten har siden 15. mars 2012 vært uendret på 1,5%. SSB forventer at renten i 2015 vil ligge på dagens lave nivå, men at den gjennom 2016 og 2017 svært langsomt vil stige noe. Rente- og avdragsutgifter i økonomiplanen er beregnet for vedtatt lånegjeld. I dag er flytende rente i Kommunalbanken 2,35 %. Regner med at den vil være på samme nivå ved årsskiftet hvis prognosene til Norges Bank stemmer. Rådmannen legger til grunn at renta holdes øker med 0,15 % hvert år i planperioden. 2015: 2,35 % 2016: 2,50 % 2017: 2,65 % 2018: 2,80 % 3.2.3 Utbytte og avkastning av ansvarlig lån Utbyttet fra Trønder-Energi ble i 2014 vesentlig redusert i forhold til tidligere år. Rådmannen foreslår at utbyttet i budsjett- og planperioden legges på samme nivå som i 2014 med 0,629 mnok. Snillfjord kommune har i tillegg et ansvarlig lån til Trønder-Energi på 9 mnok til fast rente på 7,5% som er lagt inn som inntekt i perioden. 3.2.4 Utvikling i frie inntekter (rammetilskudd og skatt) Det er antall innbyggere og alderssammensetning som i størst grad betyr noe når rammetilskuddet beregnes. Aldergrupperinger er kriterier i inntektssystemet. Kriteriene vektes, og kommunen mottar overføringer avhengig av sin andel i forhold til landsgjennomsnittet. Snillfjord kommune har med sin demografi og sammensetning en krevende kostnadsstruktur og er en av kommunene i Sør-Trøndelag med høyest utgiftsbehov. KS uttaler i sin kommentar til Statsbudsjettet følgende: Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til at kommunesektoren får en vekst i de samlede inntektene på 6,2 mrd kr og vekst i de frie inntektene på 4,4 mrd kr i 2015. Veksten er målt i forhold til nivået i RNB 2014. Veksten i de frie inntektene på 4,4 mrd kroner så fordeles med 3,9 mrd til kommunene og 500 millioner kr til fylkeskommunene. Med disse betraktninger over utviklingen i kommuneøkonomien blir beregnet utvikling i rammetilskudd og skatt slik (forutsetningene er beskrevet nedenfor): R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Rammetilskudd 50 232 52 437 51 746 52 836 54 229 55 613 Skatteinngang 19 017 18 235 18 936 19 372 19 818 20 273 Sum frie inntekter 69 249 70 672 70 682 72 208 74 047 75 886 Økt kr /år 1 797 1 423 10 1 526 1 839 1 839 Økt % /år 2,66 % 2,05 % 0,01 % 2,16 % 2,55 % 2,48 % Tabell 7 vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 12

Det gjøres oppmerksom på at i tallet for 2015 er medfinansiering somatiske tjenester trukket ut med 1,34 mnok. Korrigert vekst blir derfor 1,35 mnok, tilsvarende 1,9%. Forutsetninger: Lønns- og prisvekst (deflator): 3,0 % Årlig ordinært skjønnstilskudd på kr. 300.000. Skatteinngangen økes med 2,3 % hvert år fra 2016-2018. Utover i planperioden (2016 2018) forutsettes det at veksten blir på samme nivå som presentert i statsbudsjettet for 1015, en årlig vekst på 3,9 mrd. kr. og at innbyggertallet holder seg stabilt på 995. Forutsetningen bygger på det faktum at for å opprettholde driftsnivået og tjenesteproduksjon, så MÅ utviklingen i de frie inntektene minimum ligge på det nivået. KS prognosemodell er benyttet i beregningene. 3.2.5 Pensjonskostnad En stor utfordring fremover vil være økte pensjonsutgifter. Økte pensjonsutgifter vil ta ressurser fra andre deler av velferdstilbudet. Kommunen vedtok for årsbudsjettet 2013 å gå over til 10 års amortiseringstid for premieavviket. På grunn av at det i tidligere år har vært 1 års amortiseringstid, har ikke Snillfjord kommune en akkumulert pensjonsforpliktelse (premieavvik) fra tidligere år i sitt regnskap. Oppbygd premiereserve hittil og estimat for perioden 2016-2018 viser en forventet oppbygging av premieavviket og amortiseringen (nedskrivningen) av dette i regnskapet vil øke. Fra og med 2014 er amortiseringsperioden endret til 7 år mot 10 år for de tidligere årene. Tabellen nedenfor viser forventet utvikling i premieavvik og kostnadene for amortisering av denne i planperioden. R 2012 R 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Premieavvik KLP 2 450 994 820 171 2 318 000 2 200 923 2 200 923 2 200 923 2 200 923 Premieavvik SPK -278 061-281 833-213 030-555 094-555 094-555 094-555 094 Amortisering 217 293 271 127 571 837 806 956 1 042 074 1 277 192 Økn kr/år 53 834 300 710 235 118 235 118 235 118 I planperioden er det forutsatt av pensjonskostnadene og premieavviket vil være uendret i forhold til budsjett 2015. Kostnaden for amortisering vil øke tilsvarende det som fremkommer i modellen over og er lagt inn som en økt kostnad i planperioden. 3.2.6 Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verk og bruk ble vedtatt innført fra 2009 i medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 4, med en skattesats på 2 promille. Eiendomsskattesatsen kan ikke økes med mer enn 2 promille hvert år til maks 7 promille. Det ble vedtatt en sats på 7 promille for 2013. Kommunen har ikke utnyttet inntektspotensialet sitt i forhold til eiendomsskatten på boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskattens størrelse for denne gruppen vil avhenge av skattesats, takseringsgrunnlag og eventuelt bunnfradrag og er ikke beregnet. En innføring av allmenn eiendomsskatt vil gjelde i overkant av 1.200 fritidseiendommer og om lag 500 boliger i Snillfjord kommune. Eiendomsskatten er den eneste skatten som kommunen selv har styring med, og hvor skatteinntektene i sin helhet tilfaller kommunen. Eiendomsskatten brukes til å finansiere de kommunale tjenestene. Inntekter av eiendomsskatt påvirker ikke overføringene fra staten etter dagens regler. Eiendomsskatt må vedtas hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunestyret kan også velge å ikke skrive ut eiendomsskatt som er vedtatt innført tidligere, dvs. å fjerne skatten. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 13

Konsekvensjustert Økonomiplan 2015-2018: Det er ingen kjente endringer i eiendomsskattegrunnlaget som vil medføre vesentlige endringer i forhold til dagens nivå. Inntektene fra eiendomsskatt på verker og bruk beholdes derfor med samme kronenivå som i budsjett 2015. Det er ikke lagt inn eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i økonomiplanen. 3.2.7 Interkommunalt samarbeid Snillfjord kommune deltar i flere interkommunale samarbeid. I Orkdalsregion er det gjennomført flere for- og hovedprosjekt innenfor områdene skatt, barnevernsvakt, brann-, redning og feiing, kart, oppmåling, byggesak og IKT. Om kommunen velger å inngå interkommunalt samarbeid på et eller flere av de nevnte områdene må det påregnes økte investerings- og driftskostnader sett i forhold til gjeldende budsjett. Gevinstene ved interkommunalt samarbeid vil i første omgang kunne realiseres gjennom bedre og mindre sårbare kommunale tjenester. Økonomisk gevinstrealisering kan ikke påregnes på kort sikt. Rådmannen vurderer det som nødvendig at Snillfjord kommune øker omfanget av interkommunale samarbeidsløsninger. Hovedsakelig begrunnet i rekrutteringsutfordringer og sårbarhet i små organisasjoner med få ansatte i nøkkelstillinger. 3.2.7 Lånefinansiering og avdrag Basert på det lave nivået av midler på disposisjonsfondet foreslås det at finansiering av investeringer i planperioden skjer ved låneopptak. I tillegg foreslås det at den vedtatte overgangen til minimumsavdrag fra budsjett 2015 videreføres. Konsekvensen av dette vil ved en gjennomsnittlig investeringsportefølje på 5 mnok per år og en gjennomsnittlig nedbetaling (lavere som følge av minimumsavdrag) på 2,5 mnok være at Snillfjords låneporteføljen vil øke med 2,5 mnok per år i planperioden. Som en følge av dette vil avdragene på lån (med snitt nedbetalingstid på 25 år), øke med 125.000 kroner per år. Samtidig vil rentekostnadene øke med i snitt 85.000 kroner per år i planperioden. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 14

3.2.8 Økonomisk oversikt drift Ut fra det som er kommentert over er det satt opp en oversikt som viser økonomisk oversikt drift for hele kommunen i planperioden. På grunn av lavere økning i frie inntekter har det for å få regnskapet i balanse vært nødvendig å ta forutsetninger om innsparinger i budsjettene for 2016-2018 med følgende beløp i de tre årene: 2016 kr 1.714.937,- 2017 kr 512.946,- 2018 kr 580.735,- Dette er gjort ved å endre deflatoren for kostnader fra 3% i de tre årene til henholdsvis 1,0% i 2016, 2,5% i 2017 og 2,4% i 2018. Denne innsparingen er i økonomiplanen fordelt flatt mellom de enkelte rammeområdene uten at det er tatt stilling til hvor innsparingene skal gjennomføres. Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Driftsinntekter Brukerbetalinger 3 628 127 3 654 398 3 766 925 3 879 933 3 996 331 4 116 221 Andre salgs- og leieinntekter 5 889 899 6 139 230 5 990 209 5 654 915 5 824 563 5 999 300 Overføringer med krav til motytelse 10 602 049 8 477 373 7 503 767 7 347 780 7 568 213 7 795 260 Rammetilskudd 50 361 900 52 452 000 51 746 000 52 836 000 54 229 000 55 613 000 Andre statlige overføringer 685 631 0 0 0 0 0 Andre overføringer 949 811 881 000 372 331 383 501 395 006 406 856 Skatt på inntekt og formue 19 016 681 18 342 000 18 936 000 19 372 000 19 819 000 20 273 000 Eiendomsskatt 1 162 819 1 352 819 1 353 282 1 353 282 1 353 282 1 353 282 Andre direkte og indirekte skatter 30 438 48 000 48 000 48 000 48 000 48 000 Sum driftsinntekter 92 327 355 91 346 820 89 716 514 90 875 411 93 233 395 95 604 918 Driftsutgifter Lønnsutgifter 48 582 080 49 803 445 47 527 716 48 022 083 49 212 747 50 410 747 Sosiale utgifter 9 452 060 10 897 721 11 665 501 12 021 949 12 320 023 12 619 933 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 16 734 910 14 372 440 14 700 616 14 853 527 15 221 807 15 592 355 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 8 354 406 8 529 842 8 723 383 8 814 121 9 032 659 9 252 543 Overføringer 5 564 360 5 568 609 5 101 900 5 154 968 5 282 781 5 411 381 Avskrivninger 3 629 377 3 622 837 3 783 400 3 783 400 3 783 400 3 783 400 Fordelte utgifter -103 2 429-215 000-217 236-222 623-228 042 Sum driftsutgifter 92 317 090 92 797 323 91 287 516 92 432 811 94 630 794 96 842 318 Brutto driftsresultat 10 265-1 450 503-1 571 002-1 557 400-1 397 400-1 237 400 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 3 324 346 1 698 000 1 698 000 1 698 000 1 698 000 1 698 000 Sum eksterne finansinntekter 3 324 346 1 698 000 1 698 000 1 698 000 1 698 000 1 698 000 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 1 728 719 1 492 000 1 470 000 1 555 000 1 615 000 1 675 000 Avdrag på lån 2 966 358 3 090 000 2 090 000 2 215 000 2 315 000 2 415 000 Sum eksterne finansutgifter 4 695 077 4 582 000 3 560 000 3 770 000 3 930 000 4 090 000 Resultat eksterne finanstransaksjoner -1 370 732-2 884 000-1 862 000-2 072 000-2 232 000-2 392 000 Motpost avskrivninger 3 629 377 3 622 837 3 783 400 3 783 400 3 783 400 3 783 400 Netto driftsresultat 2 268 910-711 666 350 398 154 000 154 000 154 000 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 1 343 978 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 18 406-26 364 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 891 694 1 515 030 723 717 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 2 254 079 1 488 666 723 717 0 0 0 Overført til investeringsregnskapet 2 092 648 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 699 156 0 920 115 0 0 0 Avsatt til bundne fond 1 731 184 777 000 154 000 154 000 154 000 154 000 Sum avsetninger 4 522 989 777 000 1 074 115 154 000 154 000 154 000 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 15

3.3 Konsekvensjustering / utviklingstrekk for rammeområdene Til fordeling på rammeområder: Til fordeling på rammeområder Regnskap 2013 Budsjett 2014Budsjett 2015Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 1 Politikk og sentraladministrasjon 101 Ordfører (politisk virksomhet 3 060 691 2 806 060 3 110 578 3 144 710 3 222 637 3 301 043 110 Rådmann 4 540 741 3 014 282 3 739 976 3 750 686 3 843 628 3 937 143 121 Leder fellestjenester 4 132 986 4 091 188 4 309 380 4 356 668 4 464 626 4 573 250 Sum rammeområde 1 - Politikk og sentraladministrasjon 11 734 418 9 911 530 11 159 934 11 252 063 11 530 891 11 811 436 2 Oppvekst 200 K-sjef oppvekst - administrasjon 2 965 350 4 050 940 3 184 417 3 219 360 3 299 136 3 379 404 211 Leder Krokstadøra oppvekstsenter 10 240 506 10 874 826 11 086 554 11 208 208 11 485 949 11 765 400 221 Leder Hemnskjela oppvekstsenter 2 758 966 3 139 486 3 014 599 3 047 679 3 123 201 3 199 188 231 Leder Ven oppvekstsenter 3 382 954 3 013 562 3 497 644 3 536 023 3 623 647 3 711 810 240 K-sjef oppvekst - kultur, idrett og ungdomsarbeid 578 256 750 272 566 448 572 664 586 855 601 133 Sum rammeområde 2 - Oppvekst 19 926 032 21 829 086 21 349 663 21 583 934 22 118 787 22 656 935 3 Helse og omsorg 300 K-sjef H/O - administrasjon 2 146 931 2 226 369 864 540 874 027 895 685 917 477 310 K-sjef H/O - Snillfjord omsorgsenter 15 111 243 16 524 813 17 178 702 17 367 205 17 797 567 18 230 580 320 K-sjef H/O - åpen omsorg 1 443 059 1 718 840 2 335 501 2 361 129 2 419 638 2 478 507 330 K-sjef H/O - barnevern / NAV 3 338 041 3 459 353 3 713 000 3 753 743 3 846 761 3 940 352 340 K-sjef H/O - helsetjenester 3 257 108 3 260 692 3 504 234 3 542 686 3 630 474 3 718 803 Sum rammeområde 3 - Helse og omsorg 25 296 382 27 190 067 27 595 977 27 898 789 28 590 125 29 285 720 4 Teknisk, landbruk og miljø 400 K-sjef TLM - næring, naturforvaltning, administrajon 204 858 791 531 1 371 246 1 386 293 1 420 646 1 455 210 410 K-sjef TLM - oppmåling og kartverk, areal og byggesaker 1 616 844 2 323 258 1 286 878 1 300 999 1 333 238 1 365 675 421 Brannsjef - brannvern og brannberedskap 1 197 640 1 480 924 1 465 640 1 481 723 1 518 440 1 555 384 431 Avd.leder FDV - bygg og eiendomsforvaltning 7 629 262 7 023 335 6 010 545 6 076 499 6 227 076 6 378 580 441 Avd.leder FDV - vannforsyning -510 554-912 738-1 091 000-1 102 972-1 130 303-1 157 804 451 Avd.leder FDV - avløp og renovasjon 156 503-297 291-172 000-173 887-178 196-182 532 461 Avd.leder FDV - samferdsel 1 553 335 682 783 894 000 903 810 926 206 948 741 Sum rammeområde 4 - Teknisk, landbruk og miljø 11 847 888 11 091 802 9 765 310 9 872 465 10 117 106 10 363 255 Sum alle rammeområder 68 804 720 70 022 485 69 870 884 70 607 252 72 356 910 74 117 345 3.3.1 Politikk og sentraladministrasjon Området omfatter folkevalgte styringsorganer, revisjon og kontrollutvalg, fellesutgifter (felles driftsutgifter, premieavvik, overformynderi, tilskudd osv.), rådmann, økonomiavdeling, personal, IKT, post/arkiv, sentralbordtjeneste, kultur, bibliotek, rådhuspost, politisk sekretær og næring/informasjon Det er lagt inn behov for endringer i serviceområde Rådhus med en investering i 2018 med kr 500.000,-. 3.3.2 Oppvekst Området omfatter fellesutgifter oppvekst, kommunalsjef oppvekst (administrering av oppvekstområdet, kulturskole og voksenopplæring), Krokstadøra oppvekstsenter (skole, barnehage, SFO og fritidsklubb), Hemnskjela oppvekstsenter (skole, barnehage og SFO), Ven oppvekstsenter (skole, barnehage og SFO) og PP-tjenesten Utfordringer i økonomiplanen Lønnsutgiftene er en spesiell utfordring i skolen. Hvert skoleår innebærer en endring i større eller mindre grad. Skoleåret er som et prosjekt med oppstart og avslutning midt i budsjettåret. Permisjoner er ofte knyttet til skoleåret. Lærerens arbeidsplan settes opp for et skoleår med de endringer dette innebærer i arbeidsoppgaver (kontaktlærerrollen, bytte klasse, enkeltvedtak for elever på bakgrunn av rettigheter). Dette innebærer et lønnsgrunnlag for nytt skoleår som kan avvike fra det som var kjent på budsjetteringstidspunktet året før. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 16

Elevtallsutviklingen fra inneværende skoleår og 6 år fram i tid: 2013/14 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 Aa barnetrinn 41 40 32 33 31 24 Hemnskjela 13 10 11 12 12 11 Ven 21 21 20 14 13 11 Ungdomstrinn 42 38 41 36 38 37 Sum elevtall 117 109 104 95 94 83 Barnehagen Barnehagens grunnbemanning holdes på tilnærmet samme nivå i perioden, dvs. 6 barn pr. voksen for barn 3 år og eldre og 3 barn under 3 år pr voksen. Barnefødsler i kommunen de siste 7 år: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Aa 2 0 0 6 2 1 4 Hemnskjela 4 1 3 5 3 0 5 Ven 2 1 2 2 0 1 4 Til sammen 8 2 5 13 5 2 13 Fra høsten 2015 har barn født i 2010 og senere rett til barnehageplass. Dette kan gi et økt barnetall i barnehagene fra høsten 2015 og et større bemanningsbehov. Skolen 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 Aa barnetrinn 456 % 355 % 358 % 350 % 350 % Ven 275 % 283 % 275 % 275 % 275 % Hemnskjela 146 % 146 % 146 % 146 % 146 % Ungdomstrinn 603 % 466 % 466 % 460 % 460 % 1480 % 1250 % 1246 % 1231 % 1231 % Det skjer en reduksjon i stillingsbehov til undervisning i perioden på grunn av elevtallsnedgangen. Grunnlaget for deling av barnetrinnet og ungdomstrinnet på Krokstadøra endres. Høsten 2015 har skolen her grunnlag for todeling av disse trinnene. Men høsten deretter vil barnetrinnet igjen ha elevtall for 3-deling. Disse delingstallene bygger på Stortingets forutsetning for ressurstilførsel da klassedelingsreglene i opplæringsloven ble endret. Kompetanse Rekrutteringsutfordringer I skolen er det arbeidskraft fra nabokommuner som i stor grad sikrer den nødvendige kompetansen vi trenger. Ca. 70 % av lærerne ved Krokstadøra oppvekstsenter pendler fra Orkdal. Rektorene ved Ven og Hemnskjela oppvekstsentra pendler fra en nabokommune. I barnehagen har vi problem med å fylle den pedagogiske ledelsen med de kvalifikasjoner forskriften krever. Økende konkurranse om kompetansen fra våre nabokommuner aktualiserer virkemidler for å holde på kompetansen og å bygge kompetansen blant kommunens innbyggere. Videreutdanning Det er viktig å styrke kompetansen innenfor de grunnleggende ferdigheter. Det er ønskelig å få bidra til 30 stp. videreutdanning for en lærer hvert år i perioden. Lærer som deltar i videreutdanning skal frigjøres fra noe av undervisningen, og det settes inn vikar. Vikarkostnadene ved å delta er et spleiselag mellom staten (60 %), skoleeier (15 %) og læreren som deltar (25 % i form av tid). Statlig andel av vikarutgifter beregnes ut fra satsen kr 180 000 kr. pr. 30 stp. Kommunens andel blir kr 45 000. I tillegg må kommunen dekke reise, opphold og læremidler, til sammen anslått til kr 60 000 pr. år. For videreutdanning matematikk og naturfag tar staten hele vikarkostnaden. Vurdering for læring Utdanningsdirektoratets program, Vurdering for læring, startet med pulje 5 høsten 2014. Kommunen deltar i dette programmet med alle tre skolene. Dette går over 2 år og avsluttes våren 2016. Det gis vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 17

støtte fra staten til dette programmet på anslagsvis kr 250 000. Det forutsetter en kommunal andel i samme størrelsesorden. Kostnader til programmet er: frikjøp av lærers(e), samlinger, reise, vikarutgifter og honorar ekstern kompetanseleverandør. Analytisk arbeid og tilpasset opplæring Deltakelse i LP-modellen fra høsten 2016. Dette følger av handlingsplanen for tilpasset opplæring/spesialundervisning. Samtidig planlegges dette som en bred satsing i våre samarbeidskommuner i Orkdal/Øy. Kostnad: deltakeravgift kr 75 000 første året, kr 60 000 i de to påfølgende år. I tillegg kommer vikarutgifter og reise- og skolering i innføringsperioden. Kulturskolen Kontinuitet i tilbudet har vært en utfordring og krever en aktiv ledelse. Det er ønskelig å etablere tilbud ved hver av enhetene, men noe av tilbudet må konsentreres til ett undervisningssted. Aktivt arbeid med kulturskoletilbudet forutsetter egen rektorressurs og den vakante ressursen på 20 % gjeninnsettes fra 2016. Det budsjetteres med 20 % stilling til kulturskoleleder. Kostnad kr 130 000. Kultur Kommunens satsing på kultur. Stillingen som kulturkonsulent er redusert gjennom bemanning av servicekontoret. Satsingsområder som Den kulturelle spaserstokken (kultur og forebyggende helse) og Den kulturelle skolesekken (kultur og skole) videreføres. Bibliotek Kommunen har ikke greid å få kvalifiserte søkere til en 40 % stilling som biblioteksjef. Med reduserte driftsrammer vurderes omlegging til selvbetjent bibliotek som vil være et virkemiddel til fremdeles å kunne tilby innbyggerne, og da særlig barnehage og skole, en bibliotektjeneste som er tilgjengelig daglig. Registreringsarbeid av den eksisterende samlingen inn i micromarc-systemet vil kreve en betydelig innsats for å få en bokbase som er tilfredsstillende oppdatert. Det faglige tilsynet med biblioteket vil kunne bli ivaretatt ved et samarbeid med biblioteksjefen i en nabokommune. Dette vil også innebære en type pionerarbeid siden det trolig ikke er noen andre slike løsninger i fylket. Voksenopplæring Målgruppen er varierende. Tilbudet må derfor kunne løses ved å kjøpe tjenester i en nabokommune. Kostnad pr elev pr. år vil komme på ca. kr 110 000. 3.3.3 Helse og omsorg Området omfatter fellesutgifter helse og omsorg (kommunalsjef og sekretær), Snillfjord omsorgssenter (institusjon og hjemmebasert omsorg) med kjøkkenvirksomhet, habiliteringstjenesten, helsestasjon og jordmortjeneste, fysioterapi, lege sosial og barnevern samt psykiatrisk tjeneste. Utfordringer i Økonomiplanperioden 2015-2018 Ved innføring av samhandlingsreformen ble 2 nye lover vedtatt: I ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres, men pliktene er utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette gir kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar og større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov. I loven er skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester opphevet. I stedet har vi fått en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk. I den nye folkehelseloven er ansvaret for folkehelsearbeid lagt til kommunen som sådan. Dette innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 18

konkretisert, slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. I planprogram for kommuneplanens areal- og samfunnsdel 2013 2025 (Vedtatt i K-sak 63/12) legges det opp til at det skal utarbeides en samfunnsdel til kommuneplanen. Det er samfunnsdelen som vil legge de langsiktige strategiene for Snillfjord kommune. Ut fra denne kan det senere utarbeides konkrete delplaner (for eksempel helse- og omsorgsplan) som legger langsiktige føringer for kommunens helsetjenester. I planprogrammet er det for øvrig gitt en liste over de pålagte planene innenfor rammeområde 1.3. I september 2014 ble kommunens folkehelseplan 2014 2017 vedtatt. Den skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. Planen har status som temaplan/sektorplan i kommuneplanen og er ikke juridisk bindende. Den er retningsgivende for kommunens arbeid og prioriteringer. Dreining av «omsorgstrappa» Folkehelseprofilen for 2014 viser at utfordringen for Snillfjord kommune er at vi har forholdsvis høy andel eldre i befolkningen, relativt lav andel med høyere utdanning. Befolkningsprognosen sier: fra 2020 2025 vil vi få en økning på 27 i aldersgruppen 67 eller eldre, i samme periode vil gruppen de under 66 år ha en nedgang på 33. Dette forteller oss at det blir flere eldre og færre til å gi omsorg og pleie til de som trenger det. For å møte fremtidens utfordringer innen helse og omsorg er tjenesten avhengig av å tenke innovativt og nytt. For å klare dette vil en dreining av omsorgen være nødvendig. Fra i dag en massiv vekt på institusjonsdrift til mer fokus på og satsning innenfor hjemmebasert tjenester. Brukerne må i større grad bli en ressurs i eget liv, lokalsamfunnets innbyggere må mobiliseres på nye måter og bli en ressurs for hverandre. Velferdsteknologi må tas i bruk slik at de menneskelige ressursene blir brukt riktig og vi gir brukerne bedre muligheter for å mestre hverdagen. Hverdagsrehabilitering må bli et satsingsområde, slik at den enkelte skal kunne klare å mestre hverdagen best mulig selv i eget hjem. En ser for seg at tjenesten blir delt i tre fokus områder: Institusjon: Rehabiliteringsavdeling for utskrivningsklare pasienter fra sykehus og opptrening fra hjemmet for å klare seg lengst mulig hjemme. Personer som har behov for lindrende behandling ved livets slutt. Hjemmebasert tjeneste: Omsorgsboliger med og uten bemanning, hjemmehjelptjenesten Tverrfaglig tjeneste/hverdagsrehabilitering: Psykisk helse, helsestasjon, fysioterapeut, logoped. Folkehelse vil være en «rød» tråd gjennom tjenesten som den skal prege hele det kommunale tjenestetilbudet. For å kunne tilrettelegge best mulig for den enkelte/bruker av helsetjenesten er det viktig med god kunnskap om tilrettelegging og tilpasninger for den enkelte ut i fra eget funksjonsnivå. Det er derfor viktig å se muligheten for å rekruttere inn en ergoterapeut i tjenesten. En dreining og endring av omsorgsfilosofi og omsorgstrappa vil kreve utbedringer og utbygging av boligmassen ved Snillfjord omsorgsenter. Av noen tiltak kan dette nevnes; - Byggmessige tilpasninger for å tilfredsstille krav til husbank/bostøtteordning. Standardheving slik at det er kvalitativt godt å bo der. - Inngangspartiet må gjøres om slik at en kommer til med transportmidler som for eksempel ambulanse. - De som bruker rullator har store problemer med å komme seg inn og ut. Boligmassen ved Snillfjord omsorgsenter må forbedres og en må påberegne noe utbygging. Inngangspartiet må endres. Det er ikke lagt inn noen kostnadsberegning på dette. Folkehelsekoordinator Snillfjord kommune har i kommuneplan og gjennom ny plan sagt at en vil satse på folkehelse. Fysioterapeuten har 20 % stilling som folkehelsekoordinator. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 19

Snillfjord kommune er FYSAK-kommune og det er etablert en frisklivsentral. Folkehelsekoordinatoren er en pådriver i å tenke helsefremmende og skal delta i utviklingsarbeidet i kommunen. Svært mange tiltak i forhold til folkehelse ligger utenfor rammeområdet helse og omsorg. Det betyr at det ligger en stor jobb i å engasjere andre kommunalområder til å tenke folkehelse. Det finnes allerede mange flotte folkehelsetiltak i Snillfjord i regi av idrettslag og andre frivillige lag- og organisasjoner. En del av jobben til folkehelsekoordinatoren er å få flere til å benytte de tilbudene som finnes, samt å utarbeide nye tilbud til nytte for kommunens innbyggere. Aktiv omsorg Tilbud om dagaktiviteter er en del av det kommunale omsorgstjeneste tilbudet. Det vises til helse og omsorgstjenesteloven der det er presisert at tjenester etter loven skal dekke grunnleggende behov. Grunnleggende behov skal etter forskriften dekkes gjennom tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Det arbeides med å få på plass et aktivitetstilbud for demente. Leder for habiliteringstjenesten er leder for tilbudet. Habiliteringstjenesten og psykisk helse samarbeider om aktivitetstilbudet. Leder for habiliteringstjenesten arbeider med å søke om ulike tilskuddsordninger i forhold til aktivitetstilbud, men også i forhold til andre tiltak som kommunen kan samarbeide med frivillige lag og organisasjoner om. Rekruttering Ståstedsanalysen som er utført gjennom arbeidet med SiO viser betydelig rekrutteringsutfordringer for samtlige kommuner i regionen. Snillfjord kommune har svært stabile og dyktige medarbeidere innen rammeområde Helse og omsorg. Gjennomsnittsalderen er høy og det forventes en del nytilsettinger i planperioden. I planperioden må kommunen fokusere på følgende hovedtiltak: Årlig inntak av lærling i helsefagarbeiderfaget. Har budsjettmessig konsekvens. Samle og utnytte den kompetansen som allerede finnes i kommunen Seniortiltak Mulighet for faglig utvikling Øke andelen sykepleiefaglig kompetanse Ansette en ergoterapeut Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført 01.01.12. Innføringsfasen er forventet å ta flere år. Dette har konsekvenser for medisinsk behandling i kommunen og rehabiliteringskapasitet. I løpet av 2016 vil øyeblikkelig hjelp bli innført. Som kjent er Snillfjord kommune gjennom SiO medeier av interkommunal øyeblikkelig hjelp sengepost ved Orkdal sykehus. Snillfjord kommune oppfyller slik sett lovkravet. Sengeposten er tilskuddsfinansiert fram til 2016. Etter dette vil finansieringen komme over rammetilskuddet. Av de øvrige delprosjektene i SiO-prosjektet er de fleste nå gjennomført og/eller i drift. Arbeidsgruppe basistjenester (lage innhold og retning for de kommunale basistjenestene) E-meldinger (ulike fagsystemer skal snakke sammen elektronisk) Kreftprosjektet (kompetansenettverkt, regional kreftkoordinator) Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) (Systematisk plan for oppfølging av pasienter med behov for sammensatte tjenester etter sykehusopphold.) Habiliteringstjenesten: Snillfjord kommune har over tid sett at hjelpebehovet og behovet for faglig og medisinsk hjelp er økende i denne brukergruppen. Slik tjenesten er organisert i dag er det krevende å gi et godt medisinsk forsvarlig tilbud til alle brukerne. På Krokstadøra løses utfordringen ved at en har medisinfaglig kompetanse tilgjengelig fra SOS. Et samlet tilbud vil på sikt kunne gi en styrket tjeneste. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 20

Psykisk helse: Målet til tjenesten er å bidra til å fremme selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser og plager. Slik tjenesten er organisert i dag dekker den kommunens behov og krav til lovpålagte tjenester. Utfordringen er helger og høytider. Det vil være svært krevende økonomisk å ha en tjeneste som er oppegående i helger, høytider og ferier. Snillfjord kommune er helt sikkert ikke alene om denne problemstillingen, og det bør derfor løftes opp på regionalt nivå. Gjennom SiO-prosjektet er det etablert en politisk nemnd, og en interkommunal vaktordning for psykisk helse bør være et tema for nemnda. Logopedtjenesten i Snillfjord Logopedtjenesten administreres under PP-tjenesten, men betjener kun Snillfjord kommune. Den utgjør en 50% stilling. 3.3.4 Teknisk, landbruk og miljø Området innbefatter følgende; Skog-, vilt-, landbruk- og miljøforvaltning. Teknisk plankontor som består av; byggesak, oppmåling, kart og planbehandling. Forvaltning-, drifts- og vedlikeholdsavdeling som ivaretar; tekniske anlegg som vann og avløp, kommunale veier, kommunal bygningsmasse og uteanlegg, vedlikehold av kirke og kirkegårder. Generelle betraktning om utvikling innenfor området: Snillfjord kommune har et stort etterslep på vedlikehold, både på bygningsmassen og de kommunale vegene. Kommunens vedlikeholdsplaner skal ligge til grunn for vedlikeholdsarbeidet. Planene må beskrive prioriterte tiltak med tiltakets art, tilstand, omfang og kostnad. Oppfølging av Energi og klimaplan med fokus på redusering av strømforbruket. Adresseringsprosjekt krav om ferdigstilling i 2015. Retting av feil i matrikkelen må utføres før adressering igangsettes. Konsekvenser av ny lov om vann- og avløpsanlegg er uavklart. Det kan bli nødvendig at kommunen overtar eksisterende anlegg, samt bygger ut nye vann- og avløpsanlegg, eksempelvis i grender og hyttefelt. Avdelingen holder i hovedsak de lovpålagte kravene i lovverket i forhold til saksbehandlingstid, og en har kun unntaksvis måttet redusere gebyrberegningen på grunn av at frister er overskredet. Det er viktig at søknader eller planforslag gjennomgås raskt etter mottak, slik at en kan gi svar om eventuelle mangler. Dette vil være med å kunne redusere saksbehandlingstiden. I ny plan- og bygningslov skal kommunen føre tilsyn med byggeprosjekter. Av kapasitetsmessige årsaker er ikke dette utført. En ser at det blir viktig at kommunen som forvaltningsorgan utfører sin tilsynsplikt. Det bør derfor vurderes hvordan dette kan organiseres, lokalt, kjøp av tjenester fra andre kommuner eller interkommunalt samarbeid. Kan være formålstjenlig at byggesaksbehandler og tilsynsansvarlig ikke er samme person. Rekrutteringsutfordringer: Det er sannsynlig at det innenfor planperioden vil være nødvendig med rekruttering av personell på grunn av naturlig avgang og økt etterspørsel av arbeidskraft innenfor ingeniørfaget. Personer med lang erfaring og spesiell kompetanse vil være vanskelig å erstatte, og de senere års viser behov for at en har mulighet for overlapping der det er mulig å rekruttere etterspurt realkompetanse før avgang. vedtatt i Formannskapsmøte 11. november 2014 Side 21