OPPLAND FYLKESKOMMUNE 30. OKTOBER 2014 Attraktive steder i Oppland
Agenda Gjennomgang Handelsanalyse (A&S) Gjennomgang Næringsutvikling, Bosetting & attraktivitet (Østforsk)
Del 1 Handels- og senteranlyse Analyse & Strategi
Del 1 Gjennomgang av foreløpige funn/ avklaringer DEL 1 Punkt 1: Hvordan fordeler handelen/omsetningen seg mellom bysentrum/tettstedsentrum, eksterne kjøpesentre og outlets/bigbox-konsept Punkt 3:Hvordan er eksisterende og framtidig etterspørsel etter handelsarealer, fordelt som på første kulepunkt? Punkt 5: En analyse av dekningsgrad, sett i forhold til ulike gjennomsnittstall Punkt 6: En analyse av transportarbeid knyttet til varehandel med tanke på attraktivitet og konsekvensene av det samlede transportarbeidet Punkt 2: Hva er betingelsene for at kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til det generelle målet om å styrke byer og tettsteder Punkt 7: Har varehandelens fysiske og kommersielle organisering betydning for utjevning eller økning av sosio-økonomiske ulikheter i samfunnet? Punkt 4: En analyse av senterstrukturen i Oppland og om denne samsvarer med de overordnede målene for byer og tettsteder slik de er formulert i planprogrammet
Punkt 1: Hvordan fordeler handelen/omsetningen seg mellom bysentrum/tettstedsentrum, eksterne kjøpesentre og outlets/bigbox-konsept
Geografisk område Oppland fylke Ringerike kommune Hønefoss Jevnaker Ringsaker kommune Rudshøgda Hamar by
Handel Omsetning i varehandelsbedrifter NACE-kode 45320 Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner 4673x Engrohandel med trelast og byggevarer 47xxx Varehandel 47910 Postordrehandel og handel via Internett Tall fra Brønnøysundregistrene Omsetning der dette er rapportert (AS) Omregnet fra antall ansatte der omsetning mangler (filialer) Salg av bil tas ut. 1: Omsetning pr ansatt (nasjonalt snitt) 2: Omsetning pr ansatt konserntotal Bruktmarked (finn.no) fører til store ubalanser mellom bransjens omsetning og husholdningenes konsum.
Handelssteder Varehandels-omsetning pr areal Alle varer
Handelssentra Regionale handelssenter Lillehammer, Gjøvik, Otta, Vinstra, Fagernes, Raufoss, Gran Kommunale handelssenter Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker Lokale handelssenter og bydelssenter Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua Tettsteder (SSB) ikke nevnt i fylkesdelplanen Bjølstad, Bybrua, Bøverbu, Dale, Eina, Forset, Fåberg, Helgestad, Jørstadmoen, Kapp, Kolbu, Lalm, Lunner, Mesnali, Nordlia, Slidre, Vingnes, Vingrom
Handelssentra og tettsteder Regionale handelssenter sammenfaller med stor varehandelsomsetning Omsetning i Fagernes og Lillehammer har tyngdepunkt utenfor sentrum Stor variasjon i omsetning innen for kommunale handelssenter Regionalt handelssenter Kommunalt handelssenter Lokalt handelssenter eller bydelssenter Øvrig Omsetningsandeler 13% 23% 11% 54%
Omsetning Handelssenter (inkl kjøpesenter, bydelssenter og BigBox) Omsetning regionale senter (1000 NOK) kr 4 000 000 kr 3 500 000 kr 3 000 000 kr 2 500 000 kr 2 000 000 kr 1 500 000 kr 1 000 000 kr 500 000 kr 0 Gjøvik Lillehammer Fagernes Gran Raufoss Otta Vinstra Omsetning - kommunale handelssenter (1000 NOK) kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0
Omsetning Handelssenter (inkl kjøpesenter, bydelssenter og BigBox) Omsetning pr lokale senter (1000 NOK) kr 800 000 kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0 Omsetning øvrige tettsteder (1000 NOK) kr 100 000 kr 75 000 kr 50 000 kr 25 000 kr 0
Senterstruktur og ulikheter 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 -
Handelskonsept Eksterne kjøpesenter Strandtorget, Valdres storsenter (AMFI) i Leira, Rudshøgda Bydelssenter Rosenlund, Kirkeby Nord, Kirkeby Sør, Hunndalen og Kopperud Bigbox Damstedet, Hunndalen, Kallerud, Kirkeby, Rambekk, Storhove, Aas skog Sentrumsplasserte kjøpesenter (inngår i by- /tettsteds-omsetning) Gudbransdalen Skjåk kjøpesenter, Ottatunet (AMFI), Sødorptunet, Peer Gynt, Mesna, Rosenlund Gjøvik/Jevnaker Bergfossenteret, Bondlidtorget, CC Gjøvik, Sandberggården, Raufoss kjøpesenter, City Hov, Smietorget, Granstunet Valdres Fargernes kjøpesenter, Gjensidigegården, Beitostølen kjøpesenter, Valdrestunet 2,2 1,4 5,1 0,1 1,0 Omsetning (mrd kr) 6,9 Tettsted By Eksternt kjøpesenter & bydelssenter Bigbox Øvrig Nett
Utfordringer Omsetning i varehandelsbedrifter Varehandel mot bedrifter vs husholdninger Skiller ikke ut salg mot bedrifter (eks byggevare) Autosalg
Punkt 3:Hvordan er eksisterende og framtidig etterspørsel etter handelsarealer, fordelt som på første kulepunkt?
Etterspørsel Varegrupper VG1: Dagligvarer VG2: Faghandel VG3: Store varer Befolkning Grunnkrets, husholdningstyper, inntekt, konsummiks Hytteturister Framskriving
Etterspørsel - Varegrupper VG1: Dagligvarer Handles hyppig, lav verdi på varen, korte innkjøpsreiser Dagligvarehandel, drivstoff VG2: Faghandel Handels mindre hyppig, høyere verdi på varen, villig til å reise, kan bære varen Klær, sko, ur, briller, sportsartikkler, helsekost etc VG3: Store varer Handles sjeldnere, ofte høy verdi på varen, villig til å reise langt, må fraktes i bil Hvitevarer, brunevarer, byggevare, møbler etc
Befolkningens etterspørsel VG1 og VG2 er ca like store VG1: 6,6 mrd VG2: 6,8 mrd VG3: 3,0 mrd Netthandel utgjør 1,3 mrd kr Ikke data om varegruppe Total etterspørsel fra innbyggere i Oppland 16,4 mrd Forbruk_VG1 Forbruk_VG2 Forbruk_VG3
Hyttetetthet Viktige hytteområder Sjusjøen Nordseter Hafjell Skeikampen Venabu Mysuseter Bjorli Beitostølen Vaset Aurdal Fjellstølen Synndalen
Etterspørsel - hytteeiere Kostnadskategori Mill kr Hyttekonsum, Totaltall fra TØI, 2008 kr 1 939 Forbruksvekst 2008-2014 20 % Totaltall hyttekonsum 2014 kr 2 327 Andel Varehandel 54% Hytterelatert Varehandel 2014 Total kr 1 264 Andel Ikke-Opplendinger 70% Hytterelatert Varehandel 2014, ikke-opplendinger kr 885 Andel kjøpt lokalt 73% Hytterelatert varehandel 2014, handlet i Oppland av ikke-opplendinger kr 642 Kilde: TØI, Østlandsforskning, Hytteundersøkelsen
Hyttekonsum Varegruppe og fremskriving Etterspørsel fordelt på varegrupper Framskrevet etterspørsel - 2025 Årlig vekst i antall hytter 1,5% Årlig vekst i konsum pr innb. 1,6% Varegruppe Etterspørsel (mill kr) VG1 kr 133 VG2 kr 178 VG3 kr 331 SUM kr 642 Kilde: TØI, SSB, Østforsk, A&S Kostnadskategori Etterspørsel (mill kr) VG1 kr 121 VG2 kr 185 VG3 kr 382 SUM kr 898 Kilde: TØI, SSB, Østforsk, A&S
Etterspørsel i dag - oppsummert Samlet etterspørsel fra innbyggere i Oppland: 16,4 mrd VG1: 6,6 mrd VG2: 6,8 mrd VG3: 3,0 mrd, eks kjøp av bil Netthandel: 1,3 mrd kr Hytteeiere: 0,6 mrd kr Fysisk handel i Oppland: 15,8 mrd Ekskludert: studenter /pendlere folkeregistrert utenfor fylket Turister, utenom hytter Etterspørsel fra bedrifter Forbruk_VG1* Forbruk_VG2 Forbruk_VG3
Etterspørsel i 2025 Befolkningsvekst SSB: MMMM Vekst i kjøpekraft 1,6% årlig (Perspektivmeldingen) 9 000 000 8 000 000 Samlet etterspørsel innbyggere i Oppland 2013 & 2025 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 Lillehammerregionen Gjøvikregionen Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Hadeland Valdres 1 000 000-2013 2025
Punkt 5: En analyse av dekningsgrad, sett i forhold til ulike gjennomsnittstall
Dekningsgrader Dekningsgrad = Tilbud Etterspørsel Fylke, region- og kommunenivå Etterspørsel beregnet basert på innbyggere i kommunen Dekningsgrad = 1 Balanse mellom tilbud og etterspørsel i kommunen Dekningsgrad > 1 Større handelstilbud enn kommunens egne innbyggere trenger Typisk for Regionssenter Hyttekommuner (VG1) Dekningsgrad <1 Mindre handelstilbud enn kommunens innbyggere trenger Typisk for grisgrendte kommuner
Tilbud Tilbud = Omsetning (som vist tidligere) kr 4 500 000 kr 4 000 000 kr 3 500 000 kr 3 000 000 kr 2 500 000 kr 2 000 000 kr 1 500 000 kr 1 000 000 kr 500 000 VG1 VG2 VG3 kr -
Tilbud VG1
Tilbud VG2
Tilbud VG3
Dekningsgrader - Senterstrukturen 1. Regionale handelssentre: - Lillehammer, Gjøvik, Otta, Vinstra, Fagernes, Raufoss, Gran Regionale funksjoner VG1+2+3 (overdekning) 2. Kommunale handelssentre: Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker Hele kommunen er handelsomland VG1+2+ litt VG3 3. Lokale handelssentre og bydelssentre: Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua Dekker service behovet i en del av kommunen. Dagligvarehandel og noe bransjehandel. Noen typer privat og off. service VG 1 + litt VG2 og VG3
Dekningsgrad - Oppland fylke Dekningsgrad 1,0 totalt Oppland har en marginal overdekning av handelstilbud VG1 og VG3 - Overdekning Turisme / Hyttehandel VG2 - Underdekning / handelslekkasje Hønefoss, Hamar, Oslo/Akershus 1,5 1,3 1,1 Dekningsgrad Oppland 0,9 0,7 0,5 Samlet VG1 VG2 VG3
Behov for vekst i handelstilbud Forutsetninger Beregnet vekst i etterspørsel Beregnede dekningsgrader Hvilken vekst må til for å holde dekningsgraden uendret fra 2013 til 2025? Ønsker man å redusere handelslekkasjene for VG2 og VG3 må dette handelstilbudet økes mer. 5 000,00 4 500,00 4 000,00 3 500,00 3 000,00 2 500,00 2 000,00 1 500,00 1 000,00 500,00 Behov for vekst Netthandel vil ta en del av veksten Effektivisering av handel fører til at behovet for handelsareal øker noe mindre. - Samlet VG1 VG2 VG3
Dekningsgrad - Regioner 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 1,0 0,5 -
Dekningsgrad og behov for vekst 2,5 2,0 Dekningsgrader Lillehammerregionen VG1 VG2 VG3 Samlet 1 400 1 200 Behov for økt tilbud - 2025 Lillehammerregionen (Omsetning mill kr) VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 1 000 800 1,0 600 400 0,5 200 - Lillehammer Øyer Gausdal - Lillehammer Øyer Gausdal
Dekningsgrad og behov for vekst 2,5 2,0 Dekningsgrader Gjøvikregionen VG1 VG2 VG3 Samlet 1 200 1 000 Behov for økt tilbud - 2025 Gjøvikregionen (Omsetning mill kr) VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 800 600 1,0 400 0,5 200 - Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land - Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land
Dekningsgrad og behov for vekst 2,5 Dekningsgrader Nord-Gudbransadalen 140 Behov for økt tilbud - 2025 Nord-Gubrandsdalen (Omsetning mill kr) 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 120 VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 100 80 1,0 60 0,5 40 20 - Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel - Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel
2,5 Dekningsgrad og behov for vekst Dekningsgrader Midt-Gudbrandsdalen 120 Behov for økt tilbud - 2025 Midt-Gubrandsdalen (Omsetning mill kr) 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 100 VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 80 60 1,0 40 0,5 20 - Nord-Fron Sør-Fron Ringebu - Nord-Fron Sør-Fron Ringebu
Dekningsgrad og behov for vekst 2,5 Dekningsgrader Hadeland 450 Behov for økt tilbud - 2025 Hadeland (Omsetning mill kr) 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 400 VG1 VG2 VG3 Samlet 350 1,5 300 250 1,0 200 150 0,5 100 50 - Jevnaker Lunner Gran - Jevnaker Lunner Gran
Dekningsgrad og behov for vekst 2,5 Dekningsgrader Valdres 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 300 250 Behov for økt tilbud - 2025 Valdres (Omsetning mill kr) VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 200 1,0 150 100 0,5 50 - -
Punkt 6: En analyse av transportarbeid knyttet til varehandel med tanke på attraktivitet og konsekvensene av det samlede transportarbeidet
Innkjøpsreiser RVU 2009 Mindre byer Landet forøvrig Innkjøpsreiser pr per pr dag 0,94 0,87 Lengde, innkjøpsreise 7,6 km 10,5 km Kilde: TØI
Transportarbeid - TØI Mindre byer Fylket for øvrig Totalt Antall innbyggere 82 084 78 584 160 668 Antall reiser pr dag, pr innbygger 0,94 0,87 0,91 Antall reiser pr år, pr innbygger 343 298 321,28 Lengde pr reise 7,6 10,5 8,9 Km innkjøpsreise pr innbygger 2 608 3 134 2 865 Antall innkjøpsreiser 28 163 020 24 954 222 53 117 243 Km innkjøpsreise, Oppland 214 038 955 246 298 173 460 337 128 Til fots 34 44 79 Sykkel 6 7 14 Kollektivit 6 7 14 Bil 163 187 350 Annet 2 2 5 Sum 212 249 460,4
Transportarbeid - TØI Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Romsa Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Telemark Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Hordaland Vestfold Østfold Rogaland Akershus Oslo 2 450 2 500 2 550 2 600 2 650 2 700 2 750 2 800 2 850 2 900 2 950 3 000
Transportarbeid - Modell Modell for handelsmønster Sannsynlighet for at innbyggerne og sysselsatte i en grunnkrets velger å reise til et bestemt handelssenter for å handle Avstand Reisemotstand Størrelse på handelssenter Input Etterspørsel: Folketall (over 13 år) forbruksmønster i hver grunnkrets Antall sysselsatte med arbeidsplass i grunnkretsen Tilbud: Varehandelsomsetning i hvert handelssted (Regionale,kommunale og lokale handelssenter iht fylkesdelplan) Avstand: Kjøretid fra midtpunkt i grunnkrets til alle handelssteder i modellen Handlemønster: Handlefrekvens, bruk av transportmiddel etc Output Fordeling av handlereiser utført av fylkets innbyggere og beregning av transportarbeid som følge av dette Dynamikk: Endring av handlesenters attraktivitet Endring i handlemønster og dermed også endring i transportarbeidet
Transportarbeid - Modell
Transportarbeid Modell Handelsmønster Handelslekkasjer Transportarbeid Fordelt på varegruppe Varegruppe Reiselengde pr reise Innkjøpsreiser (km) VG1 6,7 km 222 046 669 VG2 8,1 km 92 664 228 VG3 11,3 km 129 167 828 Sum 7,9 km 443 878 725
Punkt 2: Hva er betingelsene for at kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til det generelle målet om å styrke byer og tettsteder
Kjøpesentre har kommet for å bli 40 % av all butikkhandel på kjøpesentre 400 kjøpesenter i Norge Størst kjøpesentertetthet i Europa
Dårlig rykte Kommuner vil tilrettelegge Arbeidsplasser og inntekter Stat: styrke sentrum, senke bilbruk Lovgivning Faglig råd for bærekraftig byutvikling Fremme handel, kultur og næring i sentrum
Svekker eksterne handelstilbud sentrum? Rapport, Ekonomisk debatt; Sterk økning i omsetningen til kjøpesentre Betydelig nedgang i omkringliggende steder Ingen nevneverdig forskjell i omsetningen til bysentraene. Stor by _ Kjøpesenter Liten by
Svekker eksterne handelstilbud sentrum? «Handel i og utenfor bysentrum», Asplan Viak, 2013: De fleste bysentrum taper markedsandeler Unntak Stathelle «Detaljvarehandel i 20 bykommuner», TØI, 2013: Økning i totalhandel Generelt taper sentrum terreng Ikke bare på grunn av eksterne kjøpesenter: Sentrumshandel (eks klær og sko) har svakere utvikling enn annen handel Plasskrevende handel har blitt flyttet ut av sentrum Nye handelsformater har kommet til Tilvekst i befolkningen skjer mest utenfor sentrum
Kjøpesentre i Oppland Lillehammer Omsetning økt 10,9 % fra 2008-2012 Sentrumsandel gått ned Kjøpesentrenes andel står for 70 % av omsetningsøkningen Avh av tilreisende handlende Gjøvik Omsetningen økt 17,4 % fra 2008-2012 Sentrumsandel gått opp 80 prosent av omsetningsveksten skjedde utenfor byens kjøpesenter. Merk! Halvering av sentrumshandel fra 2004-2008.
Legg kjøpesenter så nært sentrum som mulig, helst integrert Et godt kjøpesenter i sentrum: Urbant design Arkitektur Parkering Funksjonsblanding/ butikkmiks
Sikre ringvirkninger fra eksterne kjøpesenter til byen Tilgjengelighet Sykkel- og gangstier God kollektivdekning Tilrettelegge for bil Attraktivitet For handlende Fokus på ekstraverdien et sentrum har; hyggelige byrom, uformelle møteplasser For butikkdrivende BID Unike og ulike lokaler: Tilrettelegging og pris
Legg arealintensiv handel ut av sentrum Plassbegrensninger i sentrum: Presser priser opp, bruker opp areal Skaper mer trafikk Handel med bil ut av sentrum Dagligvarer? Sportsbutikker? Jernvare?
Oppsummering Vi må tenke nytt 1) Rundt kjøpesentrenes rolle Kjøpesenter trenger ikke være en trussel mot sentrumshandelen Kjøpesentre som er lokalisert i, eller tett ved bysentrum kan virke positivt på bysentrumshandel Kjøpesentre som er lokalisert utenfor sentrum bidra til å tiltrekke kunder også til bysentrum hvis forbindelsen er god, og sentrumet attraktivt nok 2) Rundt kjøpesentrenes utforming Vi kan ikke fortsette slik som nå 3) Rollefordeling mellom sentrum og eksterne handelsområder
Punkt 7: Har varehandelens fysiske og kommersielle organisering betydning for utjevning eller økning av sosio-økonomiske ulikheter i samfunnet?
Varehandelens fysiske og kommersielle organisering Lokalisering av handlesentre (kjøpesentre) nært eller utenfor sentrum av byer og tettsteder Butikkmiks er det mest «high- end» butikker, eller kjedebutikker i et område (sentrumsgater eller kjøpesentre) Handlesentre som møteplasser Kan ha betydning for utjevning/ økning av sosioøkonomiske ulikheter
Lokalisering «Kjøpesentre lokalisering og bruk», TØI, 1998: Ski storsenter: flere enslige, yngre, eldre, liten tilgang til bil Dro flere ganger ila uken Vinterbro: flere bilkjørende, bileiende, familier, høyere utdannelse, høyere inntekt, flere yrkesaktive Flere besøkende på lørdager I teorien; kan ekskludere personer uten førerkort og bil Unge, eldre, lav inntekt, mobilitetsvansker, funksjonshemmede I Oppland: de fleste kjøpesentrene i/nær sentrum + høy bilandel ikke ekskluderende
Butikkmiks Strandtorget er herlig. Butikkmiks sentrum vs kjøpesentre Sentrum: vokst fram over tid, fokus offentlige rom Strandtorget er mitt lille Finland. Til Strandtorget kan man dra Vanskelig å se at de kan virke ekskluderende med en kraftig ettervekst på håret og helt uten duft og sminke. Kjøpesentre har oftere en klar profil, identitet Man glir rett inn. På Strandtorget er folket like stusslige som i Egertorget, Paleet Finland. Så befriende! Gågata på Lillehammer på en lørdag er en CC Gjøvik familievennlig eneste Strandtorget lang velduftende kjedebutikker, catwalk. rimeligere? Folk strømmer til gågatas svindyre butikker med sin velstelthet og vellykkethet. Jeg drar til Strandtorget I teorien: Kan med virke min ekskluderende, ettervekst. På og Cubus øke sosioøkonomiske på Strandtorget ulikheter er vi alle like shabby! I Oppland: Kjøpesentrene ikke mange nok til at de har råd til en klar profil Sanna Sarromaa, GD 1.4.14
Møteplasser Sentrum som møteplass Ofte ikke-eksisterende Gode offentlige rom: strebe etter inkludere alle (eldre, barn ) Trenger ikke ta kommersielle hensyn Inkluderende Kjøpesentre som møteplass Varme og tørre Universelt utformet Inkluderende, men utforming og butikkmiks har likevel mye å si for hvem som vil trives her I teorien: Sentrum er mer inkluderende I Oppland: Kjøpesenter virker også inkluderende ved å skape offentlige rom, og ved å henvende seg bredt
Oppsummering - Lokalisering - I liten grad ekskluderende i Oppland - Butikkmiks - De fleste ligger i/nært sentrum - Høy bilandel i fylket sikrer god tilgjengelighet også for de eksterne kjøpesentrene - Kjøpesentrenes omland og konkurransesituasjon gjør at de i liten grad velger profiler som ekskludere store befolkningsgrupper - Møteplasser - Manglende møteplasser i sentrum legger veien åpen for kjøpesentrene - Profil fører likevel til at dette ikke virker å være er ekskluderende i Oppland
Punkt 4: En analyse av senterstrukturen i Oppland og om denne samsvarer med de overordnede målene for byer og tettsteder slik de er formulert i planprogrammet
Senterstrukturen Ulike roller å fylle mht Kommuneadministrasjon Kommunale tjenester Privat/ offentlig servicetilbud Varehandel
Er denne senterstrukturen hensiktsmessig? 1. Regionale handelssentre: - Regionale funksjoner VG1+2+3 (overdekning) Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes, Raufoss, Gran 2. Kommunale handelssentre: Hele kommunen er handelsomland VG1+2+ litt VG3 Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Vinstra, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker 3. Lokale handelssentre og bydelssentre: Dekker service behovet i en del av kommunen. Dagligvarehandel og noe bransjehandel. Noen typer privat og off. service VG 1 + litt Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua
Utfra mål om. En senterstruktur som er hensiktsmessig utfra et overordnet mål om en bærekraftig og balansert vekst og utvikling En hensiktsmessig lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesentre og varehandel Blir varehandelen lokalisert optimalt ift å skape attraktive byer og tettsteder? Som minker transportbehov Bidrar senterstrukturen til at varehandelen lokaliseres slik at transportarbeidet reduseres? Og som skaper attraktive byer og tettsteder Bidrar senterstrukturen til en bærekraftig varehandel som bidrar til attraktive byer og tettsteder Byer og tettsteder som folk vil bo i i alle livsfaser Legger senterstrukturen til rette for en varehandel som tilfredsstiller behovene til flere ulike aldersgrupper
Blir varehandelen lokalisert optimalt ift å skape attraktive byer og tettsteder? Omsetning fordelt på regionale, kommunale og lokale handelssenter Handel plasserer seg ikke iht senterstrukturen Handelen velger sine egne plasseringer En rekke kommunale handelssenter sliter med å tiltrekke seg handel som er nødvendig for å fylle sin rolle Kjøpesenter Regionalt: ubegrenset Kommunalt: 3000 m 2 Lokalt: 3000 m 2 Øvrige: 1500 m 2
Bidrar senterstrukturen til at varehandelen lokaliseres slik at transportarbeidet reduseres? Regionale og kommunale sentre som ikke oppfyller rollen sin fører til transport økning Innkjøpsreiser på tvers av kommunegrenser Innkjøpsreiser på tvers av regionsgrenser En senterstruktur med optimalt dimensjonerte regionale og kommunale handelssteder, kunne i teorien redusert transportbehovet Tilstrebe regioner uten store handelslekkasjer Samarbeid om rollefordeling mellom Regionssenter Øvrige handelssteder i regionen Legge infrastruktur og kollektivtilbud Lett adkomst til Regionssenter
Bidrar senterstrukturen til en bærekraftig varehandel som bidrar til attraktive byer og tettsteder Varehandel: del av et større tilbud som skaper attraktive steder Godt varehandelstilbud: variert, samsvar mellom tilbud og behov, konkurranse dyktige prise og kvalitet Samspill Gravitasjonskraft Sterk varehandel trekker folk og arbeidsplasser attraktive byer og tettsteder Attraktive byer og tettsteder Tiltrekker seg folk og handel Gravitasjonskraft handler om konsentrasjon av handel
Attraktivitet og attraktive sentre Konsentrasjon av handel gir størst attraktivitet (Asplan Viak, 2013) størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet sterkere impuls til den kreative byen og større bidrag til investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser. sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst (Florida) Eller: Handel tiltrekker seg arbeidsplasser, som tiltrekker mer aktivitet
Er varehandelen konsentrert i Oppland? Nei
Lønnsomhet En bærekraftig varehandel trenger lønnsomhet Handelsomlandet må ha tilstrekkelig kjøpekraft For mange handelssteder reduserer omlandet til hvert handelssted og undergraver mulighet for lønnsomheten til varehandelen Markedsstyrt hvem som overlever. Stor og tilfeldig geografisk spredning av handel
Dokka Vinstra Lena Jevnaker Ringebu Fossbergom Øyer sentrum / Dombås Roa Bagn Vågåmo Hov Segalstad bru Bismo Heggenes Røn Hundorp Bruflat Vang Lesja Omsetning per sentertype kr 4 000 000 kr 3 000 000 kr 2 000 000 kr 1 000 000 kr 0 Omsetning Regionalt senter kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0 Omsetning Kommunalt senter
Legger senterstrukturen til rette for en varehandel som tilfredsstiller behovene til flere ulike aldersgrupper Mange årsaker til valg av bosted Varehandel er bare ett av disse. En varehandel som dekker etterspørsel fra flere ulike generasjoner Store bredde av bransjer Babyutstyr, skolemateriell, møbler, interiør, jernvare, apotek Stor variasjon innenfor bransjer Klær til barn, ungdom, unge voksne, voksne, eldre Krever god dekningsgrad Krever større handelsomland en for å svare på dette: Kommuner med svært lav dekningsgrad: andre grunner enn varetilbudet som veier tungt for å velge disse stedene for å bo
Lave dekningsgrader for ulike varegrupper Kommune Region VG1 VG2 VG3 Samlet <1 <0,5 <0,05 Lesja Nord-Gudbrandsdal 1,31 0,02 0,08 0,55 Sør-Fron Midt-Gudbrandsdal 0,66 0,10 0,22 0,35 Østre Toten Gjøvikregionen 0,77 0,49 0,18 0,55 Vestre Toten Gjøvikregionen 0,85 0,42 0,19 0,56 Lunner Hadeland 0,75 0,08 0,81 0,49 Søndre Land Gjøvikregionen 0,71 0,20 0,08 0,38 Etnedal Valdres 0,91 0,40-0,53 Vestre Slidre Valdres 1,09 0,01 2,05 0,83 Vang Valdres 2,13 0,25-0,97
Hvilke andre faktorer finnes? Levekårsundersøkelsen (Østlandsforskning, 2014): 90 % trives godt i sin kommune mot 77 prosent i landet ellers 84 % fornøyde med sin hovedaktivitet Viktigst for bostedsvalg: Fysisk miljø med fokus på natur/friluftsliv; fysisk miljø med fokus på klima, støy, bebyggelse, innsyn; og sosialt miljø. Enkeltvariablene som skiller seg ut som viktigst er: «Trygghet i nærmiljøet, slik som ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig» «Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv» «Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper» «Godt klima, god utsikt, bra med sol o.l.» «Godt oppvekstmiljø for barn».
Oppsummert Senterstruktur og mål Senterstrukturen omfatter tilsynelatende for mange steder En del omland blir for små til lønnsom bærekraftig handel Handelen velger å ikke etablere seg alle steder Senterstrukturen «bommer» i noen områder Handelen har noen steder valgt å lokalisere seg utenfor senterstrukturen Fører til mangel på konsentrert handel Mangel på konsentrert handel bidrar ikke til å skape attraktive byer og tettsteder meg egen gravitasjonskraft Regionale og kommunale handelssteder uten tilstrekkelig størrelse fører til Flere kommuner og regioner med til dels store handelslekkasjer Fører til uønsket transportarbeid Ønsket om tettsteder som er attraktive for mange generasjoner Stiller enda større krav til bred bransjemiks og spesialiserte butikker Krever større handelsomland