SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen på politi og politiker? Prosjektansvarlig: Grethe Fjelldalen Målsetting for Hovedmål: Øke antall minoritetsspråklige elever som fullfører og består. 20 av 20 elever har bestått eksamen i norsk for minoritetsspråklige elever. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. ABS Alle minoritetsspråklige elever som var med i bestod årets eksamen. Delmål: lese og forstå tekster i avisen Klar Tale. 20 av 20 elever kan lese gjennom teksten og forstå den. Bibliotekar forbereder et aktuelt tema i Klar tale. Elevene leser hver for seg artikler fra Klar tale (innenfor den tiden bibliotekaren bestemmer). 11 elever ble plukket ut. Elevene ble tilbudt 18 økter - de møtte til 13. 7 elever gjennomførte øktene med forskjellig antall oppmøter. Målsetting for Elevene gjengir tekstens hovedinnhold.
Elevene skal få bedre begrepsforståelse. samtale og diskutere teksten i gruppa. Elevene skal tilegne seg kunnskap om dagsaktuelle emner og bruke ferdigheten i muntlige og skriftlige aktiviteter. føre logg. 20 av 20 forstår ord og begreper de tidligere ikke forsto. 20 av 20 deltar aktivt i diskusjonen i gruppa. 20 av 20 viser ved samtaler at de har kunnskap om temaer som har vært oppe. 20 av 20 elever behersker å skrive logg. Elevene streker under ord og begreper de ikke forstår Bibliotekaren forklarer ord og begreper. Bibliotekaren åpner for samtale og diskusjon om temaet. Bibliotekaren sørger for at alle deltar i diskusjonen. Bibliotekaren åpner for samtale og diskusjon. Bibliotekaren sørger for at alle deltar i diskusjonen. Repetisjon fra forrige time hver gang. Elvene skriver logg hver økt. Bibliotekar/norsklærer sjekker loggen. 7 av 7 forstår noen ord og begreper de tidligere ikke forstod. Av de 7 elevene som gjennomførte de 13 øktene var 1 elev tilstede fem ganger, 2 elever fire, 1 elev tre og 3 elever to ganger. Elevene ville ikke skrive logg. 7 av 7 forstår flere ord og begreper de tidligere ikke forstod. På den bakgrunn fikk vi aldri etablert en god gruppediskusjon, men det ble alltid en god samtale mellom elevene og bibliotekaren. De fleste hadde godt utbytte og kunne samtale om temaene ifølge to av lærerne som hadde elever i. Repetisjon fra forrige time var sjelden mulig siden mange ikke møtte to ganger på rad. 2 elever skrev imidlertid notater under øktene.
Målsetting for ha nytte av loggen. 20 av 20 elever sier at de har hatt nytte av loggen. Lærer og bibliotekar samarbeider Vårsemesteret om temaer som elevene skal og skrive om. norsklærere 2 elever brukte notatene de hadde skrevet. Elevene skal klare å løse skriftlige oppgaver innenfor fagplansnivå. 20 av 20 elever løser greit oppgavene i Klar Tale. Elevene tar med loggen og bruker den på prøver og eksamen. Bibliotekaren deler ut oppgaver på ark. Eleven løse oppgavene skriftlig hver økt. Alle løste skriftlige oppgaver fra første økt. Alle løste skriftlige oppgaver i alle øktene. Elevene skal ikke gå glipp av viktige temaer i norsk. 20 av 20 elever får ekstraundervisning av norsklærer. Bibliotekaren samler inn, leser og sender videre til lærer. Norsklærer gjennomgår temaer fra klassens arbeidsplan med elevene. 1.april norsklærere Det ble sendt ut tilbud til lærerne om at det var penger i til å betale for ekstraundervisning. Ingen lærere ville ta ekstratimer pga stort arbeidspress på PB i norskfaget. Elevene fikk ingen ekstraundervisning.
Målsetting for Opprette en prosjektgruppe med ansvar for gjennomføring og evaluering. Elevene evaluerer. Prosjektgruppa har jevnlig evalueringsmøter og korrigerer underveis i henhold til målsetting for. Elevene deltar i en undersøkelse om nytte de har hatt av øktene. Prosjektmedarbeiderne følger Start, underveis og 1. opp det prosjektgruppa april. bestemmer av korrigeringer og og GF endringer. Det lages undersøkelse på It s Learning. 15.mars og GF Vi opprettet en liten prosjektgruppe bestående av tre personer - avdelingsleder for læringssenteret, en bibliotekar (ansvarlig for gjennomføring av øktene) og en lærer (koordinator for minoritetsspråklige elever). Prosjektgruppa forhold seg til studierektor for SF. Vi hadde jevnlige møter og korrigerte underveis da vi forstod at ikke fungerte etter planen. Det ble ikke laget en undersøkelse på It s Learning. Prosjektet ble fulgt av to mastergradsstudenter. De intervjuet et utvalg av elevene om deres utbytte i dette. (Masteroppgave Et vellykket forprosjekt er en god start. Eller? av Lillian Kaupang og Anne Thoresen -2011)
2011 Vurderende kommentarer Veien videre Tilbakemeldinger både fra elever og lærere sier klart og entydig at har gitt stort læringsutbytte for de elevene som har møtt flest ganger. Vellykket forprosjekt= vellykket hovedprosjekt? Det viste seg at for hadde andre forutsetninger for å lykkes enn hoved. Vi trodde imidlertid at alt skulle gå etter oppskriften all den tid vi hadde prøvd opplegget før. For de elevene som deltok i har læringsutbyttet vært entydig positiv. Det viser intervjuundersøkelsen som ble foretatt etter at ble avsluttet. Vi hadde håpet på å gjennomføre opplegget for tre grupper, men endte opp med en gruppe. Det er vi ikke fornøyd med, men vi er godt fornøyd med at de elevene som har deltatt mener at har utgjort en forskjell for dem. Resultatet fra årets eksamen viser at alle minoritetsspråklige elever som var med i bestod eksamen i norsk for fremmedspråklige elever. De elevene som møtte flest ganger fikk bedre karakter enn de som ikke møtte så ofte. I løpet av tok vi inn 3 elever fra Vg1 og Vg2. Av disse 3 var det to som bestod. Noen kommentarer og betraktninger har vi allikevel lyst til å ta med: Involvering eierforhold til Tidspunkt for utlysning av prosjektmidler med frist 13. august ERFARINGER Å DRA MED SEG VIDERE I utviklingsprosjekt hvor lærere skal være sentrale må de være med fra begynnelsen for å få et godt eierforhold til det de skal være med på å utvikle. Prosjektet må være forankret hos alle som skal være med å utøve fra leder til utøver Bibliotekarer kan ikke bestemme over lærere, må komme fra annet hold Kommunikasjon over e-post fungerer dårlig. FEIL FORMAT. Brukt svært mye tid på å finne tider som det passer å ta elevene ut av timene. Kan det være bedre at et slikt prosjekt løftes ut av undervisningstimene og gis som et tilleggstilbud sammen med for eksempel leksehjelpen? Selv om tilbudet ikke er obligatorisk for eleven, bør det allikevel være en form for forpliktelse. Hvis eleven velger å ikke ta imot tilbudet, må vedkommende undertegne på at han/hun har takket nei
mener vi var uheldig. Søknad om prosjektmidler måtte formuleres før vi dro på ferie. Avdelingsleder for bibliotek samarbeidet om søknaden med ST-rektor, avdelingsleder for PB, en bibliotekar + koordinator for minoritetsspråklige. Men ingen av de lærerne som kom til å bli sentrale i var med i prosessen pga sommerferie. Elever på to forskjellige fysiske arenaer SVGS er en stor organisasjon store avstander gjør det vanskelig å nå både lærere og elever. I tillegg ble tre av PBklassene plassert på Framnes dette skoleåret, noe som gjorde avstanden ekstra stor. Kommunikasjon og treffpunkter For mye av kommunikasjonen har foregått elektronisk. Å sende beskjeder eller forespørsler over It s learning eller på e- post opplevdes som å rope i skogen og ikke få svar. Mye tid har gått med til å få tak i elever eller lærere, ved bl.a. å lete i gangene, sjekket forum og møte opp i klasserommene. I for fikk vi mye av den daglige kontakten med elevene i biblioteket. Dette året var biblioteket stengt, og en møtearena var borte og bibliotekarene ble usynlige for elevene.
Økonomi: Regnskap basert på budsjett for Prosjektutgifter Budsjett Regnskap 120 bibliotekartimer (undervisning, forberedelse, samarbeidstid) 36.000 53.700 40 lærertimer (samarbeidstid og ekstraøkter) 28.000 21.700 Reiseutgifter mellom Framnes og SVGS 1.000 300 3 abonnement på lettlestavisen Klar Tale 6.150 6.150 Sum prosjektmidler 71.150 81.850