3. Tiltaksbeskrivelse

Like dokumenter
0. Sammendrag. 0.1 Innledning Bakgrunn for tiltaket

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

E18 Gulli - Langåker

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

6. Sammenstilling og anbefaling

FORMINGSVEILEDER E18 I VESTFOLD

Rv.41/ rv Ny veg til Kristiansand lufthavn, Kjevik

Kryss Kongeparken - vurdering av alternative løsninger

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Rv. 305 Kodal E18. Samarbeidsgruppemøte. 3. desember 2009

VEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG

Statens vegvesen Oppland. Rv 4 Roa-Jaren Konsekvensutredning og kommunedelplan. rapport. Forslag til endring av fastsatt utredningsprogram

Melding Forslag til utredningsprogram

DETALJPLAN (Illustrasjon til reguleringsplan)

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker

E18 Retvet-Vinterbro

Region nord, avdeling Finnmark

9.1 Vedlegg 1: Planprogram for E18 Gulli Langåker. Planprogram for utredning og kommunedelplan. Fastsatt av Vegdirektoratet februar 2006.

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien)

DETALJPLAN. Tegningshefte. Gulli Langåker Parsell: Tønsberg grense Tassebekk (Stokke kommune) 22. mai E18 som firefelts motorveg Planhefte 2

Vurdering av rampeløsning, E6 Soknedal sentrum. Linje for rampe med kostnadsoverslag. E6 Soknedal sentrum Side 1 Maldato: september 10

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Nærmiljø og friluftsliv.

Statens vegvesen. Bussveien Fv.44 Kvadrat Ruten Geologisk vurdering. Oppdragsgiver: Planseksjon Stavanger v/tore R Johansen Dato:

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Nykirke-Barkåker. Presentasjon av Bane NOR s forslag til reguleringsplan

REGULERINGSPLAN RV 30 EIDET MOSLETTA. PROFIL

Skisser for rv.23 (E134) Verpen-Dagslett

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

Prosjekt: Fv.17 og fv. 720 Østvik - Sprova - Malm. Parsell: Beitstadsundet - Sprova - Malm. Kommuner: Verran og Steinkjer

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Oppsummering av tidligere vurderte varianter

5. Ikke-prissatte konsekvenser

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet

Geoteknikk. Fv476/175 Auli - Haga Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr. 16/ Fv476 Hp 01 Km 1,3

Informasjonsmøte Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum

Prop. 56 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Variant Se - Lokalveg i lang tunnel, under Eiganestunnel

Verdal kommune Sakspapir

kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning.

NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: Q1 Arkivsaksnr.: 02/ Dato:

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

2.1 Områder diskutert i møte med Tønsberg, Sandefjord og Stokke kommune

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

Opprettholde adkomst til private eiendommer under byggefasen. Eksisterende bru forblir åpen for gangtrafikk under fase 1

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Ny E18 Gulli - Langangen. NOTAT Tiltak på vegnettet i Stokke kommune

NOTAT FV 303 HOGSNESBAKKEN

2

Mulighetsstudie og prisoverslag for løsmassetunnel Dovre

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan

Forprosjekt for nytt kryss E6/E8 Skibotn Grunnlag for reguleringsplan

Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.

TS-revisjon ved bruk av 3D-modell

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. -i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

Områderegulering for Østerdalsporten Nord

Alternative traseer mellom Ottestad og Åkersvika

Vågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato:

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Arendal kommune Planstaben

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

NOTAT. E18 Dørdal Grimstad - Geotekniske vurderinger for Planområder Grimstad - Arendal. Tittel:

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

Reguleringsplan. E39 Smiene-Harestad. Prosjektpresentasjon TUNGENESMØTET SEP Planleggingsleder Laila Løkken Christensen-Dreyer

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen

MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN

Vurderinger knyttet til Skogvegens forlengelse.

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

N101 - Ofte stilte spørsmål

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Hovedrapport.

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS

NYE VEIER AS. Åpent informasjonsmøte Støren 4. september Lars Bjørgård, utbyggingssjef Jan Olav Sivertsen planleggingsleder

Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging Kommunestyret

Løsmassene i overflaten på øvrige deler av området er vist som morene (grønt) eller forvitringsmateriale over fjell (mørk rosa).

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA

multiconsult.no E6 Gyllan-Røskaft Reguleringsplan

UTBEDERING AV FV. 305 KODALVEIEN; VURDERING AV UTBEDRINGSPUNKETER OG KOSTANDSBEREGNING

SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA UFA ANGÅENDE PLASSERING AV TKV REGULERINGSPLAN TRANSPORTKORRIDOR VEST

VEDLEGG A11 Geoteknisk rapport Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Sentervegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS

Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Bakgrunn og hensikt Malvik kommune skal utføre en detaljregulering av feltene B14 og B15 i Svebergmarka.

E134 Strømsåstunnelen. Orientering til formannskapet 25. oktober 2016 Status før sluttbehandling av reguleringsplan 22. og

Transkript:

3. Tiltaksbeskrivelse 3.1 Generelt 3.1.1 Planprogram Planprogrammet angir at kun ett alternativ skal utredes. Tiltaket består av utvidelse av E18 til fire felt med to nye felt for sydgående trafikk på vestsiden av dagens E18. Nordgående trafikk skal benytte dagens veg. Det er ikke aktuelt med nye kryss. Dagens kryss skal tilpasses ny situasjon. Tilgrensende strekning i nord Kopstad Gulli, bygges ut med en samlet bredde på 29 meter. Tilstøtende strekning i sør, strekningen Langåker Bommestad er også forutsatt utbygd med en bredde på 29 meter. Hensynet til eksisterende kryss, bruer og andre kryssende konstruksjoner, tilsier at den optimale bredden på det aller meste av strekningen for Gulli Langåker er 26 meter. Forskjellen mellom de to tverrprofilene er bredden på midtdeleren. Midtdeleren er hhv 7 meter og 4 meter med de to alternative tverrprofilene. Tverrprofil med 26 meters bredde innebærer rekkverk i midtdeleren. Planprogrammet angir videre at tilkobling av rv 305 Kodalveien i Natvallkrysset skal vurderes, og at det skal vurderes løsninger med løsmassetunneler ved Furulund og Haukerød. 3.1.2 Geologi Berggrunn Berggrunnen består hovedsakelig av dyb- og gangbergarter fra perm, med ulike typer larvikitter. I nord finnes dagbergarter og dagnære størkningsbergarter fra karbon og perm (latitt, rombeporfyr). I størstedelen av området er det mektige løsmasser, og bare over korte strekninger består området av bart fjell eller fjell med tynt løsmassedekke. Fjellet ved Holmene er trolig rombeprorfyr og ganske homogen. Den egner seg derfor til oppbygging av veg. Geotekniske forhold På strekningen gjennom Tønsberg kommune krever oppfylling av støyvoll eller ny veg på lavereliggende områder bruk av lette masser eller andre setningsreduserende tiltak. Fundamentering av større konstruksjoner krever i hovedsak dyp fundamentering (pæler). I nordre del av Stokke kommune vil det trolig være setningsproblemer enkelte steder på strekningen fordi vegen stedvis ligger med løsmasser på vestsiden og fjellskjæring på østsiden. Her vil det være stabilitets- og setningsproblemer. Syd for Holmene vil store oppfyllinger kreve setningsreduserende tiltak. I søndre del gjennom Stokke kommune er det stort sett bløte masser over morene fram til Gjennestadmyra. Videre sørover er det harde og varierende masser frem til Tassebekk, hvor det igjen er bløte masser. Det kan bli aktuelt med lokale geotekniske tiltak i bløte partier i søndre del av Stokke kommune. I nordre del av Sandefjord kommune er det medium harde masser med liten dybde til morene. Det vil trolig ikke være nødvendig med vesentlig geotekniske tiltak, annet enn på lokale partier. I midtre del mellom Fokserød og Klinestad er det medium bløte masser med liten dybde til morene. Her kan det kun bli nødvendig med lokale geotekniske tiltak. Sør for Klinestad er det varierende grunnforhold, med noen bløte partier i lavere områder. Også her kan det bli nødvendig med lokale geotekniske tiltak. Ved Kodalveien er det et lokalt stabilitetsproblem. 37

Løsmasser Det er store dyp til fast fjell på deler av strekningen. Spesielt i nord. Løsmassene her består ofte av bløt leire over dype harde morenelag, og fjell er derfor ikke registrert langs hele strekningen. Videre sydover er det noe mindre bløte masser, men det finnes partier av bløt leire i lavpartiene. Løsmassene i området består av store arealer med sammenhengende hav- og fjordavseninger, ofte med stor mektighet, samt marine strandavsetninger. I partier krysser traseen over randmorene (Raet), og den tangerer arealer med torv og myr ved Gjennestadmyra og Bjørnummyra. 3.2 Alternativene 3.2.1 Alternativ 0 Alternativ 0 er å beholde dagens E18, uten større endringer. Konsekvensene for alternativ 0 er beskrevet i forhold til trafikk i 2035. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. 3.2.2 Utbyggingsalternativet I tiltaket som utredes inngår: Ny E18 som firefelts motorveg mellom Gulli og Langåker. Ingen nye kryss, men omlegging av 7 eksisterende kryss på strekningen. Fem av kryssene er utformet som ruterkryss og to av kryssene som halvkløverbladkryss. Støyskjermingstiltak. Alle bruer over E18 i Sandefjord kommune erstattes med nye. Viltlokk ved Ramsum, Tassebekk og Bjørnerød. Ny bru for vilt og skiløpere ved Storås. Omlegging av rv 305 Kodalveien ved Natvallkrysset. Massetak ved Holmenåsen, Bjørnerød og Fokserød. Rense- og fordrøyningsbasseng for alt overflatevann fra veganlegget. I tillegg inngår buss-stopp ved Sørbykrysset og Ås- eller Aulerødkrysset, samt noen nye gangbruer og at eksisterende bru ved Åmodt utvides med gang/sykkelbane, som en del av utbyggingsalternativet. Disse er vist i illustrasjonsplanen som følger konsekvensutredningen. I tabell 1 presenteres nøkkeltall for utbyggingsalternativet, og den etterfølgende teksten gir en nærmere beskrivelse av utbyggingsalternativet. Figur 1 viser et typisk tverrsnitt for strekningen Gulli Langåker, mens figur 3 viser en oversikt over utbyggingsalternativet. 38

Nøkkeltall Lengde ny 4-feltsvei Krysningspunkter med E18. (bru, undergang og viltlokk) Kryss med lokalvegnettet (planskilte) Støyskjermingstiltak Støyvoll med skjerm på toppen Støyvoller Støyskjermer Betongrekkverk Masseuttak Antall viltlokk Antall rense- og fordrøyningsbasseng Massebalanse Arealbeslag Anleggskostnad (2006 kroner +/- 10 %) Utbyggingsalternativet 23.850 meter 36 7 stk Tabell 1 Utbyggingsalternativet - nøkkeltall 12.500 lm 2.500 lm 7.500 lm 13.000 lm 3 stk. Holmenåsen, Bjørnerød og Fokserød 3 stk Ramsum, Tassebekk og Bjørnerød Bru for vilt og skiløyper ved Storås. 8 stk Masseunderskudd på 700.000 m 3 (fjellmasser) Totalet 1150 daa, derav 530 daa er dyrka mark 1800 mill kroner Vegstandard Nye veger er prosjektert i henhold til vegvesenets standardkrav for de ulike vegklasser. Alle veglinjer er konstruert digitalt på et digitalt kartgrunnlag. E18 gjennom Vestfold er en del av stamvegruten mellom Oslo og Kristiansand. I henhold til Statens vegvesens Håndbok 235 Stamvegnormalen er anbefalt standard på en stamveg med over 20.000 kjøretøyer følgende: Firefelts hovedveg, standardklasse H1vegbredde 26 meter (3,5 m feltbredde, 3m ytterskulder, 1 m skulder mot midtdeler, 4 m midtdeler) er valgt for strekningen Gulli Langåker. Tverrprofilet er vist i figur 1. 10 tonns akseltrykk Planskilte kryss, ikke tettere enn hver tredje kilometer Fartsgrense 110 km/t Maksimal tillatt stigning er 5 % (1:20) Minste horisontalradius på fri veg er 600 m Minimum høybrekksradius er 9.400 m Minste lavbrekksradius er 3.100 m Figur 1 Typisk tverrsnitt for firefelts E18 mellom Gulli og Langåker 39

Kryss Det foreslås ingen nye kryss på strekningen, og alle eksisterende syv kryss mellom E18 og lokalvegnettet beholdes. For å forenkle orienteringen for trafikantene, er det ønskelig at alle kryss er utformet som såkalte ruterkryss med rundkjøringer i tilknytningen mellom rampene og den kryssende vegen. Denne kryssutformingen er vist i figuren under. Ruterkryssene er imidlertid ugunstige i kryss med stor andel av gående/syklende fordi disse trafikantene da må krysse 2 motorveiramper i plan. På grunn av kryssende gang/sykkelveg er det derfor valgt en annen kryssløsning (halvt kløverkryss ) i 2 av kryssene. Dette gjelder Hesby-krysset og Sørbykrysset. I Aulerød-krysset beholdes dagens kjøremønster. Dette skyldes at det er stor trafikk fra Tønsberg mot sør. Denne trafikken slipper, ved denne løsningen, å krysse sekundærvegen Rasteplassene ved Ramsum skal opprettholdes. Disse er allerede tilrettelagt for firefeltsløsning. Figur 2 Aktuelle kryssløsninger for strekningen fra Gulli til Langåker Støyskjermingstiltak Støyskjermingstiltakene omfatter o 12.500 lm støyvoller med støyskjerm på toppen (samlet høyde 3-7 m), o 2.500 lm støyvoller (samlet høyde 3-7 m), o 7.500 lm støyskjermer (3,5 m) o 13.000 lm betongrekkverk (høyde 90 cm). Viltlokk Det skal etableres viltlokk ved Ramsum i Stokke kommune, samt Tassebekk og Bjørnerød i Sandefjord kommune. I tillegg skal det etableres ny bru for vilt og skiløpere ved Storås i Stokke kommune. Behandling av overflatevann Alt overflatevann fra veganlegget vil samles opp og ledes til fordrøynings- og sedimentasjonsbasseng. Anleggsgjennomføring Prinsippet for anleggsgjennomføring er som følger: o o To nye kjørefelt etableres på vestsiden av eksisterende E18, mens trafikken avvikles på eksisterende E18. E18-trafikken flyttes over til de to nye kjørefeltene, mens man foretar de nødvendige endringer og opprusting av eksisterende E18. 40

Driftsavbrudd Ved driftsavbrudd på E18 forutsettes trafikken avviklet i begge retninger på en av kjørebanene. Figur 3 viser en oversikt over utbyggingsalternativet. Figur 3 Oversiktskart strekningen Gulli Langåker 41

Konsekvensutredning Prissatte konsekvenser \\Sandvika01\prosjekt\512658\Sluttrapportering\KU Hovedrapport\Hovedrapport_06.doc Sist lagret av 17.01.2007 42