Programplan for Miljø, gener og helse. 1. Sammendrag

Programplan for Miljø, gener og helse 1. Sammendrag Mennesket utsettes for et stort antall miljøfaktorer, både i sitt ute- og innemiljø. Aktuelle risikofaktorer er miljøforurensninger, for eksempel helseskadelige kjemikalier, gasser og partikler fra blant annet biltrafikk, allergifremmende faktorer, ulike strålekilder, helseskadelige stoffer i mat og vann, samt støy. Miljøfaktorer i omgivelsene kan spille en utløsende eller medvirkende rolle for helseskade, sykdom og mistrivsel, både for individet selv og for dets avkom. Eksempler på sykdommer som kan følge av uheldige miljøfaktorer er kreft, luftveissykdommer, hjerte-karsykdommer, allergier og forstyrrelser i immunsystemet, reproduksjonssystemet og nervesystemet. I de fleste tilfeller er helseeffektene trolig forårsaket av et samspill mellom genetiske disposisjoner og faktorer i miljøet. Sykdom/helseproblemer og andre effekter hvor miljøfaktorer spiller en vesentlig rolle, påfører samfunnet store økonomiske utfordringer. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer påvirker helsen. Miljø, gener og helse vil bidra til dette. Programmet vil ha fokus på både positive og negative helseeffekter og i enkelte tilfeller mangel på effekt. Både miljø- og helseaspekter skal være integrert i forskningsprosjektene. Programmet tar sikte på å dekke den totale eksponeringen mennesket er utsatt for: både utemiljø og inneklima, og å inkludere alle eksponeringsveier: innånding, hud, inntak av mat, vann etc. Videre skal det dekke både basale og anvendte problemstillinger og stimulere til tverrfaglighet. Det er behov for kunnskap om effekter av miljøfaktorer fra molekyl- og gennivå opp til individ- og populasjonsnivå. Av spesielt sårbare grupper vil barn og problemstillinger knyttet til barns helse og utvikling få særlig oppmerksomhet. Det blir lagt stor vekt på internasjonalt samarbeid, samtidig som sentrale problemstillinger må ses i relasjon til norske forhold. Miljø, gener og helse skal dekke viktige kunnskapsbehov innen flere forvaltningsområder (helse-, miljø-, mat-, landbruks-, fiskeri-, samferdsel-, bygnings- og arbeidsmiljøforvaltningen) og må derfor omfatte mange fagdisipliner. Forvaltningen har behov for dokumentasjon i forhold til overvåking, risikovurdering, igangsetting av tiltak, kostnad- /nytteanalyser og forvaltning av ulike regelverk. Programmet følger opp viktige forskningsmessige utfordringer beskrevet i en rekke nasjonale og internasjonale politiske dokumenter og offentlige utredninger. Fagområdet er høyt prioritert internasjonalt, blant annet i EUs 7. rammeprogram. De prioriterte forskningsområdene er: Gen-miljø interaksjoner Toksikologi Inneklimaforskning Luftforurensninger Støy Stråling Helse- og miljøfarlige kjemikalier Helseeffekter av mat og vann Mat, DNA og helse Antibiotikaresistens Innenfor dette forskningsprogrammet er miljøfaktorer avgrenset til fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. Programmet omfatter generelt ikke arbeidsmiljøforskning. Spesielt for forskning knyttet til mat er hovedfokus på grunnleggende og helserettet forskning. 1

Programmets overordnete mål er: å fremskaffe god kunnskap om sammenhengen mellom miljø, arvelige faktorer og helse for å bidra til bedre folkehelse og forebygging av helseskader. Programmet skal bedre kunnskapsgrunnlaget for en politikkutforming og forvaltning som kan virke forebyggende og helsefremmende. For programstyrets arbeid er følgende delmål satt opp: I løpet av programperioden skal det være gjennomført forskning og kompetanseutvikling innenfor de prioriterte forskningstemaene. I løpet av programperioden skal rekrutteringen til toksikologi være styrket. I løpet av programperioden skal det etableres minst ett nytt tverrfaglig forskernettverk/samarbeidsmiljø. I løpet av programperioden skal minst tre av programmets finansierte prosjekt inngå i EUsamarbeid. I løpet av programperioden skal det utarbeides faglige statusrapporter for minst tre temaområder innenfor programmet. Hvert år i programperioden skal populærvitenskapelige sammendrag av alle programmets prosjekter utarbeides for publisering på programmets nettside. Hvert år i programperioden skal minst to av programmets prosjekter presenteres populærvitenskapelig gjennom media. I løpet av programperioden skal det arrangeres minst to internasjonale konferanser om sentrale temaer innenfor programmet. Programperioden er fem år, fra 2006 til 2010. 2

2. Bakgrunn og premisser 2.1 Faglig status og utfordringer Mennesket utsettes for et stort antall miljøfaktorer både i sitt ute- og innemiljø, via luften vi puster inn, via huden og via næringsmidler. Aktuelle risikofaktorer er miljøforurensninger, for eksempel helseskadelige kjemikalier (deriblant hormonlignende stoffer), gasser og partikler fra blant annet biltrafikk, allergifremmende faktorer, ulike strålekilder, helseskadelige stoffer i mat og vann, samt støy. Miljøfaktorer i omgivelsene kan spille en utløsende eller medvirkende rolle for helseskade, sykdom og mistrivsel, både for individet selv og for dets avkom. Innenfor dette forskningsprogrammet er miljøfaktorer avgrenset til fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. Programmet omfatter generelt ikke arbeidsmiljøforskning. Miljøfaktorene kan for eksempel være medvirkende årsaksfaktorer til sykdommer som kreft, luftveissykdommer, hjerte-karsykdommer, allergier og forstyrrelser i immunsystemet, reproduksjonssystemet og nervesystemet. En del av disse helseproblemene og folkesykdommene har økende omfang og særlig høy forekomst i Norge. Årsakene til sykdommene er imidlertid sammensatte og i større og mindre grad ukjente. Enkelte miljøfaktorer kan ha positiv effekt på helsen. I de fleste tilfeller er de positive og negative helseeffektene trolig forårsaket av et samspill mellom genetiske disposisjoner og faktorer i miljøet. Sykdom/helseproblemer og andre effekter hvor miljøfaktorer spiller en vesentlig rolle, påfører samfunnet store økonomiske utfordringer, både innenfor helsevesenet, bygningssektoren og andre. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer påvirker helsen, og i hvilken grad disse faktorene bidrar til sykdom, helseskade og mistrivsel hos individet og dets avkom. Av spesielt sårbare grupper vil barn og problemstillinger knyttet til barns helse og utvikling (for eksempel læring) få spesiell oppmerksomhet. Dette har betydning i forhold til Norges oppfølging av Ministerkonferansen om barn, miljø og helse i Budapest i 2004. Barn er trolig mer sårbare for påvirkning fra kjemikalier enn voksne. Det er derfor et stort behov for økt kunnskap om hvordan ulike kjemikalier påvirker barns utvikling og helse. Inneklimaforskning er særlig viktig i forhold til barns miljøeksponering i skoler og barnehager. Miljø, gener og helse vil gi ny kunnskap om effekten av miljøfaktorer på helsen. Dette gjelder både positive og negative effekter og i enkelte tilfeller mangel på effekt. På dette forskningsområdet er internasjonalt samarbeid særlig viktig. Samtidig må sentrale problemstillinger ses i relasjon til norske forhold, for eksempel at vi har særegne matvaner, vi har et annet klima enn andre land, vi mottar relativt mye langtransporterte forurensninger, vi tilbringer svært mye av tiden vår innendørs og har boliger som er annerledes enn i andre land. Derfor er det viktig at undersøkelser gjøres her, i vårt eget miljø. Det er et stort behov for økt kunnskap innenfor hele bredden av Miljø, gener og helse, både med henblikk på forebygging av sykdom og ut fra forvaltningens kunnskapsbehov. Forvaltningen har behov for dokumentasjon i forhold til overvåking, risikovurdering, igangsetting av tiltak, kostnad-/nytteanalyser og forvaltning av ulike regelverk (eksempelvis klassifisering og godkjenning av biologiske og kjemiske agens). Forskningen innenfor programmet er viktig for flere forvaltningsområder: helse-, miljø-, mat-, landbruks-, fiskeri-, samferdsel-, bygnings- og arbeidsmiljøforvaltningen. 3

Kapittel 4 gir en nærmere beskrivelse av de prioriterte forskningsområdene: Gen-miljø interaksjoner; toksikologi; inneklimaforskning; luftforurensninger; støy; stråling; helse- og miljøfarlige kjemikalier; helseeffekter av mat og vann; mat, DNA og helse og antibiotikaresistens og helse. 2.2 Strategiske føringer En rekke nasjonale og internasjonale politiske dokumenter og offentlige utredninger tar opp problemstillinger som berører forskningsfeltet og peker på forskningsbehov innen Miljø, gener og helse. Disse er listet opp under, og en mer utførlig omtale finnes i Vedlegg 1. Oppfølging av nasjonale strategier og handlingsplaner Handlingsplan for miljø og helse (Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet) Forebygging av astma, allergi og inneklimaplager - Strategi og tiltak 2005-2009 (Sosial- og helsedirektoratet) St. meld. nr. 20, 2004-2005; Vilje til forskning (Utdannings- og forskningsdepartementet) St. meld. nr. 16, 2002-2003 Resept for et sunnere Norge - Folkehelsemeldingen (Helse- og omsorgsdepartementet) St. meld. nr. 21, 2004-2005 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (Miljøverndepartementet) Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi 2005-2010 NOU 2000:29 Om helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004) (Helse- og omsorgsdepartementet) Miljøverndepartementets kunnskapsbehov 2005-2009 (Miljøverndepartementet) Forskningsrådets strategi fram mot 2010, Forskning flytter grenser Internasjonalisering og internasjonale forpliktelser Forskningsrådets strategi fram mot 2010, Forskning flytter grenser St. meld. nr. 20, 2004-2005; Vilje til forskning (Utdannings- og forskningsdepartementet) EUs 7. rammeprogram EUs Folkehelseprogram (Programme of Community action in the field of public health (2003-2008)) EUs kjemikalieregelverk REACH og Biociddirektiv European Food Safety Authority (EFSA) European Environment and Health Strategy (Com(2003)338) The European Health and Environment Action Plan 2004-2010 (COM(2004)416) Children s Environmental Health Action Plan for Europe (CEHAPE). Miljøhandlingsprogram for 2005-2008 (Nordisk ministerråd) 2.3 Kjønnsperspektiv i forskningen Å undersøke og dokumentere kjønnsforskjeller er en viktig utfordring for den helsefaglige og medisinske forskningen. Det oppfordres derfor til at spesielle tema og utfordringer knyttet til kvinners helse innenfor programmets områder adresseres i relevante problemstillinger. Forskningen skal generelt ha fokus på kjønnsforskjeller innenfor all typer forskning, for 4

eksempel ulik eksponering og sårbarhet for risikofaktorer, ulikhet i forekomst av helse og sykdom, ulike virkningsmekanismer etc. 3. Programmets mål 3.1 Overordnet mål Programmets overordnete mål er å fremskaffe god kunnskap om sammenhengen mellom miljø, arvelige faktorer og helse for å bidra til bedre folkehelse og forebygging av helseskader. Programmet skal bedre kunnskapsgrunnlaget for en politikkutforming og forvaltning som kan virke forebyggende og helsefremmende. Innenfor programmet er miljøfaktorer avgrenset til fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. Programmet omfatter generelt ikke arbeidsmiljøforskning. 3.2 Delmål Tematiske satsinger I løpet av programperioden skal det være gjennomført forskning og kompetanseutvikling innenfor de prioriterte forskningstemaene beskrevet i kapittel 4.2. Rekruttering Programstyret vil bidra til økt rekruttering av forskere til feltet ved å prioritere gode forskerprosjekter som har rekruttering integrert, og personlige postdoktorstipend. Særlig er rekruttering innenfor toksikologi bekymringsfull. I løpet av programperioden skal rekrutteringen til toksikologi være styrket. Tverrfaglighet og samarbeid Forskningen innenfor Miljø, gener og helse må ha en helhetlig tilnærming til problemstillingene. Både miljø- og helseaspekter må være integrert, og tverrfaglighet og samarbeid på tvers av flere fag og institusjoner er viktig. For å oppnå dette vil programstyret prioritere prosjekter med høy vitenskapelig kvalitet som er reelt tverrfaglige og integrerer både miljøog helseaspekter. I løpet av programperioden skal det etableres minst ett nytt tverrfaglig forskernettverk/samarbeidsmiljø. Internasjonalisering Internasjonalt samarbeid er svært viktig for forskningen innenfor dette programområdet, ikke minst i tilknytning til EUs forskningsprogrammer. For å styrke dette vil programstyret prioritere gode prosjekter der det er etablert samarbeid innenfor EUs forskningsprogram, og der prosjektgjennomføringen innebærer forskerutveksling mellom norske forskningsmiljøer og internasjonale samarbeidsmiljøer. I løpet av programperioden skal minst tre av programmets finansierte prosjekt inngå i EU-samarbeid. 5

Formidling I løpet av programperioden skal det utarbeides faglige statusrapporter for minst tre temaområder innenfor programmet. Hvert år i programperioden skal populærvitenskapelige sammendrag av alle programmets prosjekter utarbeides for publisering på programmets nettside. Hvert år i programperioden skal minst to av programmets prosjekter presenteres populærvitenskapelig gjennom media. I løpet av programperioden skal relevante resultater formidles med jevne mellomrom for forvaltningen. Det er viktig at det legges opp til arenaer for kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom forskere og forvaltere. Nettverk/formidling I løpet av programperioden skal det arrangeres minst to internasjonale konferanser om sentrale temaer innenfor programmet. 4. Prioriterte forskningsområder 4.1 Generelle prioriteringer Det er behov for en helhetlig tilnærming til problemstillingene, hvor både miljø- og helseaspekter integreres i forskningen. Programmet skal dekke både basale og anvendte problemstillinger og stimulere til tverrfaglighet. Samarbeid på tvers av mange fag og institusjoner er nødvendig. Det er behov for kunnskap om effekter av miljøfaktorer fra molekyl- og gennivå opp til individ- og populasjonsnivå. Epidemiologiske undersøkelser gir opphav til hypoteser som er viktige å følge opp i eksponeringsstudier og i toksikologiske studier. Mekanismeforskning på dette feltet koblet opp mot befolknings- (register-) studier er et stort forskningsområde internasjonalt som det er viktig at også norske miljøer deltar i. Kunnskap om mekanismer på molekylært nivå er viktig blant annet fordi eksponeringer ofte er veldig komplekse. Kunnskap på dette nivået har dessuten stor overføringsverdi fra ett stoff til et annet og mellom sykdommer. Videre er intervensjonsstudier viktige for å belyse virkemidler som kan bidra til å nå folkehelsearbeidets målsetting. Programmet tar sikte på å dekke den totale eksponeringen mennesket er utsatt for: både utemiljø og inneklima, og dessuten å inkludere alle eksponeringsveier: innånding, hud, inntak av mat fra sjø og land, vann etc. Det er også behov for studier av langtidseffekter av lave eksponeringer og effekter av samtidig påvirkning fra flere typer miljøforurensinger. 4.2 Prioriterte forskningstemaer Gen-miljø interaksjoner Gen-miljø interaksjoner er et relativt nytt forskningsområde som omhandler samspillet mellom miljøeksponering og individets genetiske disposisjon. Dette er et forskningsfelt i rask 6

utvikling hvor funksjonell genom- og proteomforskning har fått stor betydning. Folkesykdommer som astma, allergi, kronisk, obstruktiv lungesykdom (KOLS), de fleste kreftformene, diabetes, hjertekarsykdommer og nevrodegenerative lidelser utvikles som følge av et komplekst samspill mellom gener og miljø (gen-gen og gen-miljø interaksjoner). Per i dag mangler vi kunnskap om hvorfor noen individer utvikler sykdom mens andre forblir friske når de utsettes for bestemte miljøfaktorer. Vi mangler også kunnskap om variasjon i sykdomsmanifestasjonene (fenotypene) innenfor en og samme sykdom. Samvirke mellom ulike kjemikalier og genetisk variasjon på miljøbetinget sykdom bør utredes nærmere. Det er en stor utfordring å utrede det molekylære og genetiske grunnlaget for komplekse sykdommer siden flere gener deler ansvaret for at lidelsen oppstår (polygenetisk arv) og det er et komplekst samspill mellom arv og miljø. Denne forskningen vil på sikt gi oss ny innsikt i etiologien til disse sykdommene. Resultatene vil kunne brukes til forebygging, dels ved tiltak for å beskytte befolkningen mot uønsket påvirkning og dels med å identifisere risikoindivider og sette inn tiltak for å beskytte disse så langt som mulig. Gen-miljø interaksjoner er et felt hvor norske forskningsmiljø har potensial til å hevde seg internasjonalt, blant annet på grunn av nasjonale fortrinn. Norge har en homogen og oversiktlig befolkning, svært gode befolknings- og sykdomsregistre (blant annet Kreftregisteret og Medisinske fødselsregister) og biobanker, som er en særlig styrke for forskning på dette fagområdet. Metodeutvikling av statistisk bioinformatikk til bruk i studier av gen-miljø interaksjoner bør styrkes. Toksikologi Feltet har et stort behov for rekruttering, både til forskningsmiljøene og forvaltningen. Det har vært uttrykt bekymring for rekrutteringssituasjonen både i helse- og miljøvernforvaltningen, og det har kommet utspill fra disse for å bedre situasjonen. Høyt kunnskapsnivå innen toksikologi og god rekruttering til faget er viktig for mange temaområder innenfor Miljø, gener og helse, blant annet for matvare- og kjemikalieforvaltningen og for politikkutforming. For eksempel krever vurdering av klassifisering og vurdering av godkjenning av kjemikalier kompetanse på høyt nivå både innen humantoksikologi, økotoksikologi, eksponeringskarakterisering og risikokarakterisering. Inneklimaforskning Kvaliteten av innemiljø og inneklima er av vesentlig betydning fordi de fleste av oss oppholder oss svært mye innendørs; hjemme, på arbeid, i skoler og barnehager, transportmidler, offentlige lokaler, etc. Økende miljø- og helseproblemer som astma, allergi, KOLS og luftveisinfeksjoner er blant annet relatert til inneklima. En rekke miljøfaktorer påvirker inneluftkvaliteten. For eksempel vil redusert ventilasjon som følge av energisparetiltak/tette bygninger, fukt/muggskader, og anvendelse av stadig nye materialer i konstruksjon og innredning av bygninger føre til eksponering for et økende antall kjemiske forbindelser. I tillegg øker eksponering for husstøvmidd og mikrobiologiske agens. Inneklimaet påvirkes også av faktorer som tobakksrøyk, temperatur, lys og støy. Videre er Norge blant de land i verden med de høyeste radonnivåene i innemiljøet, selv om variasjonene i eksponeringen er store. Det er store forskningsmessige utfordringer knyttet til inneklima og helseeffekter. Fuktproblematikk er et særlig viktig tema, liksom passiv røyking i hjemmet. Inneklimaforskningen er utpreget tverrfaglig og relevant for flere sektorer. Luftforurensninger Luftforurensninger i enkelte byer og tettsteder er fortsatt et stort problem. Aktuelle problemstillinger er knyttet særlig til helseeffekter av partikler. De viktigste kildene er 7

veitrafikk (asfaltstøv ved bruk av piggdekk, eksosutslipp, særlig fra diesel), vedfyring og langtransportert forurensning. Kunnskapen om helseeffekter fra partikkelforurensning fra de ulike kildene i Norge og langtransportert forurensning, samvirkning med årstid og andre stoffer, og eventuelt hvordan dette er forskjellig fra andre land er mangelfull. Det er behov for økt forskning på bidrag fra ulike kilder (inkl. langtransportert forurensning av primær- og sekundærpartikler) og deres betydning for helse. Kunnskapen om sammenhengen mellom eksponering av partikler med ulik størrelse/sammensetninger og relaterte helseeffekter (lungesykdommer, hjerte/karsykdommer og allergi), særlig eksponering og helseeffekter knyttet til fine og ultrafine partikler i Norge, bør styrkes. Det er behov for kunnskap om sesongvariasjoner i forurensningseksponering og relaterte helseeffekter, samt individuell totaleksponering (både utendørs og innendørs) vurdert opp mot helsevirkninger. Det er behov for økt kunnskap om helsemessige konsekvenser av kort- og langtidseksponering for partikler, og kombinasjonseffekter med andre forurensende stoffer. Denne forskningen er viktig for regulering og iverksettelse av tiltak i forvaltningen. Støy Det er mangel på kunnskap om effekten av ulike tiltak for å redusere støyplagen i befolkningen. Det er også for lite kunnskap om sammenhengen mellom eksponering for ulike støynivåer og helseeffekter og om dette kan utløse sykdom. Forskning for økt kunnskap om kostnadseffektive tiltak og utvikling av støysvak teknologi er høyt prioritert, spesielt forskning og utprøving av støysvake dekker, utvikling av nye modeller for emisjon av støy fra bildekk og samspill mellom bildekk og veidekker. Videre er det behov for bedre kunnskap om virkningene på helse/sykdom/trivsel av ulike støynivåer om natten. Det er viktig å ha fokus på sårbare grupper som barn, eldre, hørselshemmede, syke, støyfølsomme m.fl. Det legges opp til å samle all miljø- og helserelatert støyforskning innenfor Miljø, gener og helse. Derfor er det særlig viktig med en helhetlig forskningsmessig tilnærming i programmet. Stråling Mennesket er utsatt for forskjellige typer eksponering: ulike strålingskilder i arbeidslivet, UVstråling fra solen, radon i inneluft med mer. Av helseeffekter er kreft trolig viktigst, men også strålingens betydning for reproduksjonsskader/-forstyrrelser, hjerte-karskader og immunologiske forstyrrelser trenger avklaring. Det er behov for både strålingsbiologiske/- medisinske studier og epidemiologiske studier av effekter av stråling. Kunnskapen om langtids lavdoseeksponerings betydning for helsen er svært mangelfull. Det er også behov for mer kunnskap om kombinasjonseffekter av stråling og miljøgifter. Helse- og miljøfarlige kjemikalier Det registreres stadig økende mengder miljøgifter i naturen. I EU er det registrert omkring 50 000 kjemikalier, og stadig nye slippes ut på markedet. De fleste kjemikaliene er ikke grundig undersøkt. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om helseeffekter knyttet til nye kjemikalier og deres metabolitter, og særlig om stoffer som kan være persistente, bioakkumulerende og toksiske. Det er også behov for økt kunnskap om kjemikalier som har vært på markedet en stund, men der den toksikologiske dokumentasjonen er mangelfull. Skadevirkninger som er aktuelle å studere, er blant annet kreft, arvestoffskader, reproduksjonsskader, samt skader på immunsystemet og nervesystemet. Det er også aktuelt å studere effekter i spesifikke befolkningsgrupper, for eksempel på føtal utvikling samt barns utvikling og helse. Både eksponeringskarakterisering, epidemiologisk og toksikologisk forskning er nødvendig. Studier av lavdoseeksponering og kombinasjonseffekter er særlig aktuelt. Det er videre behov for videreutvikling av eksisterende og/eller utvikling av nye modeller og metoder for bedre å kunne risikovurdere mulige helse- og miljøeffekter av 8

kjemikalier. Det er også behov for bedre kunnskap om mulig skadelige helse- og miljøeffekter av blant annet legemidler, kosmetikk og plantevernmidler og deres metabolitter, som er lekket ut i miljøet. En styrking av rekrutteringen innen toksikologi er svært viktig for kjemikalieforskningen og -forvaltningen. Helseeffekter av mat og vann Mat og vann er en viktig eksponeringskilde for ulike typer miljøfaktorer. Skadelige helseeffekter er blant annet knyttet til eksponering for uønskede fremmedstoffer (organiske miljøgifter, metaller, prosessfremkalte kontaminanter, hormonlignende kjemikalier, radioaktive stoffer, mikrobiologiske agens med mer). Eksempelvis har man i dag kostholdsrestriksjoner som følge av miljøgifter i sjømat. Også naturlig forekommende stoffer kan ha helseskadelig potensial (naturlige gifter fra planter, muggsopper og alger med mer). Videre er det behov for fokus på helseeffekter knyttet til sykdomsfremkallende mikroorganismer som er til stede i fôr- og matkjeden inklusiv drikkevann. Når det gjelder vann, vil problemstillinger knyttet til desinfeksjonsresistente mikroorganismer og forekomst av desinfeksjonsbiprodukter og andre forbindelser som påvirker kvalitet, være særlig aktuelle. Det er behov for utvikling av god metodikk for å kunne beskrive eksponering via mat. Dessuten er det behov for viten om biologisk aktive stoffer som tradisjonelt ikke anses for næringsstoffer og om prosessfremkalte kontaminanter. Kunnskap om eksponering kjennetegnes ved at den er nasjonalspesifikk, blant annet fordi vi har andre matvaner enn i andre land. Viktige forskningstema vil blant annet være videre utvikling av forvaltningsmessige verktøy, modeller og metoder som kan benyttes i risikovurdering av miljøfaktorer i mat. Det er behov for forbedring av kunnskapsgrunnlaget relatert til uønskete komponenter i mat, utvikling av kunnskap og kompetanse om eksisterende og nye patogene mikroorganismer med spesiell vekt på zoonotiske agens, samt kunnskap om matvareallergi og intoleranse. Mat, DNA og helse De siste års fokus på negative helseeffekter av genmodifiserte organismer (GMO) har tydeliggjort store kunnskapsmangler omkring mulige helseeffekter av ny mat, men også av nye varianter av tradisjonell mat. Tradisjonell foredling kan resultere i langt større genetisk endring enn man ser i GMO uten at mulige helseeffekter har blitt systematisk undersøkt. Forskning de siste årene har vist at betydelige mengder DNA blir absorbert i tarmen uten at man har kunnskap om hvilke effekter dette kan ha. Ny teknologi har aktualisert forvaltningens og forbrukernes behov for grunnleggende forskning omkring mat og helse. Det er også behov for kunnskap om langsiktige helseeffekter, både positive og negative, av genmodifiserte næringsmidler. Antibiotikaresistens Utviklingen av antibiotikaresistens er et raskt økende og ytterst alvorlig helseproblem. Resistente bakterier og virus kan smitte mellom dyr og mennesker - og omvendt. Gener som koder for resistens mot antibakterielle midler er også ofte knyttet til mobile genetiske elementer (for eksempel plasmider, transposoner og genkassetter i integroner). Dette medfører at antibiotikaresistensgener spres mellom bakterier. Slik spredning foregår mellom svært ulike bakterier som tilhører forskjellige mikrobepopulasjoner, blant annet mellom bakterier som er en del av mikrobefloraen hos mennesker, dyr og andre økosystemer. Det er mangel på 9

kunnskap om den genetiske bakgrunn for at bakterier og virus utvikler resistens, resistensegenskapenes potensial for spredning mellom bakterier og virus, samt reservoaret av resistensgener i miljøet. Spesielt vil kunnskap om antibiotikaresistens ha betydning for forebygging av sykehusinfeksjoner. 5. Eksempler på sykdommer og helseskader som kan følge av uheldige gen- og miljøpåvirkninger Kreft De eksponeringer som gir opphav til kreft, ligger i de fleste tilfeller 10-30 år tilbake i tid. Kreftsykdommer er ofte multifaktorielle, og det går ikke på en enkel måte å henføre visse krefttyper eller kreftandel til spesifikke faktorer. Mange ulike mekanismer bidrar til kreftutviklingen, og bare i et fåtall situasjoner har man kunnet identifisere de enkelte årsaksfaktorene. Det er behov for forskning om årsaksmekanismer og befolkningsundersøkelser, for å se mulige sammenhenger mellom miljøeksponering og kreft. Eksempler på kreftsykdommer som kan være resultat av interaksjoner mellom miljøfaktorer og gener, er kreft i livmorhalsen (miljøfaktorer kan være virus), lungene (miljøfaktorer kan være tobakksrøyk og asbest) og brysthinnen (miljøfaktorer kan være asbest). Allergi, astma og kronisk, obstruktiv lungesykdom (KOLS) Allergiske sykdommer (astma, eksem, allergi, høysnue) er de hyppigste kroniske sykdommer hos barn og unge voksne i dag, mens de var relativt sjeldne for noen få tiår siden. I dag rammer de ca halvparten av alle barn, og nye studier tyder på en fortsatt betydelig økning av astma i Norge. Disse sykdommene utgjør en stor belastning for helsevesenet. Mulige årsaker til økningen av disse sykdommene kan finnes i miljøet, som for eksempel fuktskader, passiv røyking inkludert mors røyking under svangerskapet. Det finnes et stort antall hypoteser, men lite er klarlagt om hva som er den egentlige årsaken. De store forskjellene i forekomst av astma og allergi mellom land tyder på ulik betydning av regionale eller nasjonale miljøfaktorer. Det er derfor viktig at Norge bidrar med forskning både for å avklare nasjonale miljøforhold av betydning, men også for å bidra til den generelle kunnskap om temaet. Både store ressurskrevende og langsiktige studier som favner mange fagområder (medisin, bygningsteknologi, mikrobiologi, kjemi, epidemiologi, genetikk og toksikologi), og andre vitenskapelige tilnærminger er nødvendig for å forstå hvorfor så mange rammes. Dette fordi sammenhengene mellom miljø, gener, livsstil og allergiske sykdommer er kompliserte. Over tre hundre tusen mennesker i Norge er rammet av KOLS, og spesielt hyppig er sykdommene i den eldre befolkningen. Sykdommene er forårsaket både av miljøfaktorer og genetiske faktorer. Forskning som kan påvise sykdomsmekanismer og andre avgjørende miljøfaktorer enn sigarettrøyking, vil kunne forebygge den forventete økningen av KOLS, forhindre for tidlig død og redusere helsekostnadene knyttet til dette folkehelseproblemet. Enkelte studier har vist at kvinner løper større risiko enn menn for å få disse sykdommene. Nevrodegenerative sykdommer Stadig flere får Parkinsons og Alzheimers i de vestlige land. Sannsynligvis er det ingen enkel årsak som ligger til grunn for dette. Parkinsons sykdom ansees å være en multifaktoriell sykdom, og nyere studier indikerer en kompleks arvegang hvor en rekke gener interagerer med ulike miljøfaktorer. Blant annet kan kjemikalier som pesticider og ulike industrikjemikalier være medvirkende. Også for Alzheimers sykdom regner man med en 10

kombinasjon av risikofaktorer. Det mangler epidemiologiske undersøkelser på området, og de er vanskelige å gjennomføre. Videre vet vi lite om hvordan miljøfaktorer kan virke sammen. Reproduksjonsskader Flere klassiske, persistente miljøgifter har hormonell effekt hos mennesket og kan gi reproduksjonsskader som medfører blant annet implantasjonsproblemer, spontanaborter, påvirkning av den mannlige fertilitet eller skader på foster. Fosteret kan være spesielt følsomt for miljøpåvirkninger. Skader på fosteret i svangerskapet, ut fra tidspunkt i svangerskapet eller typer av miljøeksponering, er kjent for en rekke stoffer. Overvåking av medfødte misdannelser og forhold i svangerskapet har ført til opprettelsen av Medisinsk fødselsregister. De senere år er det registrert en økning i visse medfødte misdannelser hos gutter uten at årsakene til denne økningen er kjent. Fertilitet og avkom kan også påvirkes gjennom paternelle faktorer. Slike faktorer kan ha betydning for utvikling av testikkelkreft hos unge menn, medfødte misdannelser i kjønnsorganene hos gutter og dårligere sædkvalitet hos voksne menn. Forskning på miljøgifters virkning kompliseres av de mange livsstilsfaktorer som også påvirker fosterutvikling. Immunforsvaret Immunforsvaret er følsomt for flere miljøgifter. Noen studier har diskutert og prøvd å dokumentere miljøgifters påvirkning på immunforsvaret. Men det er svært lite kunnskaper om miljøgifters betydning i sammenheng med alvorlige infeksjoner, både bakterielle og virale. Diabetes og hjerte-karsykdommer Det er økende dokumentasjon på at miljøet i livmoren og miljøet i tidlig barndom er ansvarlig for helseeffekter i voksen alder, blant annet for diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. En interaksjon mellom genetisk disposisjon og miljøfaktorer har stor betydning for den enkeltes risiko for å få disse sykdommene senere i livet. Undersøkelser tyder også på sammenhenger mellom støy og hjerte-karlidelser, særlig for personer som allerede er disponert. Osteoporose Osteoporose er en sykdom som har økt dramatisk de siste tiår. Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av både underarmsbrudd, ryggvirvelbrudd og lårhalsbrudd. Osteoporose har vært oppfattet som en kvinnesykdom, men vi ser nå en betydelig økning i forekomst også hos menn. Årsaken til den høye forekomsten i Skandinavia er uavklart. I den senere tid har mulige negative effekter av miljøgifter blitt diskutert, og ulike studier indikerer at miljøgifter som for eksempel kadmium, dioksiner, organokloriner og polycykliske aromatiske hydrokarboner kan ha negative effekter på skjelett. 6. Programmets organisering og virkemidler 6.1 Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Forskningsområdet under Miljø, gener og helse er meget omfattende og komplekst, og det skal dekke viktige kunnskapsbehov innen flere forvaltningsområder. Forskningen må derfor omfatte mange fagdisipliner og dekke både basale og anvendte problemstillinger. Både tverrfaglighet og flerfaglighet er viktig, og samarbeid innen og mellom forskjellige nasjonale forskningsmiljøer vil være nødvendig for effektiv kompetanseutvikling og kunnskapsgenerering. Nettverksbygging bør derfor styrkes både på nasjonalt, nordisk og internasjonalt plan. 11

Tradisjonelt har instituttsektoren vært mest aktiv i miljø- og helseforskningen. Det er viktig at instituttenes kompetanse utnyttes best mulig og videreutvikles. Samtidig ønskes det at andre miljøer med høy og relevant kompetanse også bidrar på feltet. Særlig er det et mål å få et større engasjement i aktuelle universitets- og sykehusmiljøer. Man vil da kunne dra nytte av en betydelig generell kompetanse som i liten grad utnyttes i dag. Økt samarbeid mellom slike miljøer og instituttsektoren vil også kunne gi fruktbare resultater. Blant annet er samarbeid mellom toksikologiske og epidemiologiske miljøer meget aktuelt. For små og fragmenterte miljøer og for liten grad av internasjonalisering var generelle trekk som ble trukket fram i de senere års evalueringer, både biofagevalueringen og evalueringen av klinisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig, psykologisk og psykiatrisk forskning. Programstyret ønsker derfor å bidra til at større og mer slagkraftige forskningsmiljøer bygges opp, samt stimulere til mer forskningsfaglig ledelse. Det er behov for en kontinuerlig rekruttering innenfor mange av programmets fagområder og spesielt innenfor toksikologi, jamfør kapittel 4.2. Dette både for å bidra til kunnskapsoppbygging og for å rekruttere kompetente personer som skal kunne rådgi forvaltningen. Dette betyr at det er behov for økt forskerkompetanse på både doktorgrads-, postdoktor- og seniornivå. Norges forskningsråd har særskilt ansvar for større satsinger og postdoktorstillinger. 6.2 Internasjonalt samarbeid Internasjonal forskerutveksling er et viktig ansvar for programmet, og deltakelse i studier med internasjonalt samarbeid og forskerutveksling (utenlandsopphold for norske forskere og gjesteforskere fra utlandet) vil i vurdering av søknader bli tillagt betydelig vekt. For postdoktorstipendiater er et utenlandsopphold i stipendperioden sterkt ønskelig og anses som hovedregelen i en søknad om postdoktorstipend. I søknader om forskerprosjekter bør planer for forskerutveksling for etablerte forskere inkluderes. Internasjonal nettverksbygging og aktiv deltakelse i internasjonale møter og konferanser er også en viktig del av internasjonaliseringen av norsk forskning. Norge har et ansvar for å bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen, særlig på områder som kommer mindre velstående land til gode. Programmet oppfordrer særlig til deltagelse i EUs forskningsprogrammer. I forslaget til EUs 7. rammeprogram (7RP) er flere av de utpekte satsingsområdene relevante for Miljø, gener og helse, se Vedlegg 1. I tillegg til en mer aktiv deltagelse i det europeiske forskningsområdet (EUs rammeprogram) legger Forskningsmeldingen vekt på en styrking av det bilaterale forskningssamarbeidet, særlig i forhold til Nord-Amerika og land i Asia. En forutsetning for deltagelse i EUs forskningsprogrammer og andre internasjonale aktiviteter er å ha sterke nasjonale miljøer som kan bidra i forskningssamarbeidet. Det bør tilrettelegges for at sterke miljøer gis muligheten for å delta i slikt samarbeid samtidig som det er viktig å bygge opp kompetanse i flere norske miljøer slik at også disse kan bli attraktive for utenlandske samarbeidspartnere. I mange tilfeller vil nordisk samarbeid utpeke seg som spesielt nyttig ut fra likhetstrekk med hensyn til problemstillinger og samfunnsforhold. 12

6.3 Formidlingsplan Programstyret vil prioritere forskningsformidling høyt og anser det som vesentlig at forskerne bevisstgjøres når det gjelder kommunikasjon av forskningsresultater. Formidlingsaspektet skal inkluderes ved planlegging av prosjektene. Det legges vekt på at forskningsresultatene skal publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Avisoppslag, tidsskrifter, nettsider og lignende av allmenn interesse er også viktige kanaler for popularisering av forskningsresultater. Forskere som har bevilgning fra programmet, oppfordres til å delta aktivt i debatter og på seminarer og konferanser nasjonalt og internasjonalt. Programmet vil tilstrebe en oppdatert og bred formidling om prosjekter og programaktiviteter via programmets nettside: http://www.program.forskningsradet.no/. Programmet vil ha jevnlige arrangementer som forskersamlinger, temamøter og forvaltningsrettede konferanser. Målgruppen for de konkrete forskningsresultatene er, foruten forskersamfunnet selv, politikere, forvaltningsmyndighetene (primært miljøvern-, helse-, mat-, landbruks-, fiskeri-, bygnings-, arbeids- og samferdselsmyndighetene) og allmennheten. 6.4 Virkemidler og arbeidsform Programmets virkemiddel er i hovedsak forskerinitierte prosjekter innenfor programmets tema og eventuelt programinitierte prosjekter dersom det viser seg nødvendig for å få frem forskning på spesielle felter. Dersom det er bevilget forskningsmidler til spesielle felter, vil dette gå frem av utlysningen. I den første perioden vil forskerprosjekt og personlig postdoktorstipend prioriteres. Forskerprosjekt er prosjekter som blant annet kan omfatte både doktorgrads- og postdoktorstipend, og ved hjelp av dette virkemiddelet er det bedre muligheter for å bygge opp sterke forskningsmiljøer. Internasjonal forskerutveksling er et viktig ansvar for programmet, og vil bli prioritert både gjennom norske forskeres utenlandsstipend og utenlandske forskere som gjester Norge. Det oppfordres særlig til utenlandsopphold for postdoktorstipendiater, og dette bør omtales i søknaden om postdoktorstipend. I søknad om forskerprosjekter bør også planer for forskerutveksling for stipendiater og etablerte forskere inkluderes. Det kan søkes om støtte til delfinansiering av større internasjonale forskerkonferanser der et norsk fagmiljø har vertskapsforpliktelser og står som arrangør. Det forutsettes finansiering også fra vertsinstitusjonen og gjennom deltakeravgift. Budsjett og programskisse må vedlegges. Prosjektene vurderes ut fra vitenskapelig kvalitet og relevans. Det vil bli lagt vekt på at prosjektene har rekrutteringselementer, og at disse er godt integrert i det samlede prosjektet. Både støtteformene og søknadsbehandlingen kan endres gjennom programperioden, men vil til enhver tid følge Forskningsrådets føringer. For mer detaljert informasjon om de ulike støtteformene, se Forskningsrådets nettsider: www.forskningsradet.no. Fristen for søknader til programmet sammenfaller med Forskningsrådets gjeldende søknadsfrister og kunngjøres på nettsidene. Forskningsrådets møteplassfunksjon vil bli ivaretatt gjennom stipendiat-/forskersamlinger og konferanser. Målgruppene for konferanser kan variere, men vil omfatte forskere, helsepolitikere og forvaltning. 13

6.5 Koordinering i forhold til andre programmer Prioriterte tema i Miljø, gener og helse er beskrevet i kapittel 4, og avgrensningene av programmets miljøfaktorer er gitt i kapittel 2. Miljø, gener og helse omfatter generelt ikke arbeidsmiljøforskning. Imidlertid kan relevante problemstillinger som er vanskelig å studere annet enn i arbeidsmiljø, og der forskningen vil ha en klar overføringsverdi i forhold til programmets temaer, inkluderes. Programmet vil ha grenseflater mot andre satsinger og programmer i Forskningsrådet. I Divisjon for innovasjon gjelder det særlig Matprogrammet: Norsk mat fra sjø og land. Dette programmet omfatter i hovedsak nærings- og forvaltningsrettet forskning, mens Miljø, gener og helse fokuserer mest på grunnleggende og helserettet forskning på dette feltet, blant annet for å bedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen. Det er viktig med et godt samarbeid mellom de to programmene, herunder satsingen på Mat og helse. I forhold til Divisjon for store satsinger har Miljø, gener og helse grenseflater mot videreføringen av programmet Forurensninger, Havet og kysten og de store programmene Funksjonell genomforskning (FUGE) og Nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT). I Divisjon for vitenskap har Miljø, gener og helse grenseflater mot programmet Folkehelse, samt frittstående prosjekter (eksempelvis Fagkomiteen for fysiologiske og anatomiske fag og Fagkomiteen for molekylær biovitenskap og bioteknologi). Programmet vil ha samarbeid med de mest nærliggende aktivitetene der dette er hensiktsmessig, blant annet ved utlysninger, søknadsmottak og seminarer/konferanser. Riktig plassering av søknader er først og fremst søkers ansvar, men programmenes kontaktpersoner kan rådspørres i vanskelige tilfeller. 6.6 Tidsplan og finansiering Programperioden er fem år, fra 2006 til 2010. Det vil tilstrebes at prosjektene som støttes, får realistiske bevilgninger og dermed gode arbeidsbetingelser med henblikk på god resultatoppnåelse. Samtidig må dette balanseres mot å ha en tilfredsstillende faglig bredde i programmet. Budsjettet for 2006 vil anslagsvis være 20-25 mill. kr. De store forskningsmessige utfordringene på feltet medfører et finansieringsbehov som svarer til et årlig programbudsjett på 35-40 mill kr. Helse- og omsorgsdepartementet vil være hovedfinansiør og forventes å bidra med over halvparten av budsjettet. Programmet er viktig for flere forvaltningsområder og det søkes også støtte fra flere andre departementer som Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet samt Fiskeri- og kystdepartementet. En bred programsatsing på feltet betinger finansielt bidrag fra flere departementer. 7. English summary 14

Vedlegg 1 2.2 Strategiske føringer Oppfølging av nasjonale strategier og handlingsplaner En rekke politiske dokumenter og offentlige utredninger tar opp problemstillinger som berører forskningsfeltet og peker på forskningsbehov innen Miljø, gener og helse. Behovet for økt forskningsaktivitet for å se nærmere på sammenhengen mellom miljøfaktorer i ute- og inneklima og folkehelsen er satt på den internasjonale dagsorden i mange sammenhenger, blant annet gjennom WHO og EU. Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet har utarbeidet Handlingsplan for miljø og helse (framlagt 2000) der forskning er ett av tiltaksområdene. Denne handlingsplanen er sammen med Forebygging av astma, allergi og inneklimaplager - Strategi og tiltak 2005-2009, utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet for perioden 2005-2009, viktige grunnlagsdokumenter for Miljø, gener og helse. I Forskningsmeldingen, St. meld. nr. 20, 2004-2005 Vilje til forskning, er mat og helse to av fire forskningsområder som Regjeringen har foreslått en særskilt styrking av. Problemstillinger i Miljø, gener og helse vil også kunne ha betydning for satsingsområdene hav samt energi og miljø. Andre prioriteringer i Forskningsmeldingen som programmet vil støtte opp under, er bioteknologisk forskning, styrking av grunnforskningen, særlig innenfor realfag, og internasjonalisering. Videre angis det i Forskningsmeldingen at de regionale helseforetakene, universiteter og høyskoler i første rekke har ansvar for finansiering av mindre forskningsprosjekter utført av egne ansatte, mens Norges forskningsråd i hovedregel skal konsentrere sine tildelinger i større prosjekter. St. meld. nr. 16, 2002-2003 Resept for et sunnere Norge ( Folkehelsemeldingen ) har fokus på miljø og helse (astma og allergi, luftkvalitet, støy, stråling) og trygg mat (inkludert drikkevann) og påpeker behov for økt kunnskap og kompetanse innenfor disse områdene. Folkehelsemeldingen påpeker også behovet for å videreføre Handlingsplan for miljø og helse. I forbindelse med omorganisering av matforvaltningen ble det i 2004 etablert en egen Vitenskapskomité for mattrygghet. Komiteens hovedoppgave er å sikre uavhengige vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet, men ikke utføre egen forskning. Behovet for økt forskningsaktivitet på trygg mat ble imidlertid også satt på dagsorden. Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi 2005-2010 understreker et spesielt behov for å styrke epidemiologisk forskning på områdene antibiotikaresistens, kreft, nevrodegenerative lidelser og effekter av miljøgifter på utvikling av allergiske eller autoimmune lidelser. Genteknologi er et følsomt område i den offentlige debatt hvor det i dag reises flere spørsmål enn det finnes svar. Det er et stort behov for mer kunnskap om langsiktige helseeffekter ved genmodifisert mat. Allerede i rapporten fra lekfolkskonferansen om genmodifisert mat i 1996 ble det tatt til orde for at fokus i forskningen skulle dreies mot blant annet mulige konsekvenser for miljø og helse. Dette ble gjentatt i oppfølgingskonferansen i 2000, og det ble lagt vekt på en økt offentlig satsing på produsentuavhengig forskning på genmodifiserte produkter. I Stortingsproposisjon 1 2004-2005 blir det slått fast at det er begrenset forskningsaktivitet om langsiktige effekter ved bruk av genmodifisert mat, og at 15

risikoaspektene ved ny teknologi, blant annet relatert til genmodifisert mat, skal være et prioritert tema. I NOU 2000:29 Om helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler fremheves tverrfaglig forskning på området. Det kreves mange ulike tiltak for å forebygge og bekjempe antibiotikaresistens. I Norge har arbeidet tatt utgangspunkt i Helse- og omsorgsdepartementets Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004) og videreføringen av denne. St. meld. nr. 21, 2004-2005 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er Regjeringens viktigste dokument for en samlet framstilling av miljøvernpolitikken. I meldingen framgår også hovedprioriteringer og hovedutfordringer. Meldingen er førende for det videre arbeidet på miljøvernområdet. Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier fremheves som en av de største miljøtruslene vi står overfor. Det er et mål å redusere eller unngå risiko for helse fra utslipp og bruk av slike kjemikalier. Miljøverndepartementets kunnskapsbehov 2005-2009 understreker kunnskapsbehovene for miljøvernforvaltningen. Det er særlig kunnskapsbehovene relatert til helse- og miljøfarlige kjemikalier, partikler og støy som faller innenfor rammene av programmet Miljø, gener og helse. Miljø, gener og helse vil også følge opp prioriteringer i Forskningsrådets egen strategi fram mot 2010, Forskning flytter grenser. Internasjonalisering og internasjonale forpliktelser I Forskningsrådets strategi fram mot 2010, Forskning flytter grenser, er styrket internasjonalisering av norsk forskning ett av seks hovedmål. I forskningsmeldingen Vilje til forskning (St.meld. nr. 20, 2004-2005) er internasjonalisering en forskningspolitisk hovedprioritet. Regjeringen og et samlet Storting anser at internasjonalt forskningssamarbeid er av grunnleggende betydning for å styrke kvaliteten på og sikre fornyelse i norsk forskning. Forskningsmeldingen legger særlig vekt på en mer aktiv deltakelse i det europeiske forskningsområdet (EUs rammeprogram) og styrking av det bilaterale forskningssamarbeidet, særlig i forhold til Nord-Amerika og land i Asia. I forslaget til EUs 7. rammeprogram er miljø og helse ( Environment and Health ) skilt ut som eget tema innenfor det prioriterte området Environment. Også satsingsområdene Health og Food, Agriculture and Biotechnology er relevante for programmet Miljø, gener og helse. Arbeidet med å skape et integrert europeisk forskningsområde (European Research Area) vil fortsette med økt styrke i 7RP. EUs folkehelseprogram, blant annet med fokus på forurensningsrelaterte sykdommer, er også relevant for Miljø, gener og helse. Norge har internasjonale forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å følge opp EUs kjemikalieregelverk. Forpliktelsene er knyttet til flere regelverk som omhandler både risikovurdering, klassifisering og godkjenningsordninger for kjemikalier. Regelverket har direkte betydning for Norge. Det er derfor viktig at Norge opprettholder høy kompetanse og nødvendig kapasitet på dette området. Fra 2007 vil EU innføre et nytt kjemikalieregelverk (REACH). Norges forpliktelser under det nye regelverket vil sannsynligvis føre til behov for ytterligere toksikologisk kompetanse. Vi har også forpliktelser i forhold til Biociddirektivet der Norge foreløpig har fått ansvar for å vurdere godkjenning av fem biocidstoffer. 16

Videre har Norge betydelige internasjonale forpliktelser på matområdet gjennom samarbeidet i European Food Safety Authority (EFSA), der nasjonale vitenskapelige eksperter deltar i vitenskapelige komiteer og paneler. Dette gjelder også EU-kommisjonens vitenskapelige komiteer som behandler helserisiko i forbindelse med forbrukerprodukter, miljø og kosmetikk. EU lanserte i 2003 en strategi for miljø og helse, European Environment and Health Strategy (Com(2003)338), og i tilknytning til strategien er det utarbeidet en handlingsplan, The European Health and Environment Action Plan 2004-2010 (COM(2004)416), som var Kommisjonens bidrag til Ministerkonferansen om barn, miljø og helse i Budapest 2004. Under Ministerkonferansen forpliktet Norge og de øvrige deltakerlandene seg til å utarbeide en nasjonal handlingsplan for barns helse og miljø og bidra til realiseringen av Children s Environmental Health Action Plan for Europe (CEHAPE). For å følge opp dette er det behov for forskning knyttet til miljøfaktorers betydning spesifikt for barn og unges helse. Nordisk ministerråd har revidert Miljøhandlingsprogrammet for 2005-2008. Programmet dekker samarbeidet innenfor Norden og i forhold til EU, øvrige internasjonale områder og organisasjoner samt nærområdene og Arktis. For å konsentrere arbeidet og sikre at det i miljøhandlingsprogrammet 2005-2008 kommer innspill til de viktigste miljøspørsmålene, fokuserer programmet på de fire hovedtemaene miljø og helse, havet, natur, kulturmiljø og friluftsliv og bærekraftig produksjon og forbruk. Kunnskap om kjemikalier står sentralt i programmet. I februar 2006 skal det på en egen ministerkonferanse vedtas Strategic Approach to International Chemicals Management (SAICM), og denne skal så godkjennes av ulike FNorganisasjoner (UNEP, WHO, ILO med flere). En meget detaljert handlingsplan (Action Plan) med klare forskningsutfordringer er knyttet til avtalen. 17