Skolebruksplan 4 Fase 1 Høringsnotat 14.oktober 2014
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Hovedutfordringene... 5 a) Demografi... 6 b) Strukturkvalitet og økonomiske rammebetingelser... 7 c) Endringer i arbeidslivet og økt bruk av teknologi som arbeidsverktøy... 7 3. Drøfting... 9 a) og b) Demografi, økonomiske rammebetingelser og strukturkvalitet... 9 Strukturkvalitet... 9 Demografi i Trondheim og omegn... 14 Demografi i distriktskommunene... 17 c) Endringer i arbeidslivet og økt bruk av teknologi som arbeidsverktøy... 24 Side 2 av 26
1. Innledning Hvorfor ny skolebruksplan? Sør-Trøndelag fylkeskommune har brukt betegnelsen skolebruksplan om større strukturelle planarbeid for skolenes rammebetingelser. Planarbeidet har omfattet forhold knyttet til demografiske endringer, økonomi, byggenes tilstand og større endringer i tilbudsstrukturen. Hva er Skolebruksplan 4? Den første skolebruksplanen hadde sitt utgangspunkt i vekst i antall ungdommer i videregående opplæring i Trondheim og omegn. Et konkret resultat av dette planarbeidet ble byggingen av Byåsen videregående skole. Skolebruksplan 2 var en omstillingsprosess grunnet strammere økonomiske rammer på begynnelsen av 2000-tallet. Resultatet av denne omstillingen ble at elevtallet i gruppene økte i forhold til tidligere. Skolebruksplan 3 hadde sitt utgangspunkt i at flere av skolebyggene ikke tilfredsstilte krav til inneklima, tilgjengelighet for alle og store vedlikeholdsbehov. Planarbeidet har resultert i færre skoler i Trondheim, arbeidsdeling mellom skolene i Trondheim og mange nye skolebygg. Gjennomføringen av byggeprosjektene pågår fremdeles. Utgangspunktet for Skolebruksplan 4 var det samme som for Skolebruksplan 1, det vil si hvordan Sør- Trøndelag fylkeskommune skal møte forventet elevtallsvekst. Utfordringen med forventet elevtallsvekst i Trondheim og omegn, må sees sammen med at elevtallet synker i mange kommuner/regioner ellers i fylket. Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet i FT-sak 109/13 «Skolebruksplan 4 - fase 0». Skolebruksplan 4 er et planarbeid for videregående opplæring orientert inn mot år 2030. Fylkestinget har vedtatt at det «legges til grunn følgende fokusområder for arbeidet med Skolebruksplan 4 i 2014: a. kvalitet b. arbeidsliv c. demografi d. økonomi e. teknologi» I arbeidet med fokusområdene skal «læring skjer best i samarbeid» stå sentralt.» I planarbeidet vil fylkesrådmannen beskrive og drøfte ulike problemstillinger som demografisk utvikling, endringer i arbeidslivet, økt bruk av teknologi i arbeidsliv og opplæring, samt strukturelle og økonomiske rammebetingelser. Fylkestinget har vedtatt at «Arbeidet med fokusområdene skal preges av dialog internt i fylkeskommunen og med fylkeskommunens samarbeidspartnere.» Side 3 av 26
Skolebruksplan 4 tar opp tema som blant annet vil berøre kommuner, arbeidsliv, skoler og frivillige organisasjoner. Fylkesrådmannen har i dette høringsnotatet forsøkt å trekke opp problemstillinger som forhåpentligvis vil vekke interesse og engasjement ut fra ulike ståsteder. Gjennom dette håper fylkesrådmannen at problemstillingene kan skape debatt og belyses best mulig. Noen problemstillinger belyses tematisk, mens andre drøftes ut i fra en geografisk tilnærming. Den overordnete tilnærmingen til planarbeidet er med fokus på at fylkeskommunens primære oppgave er å foreta en avveiing mellom søkernes ønsker om opplæring og samfunnets behov for kompetanse. Dette går klart fram av Opplæringslova. Søkernes rett til å få tildelt utdanning begrenser fylkeskommunens mulighet for å dimensjonere opplæringstilbudet ut fra samfunnets behov. Ungdomsrett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogrammer i kombinasjon med ønsket om å innfri ungdommenes utdanningsønske medfører at det må tas inn flere elever til yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn det opplæringskapasiteten i bedrift tilsier. Oppsummert gir dette følgende utfordring: Søkernes ønsker og samfunnets behov hva betyr dette for fylkeskommunen, kommunen, skolen, næringslivet og individet hvordan kan VI gjør en bedre jobb? På bakgrunn av Statistisk sentralbyrå sine vurderinger om arbeidsmarkedet fram til 2030 er det rimelig å anta at behovet for akademisk utdannet arbeidskraft vil øke, særlig innenfor administrasjon, utdanning, pleie og omsorg. Innenfor tekniske fag/ realfag har det vært god økning av ferdigutdannede den siste tiden og det vurderes slik at det ikke vil bli vesentlig økning på dette området. Behovet for faglært arbeidskraft vil være stabil, eller øke på noen områder. Behovet for ufaglært arbeidskraft vil gå ned. Side 4 av 26
2. Hovedutfordringene Sør-Trøndelag fylkeskommune gir i dag et skoletilbud til 11 000 elever fordelt på ungdomstilbud (ca. 10 500) og voksenopplæring/fagskole (ca. 500). Av 22 videregående skoler er 8 lokalisert i Trondheim med et samlet elevtall på 6663. Skolnavn Plasser Sør - Trøndelag utenom Trondheim Fosen videregående skole 351 Åfjord videregående skole 159 Rissa videregående skole 171 Røros videregående skole 278 Oppdal videregående skole 291 Gauldal videregående skole 354 Frøya videregående skole 220 Meldal videregående skole 268 Hemne videregående skole 181 Hitra videregående skole 158 Orkdal vidaregåande skole 478 Melhus videregående skole 356 Selbu videregående skole 108 Malvik videregående skole 471 Sum Sør - Trøndelag utenom Trondheim 3844 Trondheim Skjetlein videregående skole 319 Trondheim Katedralskole 670 Byåsen videregående skole 1 038 Strinda videregående skole 1 074 Charlottenlund videregående skole 1 249 Heimdal videregående skole 708 Tiller videregående skole 754 Thora Storm videregående skole 851 Sum Trondheim 6 663 Sum Sør - Trøndelag 10 507 Gjennomsnittlig skolestørrelse i Sør Trøndelag er på 478 elevplasser. I Trondheim er den på 830 elevplasser og utenfor Trondheim på 275 elevplasser. Det er fem skoler med mindre enn 200 elevplasser. I Nord Trøndelag, som har omentrent halve innbyggertallet sammenlignet med Sør Trøndelag, har en gjennomsnittlig skolestørrelse på 503 elevplasser. Landsgjennomsnittet et på 528 elevplasser. Kilde Kostra august 2014. I dette høringsnotatet er følgende tema belyst: a) Demografi (folketallsutvikling) b) Strukturkvalitet og økonomiske rammebetingelser c) Endringer i arbeidslivet og økt bruk av teknologi som arbeidsverktøy Side 5 av 26
a) Demografi Folketallsutviklingen i Sør-Trøndelag er ulik i de forskjellige delene av fyket. Det er en relativt stor vekst i Trondheim og omegn fram mot 2030. I resten av fylket går folketallet i aldersgruppen 16-19 år ned eller er stabilt. Her er Hitra og Frøya et unntak. Framstillingen er basert på antagelse om middels nasjonal vekst. Framstillingen er basert på antagelse om middels nasjonal vekst. Side 6 av 26
For Trondheim og omegn viser framstillingen over befolkningsutviklingen en betydelig økning fra 2020 og utover. For distriktet viser framstillingen små endringer i antall ungdommer, men med små skoler kan dette likevel gi relativ store utslag. Framstillingen ovenfor viser at utfordringen i Trondheim og omegn er ulik utfordringene i distriktet. Dette poengteres også av Fylkestinget i sak 43/13 «Analysene av demografidata tilsier at det er behov for en varig nedjustering av tilbudet utenfor Trondheimsregionen i årene framover, mens behovet for elevplasser i Trondheim øker.» b) Strukturkvalitet og økonomiske rammebetingelser Endringene i demografi med samlet vekst vil ikke nødvendigvis gi tilsvarende økning i økonomisk ramme. Konsekvensen av dette er krav til effektivisering i drift av de videregående skolene. Med faste nasjonale rammer for læreplaner og undervisningstimer er handlingsrommet begrenset i forhold til effektiviseringsmuligheter. I begrepet strukturkvalitet inngår skolestruktur og tilbudsstruktur. Strukturelle endringer som for eksempel endret sammensetning av skolenes opplæringstilbud kan være nødvendig å gjennomføre. I tillegg kan det vurderes alternative samarbeidskonstellasjoner for skolene. Antallet sluttkompetanser i Kunnskapsløftet, som er dagens gjeldende opplæringsstruktur, er på 180 (Vg3). Det er 12 utdanningsprogrammer på Vg1 og over 50 programområder (Vg2). Høringsnotatet peker på problemstillinger knyttet til utforming av skole- og tilbudsstrukturen ved endringer i demografi. c) Endringer i arbeidslivet og økt bruk av teknologi som arbeidsverktøy Innføring av reformer som R-94 og Kunnskapsløftet har gitt strukturelle endringer innen videregående opplæring. Dette gjelder både sammensettingen av fag- og timefordeling, krav til fagog yrkeskompetanse og hvilke utdanningstilbud som inngår i videregående opplæring. Endret sammensetting av utdanningstilbudene i videregående opplæring, innebærer krav til endring i den videregående skolen. Når fagområder enten endres eller forsvinner, vil særlig krav til og bruk av spesialrom endres. Krav til lærernes kompetanse endres også. Regjeringen har nedsatt et eget utvalg (Ludvigsensutvalget) som skal vurdere fag i grunnopplæringen opp mot krav om kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Økt bruk av teknologi i arbeidslivet gir stadig mer automatiserte arbeids- og produksjonsprosesser. Dette stiller endrete krav til elevenes fagkompetanse når de kommer ut yrkeslivet. Fokus endres ofte fra kunnskap om bruk av arbeidsverktøy til forståelse og kompetanse om hvordan utføre arbeidsprosesser eller løse problemer. Side 7 av 26
Teknologiens inntog gjør seg ikke bare gjeldende i yrkeslivet, men også i opplæring. I mange kommuner er bruk f.eks. elektroniske tavler et naturlig arbeidsverktøy til bruk i grunnskolen. Også i høyere utdanning og videregående skole inngår bruk av teknologi som verktøy i stadig større grad i opplæringen. I tillegg til bruk elektroniske tavler, er undervisningsformer som bl.a. «omvendt undervisning» (flipped classroom) noe som stadig gjør seg mer gjeldende. Det er naturlig å forvente at den teknologiske utviklingen vil påvirke arbeidsliv og videregående opplæring i stadig større grad i årene som kommer. Høringsnotatet peker på de muligheter og utfordringer som dette gir i planleggingen av framtidens skole. Side 8 av 26
3. Drøfting Problemstillingene a) Demografi og b) Økonomiske rammebetingelser og strukturkvalitet er nært knyttet til hverandre og drøftes samlet nedenfor. a) og b) Demografi, økonomiske rammebetingelser og strukturkvalitet Strukturkvalitet Fylkestinget har i Skolebruksplan 3 vedtatt ett sett med prinsipper for skole- og tilbudsstruktur. Sentralt for det videre arbeidet med Skolebruksplan 4, er om disse prinsippene skal videreføres inn i planarbeidet. I Skolebruksplan 3 ble det også lagt til grunn tanker om utforming av skolebygg. Sør-Trøndelag fylkeskommune engasjerte Norfakta/ Scanpartner til å foreta en brukerundersøkelse blant personale ved 10 videregående skoler som var berørt av Skolebruksplan 3. Nedenfor er angitt grunntanker om utforming og hovedkonklusjonene om dette i rapporten (angitt i kursiv): Det er argumenter for og mot den kompakte skolen. Bedre utnyttelse av arealet i skolen, mindre areal til korridorer og transportareal og mer til funksjonelt areal som kan benyttes i opplæringen er en av fordelene. En reduksjon i areal er god samfunnsøkonomi i et miljø perspektiv, gir redusert investeringsbehov og lavere driftsutgifter. Det at bygget er kompakt betyr også at mengden yttervegg reduseres som igjen vil gi et lavere energiforbruk til oppvarming. Det er lagt vekt på betydningen av å etablere tilhørighet, relasjoner og felles kultur på tvers av fag og nivå. Hjertet i skolen blir dermed en viktig felles sosial arena og møteplass. Den kompakte skolen med et tydelig sentrum (hjerte/kantineområde) er et vellykket byggeprinsipp for videregående skoler. Vi anbefaler derfor Sør-Trøndelag fylkeskommune å bygge videre på dette prinsippet i Skolebruksplan 4.» Transparens er et virkemiddel som kan benyttes for å synliggjøre aktiviteten i skolen, trigge nysgjerrighet og øke kunnskapen om hva utdanningsprogrammene går ut på. Profilering av verksteder og realfagslabber gjøres med ønske om at flere skal fatte interesse i det som foregår der og få bedre kjennskap til hva andre yrker innebærer. Transparens er også brukt som et virkemiddel for sikre at alle elevene blir sett i løpet av skoledagen og med tanke på å redusere mobbing, tyveri og hærverk. «Transparens som bærende prinsipp bør opprettholdes. Anbefalingen fra lærerne er at det er nødvendig å ha mer/flere skjermingstiltak/skjermingsmuligheter i forhold til dagens praksis. Vår konklusjon er at de enkelte romtypene i en videregående skole krever spesiell tilpasning i forhold til transparens/skjerming. Det bør altså diskuteres og avklares nærmere hvordan og i hvilken grad transparens/skjerming bør benyttes/tilpasses for følgende romtyper: o Klasserom for allmenne fag o Avlastningsrom/grupperom tilknyttet klasserom o Verksteder og andre praksisorienterte rom for yrkesfag o Arbeidsrom for lærere o Personalrom for ansatte o Møterom/samtalerom» Side 9 av 26
Vurdering for læring har blitt en viktig del av vurderingsarbeidet i skolen. Gjennom endringer i forskrift ved at det er blitt et sterkere fokus mot underveisvurdering og elevsamtaler er behovet for samtalerom blitt større. Samtidig gir god tilgang til grupperom bedre anledning for arbeid i grupper og variasjon av læringsmåten. Det må tas hensyn til dette når det bygges nytt eller bygges om. «Lærerne savner flere små samtalerom med muligheter for mer/full skjerming ved vanskelige samtaler. Vårt klare råd til Sør-Trøndelag fylkeskommune er at det legges større vekt på å bygge flere små møterom med skjermingsmulighet i nye skoler som skal baseres på Skolebruksplan 4 enn det som har vært vanlig i Skolebruksplan 3.» Skolebruksplan 3 hadde fokus på effektiv arealbruk som innebærer høy utnyttelse av alle rom. 80-85% utnyttelse av rom i videregående skoler er brukt som måltall i flere skoleprosjekt. Arealbehovet i den videregående skole består av både generelle undervisningsrom, møterom, gruppe-/samtalerom og spesialrom. Høy utnyttelse forutsetter et mangfold av rom for ulike gruppestørrelser, stor generalitet, god planlegging, rotasjon i bruken av rom og friheten til å arbeide flere steder. Varierte rom gir gode muligheter for å ha en variert undervisning og gir mulighet til å dele gruppene ved behov. I arbeidet med romprogrammet for et skoleanlegg vurderes behov for antall, størrelse og utforming av ulike rom. Behovene vurderes ut fra beskrankning i den fastsatte arealrammen for prosjektet. Ut fra kriteriet om høy grad av arealeffektivitet, flerbruk og sambruk, må det ulike behov vurderes opp mot hverandre. Skolene som ble bygget som et resultat av Skolebruksplan 3 er planlagt å kunne takle en økning på 10 % av elevtallet innenfor de utdanningsprogrammene skolene allerede har. Som framstillingen under drøftingen av demografi i Trondheim og omegn viser har vi i 2015 en topp i elevtallet som tilsvarer ca 10 % flere elever enn kapasiteten. Etter ferdigstillelsen av utbygging på Malvik videregående skole og Heimdal videregående skole vil kapasitet og antall elever samsvare bedre. Et forhold som særlig vil bli gjeldene i områder med elevtallsvekst er graden av utnyttelse. Å planlegge skoler med meget høy utnyttelse av klasserom vil ha pedagogiske konsekvenser, en for høy utnyttelse gir mindre muligheter til variasjon og tilpasning gjennom året. «Antall egnede rom er gjennomgående en begrensende faktor ved de videregående skolene vi har gjennomført fokusgrupper på. Denne rommangelen flytter fokus vekk fra god og tilpasset pedagogisk virksomhet. Hovedårsaken til dette synes klar: Antall elever på den enkelte videregående skole er for høyt i forhold til det antall bygningene i utgangspunktet er beregnet for. Vi anbefaler derfor at det ved bygging av nye videregående skoler i fylket i større grad tas høyde for en forventet økning elevtallet.» De videregående skolene ivaretar deler av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Det at skolene tilrettelegges som nærmiljøanlegg vil gi en gevinst både for skolen og for lokalsamfunnet skolen tilhører. Samfunns- og kulturhus funksjoner er eksempel på slike funksjoner. Dette kommer også fram av evalueringsrapporten «Lærerne var positive til økt sambruk av lokaler med nærmiljø» Side 10 av 26
I Skolebruksplan 3 ble det lagt til grunn en tilbudsstrategi basert på følgende prinsipper: En desentralisert skole- og tilbudsstruktur En av utfordringene som ligger til grunn for Skolebruksplan 4 er å kunne opprettholde desentralisert skole- og tilbudsstrukturen når elevtallet i Trondheimsområdet øker og det er stabilt eller går ned i resten av fyket. Flere elever i byen, færre elever i distriktet, noe som fører til at økningen i rammetilskudd fra staten ikke vil dekke kostnader for nye elevplasser i Trondheim. Dette fører til et behov for effektivisering. Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av de videregående skolenes tilbudsstruktur Skolenes driftsøkonomi er et viktig element for muligheten til bredde i opplæringstilbudet, og elevenes mulighet til å fortsette på samme skole. Driftsøkonomi bør derfor stå sentralt i vurderingen av fremtidens skole- og tilbudsstruktur, og det må tilstrebes en struktur som både tar hensyn til økonomi og kvalitet. Skoler med bredt tilbud men med små grupper får en presset økonomisk situasjon som kan gjøre det vanskelig å opprettholde tilbudet over tid. Det bør legges til grunn et antall utdanningsprogram med gruppestørrelser som gir grunnlag for god driftsøkonomi. Tilbudsstrukturen skal legge til rette for at flest mulig elever kan bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Dette prinsippet vil i det videre arbeidet med skolebruksplan 4 bli vurdert sammen med fordelen med å gå hele løpet på samme skole, gruppestørrelse og størrelse på fagmiljø. En bredde i utdanningstilbud i distriktet slik at flest mulig elever får bo hjemme lengst mulig gjør at flere elever i sum må flytte i løpet av utdanningsløpet sitt. Fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser legges på samme nivå som tidligere år, dvs. et tilbud med 55%-60% yrkesfaglige elevplasser på Vg1. Fordeling av søkere til yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer for skoleåret 2014/2015 vises i tabellen nedenfor. I Sør Trøndelag under ett, er antall søkere til studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger jevnstore (50%/50%). Det er regionale forskjeller i søkningen mellom til de ulike yrkesfaglige utdanningene. Generelt er andelen søkere til studieforberedende utdanninger høyere i Trondheim enn ellers i fylket. I distriktsregionene er det små forskjeller i fordelingen av søkere mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger. Side 11 av 26
SSB gjennomfører med jevne mellomrom analyser om arbeidskraftbehovet framover. Deres vurdering av arbeidslivets behov framover peker særlig på behovet for økt rekruttering fra personer med høyere utdanning. Dette sammen med dreiningen av søkningen fra yrkesfag til studieforberedende opplæring, gir grunnlag for å se nærmere på endring av dette prinsippet i det videre arbeidet med Skolebruksplan 4. Flest mulig av de som ønsker studiekompetanse bør oppnå dette gjennom studiespesialisering. Bakgrunnen for dette er at den beste faglige fordypningen for videre studier oppnås best gjennom dette utdanningsprogrammet, ikke minst gjelder dette innenfor realfagene. Det bør fortsatt være en målsetting at flest mulig som ønsker studiekompetanse oppnår dette gjennom utdanningsprogrammet studiespesialisering. Tilbud for yrkesfaglige elever som ønsker påbygging til studiekompetanse. Det bør fortsatt være en målsetting at flest mulig som ønsker studiekompetanse oppnår dette gjennom utdanningsprogrammet studiespesialisering. I tillegg til dette bør de videregående skolene tilby påbyggingskurs til studiekompetanse for yrkesfaglige elever. Særlig gjelder dette i forhold til de som ønsker dette etter 3-årig yrkesfaglig utdanning. Antallet elevplasser innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i størst mulig grad være minst 100 ved de videregående skolene i Trondheim. Det ble tidlig i Skolebruksplan 3 vedtatt at tilbudsstrukturen ved de videregående skolene bør bestå av profilerte fagmiljø. Profilerte fagmiljø innebærer fagmiljø av en viss størrelse. Større fagmiljø gir bedre muligheter til å håndtere kortere eller lengre endringer i søkermønsteret, og gir elevene bedre mulighet til å fortsette på samme skole da skolen vil ha større mulighet til å tilby Vg2/Vg3. I tillegg har dette betydning for fylkeskommunens som arbeidsgiver, hvor lærere har større grad av forutsigbarhet om sitt ansettelsesforhold. Forskning har vist at det å redusere skolebytter virker positivt på gjennomføringen. Dette vil også bedre ressursutnyttelsen på skolen. For yrkesfagene vil større fagmiljø bety at fagopplæringssystemet får færre miljø å forholde seg til. Dette prinsippet må vurderes når det skal finnes løsninger på hvordan elevtallsveksten i Trondheim og omegn skal løses. Antallet paralleller innen studiespesialisering skal i hovedsak være minst 4 ved de videregående skolene i Trondheim. Fagmiljøene i studiespesialisering bør være så store at elevene får gode valgmuligheter. I tillegg har dette, i likhet med for yrkesfaglige utdanningsprogrammer, betydning for at fagmiljøene kan tåle svingninger i søkningen over tid. I små fagmiljø blir elevens valgmuligheter av faglig fordypning og fremmedspråk mer begrenset enn om antallet elevplasser er større. Dette kan motvirkes i noen grad av muligheten som ligger i bruken av teknologi som nettskole og videokonferanse. I arbeidet med Skolebruksplan 3 ga flere skoleledere og lærere i Trondheim uttrykk for at antall paralleller innen studiespesialisering ved mellomstore og store skoler bør ligge på minst 3-4 paralleller. Dette begrunnes både ut i fra faglig bredde, gruppestørrelser og at dette gir en økonomisk forsvarlig grunnlag for tilbudet uten at ressurser i vesentlig grad må tilføres fra andre områder i skolen. Dette prinsippet bør videreføres. Side 12 av 26
Alle videregående skoler i Trondheim, med unntak av Skjetlein videregående skole, skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. Kombinerte skoler er i hovedsak resultatet av et politisk syn, men har også hatt en mer eller mindre allmenn aksept siden innføringen av den videregående skolen i 1974. Målet med den videregående skolen, var å minske skillet mellom lærere og elever innen yrkesfagene og de mer akademiske retningene. I dagens arbeidsliv er det stort behov for samarbeid og samhandling mellom ulike yrkesgrupper for å løse oppgavene, kombinerte skoler skal støtte opp under dette. En jevnbyrdig fordeling mellom kjønnene begrunnes mye ut fra samme betraktning. Dette prinsippet, særlig i forholdet mellom studiespesialisering og yrkesfag, bør ha fokus i forhold til vurderinger om hvilke tilbud en eventuell ny skole i Trondheim skal ha. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal det legges spesielt vekt på en arbeidsdeling mellom de videregående skolene i Trondheim innenfor de tunge og arealkrevende utdanningsprogrammene. Arbeidsdeling mellom skolene i Trondheim kommer som en konsekvens av og et understøttende moment til målsettingen om profilerte og robuste fagmiljø. Arbeidsdelingen er i dag organisert innenfor 3 områder i byen, østbyen, sør-vest og midtbyen. Tilbudet finnes da bare på en av skolene i området når det gjelder yrkesfag. I det videre arbeidet med Skolebruksplan 4 og elevtallsvekst i Trondheim bør det vurderes å se på om utnyttelsen av verkstedareal er optimal i dag og om tredelingen er hensiktsmessig. Dette prinsippet bør vurderes videreført og eventuelt videreutviklet med tanke på arealutnyttelse for å gi rom for flere elever i Tronheimsområdet. Elevplassene ved de videregående skolene i distriktet skal samsvare med elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolen skal betjene. I det videre arbeidet med skolebruksplan 4 vil dette fortsatt ligge til grunn, men en må arbeide mot en struktur som gir elevene reel mulighet for å velge tilbud samtidig som strukturen er driftsøkonomisk robust. Tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i distriktet skal gi grunnlag for at elevene kan fortsette på samme skole mellom årstrinnene. For å sikre en rimelig kostnadseffektiv tilbudsstruktur ved distriktsskolene bør bredden i tilbudet ikke være større enn at det gir grunnlag for elevgrupper på Vg1 slik at skolen kan tilby videre opplæringsløp på Vg2. Bredden og antall elevplasser som skolen tilbyr på Vg2 bør samsvare med lokale rekrutteringsbehov. Dette innebærer at skolene bør ha en tilbudsstruktur som innehar en klar profil. Alle videregående skoler i distriktet skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. Skolenes tilbudsstruktur bør ha en sammensetting som sikrer en jevnbyrdig balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser og mellom kjønnene. Dette innebærer at skolene som hovedregel bør kunne tilby utdanningsprogram for studiespesialisering. Side 13 av 26
Demografi i Trondheim og omegn Prognosene viser elevtallsøkning i Trondheim og omegn. I tillegg til vekst vil Trondheim få en stadig større del av det totale elevtallet i fylket. Tyngdepunktet som Trondheim allerede utgjør forsterkes. Tabellen nedenfor er basert på antallet ungdommer i grunnskolen høsten 2014. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Trondheim og omegn i % av hele fylket 70 % 72 % 71 % 70 % 71 % 73 % 73 % 74 % 76 % 76 % 75 % 75 % Trondheim i % av hele fylket 53 % 55 % 55 % 54 % 54 % 57 % 57 % 56 % 59 % 59 % 57 % 59 % Trondheim og Klæbu i % av hele fylket 56 % 58 % 57 % 56 % 57 % 59 % 59 % 59 % 61 % 62 % 60 % 61 % Videre er det kun en ren framskriving som viser når ungdommene forventes å begynne i videregående opplæring. Det er ikke tatt hensyn til til- eller fraflytting. Effekten av flytting vil normalt gi størst positiv effekt for Trondheim. Og vil forsterke effekten angitt ovenfor. Dimensjoneringsgrunnlaget for elevplasser for Skolebruksplan 3 tok utgangspunkt i elevkullene i 2008 på et stabilt nivå tilsvarende ca 2000 personer i årskullet. Dette utgjør et kapasitetsbehov på omtrent 6000. Framstillingen nedenfor viser at det i 2014 er 7-8 % flere ungdommer i skolene enn hva de er dimensjonert for. I byggeprosjektene for Skolebruksplan 3 er det lagt vekt på at skoleanleggene skal ha tilstrekkelig fleksibilitet til å ha 10 % flere elever enn de er dimensjonert for i en kortere periode. Med flere elever inn i skolen enn dimensjoneringsgrunnlaget, gir redusert pedagogisk fleksibilitet enn forutsatt i planleggingen av skolebyggene. Framskrivingen nedenfor angir hvordan kapasiteten på elevplasser vil være i Trondheim og omegn, sett i forhold til den demografiske utviklingen fram mot 2030. Fylkestinget har vedtatt å utvide kapasiteten ved Malvik videregående skole med 130 elevplasser, tilsvarende omtrent 50 ekstra personer i årskullet. Heimdal videregående skole er planlagt med en utvidelse av kapasiteten tilsvarende omtrent 100 personer i årskullet. Etter utvidelsen ved Malvik og Heimdal videregående skoler har vi samme forholdet mellom ungdomskull og kapasitet som forutsatt i Skolebruksplan 3. Side 14 av 26
Framstillingen viser at det er tilstrekkelig med kapasitet fram til ca 2020, hvis forholdet mellom søkere til yrkesfaglig og studieforberedende opplæring ikke endres vesentlig. Fra senest 2023 må det skaffes plass til et økt antall ungdommer. Dette kan løses på ulike måter: Økt kapasitet på elevplasser kan løses på ulike måter som vedrører endret bruk av dagens skolebygg eller økt omfang av tilgjengelig areal, eller kombinasjoner av dette. Konkret kan følgende strategier eller kombinasjoner av strategier gi økt elevkapasitet: Forlenget skoledag Elevenes skoledag er i stor grad konsentrert om den tradisjonelle arbeidstiden for kontoransatte i arbeidslivet. Dette innebærer at skolebyggene kan utnyttes i enda større grad over døgnet. Utvides skoledagen med 2 skoletimer a 45 minutter vil kunne gi nærmere 20 % større utnyttelse over døgnet. En slik utvidelse av skoledagen vil kunne ha både positive og negative konsekvenser. Det vil berøre både den interne aktiviteten i skolen og ha virkninger utenfor skolesamfunnet. Her kan nevnes hvordan offentlige transportmidler utnyttes, konsekvens for elevenes aktiviteter på ettermiddag og kveldstid, frivillighetens mulighet til bruk av lokaler i skolen som idrettshaller, mv. En begrenset forlengelse av skoledagen vil berøre også skolens aktiviteter tidligere i skoledagen, og kan gi behov for å effektivisere egen organisering og logistikk gjennom strammere timeplan og dermed redusert pedagogisk handlingsfrihet. Konsekvensene av å utvide skoledagen vil vurderes som positiv eller negativ ut fra den enkelte interessents ståsted. En utredning av hvilke virkninger en slik strategi vil gi, bør være representert en bredde av interessenter i og utenfor den videregående skolen. Tilbygg/påbygg på eksisterende skoler I Trondheim er flere av skolene på mer enn 1.000 elever. Etter utbygging av Heimdal videregående skole, er det Tiller og Skjetlein videregående skoler i syd/vest av Trondheim og de to sentrumsskolene Thora Storm videregående skole og Trondheim katedralskolen som ikke har et så stort elevtall. Begge skolene i Trondheim sentrum innehar betydelige utfordringer i forhold til utvidelse av arealet. Dette gjelder både i forhold til størrelse på tomt og arkeologi. Ved Tiller og Skjetlein videregående skoler er det disponibelt tomteareal til å vurdere utbygginger. Med størst vekst i Trondheim øst, kan det medføre at flere elever får behov for skyss. Utvidelse ved noen av dagens skoleanlegg kan også berøre tilbudsstrukturen for de andre skolene i Trondheim. Nærmere vurdering om å velge tilbygg/påbygg som strategi for økt kapasitet, bør derfor vurderes samlet for skolene i Trondheim. Bygging av ny(e) skole(r) Tradisjonelt valg av løsning ved manglende elevkapasitet har vært å bygge nye skoler eller bygge på eksisterende anlegg. Å bygge ny videregående skole med omtrent 1.000 eller flere elevplasser krever ei relativ stor tomt. Skal ei slik stor tomt i Trondheim kunne stå til rådighet for videregående skole, vil dette innebære et tidkrevende arbeid. Å velge dette som strategi for økt elevkapasitet i Trondheim innebærer at det er nødvendig å starte opp et utredningsarbeid lang tid før beslutning om bygging skal fattes. Side 15 av 26
Redusert grad av tilstedeværelse for elever Undervisning i både grunnskolen og videregående opplæring har tradisjonelt foregått i skolebygg med elever og lærere. Med økt bruk av IKT som hjelpemiddel og verktøy i videregående opplæring åpner det seg muligheter for undervisning uten fysisk tilstedeværelse i skolen. I vurdering om økt bruk av IKT som undervisningsverktøy og redusert tilstedeværelse av elever og lærere, vil måtte også ses i forhold til hvilken betydning det har for mellommenneskelige forhold. Dette gjelder bl.a. å ta på alvor at skolen utgjør en vesentlig arena for ungdoms sosiale liv og danning inn i de voksnes verden, og lærere sin faglige tilhørighet sammen med kolleger. Andre løsninger eller kombinasjoner? Det bør også vurderes andre mulige løsninger, og i særdeleshet kombinasjoner av angitte strategier overfor som valg av strategi for etablering av økt elevkapasitet i Trondheim. Et sentralt spørsmål er hvordan valgt løsning/strategi vil påvirke skole- og tilbudsstrukturen i Trondheim og omegn? Noen spørsmålsstillinger som det vil være naturlig å trekke inn i vurderingen av valg av løsning/strategi er bla.: Skal skolenes fagmiljøer øke i samsvar med elevtallsveksten? Er det mulig å få til en slik «rettferdig» løsning? Da søkernes ønsker og samfunnets kompetansebehov er avgjørende for den samlete tilbudsstrukturen i Trondheim, er det naturlig å forvente at ikke alle fagmiljøer øker i takt med elevtallsveksten. Bør det da vurderes å samle fagmiljøer som reduseres og fordele på flere skoler fagmiljøer som vokser betydelig? Hvilke konsekvenser vil slike ujevne endringer gi for tilgang og bruk av skolenes spesialrom? Flere av vedtatte prinsipper fra Skolebruksplan 3, som kombinert skole, balansert kjønnsfordeling og arbeidsdeling mellom skolene i «bydelene» kan være nødvendig å vurdere nærmere. Her kan politiske ambisjoner og mål kunne komme i «konflikt» med f.eks. økonomiske forhold knyttet til investeringer og drift. Spørsmålet om valg av strategier for hvordan økt elevkapasitet i Trondheim kan etableres etter 2020 bør vurderes nærmere ut fra flere problemstillinger og ses fra ulike interessenters side. Arbeidet med vurdering og utredning av strategier bør gis tid og belyses godt. Side 16 av 26
Demografi i distriktskommunene Prognosene viser et stabilt eller synkende årskull for alle distriktskommunene. Unntak fra dette er Hitra og Frøya som har en økning. Økningen skyldes i hovedsak arbeidsinnvandring (Kilde SSB middelvekstalternativet). Oversikt over elever i grunnskolene fordelt på kommuner Tabellen nedenfor viser antall ungdommer som gikk i grunnskolen høsten 2013 og når de forventes å være elever i videregående opplæring. Tabellen forutsetter ingen til- eller fraflytting til kommunene. Dette betyr at tallene fra Hitra og Frøya pga. relativt stor arbeidsinnvandring ikke gir et riktig bilde for disse kommunene. Begynner i Vgs 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sør-Trøndelag 3835 3713 3791 3553 3699 3584 3429 3440 3571 3581 3609 3647 Agdenes 40 16 23 23 25 13 14 17 18 23 13 18 Bjugn 67 66 55 57 45 64 49 51 59 48 49 60 Frøya 74 57 70 54 51 57 49 41 49 50 36 46 Hemne 75 61 66 60 63 55 61 47 36 55 50 52 Hitra 64 66 52 54 53 61 45 54 50 44 51 41 Holtålen 29 22 38 25 19 19 15 22 21 19 30 20 Klæbu 110 101 95 81 85 91 84 108 99 84 101 93 Malvik 202 211 191 191 188 211 175 179 189 168 209 174 Meldal 56 57 49 47 48 42 31 27 32 31 27 19 Melhus 212 214 231 211 254 200 203 231 206 229 225 205 Midtre Gauldal 77 94 97 81 77 80 81 57 51 72 53 70 Oppdal 94 77 102 73 97 86 83 85 73 75 64 73 Orkdal 146 127 140 151 167 127 142 140 146 130 167 156 Osen 11 10 13 17 8 10 11 9 10 18 9 14 Rennebu 36 29 30 44 39 27 26 28 26 23 32 29 Rissa 70 99 100 107 85 88 80 89 79 77 75 77 Roan 19 12 12 14 15 11 9 6 10 5 8 9 Røros 95 65 72 70 89 38 69 50 52 60 69 47 Selbu 45 50 52 51 43 59 46 45 58 37 51 54 Skaun 98 85 88 97 94 98 98 96 112 103 116 127 Snillfjord 14 14 10 10 22 7 13 17 7 12 12 7 Trondheim 2050 2053 2083 1906 2005 2030 1939 1927 2096 2130 2068 2149 Tydal 16 11 6 10 9 10 9 12 6 3 5 9 Åfjord 56 41 53 50 48 36 34 45 38 31 33 37 Ørland 79 75 63 69 70 64 63 57 48 54 56 61 3835 3713 3791 3553 3699 3584 3429 3440 3571 3581 3609 3647 På et overordnet nivå er dagens skolebygg i distriktene ikke utnyttet fullt ut i forhold til kapasitet. Denne utviklingen forsterkes fram mot 2030. Det gir et behov for å justere tilbudsstruktur og areal ved skolene. Dette kan løses på ulike måter for de ulike situasjonene: Skoler som dekker samme inntaksområde men med store geografiske avstander Skoler som ligger langt unna skoler de kan samarbeide med Nærliggende skoler Skoler som dekker samme inntaksområde men med store geografiske avstander Fylkestinget har vedtatt at det skal legges til grunn en arbeidsdeling mellom skolene på Vg2 og Vg3 for skoler som dekker samme inntaksområde. Med store geografiske avstander menes i denne sammenhengen skoler som ligger med en slik avstand mellom skolestedene at det er mer enn 30 km mellom skolestedene som dekker samme inntaksområde. Skoler som ligger under 30 km fra hverandre er å anse som nærliggende skoler. Side 17 av 26
Videregående skole: Avstand km: Kommentar: Hitra/Frøya 29,8 Orkdal/Meldal 23,9 Hemne/Meldal 67,4 Åfjord/Fosen 44,8 Fosen/Rissa 57,1 Rissa/Åfjord 55,3 Gauldal/Melhus 32,8 Røros/Gauldal 103 Oppdal/Gauldal 67,3 Røros/Oppdal 171 Via Støren (E6) (Røros/Nord-Østerdal) 55,1 Nabofylke Selbu/Malvik 56,5 (Selbu/Ole Vig) 41,1 Nabofylke Skoler som kan falle inn under denne kategorien er Rissa vgs, Åfjord vgs og Fosen vgs. Melhus videregående skole og Gauldal videregående skole kan anses som både som skoler som er nærliggende og som skoler som med store geografiske avstander. Avstanden mellom de to skolene er ca 33 km, dvs like over grensen for nærliggende skoler. Oppfølging av Fylkestingets vedtak vedr. arbeidsdeling kan gjøres på flere måter: Fylkesrådmannen utarbeider et høringsnotat som viser hvilke skoler og utdanningsprogram som berøres av vedtaket. Notatet sendes på høring i aktuelle regioner med invitasjon til å komme med innspill til hvilken arbeidsdeling som bør legges til grunn mellom berørte skoler. Fylkesrådmannen utarbeider et forslag til arbeidsdeling ut fra de innkomne høringene. Vedtak om arbeidsdeling fattes av Fylkestinget. Det kan i prosess, dialog og samarbeid med skolene og regionrådene utarbeides et forslag hvordan arbeidsdelingen i regionen bør være ut fra vedtaket. Dette sendes så ut på høring. Fylkesrådmannen utarbeider et forslag til arbeidsdeling ut fra utsendte høringsnotat og innkomne høringsuttalelser. Vedtak om arbeidsdeling fattes av Fylkestinget. Det kan avholdes et høringsseminar i aktuelle regioner med deltakelse fra arbeidsliv, skolene og lokalpolitikere. Ut fra høringsseminaret utarbeider fylkesrådmannen et forslag til arbeidsdeling som sendes på høring. Vedtak om arbeidsdeling fattes av Fylkestinget. Oppfølgingen av vedtakene legges fram for styringsgruppen for Skolebruksplan 4. Vedtaket i Fylkestinget om arbeidsdeling løser ikke fullt ut at det tas inn for mange elever på videregående trinn 1 på enkelte utdanningsprogram/tilbud, så lenge tilbudet gis på flere skolesteder. Foreløpige tall fra formidlingen viser at det ikke er tilstrekkelig med læreplasser til ungdommene i regionene de hører hjemme i. Dette er i og for seg ikke noe problem dersom ungdommene var villige til å flytte for å få opplæring i en annen region og det var ledige læreplasser i de andre regionene. Praksis viser imidlertid at ungdom ønsker i liten grad flytte for å få læreplass. Side 18 av 26
Tall og analyser fra inntaket 2014 av overgang fra skole til læreplass viser forskjeller regionene i mellom dimensjonering og innmeldt opplæringskapasitet. Elevene som ble tatt inn til Vg1 i 2012 skal normalt være klar for opplæring i bedrift i 2014. Opplæringskapasitet i opplæringskontorene i 2014 er sammenholdt med antall elever som ble tatt inn til videregående opplæring i 2012. Videre sammenholdt med antall ungdommer som ønsket utdanningen i 2012. Det framgår av oversikten ovenfor at det ikke er tilstrekkelig opplæringskapasitet i bedrift i forhold til antall elever som tas inn til videregående opplæring. Tabellen viser at det i fylket som helhet er mangel på læreplasser innenfor utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon, helse og oppvekstfag og elektrofag. Dersom ungdommene ikke får læreplass i egen region men i en annen region, bidrar de til at ungdommer i den/de andre regionene blir stående uten læreplass. For de nevnte utdanningsprogrammene må trolig opplæringskapasiteten ytterligere ned og dimensjoneres strengere i forhold til regionale forskjeller. Ungdoms mobilitet i forhold til å ta imot læreplasser utenfor egen region er begrenset. Det samme gjelder tilbud om avsluttende fagopplæring i skole istedenfor bedrift. Det bør derfor vurderes om videregående trinn 1 innenfor helse og oppvekstfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon bare bør tilbys på et av skolestedene i regionen. Ved å fjerne et utdanningsprogram fra en av skolene/skolestedene så vil også den totale søkning til utdanningsprogrammet gå ned og dreies over til andre utdanningsprogrammer som mangler søkere. Det kan også vurderes å innføres nye utdanningsprogrammer i regionen for å overta søkerne som forlater teknikk og industriell produksjon, helse og oppvekstfag og elektrofag. Side 19 av 26
Fylkesrådmannen mener at Fylkestingets vedtak kan følges opp gjennom at skolene og de aktuelle regionrådene deltar i utarbeidelsen av et høringsnotat om fordeling av opplæringstilbud mellom skolene/skolestedene. Dette for å sikre eierskap og god dialog knyttet til de angitte problemstillingene. Etter en høring utarbeider Fylkesrådmannen et forslag til arbeidsdeling ut fra utsendte høringsnotat og innkomne høringsuttalelser. Vedtak om arbeidsdeling fattes av Fylkestinget. Alternativ kan det samtidig vurderes å redusere antallet skolesteder som tilbyr helse og oppvekstfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon i regionene. Skoler som ligger langt unna skoler de kan samarbeide med Dette gjelder et lite antall skoler i Sør-Trøndelag. Skoler som faller innenfor denne kategorien er Selbu, Røros, Oppdal og Hemne videregående skoler. Dersom vi tar hensyn til samarbeidsskoler i andre fylker vil Selbu og Ole Vig videregående skoler anses som nærliggende skoler. Og Røros og Nord- Østerdal videregående skoler anses som skoler med samme inntaksområde men med store avstander. Dersom vi hadde sett bort fra fylkesgrensene, ville det vært naturlig å se på naboskolen i nabokommunen som en mulig samarbeidsskole. Videregående skole: Avstand km: Kommentar: Hitra/Frøya 29,8 Orkdal/Meldal 23,9 Hemne/Meldal 67,4 Åfjord/Fosen 44,8 Fosen/Rissa 57,1 Rissa/Åfjord 55,3 Gauldal/Melhus 32,8 Røros/Gauldal 103 Oppdal/Gauldal 67,3 Røros/Oppdal 171 Via Støren (E6) (Røros/Nord-Østerdal) 55,1 Nabofylke Selbu/Malvik 56,5 (Selbu/Ole Vig) 41,1 Nabofylke Rekrutteringen til dagens skoler skjer i hovedsak fra kommunen den videregående skolen ligger i og eventuelt nabokommunen. Dette gjør skolene sårbare for svingninger i ungdomskullene i kommunene og endringer i hvilke utdanningsprogrammer ungdommene ønsker. Det gir ofte ustabilitet i tilbudet ved skolen. Det økonomiske grunnlaget for skoledriften preges av denne usikkerheten. Det samme er tilfelle for ansettelse og rekruttering av fagfolk. Næringslivet har ikke nødvendigvis kapasitet til å ta seg av det antallet ungdommer som utdannes når skolen skal drive tilbudet innenfor tildelte rammer. Det er behov for å se på alternative opplæringsmodeller. Ungdommene må flytte dersom de ønsker andre utdanninger enn de som finnes på nærskolen. Ved å ha en stor tilbudsbredde på Vg1 kan ungdommene bo hjemme første året, men må i større grad flytte for å gjennomføre Vg2 og Vg3. Desto større bredde det er på Vg1, desto større er sannsynligheten for at skolen ikke kan tilby ungdommene Vg2 og/eller Vg3. Ved å tilby få og robuste Side 20 av 26
Vg1 vil skolen ha grunnlag for å tilby Vg2 og eventuelt Vg3. Det vil normalt medføre at færre må flytte enn en modell der bredden er stor på Vg1. Det er angitt i forskning at skolebytte kan redusere læringsutbytte og gjennomføring. Andre forskningsrapporter angir at hybeltilværelsen kan medføre redusert gjennomføring. Fylkesrådmannen mener at det bør vurderes å etablere et sterkere samarbeid på tvers av fylkesgrensene, og at det bør vurderes å innføre et prinsipp for dimensjonering der det ikke bør være flere utdanninger på videregående trinn 1 enn at ungdommene kan få et videregående trinn 2 på samme skole. Det bør også vurderes om det skal settes en nedre grense for antall elever en skole i snitt kan ha over tre skoleår for å kunne fortsette som selvstendige skole. I tillegg bør det åpnes for økt innslag av bedriftsbasert opplæring ved disse skolene. Nærliggende skoler For disse skolene er samarbeidsmulighetene store. Skoler som faller inn under denne kategorien er Meldal og Orkdal videregående skoler samt Hitra og Frøya videregående skoler. Det er her relativt korte reiseavstander i tid mellom skolestedene. Ser vi til andre fylker med skoler med felles ledelse som f.eks i Troms og Oppland, så ville også Rissa, Åfjord og Fosen videregående skoler ses på som nærliggende skoler. Det samme for Gauldal og Melhus videregående skoler. Videregående skole: Avstand km: Kommentar: Hitra/Frøya 29,8 Orkdal/Meldal 23,9 Hemne/Meldal 67,4 Åfjord/Fosen 44,8 Fosen/Rissa 57,1 Rissa/Åfjord 55,3 Gauldal/Melhus 32,8 Røros/Gauldal 103 Oppdal/Gauldal 67,3 Røros/Oppdal 171 Via Støren (E6) (Røros/Nord-Østerdal) 55,1 Nabofylke Selbu/Malvik 56,5 (Selbu/Ole Vig) 41,1 Nabofylke Skoler som ligger nært hverandre kan i større grad forutsettes å samarbeide om løsning av oppgaver og ha en klar arbeidsdeling. For å utnytte samarbeidsmulighetene fult ut og stå samlet som en felles samarbeidspartner for lokalt samfunns- og arbeidsliv bør det vurderes å innføre en formell organisatorisk overbygging for to til tre nærliggende skolesteder. Dette vil styrke fagmiljøene at skolestedene, og føre til at skolestedene står sammen om kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Det vil redusere konkurransen om elevene mellom skolene og bidra til en bedre utnyttelse av de to skolenes samlede menneskelige og økonomiske ressurser. Det legges til grunn som en forutsetning at disse skolene skal samarbeide om å oppnå en samlet gevinst for brukerne, arbeidsliv og lokalsamfunnet. Side 21 av 26
Nedenfor finnes forslag til hvordan dette samarbeidet kan utvikles basert på løsning med hhv. felles ledelse og skolesteder som selvstendige enheter. Andre løsninger kan naturlig nok også tenkes. Hvordan kan en gevinst oppnås med skolesteder med felles ledelse? Skolen vil under en felles ledelse bli en klarere regional utviklingsaktør i forhold til kommunene og arbeidslivet, og vil være ett sted å gå til for å få avklaringer på hvilke bidrag skolen kan komme med. Skolen vil være et ressurssenter i forhold til kompetanseutvikling, og være et sted å gå til for å avklare bidrag til avvikling av idrettsarrangementer og andre kulturarrangementer. Idrettslagene og ungdomspolitiske organisasjoner vil møte et svar når de ber skolen om ungdommene kan få permisjon for å delta på samlinger og møter. Yrkesveiledningen vil i større grad bli frigjort fra behovet for å selge egen skole til å veilede ungdommene til de yrkene regionen trenger. Skoleeiers rolle forenkles pga. at det vil bli lettere å dimensjonere opplæringstilbudet i forhold til regionens behov når en unngår kampen mellom skolen om lokalisering og dimensjonering. Det blir lettere å følge opp skolens resultat og kvalitetsarbeid med kun én leder å forholde seg til. Rektors skoledrift forenkles gjennom at det blir mulig å frigjøre ressurser fra administrasjon og samling av elevene og derigjennom heve kvaliteten på opplæringen, og at det blir mulig å se stillingsbehovene under ett, og derigjennom øke muligheten for å håndtere overtallighet og tilby ansatte hele stillinger. Dette vil forhåpentligvis bidra til å forenkle rekrutteringen av lærere og andre ansatte. En felles ledelse tilsier at det er lettere å samkjøre pedagogiske utviklingstiltak for å heve undervisningen og sammensmeltingen av ulike kulturer. Denne organiseringen gir også større muligheter for å fornye og forbedre den pedagogiske praksisen. Skoletransport vil også være enklere å samordne. Usikkerheten om gevinsten vil i hovedsak knytte seg til hvilket skolested vil få hvilke tilbud og hvilket omfang dette skal ha. Dette berører de ansatte i form av hvor de skal arbeide og vertskommunen for skolestedet i form av arbeidsplasser og skatteinngang. Det kan også være usikkerhet knyttet til hvem som vil få rektorrollen og om vil rektor være nøytral i forhold til de ansatte ved de ulike skolestedene som inngår i den nye skolen. Dette berører både de ansatte og vertskommune for skolestedene. Hvordan kan gevinst oppnås med skolesteder som selvstendige enheter? Gevinst kan også oppnås om skolestedene opprettholdes om selvstendige enheter. Felles skoleutvalg som en overbygging for flere av de videregående skolene har bidratt til økt samarbeid skolene imellom. Imidlertid har dette ikke vært tilstrekkelig til å hindre at skolen velger løsninger ut fra egne behov enn regionens behov. Dette gjelder særlig diskusjoner om lokalisering og dimensjonering av skoletilbud. I tillegg tilsier erfaring at felles skoleutvalg ikke samles så ofte at det er i stand til å ha en klar operativ ledelse av skolene som kreves for å ha en hel og klar samordning av aktivitetene på alle skolene/skolestedene. Side 22 av 26
Fylkesrådmannen mener at det det bør utredes nærmere å innføre en felles ledelse for nærliggende skoler. Dvs. at Hitra/Frøya videregående skoler og Meldal/Orkdal videregående skoler bør inn i en ny skoleenhet. I tillegg bør det også utredes om Fosen, Risa og Åfjord videregående skoler bør inngå i en ny skoleenhet. Det bør etableres samordning og en overordnet plan for tilbudsstrukturen i den enkelte region. Dimensjonering av yrkesfagene må i større grad ta utgangspunkt i fylkets/regionens behov for faglært arbeidskraft og antall tilgjengelige læreplasser. Større grad av styring av arbeidsdeling mellom skolen vil muliggjøre innføringen av nye utdanningsprogrammer. Side 23 av 26
c) Endringer i arbeidslivet og økt bruk av teknologi som arbeidsverktøy Økt bruk av teknologi er en del av samfunnsutviklingen, og påvirker arbeidslivet. Arbeidsoppgaver som tidligere ble uført manuelt og maskinelt, blir erstattet av stadig mer avanserte arbeidsverktøy, som sikrer effektive arbeidsoperasjoner og økt sikkerhet i bruk. Kompetanse som tidligere ble ansett som nødvendig for å utføre et yrke eller arbeid blir fortere utdatert og kravet til omstilling øker. Utviklingen går i retning av at kompetansen i seg selv er evnen til å tilpasse seg endringer, til å samarbeide med andre, og evne til å kommunisere med andre tverrfaglige disipliner. Der det tidligere var en arbeidsleder som fortalte hva som skulle utføres, er det nå en større forventning om at flere arbeidstakere greier å planlegge sitt eget arbeid, arbeide selvstendig, og har evne til å se sin rolle i helheten. Den videregående skolen har ansvar for yrkesfaglig opplæring for ungdom. Historisk sett er disse utdanningsretningene forbundet med håndverk og mekanisk arbeid, dvs. kunnskap som «sitter i hender og kropp» og er mer forbundet med erfarings basert læring enn de mer teoretiske fagene innen studieforberedende retning. Også innenfor yrker som bilmekaniker, service og samferdsel, bygge- og anleggsbransjen, helse- og omsorgsyrker og serviceyrker løses oppgavene på andre måter enn før. Krav til at den enkelte arbeidstaker er i stand til å arbeide selvstendig, og har ansvar for planlegging og gjennomføring av eget arbeid. Det vil fortsatt være behov for faglærte innenfor en del yrker som for eksempel industrifag, omsorg og servicehotell, restaurant og reiseliv. Men det vil kreves en annen type kompetanse enn tidligere. Kompetansen og evne til selvstendig oppgaveløsning og evnen til omstilling vil være viktige egenskaper. Kravet til høyt utdannet arbeidskraft vil øke. Vi vil oppleve at voksne tar mer utdanning og at vekslingen mellom skole og arbeid blir mer vanlig. Det vil trolig føre til en større fleksibilitet mellom skole og arbeidsliv. Vi vil ikke lenger være «ferdig utdannet» etter 12 år på skolen for så å jobbe til pensjonsalderen. Vi må lære oss å lære, og vi må omstille oss oftere enn før. Den videregående skolen må være relevant og oppleves som nyttig og meningsfull. Dette gjelder både i forhold til elevens dagligliv og det arbeidslivet eller videre studier det som kommer etter skolegangen. Bruken av dataverktøy, tilrettelegging for oppgaveløsning og samarbeid etter forbilder fra arbeidslivet, for eksempel tverrfaglig samarbeid, teamarbeid, problemløsing og ulike former å jobbe sammen på kan styrke opplevelsen av relevans i den videregående skolen. Det kan også styrke den kompetansen som kreves av den enkelte i framtidens samfunns- og arbeidsliv. Internett har etter manges mening ført til en radikal endring av tilgangen til informasjon. Det er blitt like viktig å kunne finne, vurdere og anvende informasjon fra nettet som å inneha faktakunnskap. Utviklingen av nye medier som smarttelefoner og nettbrett og apper for disse gjør det mulig å anvende teknologi på nye måter i læringsarbeidet. Fortsatt gjenstår mye arbeid i utvikling av gode læringsplattformer, programmer og metodisk tilnærming, men det skjer veldig mye på dette feltet. Læring kan foregå uavhengig av tid og sted. Samtidig er det mulig å tilrettelegge for og følge opp den enkelte elev mye bedre, ved hjelp av digitale verktøy Trender innen skole og ikt Side 24 av 26