Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene.

Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for Finnmark vannregion og grensevassdragene. Innspillene er sortert etter kapitlene i vannforvaltningsplanen. Hvert innspill er kort oppsummert som en rad i en tabell slik at dette kan brukes i vannregionmyndighetens oppsummering av alle høringsuttalelser. Innspill nr. Kort om innspillet Gjelder kapittel # Tekst Kapittelhenvisning Innhold Miljømål etter vannforskriften... 3 Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder... 4 Miljømål og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF 5)... 5 Overvåking/Overvåkingsprogram... 8 Problemkartlegging... 9 Klimaendringer og klimatilpasning... 10 Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen... 11 Forurensede sedimenter/forurenset sjøbunn... 12 Akvakultur... 12 Handlingsprogram... 14 Kommentarer til noen kapitler i vannforvaltningsplanen... 14 1. Planbeskrivelsen... 14 1.8 Uenigheter om planforslaget... 15 2. REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN... 16 2.2. Hva oppnår vi med planen?... 16 2.3. Endringer siden forrige forvaltningsplan... 16 3.1. Organisering av arbeidet... 16 3.2. Medvirkning... 16 3.3. Trendanalyse... 17 3.4. Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål... 17 3.5. Prioriteringer i planarbeidet... 17

4.1. Påvirkninger... 17 4.2. Miljøtilstand og 4.3. Risiko for å ikke oppnå miljømål... 17 4.3 Klimaendringer og flom... 18 5.5 Tiltaksprogram... 18 Kommentarer til noen av kapitlene i tiltaksprogrammet... 19 2. Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak... 19 2.1 Grunnlag for prioritering av tiltak... 19 2.1.1Vesentlige vannforvaltningsspørsmål... 19 2.1.2 Lokale tiltaksanalyser... 19 2.1.3 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking... 20 2.2.1 Regionale og nasjonale føringer... 20 2.3 Klimatilpasninger... 21 3 Tiltak for å nå miljømålene... 21 3.1 Oversikt over påvirkninger i vannregionen... 21 3.2 Tiltak mot forurensning... 21 3.2.1 Forurensning fra punktkilder... 21 3.2.2 Avrenning fra diffuse kilder... 22 3.2.3 Langtransportert forurensning... 23 3.2.4 Forsøpling... 23 3.2.5 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer... 24 3.3.2 Fremmede arter... 24 3.4.2 Hydrologiske endringer (Vannkraft)... 25 3.6.1Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning... 25 3.6.2 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder... 26 4 Kostnader og nytte... 26 4.1 Kostnader... 26 4.2 Nytte... 27 4.3 Samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger mellom sektorene... 27 6 Behov for problemkartlegging... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

Miljømål etter vannforskriften # 1 Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand og vannforekomster med tidsutsettelse, mindre strenge miljømål eller miljømål for SMVF. Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. Forvaltningsplanen Kap 5.1 Vannforvaltningsplanen for Finnmark inkluderer en generell beskrivelse av miljømål etter vannforskriften og mulighetene for å bruke unntak og strengere miljømål. Det står derimot ikke noe konkret om miljømålene for vannforekomstene i vannregionen, unntatt for de vannforekomstene som er kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). I tiltaksprogrammet er det også angitt antall vannforekomster som bør få unntak fra miljømålene, fordelt på ulike påvirkningstyper. De konkrete miljømålene må angis i vannforvaltningsplanen. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å ha lange lister som viser standard miljømål i enkeltvannforekomster. Planen bør likevel ha en oversikt over antallet vannforekomster som har de ulike miljømålene sammen med en oversikt over vannforekomster med ulike former for unntak. Det er dagens økologiske tilstand som bestemmer om standard miljømål er svært god eller god tilstand og dette går fram av Vann-Nett for den enkelte vannforekomst. Finnmark vil ha mange vannforekomster med miljømålet svært god økologisk tilstand. Dette er en interessant opplysning å ha med i oppsummeringen/tabellen. utarbeidet i februar og mars 2014 forslag til tabeller både til vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Blant annet også forslag til tabeller for kapittel om «Miljømål, unntak og tiltak» (malens kapittel 4). Bruk av forslagene til samletabeller i den endelige utgaven av regional vannforvaltningsplan, bidrar til at kravene knyttet til miljømål og unntak i planen jamfør vannforskriften oppfylles. Kapittel 5.7 Omforente miljømål for planperioden inneholder en oversikt over standard miljømål, strengere miljømål, unntak fra miljømål og utsettelser. Dette kapitlet gir en fin oversikt over miljømålene. Vi merker oss at det inkludert forslag om strengere miljømål for alle nasjonale laksefjorder/vassdrag. Det er gitt utsatt frist for å nå miljømålet innen 2021 i 13 vannforekomster. Det er utarbeidet en fin tabell der begrunnelse for utsatt frist er gitt se tabell 33. For en av disse er det oppgitt årsak; uforholdsmessige høye kostnader. For de andre er kunnskapsgrunnlaget for lavt til at tiltak kan besluttes og miljømål oppnås innen fristen. er enig i vurderingene. 3

Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand er uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifiseringssystemet. Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for de prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Her opererer vi kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dårlig tilstand». For grunnvann foreligger det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann. Storparten av de norske vannforekomstene er ikke klassifisert for kjemisk tilstand og her dermed ikke fått fastsatt miljømål for kjemisk tilstand. Årsaken til dette er sammensatt. Klassegrenser for prioriterte miljøgifter for kjemisk tilstand er under utarbeidelse og veiledning for klassifisering av kjemisk tilstand vil være på plass innen utgangen av 2015. Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør derfor prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. Øvrige eller strengere miljømål og beskyttede områder # 2 Oversikt over beskyttede områder i Finnmark må inkluderes. Beskrivelsen av miljømål i beskyttede områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. Forvaltningsplan Kap 5.2.1 Hensikten med kapittelet er å gi en oversikt over beskyttede områder i vannregionen og miljømålet for disse, slik vannforskriften krever. Dvs. kart som viser beliggenheten til hvert område og en beskrivelse av de bestemmelser eller vedtak som ligger til grunn for beskyttelsen (hjemmelsgrunnlag). Regional vannforvaltningsplan for Finnmark har ikke en oversikt over de aktuelle beskyttede områdene i regionen. Vi ser at beskrivelsen av beskyttede områder i stor grad er kopi av omtalen av beskyttede områder fra veileder til regional vannforvaltningsplan. Vi vil understreke at registeret formelt sett enda ikke er etablert, men at kartløsningen som ligger på vannportalen vil fungere som en kilde til informasjon for vannregionene inntil registeret foreligger. Omtale av registeret er heller ikke nødvendig. anbefaler at det tas inn en oversikt over beskyttede områder i Finnmark vannregion. Det kan gjøres ved at områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en oversikt over hjemmelsgrunnlaget. Glomma 1 sin måte å gjøre dette på kan brukes som eksempel der alle områdene inngår i en og samme liste med angivelse av kategori i egen kolonne. Det mangler miljømål for beskyttede områder/vannforekomstene i vannregion Finnmark, og som nevnt ovenfor må planen inneholde en oversikt over de konkrete miljømålene også for slike vannforekomster. Miljømålet for beskyttede områder er standard miljømål som for andre vannforekomster, dvs god eller svært god tilstand. I tillegg kan det foreligge særskilte miljømål utover disse som kan utledes av beskyttelsesgrunnlaget. Dette vil danne grunnlaget for fastsettelsen av miljømålet for beskyttede områder. For områder utpekt til beskyttelse av arter og 1 Se vedlegg 4 til planen for Glomma vannregion 4

habitater (i praksis verneområder) vil et eventuelt miljømål ut over standard miljømål måtte utledes av hjemmelsgrunnlag, forvaltningsplaner eller handlingsplaner for området. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks Villaks er den eneste arten med fastsatt kvalitetsnorm (Kgl res av 23.08.13) etter Naturmangfoldloven. Normens formål er å sikre mangfold og utnytte artens produksjons- og høstingsmuligheter (Artikkel 1). I Kgl. res. Av 23.08.2013 står følgende om forholdet mellom klassifisering etter vannforskriften og kvalitetsnormen: «Departementet vil utarbeide et forslag til en overgangsnøkkel mellom kvalitetsnormen for villaks og vannforskriften, som deretter vil bli forelagt berørte myndigheter. Utgangspunktet bør være at det skilles mellom det som er nødvendig for å oppfylle vanndirektivet, og de nasjonale målsetningene slik de kommer til utrykk i kvalitetsnormen. Disse målene bør integreres i forvaltningsplanene, men vil ikke ligge direkte til grunn for karakterisering og klassifisering etter vannforskriften. Kvalitetsnormen kan oppfattes som en nasjonal retningslinje for arbeidet med vannforvaltningsplanene, men har den fleksibiliteten som følger av normens innhold og naturmangfoldloven 13. Den vil gi uttrykk for høyere nasjonale mål, men vil ikke alltid måtte legges til grunn siden normen er retningsgivende. Kravene etter vannforskriften vil imidlertid utgjøre en nedre grense for akseptabel miljøkvalitet for vannforekomsten, herunder fiskebestandene. Departementet legger til grunn at det ut over dette ikke er behov for ytterligere samordning mellom de to systemene. Den til enhver tid tilgjengelige kunnskapen om villaksbestander som benyttes i arbeidet med kvalitetsnormen, vil fortløpende gjøres tilgjengelig for arbeid med vannforskriften.» Den første formelle klassifiseringen etter kvalitetsnormens kvalitative og kvantitative normer vil foreligge som egen rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) høsten 2015. Det vil komme forslag til hvordan berørte nasjonale myndigheter bør samarbeide om en plan for hvordan kvaliteten kan nås der den ikke er nådd (jfr. 13 i NML). Vi gjør oppmerksom på at VRL har brukt normens kvantitative tilnærminger ved klassifisering av bestander, tilgjengelig i sin siste rapport 2. Miljømål og sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF 5) # 3 Det må settes konkrete miljømål for SMVF ved å gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig vannforekomst eller 3) Forvaltningsplanen Kap 3.5, 4.2, 5.1, 5.3 Tiltaksprogrammet 2 http://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapp%20vitrådlaks/thorstad%20status%20rvitråd%20laks2014-6.pdf 5

mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i 2018. Kap. 2, 3, 4 Når det gjelder vannkraft, er det vist til Rapport nr. 49/2013 fra NVE og om konsesjoner som kan tas opp til vilkårsrevisjon innen 2022. I Finnmark vannregion er det i denne rapporten kun én konsesjon som er prioritert for vilkårsrevisjon med minstevannføring som aktuelt tiltak (Adamselv). I følge den regionale vannforvaltningsplanen for Finnmark er det ønskelig å også prioritere følgende vannkraftverk: Kongsfjord, Mattiselv og Lafjord. Dette er begrunnet på en god måte, og virker også til å være rangert fra vannregionen. I tillegg uttrykkes det et ønske om miljøvilkår som gir anledning til problemkartlegging og miljøforbedrende tiltak i gamle konsesjoner som ikke har standard miljøvilkår og ber NVE om å finne virkemidler til å innføre dette innenfor denne planperioden. Om standard naturforvaltningsvilkår Behov for nye virkemidler knyttet til vassdragsreguleringer gjennom økt bruk av 28 og 66 i vannressursloven og innføring av standard naturforvaltningsvilkår i dokumentet er foreslått i de fleste vannregionene. er myndighet for naturforvaltningsvilkår i anadrome vassdrag. Fylkesmannen er myndighet for tilsvarende pålegg i innlandsvassdrag. En rekke regulerte vassdrag i regionen har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med ESA og påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette kan gjøres gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene (NVE//Fylkesmannen) har til å gi pålegg om 1) undersøkelser for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om miljøforbedrende tiltak som ikke påvirker kraftproduksjonen. ser det som ønskelig at innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i 2018. Miljømål i regulerte vassdrag Det må settes konkrete miljømål for de sterkt modifiserte vannforekomstene med utgangspunkt i SMVF-veilederen og de nasjonale føringene i brev fra OED og KLD 3 og henvisning til rapport om revisjoner 49/2013 4. Regionen bør gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med ksmvf med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT ikke SMVF eller 3) mindre strenge miljømål jfr 10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Slik vil man utpeke endelig SMVF i den endelige 3 KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. 4 Rapport 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering. 6

planen som vedtas av fylkestinget. Dette er en mellomløsning mellom de to alternativene som vannregionutvalget antyder. anser prosessen og forslagene fra VRU til å lande tilstand og mål for regulerte vassdrag i Finnmark til å være god, og vil så langt som mulig bistå i det videre arbeidet med endelig fastsettelse av miljømål for SMVF. For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/magasinrestriksjoner før 2021 (tilsvarende kategori 1.1), mener at miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for fisk, dvs naturlig vannforekomst. mener at utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres lavere for vannslipp/magasinrestriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i revisjonsrapporten) må vurderes for miljøforbedring ved revisjon av vannforvaltningsplanen i 2021. Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten revisjonsadgang innen 2022 der bruken av 28 eller 66 er aktuell. finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1), vurderes for vannslipp dersom miljøforbedringene tilsier dette. Forbedringspotensialet og en eventuell prioritering må da begrunnes tilsvarende begrunnelsene i revisjonsprosjektet. Innlegging i Vann-Nett bør skje i dialog med de tre som er myndighet for og har virkemidler i regulerte vassdrag: Fylkesmannen, og NVE. Samtidig er det viktig å ivareta medvirkningen og en prosess på dette bør inkludere kommuner, energibransjen, miljøorganisasjoner og andre interessenter. Vurdering av friluftsverdier Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftsverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Omtale om nye virkemidler i regulerte vassdrag Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. SMVF i kystvann # 4 Vannforekomster utpekt til SMVF i kystvann på sjekkes for feilregistrering ift forurensning. Det må fastsettes miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster i kystvann. Forvaltningsplanen Kap 4.3 Vi viser til felles brev fra Kystverket og og gjentar at man bør ha en gjennomgang av påvirkningen «havner og moloer» for å sjekke at det er den fysiske endringen som er årsaken til redusert tilstand i vannforekomsten. Vi har i mindre grad enn i regulerte vassdrag, gode eksempler 7

på aktuelle tiltak som bedrer de biologiske forholdene i havner/innenfor moloer, uten vesentlig innvirkning på havnevirksomheten. Dette sammen med manglende retningslinjer for vurdering av havner og moloer som sterkt modifiserte vannforekomster bør trolig de fleste av disse ha utsatt frist, dvs GØP til 2027 med mindre det allerede er planlagt tiltak for å avbøte den fysiske endringen. Havne og farledsloven har per i dag ikke virkemidler for å avbøte slike påvirkninger. Kystverket er myndighet for nasjonale havner og kommuner er myndighet for kommunale havner. er myndighet for forurensning fra havneaktivitet sammen med fylkesmannen og kommunen. Ansvarlig myndighet må sette miljømål i disse vannforekomstene. Overvåking/Overvåkingsprogram # 5 Kommentarer til overvåkingsprogrammet som må vurderes å hensyntas. Forvaltningsplanen Kap 5.6 mener at regionalt overvåkingsprogram for Finnmark gir en god oversikt over eksisterende og behovet for ny overvåking i regionen. Det er lagt ned et stort og viktig arbeid med å sette sammen overvåkingsprogrammet. Selve overvåkingsprogrammet med tilhørende Excel-ark er ikke på høring, men det er tatt inn en relativt omfattende tekst med oppsummering av programmet i selve forvaltningsplanen. Vi velger derfor å gi tilbakemelding i denne høringsuttalelsen på noen elementer angående overvåkingen. Alle tre typer overvåking (basis- og tiltaksorientert overvåking, samt problemkartlegging) er inkludert. Likeledes er det foreslått overvåking som i stor grad inkluderer biologiske kvalitetselementer slik det er forutsatt i vannforskriften. Dette vil gi klassifiserbare resultater som gjør det mulig å si om vannforekomsten er i god eller bedre tilstand, og dermed slipper tiltaksgjennomføring, eller om den er i moderat eller dårligere tilstand, og følgelig må vurderes for miljøtiltak. Det er bra. Vi ser at det for deler av programmet er forsøkt gitt kostnadsoverslag, med bakgrunn i sjablongverdier. Det var også meningen. De eksakte og reelle kostnadene vil, som dere påpeker, først framkomme i forbindelse med operasjonalisering av delprogrammer. Det er allikevel viktig å få en foreløpig og grov oversikt over kostnadene. Dette forslaget må regnes som et «bruttoprogram», eller som en relativt grov oversikt over behovet for videre overvåking, der mye av utgangspunktet har vært vannforekomster i risiko. Forslaget vil allikevel fungere som et godt utgangspunkt for videre arbeid og den prioritering og bruk av representativ overvåking som vil måtte skje når delprogrammene skal operasjonaliseres og iverksettes. Når påleggsbrevene til de forskjellige sektorer er skrevet, og når frivillig deltakelse er kartlagt, vil man få en helt annen oversikt over hva som er mulig å finansiere. Samarbeid og involvering av andre sektorer vil da også måtte gjennomføres. NVE har i samarbeid med laget kart over eksisterende og planlagt overvåking på bakgrunn av tidligere innsendte Excel-oversikter. Vi ser at disse kartene er tatt inn. Finnmark har 8

klart å skille mellom pågående (operativ) og planlagt overvåking, men det har vi ikke klart å gjenspeile i kartene. Det bør gjøres oppmerksom på at kartene gjelder både operativ og planlagt overvåking, og gis en kvalifisert vurdering av hvor stor andel av overvåkingen som allerede pågår. Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av Vann-nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på overvåkingsresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til slike kart annensteds i forvaltningsplanen. Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for vannområder som var med i pilotfasen, all den tid metodikk for karakterisering og tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Dette må imidlertid kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her. Problemkartlegging # 6 Kommentarer til forslag om problemkartlegging og forslag om å vurdere balanse mellom tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. Tiltaksprogram Kap 7 Det er åpenbart at det er et stort behov for kunnskap om vannforekomstenes miljøtilstand i regionen. Likeledes er det også behov for å kartlegge påvirkninger eller kilder som årsak til miljøproblemene. Vi ser at problemkartlegging som overvåkingstype, men også som tiltakstype, er brukt i stor utstrekning i regionen. Problemkartlegging, slik den er definert i vannforskriften, skal i utgangspunktet kun foreslås i de tilfeller der årsaken til miljøproblemene er ukjent. Vi stiller derfor spørsmål ved om ikke problemkartlegging er forslått i for stor grad, også der man har en rimelig grei oversikt over miljøproblemet, og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes sammen et opplegg for tiltaksorientert overvåking der også pålagt overvåking, framsatt overfor enkelte av påvirkerne, vil inngå. Dette gjelder kanskje spesielt i de tilfeller det er eutrofi/organisk stoff/erosjonsproblematikk. Vi ber om at balansen mellom disse to overvåkingstyper her vurderes på nytt. Problemkartlegging som begrep har vi imidlertid benyttet i mange år før vannforskriften, også når vi kjenner påvirkningene godt, og der det ikke er ønskelig å sette i gang langvarig overvåking men mer kortvarige undersøkelser som grunnlag for miljøtiltak. Når det gjelder bruk av begrepet problemkartlegging i regulerte vassdrag vil dette i stor grad være knyttet til tiltaksretta undersøkelser som kan pålegges av NVE eller miljømyndighetene hjemlet i konsesjonsvilkår. Begrepet kan imidlertid også omfatte slike undersøkelser gjennomført på frivillig grunnlag (uten pålegg), men da ofte med bakgrunn i en avtale mellom regulant og påleggsmyndighet. Denne typen problemkartlegging vil være viktig framover for å avdekke 9

eventuelle flaskehalser, behov for miljøforbedrende tiltak, gjennomføring av tiltak, samt å avklare ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene. Klimaendringer og klimatilpasning # 7 Generell omtale av klimaendringer og klimatilpasning. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Forvaltningsplanen Kap 4.4 og tiltaksprogram Kap 2.6 er positive til at klimaperspektivet er drøftet og at en generell beskrivelse av klimaendringer og effekter av et endret klima er inkludert i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Derimot ser det ut til at klimahensyn kunne vært enda bedre integrert gjennom vurdering av hvordan klimaendringer kan påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og betydning av klimaendringene for tiltakene. I planen nevnes det at investeringer og samfunnsplanlegging med tidshorisont på over 30 år bør ta hensyn til klimaendringer, og at for investeringer med kortere tidshorisont er det nok å legge dagens klima til grunn, med henvisning til NOU 2010 (Tilpassing til et klima i endring). Imidlertid sier Stortingsmeldingen om klimatilpasning i Norge (Meld. St. 33 (2012-2013) følgende: «Det er derfor viktig at framskrivinger av klima legges til grunn i vurderinger som gjøres i forbindelse med investeringer og samfunnsplanlegging med lang tidshorisont.» «For å sikre at klimatilpasning er basert i klimaframskrivninger er det fornuftig at klimaendringer vurderes i investeringer og samfunnsplanlegging med levetid opp mot eller over 2050, dvs. tiltak med levetid 30 år eller mer. For investeringer og samfunnsplanlegging med kortere tidshorisont vil det kunne være tilstrekkelig å legge dagens klima til grunn.» Her legges det altså opp til at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig med dagens klima for planlegging med kortere tidshorisont. Det er viktig at både dagens klima og framtidige klimaendringer blir tatt med i vurdering av miljøtilstanden og utviklingen av klimarobuste tiltak for å sikre fremtidig god økologisk tilstand. Selv om de store endringene i klima er forventa i fremtiden og planene rulleres hvert 6 år, bør man vurdere klima i planer og tiltak fram mot 2021 fordi: Klimaendringer har effekter allerede i dag, disse forventes forsterket av framtidige klimaendringer i tillegg til at vi kan få nye utfordringer, og det er per i dag generelt i samfunnet et klimatilpasningsetterslep Vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene legger føringer og rammer utover 2021, både fordi planen vil legge rammer for annen planlegging i regionen og fordi tiltakene som iverksettes og planlegges i inneværende planperioden kan vare lenger enn til 2021. Klimaendringer vil ha betydning for fremtidig økologisk status og vurdering av utvikling i tilstanden bør ta hensyn til dette. 10

Tiltaksprogram oppsummering i forvaltningsplanen # 8 savner oppsummering/tydeliggjøring av de viktigste tiltakstypene i kapittel 5.5 tiltaksprogram i forvaltningsplanen. Kapitlet bør inneholde en oversikt over hvor mange tiltak fordelt pr sektor og hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Forvaltningsplanen Oppsummering av tiltaksprogram. Kapittel 5.5 Målet er at informasjonen i dette kapittelet i forvaltningsplanen skal kunne stå på egne ben, og at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon for godkjenning av planen skal kunne bruke informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag uten å måtte gå inn i selve tiltaksprogrammet. Hele tiltaksprogrammet skal som kjent ikke til Kongen i statsråd. Vannforskriftens 25 gir føringer for hva som skal inn i tiltaksprogrammet og Vedlegg VII gir føringer for hva som skal være med i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanveilederen. Det vannforskriftens 25 sier er egentlig at planen skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte tiltak. Disse er listet opp i 25 men i en slik form at de kan være vanskelige å forstå. I tillegg til grunnleggende tiltak skal også supplerende tiltak framgå av sammendraget. Som orientert om på Nasjonal høringskonferanse arbeider direktoratene med å gruppere alle tiltakstyper som ligger i tiltaksmodulen i Vann-Nett inn i grunnleggende og supplerende tiltak. Vannregionmyndighetene vil derfor i løpet av vinteren 2015 kunne ta ut rapporter/tabeller som grupperer tiltakene i grunnleggende og supplerende tiltak. Det blir da viktig å ta en kvalitetssikring av om de tiltak som er listet opp i 25 er med i oppsummeringstabellene. Samtidig er det viktig at sammendraget også gjengir viktige elementer i sammendraget i selve tiltaksprogrammet. savner oversikt over hvor mange tiltak pr sektor og hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksprogrammet i høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette oppsummeres hva angår påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt pr vannområde og planperiode. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet bør inneholde en tabell som grupperer tiltakstyper for sterkt modifiserte vannforekomster spesielt. Tiltak knyttet til vannpåslipp/magasinregulering bør særlig synliggjøres. Man bør også beskrive hva man ønsker å oppnå med disse tiltakene, av typen «fungerende økosystem», «vandring for fisk» etc. Tillatelser til direkte utslipp til grunnvann Vannforskriftens vedlegg VII og vanndirektivet krever at tiltaksprogrammet samt forvaltningsplanens oppsummering av tiltaksprogrammet skal inneholde en oversikt over tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Regionen bør derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det foreligger ingen tillatelser til direkte utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt». 11

Forurensede sedimenter/forurenset sjøbunn #9 Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn bør omtales i kapittelet om nasjonale føringer. Tiltaksprogrammet Kap 2.2.1 s arbeid med forurenset sjøbunn utføres i henhold til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. nr. 14 (2006-2007) "Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid". har levert innspill på tiltak til vannregionmyndigheten for de områdene som er prioritert i handlingsplanen- Hammerfest havn er ett av de prioriterte områdene i handlingsplanen. Honningsvåg og Båtsfjord er også nevnt, men disse områdene har i planen lavere prioritet enn Hammerfest havneområde. Handlingsplanen er førende for s prioriteringer og må derfor nevnes i tiltaksprogrammets kapittel 2.2.1 Regionale og nasjonale føringer. En av tre hovedutfordringer i Finnmark er forurenset sjøbunn i havneområder. har levert innspill til Vannregionmyndigheten for våre prioriterte områder. I denne perioden nedprioriterer de områdene som ikke er med blant de prioriterte i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø 2006-2007». Den nasjonale handlingsplanen fravikes kun hvis forslag er godt begrunnet og dokumentert. vil vurdere å samordne tiltak med Kystverket i de havneområdene der Kystverket planlegger tiltak i perioden. Tidsutsettelse av frist for å oppnå miljømål kan brukes der tiltakene er umulig å gjennomføre grunnet tekniske årsaker, uforholdsmessig høye kostnader eller naturlige årsaker medfører forbedringen ikke lar seg gjennomføre, jf. 9 i vannforskriften. Det er aktuelt å gi tidsutsettelse for både Hammerfest havneområde, Honningsvåg og Båtsfjord fordi kostnadsnivået for samlet tiltakspakke for å oppnå standard miljømål; god kjemisk og økologisk tilstand vurderes å være svært høyt. Det er likevel ikke til hinder for å gjennomføre tiltak gradvis over flere år slik at miljøtilstanden på sikt bedres. jf. 9 i vannforskriften. Hammerfest havneområde har høyest prioritet. Kostnader I kapittel 4.1 er kostnader for tiltak i Hammerfest havn nevnt. Vi vil påpeke at dette er svært grove kostnadsanslag. Tiltaksrettede utredninger og kostnadsvurderinger knyttet til enkelte tiltak vil foreligge i perioden. Tiltaksgjennomføringen planlegges igangsatt i løpet av perioden. Opprydding i forurenset sjøbunn er omfattende og kostnadskrevende prosjekter særlig for forurensere, berørte kommuner, lokale havnemyndigheter og Kystverket. prøver, i den grad det er mulig, å koordinere sine prosjekter med andre aktører og sektormyndigheter slik at vi oppnår synergi effekt og får "mest mulig miljø" for de statlige midlene som blir bevilget. Vi er opptatt av best mulig samfunnsnytte i alle prosjekter og søker å samarbeide med samferdselsmyndighetene lokalt, regionalt og nasjonalt inkl. Kystverket slik at vi tidlig kan planlegge gode løsninger. 12

Akvakultur # 10 Generelle kommentarer til akvakultur. Fylkesmannens rolle som forurensningsmyndighet kan tydeliggjøres. Forvaltningsplan Tiltaksprogram Fylkesmannen er delegert myndighet etter forurensningsloven på akvakulturområdet. I lys av at ikke har inngående kunnskap om påvirkningen i den enkelte vannforekomst eller vannområde i Finnmark, har vi ikke grunnlag for å gi detaljerte kommentarer til planene med tilhørende tiltaksprogram. Våre innspill er derfor mer generelle: Omfang: Akvakulturnæringen har vokst betydelig de siste 20-30 år. I følge beregninger av utslipp/tilførsler av næringssalter (nitrogen og fosfor) til norske kystområder (TEOTIL) utgjør akvakulturanlegg i dag den største menneskeskapte kilden fra Rogaland i sør og nordover til grensa til Russland. Vi registrerer at forurensning/utslipp fra fiskeoppdrett i liten grad er beskrevet i flere av planene, og i den grad påvirkningen er omtalt er den generell. Finnmark har riktignok beskrevet utslipp fra fiskeoppdrett som en av hovedutfordringene for kystvann, men påpeker at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Selv om de fleste større matfiskanlegg i dag er lokalisert i ytre kystområder med god strøm og vannutskiftning hvor effektene av påvirkningen blir mindre, reagerer vi på at omfanget av aktiviteten ikke gjenspeiles bedre. Følgelig er det beskrevet få forpliktende og konkrete tiltak knyttet til aktiviteten. Vi stiller derfor spørsmål om utslipp/forurensning fra fiskeoppdrett er underkommunisert som påvirkningsfaktor i planene. Grad av påvirkning og forslag til tiltak: Vi har merket oss at skalaen for «vesentlig» og «ikke-vesentlig» påvirkning er benyttet ulikt i de forskjellige regionene. Her mener vi det gjenstår å få en mer enhetlig praksis. I Finnmark registrerer vi at det ikke helt er samsvar mellom påvirkningsgrad i risikovannforekomster og tiltaksprogrammene. Roller og ansvar: Vi vil understreke at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for akvakulturvirksomhet. Vi mener her at Fylkesmannens rolle i for liten grad er synliggjort i mange av planene, og at det må komme tydeligere frem. Fiskeridirektoratet skal ivareta miljøhensyn gjennom sitt regelverk. Arbeid med karakterisering av anadrome vassdrag På kort sikt har fått i oppdrag av KLD den 23.01.14 å vurdere tilstand i de anadrome vassdragene der det finnes tilstrekkelig med data om de anadrome bestandene uten å utføre påvirkningsanalyse (del 1). Oppdragets del 2 og 3 omfatter også å gå gjennom øvrige anadrome vassdrag sammen med relevante sektormyndigheter, for å vurdere om påvirkningsdata kan brukes for å fastsette tilstand for anadrom fisk. Dette er beskrevet i kap 3.3.1 i tiltaksprogrammet. Dette arbeidet er ennå ikke sluttført og resultater for vannregion Finnmark vil bli oversendt så snart de er klare. Det er naturlig å se dette i sammenheng med hva som er god kvalitet for bestander av villaks etter kvalitetsnormen, der målet er at minimum god kvalitet skal nås snarest mulig (jfr Kgl res. 23.08.13, også omtalt under kapitlet om strengere miljømål) 13

Handlingsprogram # 11 Forslag til endring av begrep i handlingsprogrammet. Forslag til tilleggsaktivitet om rapportering til ESA. Handlingsprogrammet Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig (plan- og bygningsloven 8-1). Vannregionmyndigheten i Finnmark har sendt et godt og oversiktlig handlingsprogram på høring. Videre er det svært positivt at det i handlingsprogrammet bes om en årlig rapportering på tiltaksprogrammet, dette sikrer kontinuitet og oversikt over tiltaksgjennomføringen i vannregionen. Dokumentet vil også kunne fungere som et godt styringsverktøy både internt i Finnmark fylkeskommune og ut mot sektorer, kommuner og andre berørte. har to forslag til endringer av handlingsprogrammet slik det foreligger nå: Bruken av begrepet medvirkning. Medvirkning er en benevnelse på aktivitet og involvering som retter seg mest mot allmenheten og offentligheten (PBL 5-1). Sektormyndighetene imidlertid, har både rett og plikt til å delta i planleggingen (PBL 3-2). Skillet mellom disse må komme tydeligere fram i handlingsprogrammet. Ved å skille tydelig mellom disse to, blir det også lettere å planlegge både aktiviteter og hvilke etater/instanser/berørte grupper som skal delta, og som en kan forvente innsats og bidrag fra. Rapportering til ESA: 31. mars 2016 skal godkjente vannforvaltningsplaner rapporteres til ESA, både som dokumenter og elektronisk fra Vann-nett til WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i pilotplanene bør inngå i rapporteringen. vil sannsynligvis komme med et oppdrag til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som vedtas sammen med planen. Kommentarer til noen kapitler i vannforvaltningsplanen 1. Planbeskrivelsen # 12 Planbeskrivelsen bør kompletteres med oppsummering av mengde/antall/type/gruppe tiltak og samlede kostnader for disse. Forvaltningsplanen Kap 1. Planbeskrivelsen skal inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen for Finnmark, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. 14

De formelle sidene ved planen - formål, hovedinnhold og virkninger er godt oppsummert i planbeskrivelsen. registrerer at det er gjort en vurdering av om planforslaget kommer i konflikt med nasjonale eller regionale føringer. Det er konkludert med at planen er utarbeidet i tråd med nasjonale føringer, og at det ikke er kjente konflikter mellom tiltakene og eksisterende regionale mål, pågående arbeid eller utviklingsoppgaver. Planen kunne med fordel gitt noe mer informasjon om de føringene som gjelder, slik at det framkommer på hvilket grunnlag det konkluderes med at planen er utarbeidet i tråd med føringene. Kapittel 3 i planen inneholder et svært godt avsnitt om vannforvaltning i et regionalt utviklingsperspektiv og forholdet til andre regionale planer. Avsnittet kan med fordel flyttes fram til planbeskrivelsen. 1.8 Uenigheter om planforslaget # 13 Fylkesmannen i Finnmark og Fiskeridirektoratet kan med fordel skrive hver sin redegjørelse for uenigheten knyttet til kongekrabbe som vedlegg til planen. Forvaltningsplanen Kap 1.8 Påvirkning fra kongekrabbe er utpekt som en vesentlig utfordring i vannregionen. Tekst som gjelder kongekrabbe bør samles ett sted i planen. I regional vannforvaltningsplan legges utfordringer rundt kongekrabbe frem, og summeres kort opp her; Karakteriseringen av vannforekomster, herunder risikovurdering, har blitt gjennomført. Det er Fylkesmannen i Finnmark som står for den faglige vurderingen. Kongelig resolusjon av 1. juni 2010 sa at «I områder der kongekrabben anses å sette vannforekomster i fare slik at en risikerer ikke å nå miljømålene, kan forekomster av kongekrabbe tas med i karakteriseringen». Fiskeridirektoratet er uenig i karakteriseringen av kystvannsforekomster hvor påvirkning fra kongekrabbe setter vannforekomsten i risiko for å ikke oppnå miljømålene innen tidsfristen. Kongekrabben er en fremmed art i norske farvann, som det i tråd med St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe (kongekrabbemeldingen) er etablert et særskilt forvaltningsregime for. Regjeringen har i denne stortingsmeldingen fastsatt en målsetting om i størst mulig grad å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde. I tråd med stortingsmeldingen skal kongekrabbe kystnært øst for 26 Ø forvaltes slik at det tilrettelegges for varig næringsaktivitet og sysselsetting i området, mens det utenfor dette området er et mål å begrense en videre spredning av arten. Vest for 26 grader øst, hvor det er et mål å begrense spredning og etablering av kongekrabbe, er det utkastforbud og fri fangst av kongekrabbe. Partene har forsøkt å bli enig om karakteriseringen av påvirkning fra Kongekrabbe, men har ikke lyktes. Uenigheten knyttet til karakteriseringen av påvirkning fra kongekrabbe er derfor til løftet til 15

departementsnivå for avklaring. Påvirkning fra kongekrabbe er dermed ikke tatt med i det videre arbeidet og kystvannsforekomster der det er uenighet om risikovurderingen pga kongekrabbe er satt til udefinert risiko. Dette gjelder hoveddelen av kystvannsforekomster i Finnmark. Tiltak overfor kongekrabbe er et nasjonalt anliggende fastsatt i kongekrabbemeldingen. Kongekrabbemeldingen legger således føringer på hvilke tiltak som eventuelt kan foreslås i det kvoteregulerte området, og hvilke tiltak som eventuelt kan foreslås utenfor det kvoteregulerte området. Her er det fiskerimyndighetene som har overordnet ansvar og myndighet gjennom hjemler i sektorlovverket. Det kan være en fordel om fylkesmannen og fiskeridirektoratet skriver hver sin redegjørelse for uenigheten og legger ved planen. 2. REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2.2. Hva oppnår vi med planen? Redegjørelsen for hva vi oppnår med planen er god. I denne sammenstillingen er det også nevnt at planen har som mål å sikre at konsekvenser av klimaendringer hensyntas i alle regionale organers virksomhet og for kommunale og statlige organers planlegging og virksomhet i vannregionen. Det bidrar til å framheve planens betydning for framtidig aktivitet og arealbruk i vannregionen. Imidlertid bør ordet «eventuelle» foran klimaendringer strykes. Klimaendringene er her nå, og de vil komme til å bli forsterket i årene som kommer. 2.3. Endringer siden forrige forvaltningsplan Tabellen som viser status for tiltak fra pilotfasen er oversiktlig og grei. Videre er det positivt at vurdering av måloppnåelse er med i delkapitlet. 3.1. Organisering av arbeidet Fylkesmannen representerer miljømyndighetene i Vannregionutvalget. har gitt innspill til tiltaksanalysene i vannområdene innenfor egen sektor. 3.2. Medvirkning # 14 Medvirkning skal dokumenteres tilsvarende veileder 03:2010 «Medvirkning og samråd» Forvaltningsplanen Kap 3.2 Medvirkningsarbeidet i Finnmark har vært vanskelig blant annet på grunn av lange avstander og på grunn av at flere vannområder har manglet prosjektledere. På tross av dette, har det vært gjennomført en del medvirkningsaktiviteter i regionen underveis i utarbeidelsen av høringsdokumentene. Videre er det planlagt og gjennomført aktiviteter i høringsperioden. savner en oversikt i planen over hva som er gjennomført, dvs vedlegg som viser 16

dette. Medvirkningsjournalene som ligger i veileder 03:2010 «Medvirkning og samråd» kan med fordel benyttes. I endelige utgave av planen bør dette framgå. 3.3. Trendanalyse Trendanalysen for Finnmark vannregion er kort og klar. Konsekvensene av et endret klima er trukket fram blant annet for økologi og for konsekvenser ved økt nedbør og flom. En ser for seg økt belastning på infrastruktur, noe som igjen får betydning for det videre arbeidet med tiltaksprogrammet. Trendanalysen slik den er definert i veilederen skal nettopp være framoverskuende, og sikre at man ikke igangsetter tiltak eller planer uten at man har vurdert ulike framtidige utviklingstrekk. 3.4. Oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål Kap. 3.4 gir en enkel og grei oversikt og oppsummering av vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vi er enige i at det er miljømessige utfordringer i kystvannet knyttet til forurensede sedimenter i fjorder og havner og at dette er et vesentlig vannforvaltningsspørsmål i Finnmark. Dette er også knyttet til utfasing/ reduksjon av prioriterte stoffer (miljøgifter) fra det biologiske kretsløpet. 3.5. Prioriteringer i planarbeidet I Finnmark har en prioritert å jobbe med de vesentligste utfordringene i vannregionen slik disse er utpekt i dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Finnmark vannregion». Påvirkninger som er lite utbredt i vannregionen har blitt prioritert ned, for eksempel langbrukstiltak. Grunnlaget for prioritering av tiltak knyttet til forurenset sjøbunn synes fornuftig slik det er skissert i planen. 4.1. Påvirkninger Det er fint at vannregionmyndigheten har fanget opp at påvirkning som forurensning kan være feilregistrert som fysisk inngrep i tiltakstabeller og i tiltaksprogrammet. Dette vil bli oppdatert etter høringsperioden (s. 79). 4.2. Miljøtilstand og 4.3. Risiko for å ikke oppnå miljømål # 15 Kategorien mulig risiko skal ikke brukes. Bruk av flere figurer kan vurderes. Forvaltningsplanen Kapittel 4.2, 4.3 17

Kategorien «mulig risiko» skal ikke brukes. Således må det gjøres en revurdering for de vannforekomstene det gjelder, og evt henvise til sammenlignbare vannforekomster og lav pålitelighetsgrad. Miljøtilstand og «risiko for ikke å nå miljømålet» er bra framstilt i planen. Det er detaljerte oversikter over antall vannforekomster i ulike tilstandsklasser, med egne tabeller for hvert vannområde, og en samla oversikt for hele regionen. For Finnmark er pålitelighetsgraden angitt ved at vannforekomster med middels og lav pålitelighetsgrad er plassert i tilstandsklassene «antatt god», «antatt moderat» osv. Tabellene blir mer uoversiktlige på denne måten, men det gir et mer riktig bilde i og med at den får med sikkerheten i klassifiseringa. Vi anbefaler likevel at det blir tatt inn en figur som eksplisitt viser andelen vannforekomster som er klassifisert med henholdsvis høy, middels og lav pålitelighetsgrad. 4.3 Klimaendringer og flom # 16 anbefaler å ta inn ytterligere vurderinger av hvordan klimaendringer kan påvirke målene i planen. Forvaltningsplanen Kapittel 4.4 Det er positivt at klima er vurdert i eget kapittel i planen, og framstillingen av hvilke endringer som kan forventes i Finnmark er god. anbefaler å ta inn vurderinger knyttet til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen. 5.5 Tiltaksprogram # 17 savner oppsummering/tydeliggjøring av de viktigste tiltakstypene i kapittel 5.5 tiltaksprogram i forvaltningsplanen. Kapitlet bør inneholde en oversikt over hvor mange tiltak fordelt pr sektor og hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet bør inneholde en tabell som grupperer tiltakstyper for sterkt modifiserte vannforekomster spesielt. Forvaltningsplanen Kapittel 5.5 Målet er at informasjonen i dette kapittelet i forvaltningsplanen skal kunne stå på egne ben, og at Regjeringen ved forberedelse av Kongelig resolusjon for godkjenning av planen skal kunne bruke informasjonen i kapittelet som beslutningsgrunnlag uten å måtte gå inn i selve tiltaksprogrammet. Hele tiltaksprogrammet skal som kjent ikke til Kongen i statsråd. Vannforskriftens 25 gir føringer for hva som skal inn i tiltaksprogrammet og Vedlegg VII gir føringer for hva som skal være med i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanveilederen. Det vannforskriftens 25 sier er egentlig at planen skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte tiltak. Disse er listet opp i 25 men i en slik form at de kan være vanskelige å forstå. I tillegg til grunnleggende tiltak skal også supplerende tiltak framgå av sammendraget. Som orientert om på Nasjonal høringskonferanse arbeider direktoratene med å gruppere alle tiltakstyper som ligger i tiltaksmodulen i Vann-Nett inn i grunnleggende og supplerende tiltak. 18

Vannregionmyndighetene vil derfor i løpet av vinteren 2015 kunne ta ut rapporter/tabeller som grupperer tiltakene i grunnleggende og supplerende tiltak. Det blir da viktig å ta en kvalitetssikring av om de tiltak som er listet opp i 25 er med i oppsummeringstabellene. Samtidig er det viktig at sammendraget også gjengir viktige elementer i sammendraget i selve tiltaksprogrammet. savner oversikt over hvor mange tiltak pr sektor og hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksprogrammet i høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette oppsummeres hva angår påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt pr vannområde og planperiode. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet bør inneholde en tabell som grupperer tiltakstyper for sterkt modifiserte vannforekomster spesielt. Tiltak knyttet til vannpåslipp/magasinregulering bør særlig synliggjøres. Man bør også beskrive hva man ønsker å oppnå med disse tiltakene, av typen «fungerende økosystem», «vandring for fisk» etc. Kommentarer til noen av kapitlene i tiltaksprogrammet 2. Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak Det er ikke riktig at Hammerfest havneområde ikke er prioritert for tiltak. Hammerfest havn er ett av de 17 prioriterte områdene i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 Sammen for et giftfritt miljø 2006-2007". Utredninger pågår og en tiltaksplan for området foreligger høsten 2014. 2.1 Grunnlag for prioritering av tiltak har forståelse for at det kan være utfordrende å gjøre prioriteringer når det er liten kunnskap om vannforekomstene. Vi finner grunn til å påpeke at grunnleggende tiltak i henhold til lovverket skal gjennomføres. Se innspill #26 vedrørende den utstrakte bruken av problemkartlegging. 2.1.1Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Kapitlet inneholder god beskrivelse og tabell over disse spørsmålene. 2.1.2 Lokale tiltaksanalyser Tiltaksprogrammet inneholder en god og oversiktlig beskrivelse av arbeidet med de lokale tiltaksanalysene. Det kommer tydelig fram at det har stedvis vært utfordrende å få innspill fra kommunene som er viktige i de lokale tiltaksanalysene. Vi viser i den sammenhengen til våre innspill til tiltak innen avløpssektoren. 19

2.1.3 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Beskrivelsen er oversiktlig. Når det gjelder landbruk er vi enige i at påvirkningsgrad for landbruk i karakteriseringen nok var i største laget og det er riktig at kursen er justert fra pilotplanene. For øvrig henviser vi til omtale av landbruk under kapittel 4. 2.2.1 Regionale og nasjonale føringer # 18 Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter bør nevnes. Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn mangler i oversikten over nasjonale føringer. Tiltaksprogrammet Kap 2.2.1 Fremmede arter Overordnede føringer for prioriteringer av tiltak for å nå miljømålene med hensyn på tiltak mot fremmede skadelige arter bør nevnes. Føringer for prioriteringer av tiltak finnes i Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter (s. 35), samt også veiledningsmateriell til artikkel 8h i Konvensjonen om biologisk mangfold (vedtak VI/23). Vedtaket slår fast at tiltak mot fremmede arter bør foregå etter en tretrinns tilnærming: (1) først skal man forebygge introduksjoner av skadelige fremmede arter, dersom man ikke lykkes i å forebygge, (2) bekjempe med utryddelse som mål, og i de tilfeller der utryddelse ikke er mulig, (3) iverksette tiltak for å begrense spredning og skade samt overvåke forekomster av fremmede arter. Når det gjelder tiltak i vann innebærer dette blant annet at man både må ha en plan for tiltak mot allerede eksisterende forekomster og beredskap for eventuelle tiltak mot nyintroduserte fiskearter. I mange tilfeller er tidsfaktoren avgjørende for muligheten til å begrense skadene som fremmede arter forårsaker. Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter bør nevnes. Av nasjonale føringer som kan komme i vannforvaltningsplanens aktive periode nevnes nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold, som skal erstatte Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter som et strategidokument på fremmede arter. jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt i planen. Forurensede sedimenter Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø 2006-2007» mangler i oversikten over nasjonale føringer. Klima Det er positivt at Stortingsmelding om Hvordan leve med farene om flom og skred (St.meld 15, 2011-2012) er nevnt som en nasjonal føring som kan innvirke på prioritering av tiltak i tiltaksprogrammet. Videre nevnes klimameldingen fra 2006, men ytterligere en Stortingsmelding 20