INNHOLDFORTEGNELSE. 1 INNLEDNING... 3 1.1 Utforming av plandokumenter... 3 1.2 Delegasjon... 5 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS...

INNHOLDFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Utforming av plandokumenter... 3 1.2 Delegasjon... 5 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS... 6 2 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2008-2011... 9 2.1 Regional utvikling og planprosesser... 9 2.2 Regionalt samarbeid og planlegging... 15 2.3 Styringsutfordringer med fylkesrådmannens salderingsforslag... 16 2.4 Eiendomsstrategi... 25 2.5 Arbeidsgiverpolitikk... 27 2.6 Finansiell strategi... 30 3 ØKONOMI... 33 3.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi... 33 3.2 Rammer og forutsetninger for strategiplanen... 38 3.3 Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift... 39 3.4 Fordeling til tjenesteområder... 40 3.5 Hovedoversikt investeringer med finansiering... 42 4 TJENESTEOMRÅDER... 43 4.1 Politisk styring og kontrollorganer... 43 4.2 Administrasjon og støttetjenester... 44 4.3 Opplæring... 49 4.3.1 Innledning... 49 4.3.2 Faktiske opplysninger... 50 4.3.3 Fagopplæring... 51 4.3.4 Statistikk... 51 4.3.5 De videregående skolene... 54 4.3.6 Fagopplæring... 64 4.3.7 Skolebruksplan 3... 66 4.3.8 Opplæring og regional utvikling... 68 4.3.9 Kvalitetssystemet... 69 4.3.10 Økonomi... 70 4.3.11 Digital kompetanse... 72 4.3.12 Kompetanseheving i Kunnskapsløftet... 75 4.3.13 Rekruttering i undervisningsstillinger... 75 4.3.14 Vurderinger og oppfølging av FT-sak 50/07... 77 4.3.15 Tallbudsjett... 82 4.4 Tannhelsetjenesten... 83 4.5 Regional utvikling... 92 4.5.1 Generelt... 92 4.5.2 Verdiskaping og innovasjon... 95 4.5.3 Utdanning og forskning... 99 4.5.4 Mat og matproduksjon... 100 4.5.5 Energi... 102 4.5.6 Infrastruktur... 104 4.5.7 Bolyst... 116 4.5.8 Tallbudsjett... 132 5 INVESTERINGER...133 5.1 Administrasjonsbygg... 135 5.2 IKT... 135 5.3 Skolebygg... 137 5.4 Tannhelse... 140 5.5 Fylkesveier... 140 5.6 Kulturbygg... 142 Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag i

VEDLEGG: 1. Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling drift. 2. Bruttotall regnskap 2006. 3. Oversikt over utvikling i garantiansvar. 4. Forslag til strategiplan 2008 2011 med budsjett 2008 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester. 5. Lånefondet. VEDLEGG I EGET HEFTE: I. Oversikt over enhetene med tallbudsjett 2008. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag ii

Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 1

Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 2

1 INNLEDNING 1.1 Utforming av plandokumenter Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Samlet utviklingsstrategi som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med avsnitt 4.5. Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regionalutvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Nærmere opplysninger og styringskort (BMS) knyttet til de enkelte ansvarsenheter er samlet i et eget vedleggshefte. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 3

Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå 4 års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Med bakgrunn i fylkesutvalgets vedtak i tilknytning til saken om rammer og forutsetninger for strategiplanen for 2007-2010 (FU 127/2006, jfr pkt 7) og videre oppfølging ble den politiske behandlingen av utfordringsdokumentet for 2008-2011 forskjøvet fra april til juni, som en del av saken om rammer og forutsetninger for strategiplanen. Denne endringen har, slik det har blitt oppfattet, primært bakgrunn i at det i sammenheng med det politiske arbeidet rundt utfordringsdokumentet ikke har vært tilstrekkelig mulighet/tid til å sette seg inn i og utnytte informasjon knyttet til resultatrapportene og regnskapene fra foregående år. Det er prosessen og samhandlingsaktiviteten fram mot behandlingen av saken om rammer/hovedprioriteringer og utfordringsdokumentet i juni som er den viktigste delen av selve prosessen. Denne saken representerer det endelige politiske grunnlaget for det avsluttende administrative arbeidet med strategiplanen som gjennomføres på høsten. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 4

Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i desember. 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunenes økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2008 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 3.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 5

1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra 01.01.2004. Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 6

Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for gruppen, se under. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Ambisjon, verdigrunnlag, styringsperspektiv og strategiske mål gjelder for alle enheter og beskriver strategien for Sør-Trøndelag fylkeskommune, og skal kun endres i forbindelse med fylkestingets strategiplanvedtak, evt. revidering av strategiplanen. Med utgangspunkt i strategiske mål er det utviklet styringskort for hver enkelt tjenestegruppe. Dvs. egne styringskort for: - Opplæring - Tannhelse - Regional utvikling - Administrasjon og støttetjenester Det betyr blant annet at alle skoler måles på samme suksessfaktorer og måleindikatorer. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 7

For at systemet skal sikre fokus på de viktige tingene, måles bare det som er avgjørende (kritisk) for å nå målet. Dette kaller vi en kritisk suksessfaktor. For å kunne foreta konkrete målinger er det utarbeidet måleindikatorer. De fleste målinger i BMS forholder seg til to størrelser, mål og nedre grense. Målet angir ønsket nivå. Nedre grense angir et nivå som ubetinget må utløse handling. Ved intervjuundersøkelser, som utgjør hoveddelen av målingene, tar vi utgangspunkt i en skala fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best. Noen indikatorer måles i %-andel. For andre måleindikatorer rapporterer enhetene antall gjennomførte tiltak. De fleste enhetene har valgt å ta med egne kritiske suksessfaktorer i tillegg til de som alle skal måle på. Parallelt med utviklingen av Balansert Målstyring og egne målemetoder og undersøkelser har vi fått nasjonale undersøkelser og tester (Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, nasjonale prøver, offentliggjøring av karakterer og andre data på skoleporten.no). I styringskort for videregående skoler bruker vi tema og spørsmål fra de nasjonale undersøkelsene til å måle resultater i brukerperspektivet.. Oppfølgingsarbeid: målemetoder (spørreundersøkelser, statistikk, annen datainnsamling) tolking/vurdering av og refleksjon omkring data tiltak. Det er viktig å understreke at de målinger som gjøres i BMS, ikke gir et sant bilde, men er indikasjoner som må vurderes nærmere. Refleksjons- og tiltaksdelen er en vanskelig og viktig del av BMS. Kartlegging og måling på ulike områder vil ha liten verdi om ikke resultatene blir gjenstand for drøfting og kritisk refleksjon. Ved høyt score må vurderingen bidra til å finne ut hva som gir høy score for å kunne overføre suksess fra et område til andre områder. Ved lav score vil arbeidet med å finne fram til gode tiltak være det viktigste. Så langt har utvikling av styringskortet og spørreskjema vært mest sentrale. Etter hvert har vi også fått et godt system for datainnhenting. I perioden 2007-2010 vil det meste av fokuset ligge på vurdering og refleksjon over resultater og på tiltaksplaner. Fra årsrapport 2008 rapporterer alle enheter for første gang på måleindikatoren: Tiltak for å styrke STFKs omdømme. Jfr ny Info- og kommunikasjonsstrategi, vedtak FU 209/07 Det er i 2005 og 2006 ikke rapportert på måleindikatoren: Tiltak for å forbedre enhetens påvirkning på det ytre miljø. Det arbeides imidlertid med å finne fornuftig målemetode. Det arbeides med å utvikle nye og forbedrede måleindikatorer for det reviderte styringskortet for Opplæring. Samtidig gjøres en gjennomgang av gamle indikatorer. Nye måleindikatorer legges fram sammen med behandlingen av strategiplanen. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 8

2 UTVIKLINGSSTRATEGIER 2008-2011 2.1 Regional utvikling og planprosesser Styringsutfordringer i planperioden Mye av fylkeskommunens virksomhet er fastlagt gjennom sentrale økonomiske rammer og føringer, vedtak fra egne politiske organ og forpliktende samarbeidsavtaler i partnerskap. Forvaltningsreformen gir stor usikkerhet om oppgaver, organisasjon og økonomi for fylkeskommunen. Dette vil bli avklart midt i planperioden.. Fylkestingets ambisjon om at reformen skal gi regionen et utvidet oppgaveansvar med nye muligheter til å drive en samordnet regionalpolitikk vil avhenge av stortingets vedtak som vil foreligge våren 2008. Det vil være en stor utfordring å opprettholde energi og entusiasme innenfor nåværende samarbeidsstrukturer i perioden fram til 2010. Fylkesrådmannen vil anbefale at organisasjonen holder blikket festet på nåværende oppgaver og regionens utfordringer uavhengig av mulige endringer i forvaltningen. Evnen til å samarbeide i nettverk med ulike partnere bli uansett avgjørende for om vi lykkes med å skape resultater i framtida. Hovedutfordringen miljøhensyn og bærekraft Fylkesrådmannen mener at vår visjon om Kreative Trøndelag kan danne et grunnlag for hvordan vi går videre med miljø- og bærekraftutfordringene i fylket og i regionen. Selv om vår tidligere planer har hatt elementer av miljøpolitikk, bærekraft og kreativitet i seg, må vi foreta en bevisst dreining mer i den retning. Våre aktiviteter må i høyere grad sees i lys av de globale utfordringene og en tro på at vi kan finne løsninger på egne utfordringer og Trøndelags bidrag. Den økte bevisstheten generelt om globale klimaendringer, og sammenhengen mellom lokale og regionale handlinger og globale effekter, er et godt grunnlag for politisk handling. Der vi tidligere kunne la tvil og mangel på kunnskap lede til nøling og utsettelse, har vi nå gjennom bla. FNs klimapanels konklusjoner, et klarere grunnlag for å handle. Det er samtidig klart at vi bare så vidt har begynt på en helt nødvendig prosess som vil kreve dyptgripende nytenkning, hvor det vil bli begått feil og hvor det er et skrikende behov for ny kunnskap for å skape alternativer til dagens løsninger. Det påpekes at når erkjennelsen av at så mye av fundamental art må endres, er det lett å overveldes og ende i en kollektiv apati. Da er det viktig å peke på at offentlige myndigheter og fylkeskommunen har arbeidet med miljøpolitikk og bærekraftig utvikling i mange år. Et arbeid som fører utviklingen i riktig retning. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 9

Stikkordsmessig kan bl.a nevnes: Fredrikstad-erklæringen 1998 som alle fylkeskommuner er tilsluttet. STFK har eget planskisse for Lokal Agenda 21 (LA 21) med fokus på lokalsamfunnets innsats for bærekraftig utvikling. Sentraladministrasjonen i STFK ble miljøsertifisert som Miljøfyrtårn sommeren 2007. STFK deltar i prosjektet Nordens Grønne belte hvor en blant annet vil innføre miljøledelse i privat og offentlig sektor. STFK har tatt initiativ til arbeidet med etablering av et norsk senter for miljøteknologi og fornybar energi i Trondheim. Et interimstyre er i arbeid. Trøndesk næringsliv jobber med et arenaprogram innen miljøteknologi Arena Clean Tech. STFK deltar i foreningen Technoport der miljøteknologi er en grønn tråd gjennom teknologifestivalen i 2007. STFK er også medarragør i Klimateknologikonferansen som arrangeres under Technport, og vi har tatt initiativ til Technoports pris for innovativ miljøteknologi som første gang ble utdelt i 2006. Trøndelag kan ligge an til å bli landets tyngdepunkt når det gjelder utbygging av vindkraft. Det arbeides med en plan for energi fra mikro- og minikraftverk. På driftsområdet har fylkeskommunen gjennomført fortløpende en rekke energibesparende tiltak : vannbåren varme i bygg, etc. Det tas sikte på åinngå avtaler som sikrer fornybar elektrisk kraft. Gassdrevne busser, redusksjon av NOX i dieseldrevne båter og busser Fylkesrådmannen mener det i perioden 2008-11 vil bli aktuelt med en lang rekke endringer og nye tiltak for å ta større miljøhensyn og for å bidra til en bærekraftig utvikling. Dette vil sette fylkeskommunens driftsområder på nye prøver og det vil utfordre fylkeskommunens 6 felles satsingsområder (verdiskaping og innovasjon, utdanning og forskning, mat og matproduksjon, energi, infrastruktur og bolyst) på fundamentale måter. Hvorfor en bærekraftig utviklingsstrategi? Når fylkesrådmannen ønsker å sette miljøhensyn og bærekraft som en overordnet utfordring i dette dokumentet, er det nødvendig å minne litt om hva vi vanligvis legger i bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling krever at vi må se våre handlinger i et generasjonsperspektiv og være nøye når vi treffer valg som setter varige spor og påvirker våre etterkommeres handlefrihet og mulighet til å dekke egne behov. Et grunnleggende prinsipp er derfor at vi må respektere naturens tålegrense og basere politikken på føre-var-prinsippet. Alle er på forskjellig vis med på å forme det landet og den verden deres etterkommere skal bo i. For at handlingene til den enkelte, til bedriftene, til kommunesektoren og til staten skal trekke i retning av målet om bærekraftig utvikling, må vi vite hvor vi vil, og bli enige om hvordan vi skal komme dit. Vi må legge strategi, men en slik samlet strategi tilpasset oppdatert kunnskap om konsekvensene av forventede klimaendringer, finnes ennå ikke nasjonalt. Det finnes imidlertid en lang, lang rekke av dokumentasjoner, meldinger - en mosaikk av planer og utredninger, avtaler og vedtak som danner grunnlag for den. STFK har ambisjon om å utvikle Trøndelag til å bli Europas mest kreative region. I lys av det forsterkede fokus vi har fått på miljøhensyn, biologisk mangfold, klima og bærekraft, vil det verdigrunnlag vi har i Kreative Trøndelag passe svært godt for de forsterkede utfordringene. Intensjonen om å gjøre hverandre gode og være grensesprengende vil være svært verdifulle verdier og føringer for hvordan vi bør arbeide og tenke når utfordringene blir mer og mer globale i perioden 2008-11. Et område som opplagt roper på kreativitet, er den lange rad av konsekvenser vi må ta inn over oss når vi skal finne teknologiløsninger på presserende miljøproblemer. Selv om det for eksempel er enighet om at bærekraftig utvikling er et ønsket og nødvendig mål, har vi kommet kort med å utvikle et økonomibegrep som kan sette samfunnsutviklere i stand til avgjøre om målet ivaretas eller ikke. Når for eksempel Enhet for regional utvikling i fylkeskommunen sammen med Innovasjon Norge anvender rundt 100 millioner i regionale utviklingsmidler, disponerer en ikke i dag noe effektiv verktøy for å anlegge et bærekraftig perspektiv på bruken av midlene. I kriteriene fra departementet, for virkemiddelbruken, er ikke bærekraft et førende element. Hvis bærekraft skal brukes i en total miljømessig og Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 10

samfunnsmessig sammenheng, vil en antakelig måtte utforme et helt annerledes syn på sunn utvikling og sunne bedrifter. I dag forstår man det helst som evne til å skape et overskudd gjennom driften i løpet av en viss periode. Det er derfor reist spørsmål om sentrale begrep som verdiskaping og innovasjon er utilstrekkelige i sin nåværende bruk. Det er gjort forsøk på å lage maler for miljøregnskap dette er foreløpig mest utviklet for utbyggere hvor en skal ta hensyn til gjenbruk, avfallshåndtering osv. Det kan være en utfordring for oss å initiere en annen vinkling på verdiskaping, sunn vekst, og innovasjon. I Trondheim har vi forskning i tet på flere miljøområder. STFK kan gjennom å spille på lag med forskningen om utvikling av rapporteringssystem og strategier for bærekraftig utvikling legge viktige premisser for at fylkeskommunene kan ta et større miljøansvar og bidra til mer bærekraftig utvikling. Samtidig bør vi samhandle med andre fylkeskommuner om rapportering etter bærekraftige prinsipper. Dette vil være satsinger i samsvar med vår visjon om Kreative Trøndelag. Fylkeskommunen vil: sette bærekraftig utvikling i fokus på all sin virksomhet og sette samme krav til samarbeidspartnere ta initiativ til at forskningsmiljøer setter i gang et eget utviklingsarbeid når det gjelder anvendelse av økonomiske modeller hvor hensynet til miljø og bærekraft integreres. initiere kartlegging av regionens verdiskaping som er i pakt med et bærekraftig verdiskapingsbegrep. I samarbeid med regionale partnere utarbeide en klimastatus for landsdelen Kreative Trøndelag; forankring, informasjonsarbeid og omdømmebygging Vår ambisjon om å bli Europas mest kreative region har utvilsomt bidratt til engasjement og sterkere fokus på samarbeid i det regionale partnerskapet. Ambisjonen har også bidratt til økt motivasjon hos fylkeskommunens ansatte, vi har blitt en mer attraktiv arbeidsplass og vi har blitt en mer interessant samarbeidspartner for eksterne aktører. Etter mer enn tre års arbeid i kjølvannet av fylkestingets vedtak av ambisjonen kreative Trøndelag, er det en utfordring at mange ansatte fremdeles ikke kjenner ambisjon og verdigrunnlag godt nok til å integrere det i sin praksis. Fylkesrådmannen mener derfor at det bør legges inn en sterkere innsats for å sikre at alle ansatte i fylkeskommunen er kjent med ambisjonen Kreative Trøndelag, våre verdier og hvordan fylkeskommunen kan bidra til å realisere ambisjonen. Kreative Trøndelag som utviklingsstrategi krever også en kontinuerlig innsats i form av forankring. Flere byer og regioner i Europa, og verden forøvrig, har liknende ambisjon. OECD påpeker i sin rapport om Trøndelag at vi må videreføre strategiske diskusjoner og utvikle forståelsen av hva kreativitet innebærer. Det har vært en utfordring å skape en bred forankring der Kreative Trøndelag spres fra hovedsakelig å tilhøre deler av det offentlige Trøndelag, og deler av vårt partnerskap, til å bli en ambisjon som store deler av regionen ser seg tjent med å knytte seg til. Ønsker vi å få en større del av regionen til å samle seg om en felles ambisjon om å bli Europas mest kreative region kreves en mer målrettet og større informasjonssatsing fra fylkeskommunen. Både gjennom annonsering lokalt, nasjonalt og Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 11

også internasjonalt, synliggjøring av den aktivitet som leder fram mot en mer kreativ region og brosjyremateriell m.m. For å sikre en bedre forankring av ambisjonen internt i fylkeskommunen, og i resten av regionen, ønsker Fylkesrådmannen å styrke informasjonsarbeidet i fylkeskommunen gjennom å styrke informasjonsbudsjettet og gjenopprette informasjonsenheten. Informasjonsenhetens ledelse vil inngå i fylkesrådmannens ledergruppe. Sør-Trøndelag fylkeskommune er en organisasjon i utvikling. Dette stiller ekstra krav til kommunikasjonsarbeidet i fylkeskommunen, og gjør vår kommunikasjon ekstra viktig og utfordrende. Fylkesrådmannen vil i planperioden forsterke satsingen på kommunikasjon og informasjon for å forankre ambisjonen Kreative Trøndelag både internt og i hele regionen. Fylkeskommunen vil: Arbeide for å få en større del av regionen til å samle seg om en felles ambisjon om å bli Europas mest kreative region Ambisjonen kreative Trøndelag skal være en integrert del i alle fylkeskommunens satsinger. Trøndelag skal synliggjøres (profileres) som en kreativ region. Alle ansatte i Sør-Trøndelag fylkeskommune skal være kjent med fylkeskommunens ambisjon og verdier, og skal etterstrebe å utføre sin jobb i henhold til disse. Informasjonsarbeidet i Sør-Trøndelag Fylkeskommune skal styrkes. Samhandling om Trøndelags utvikling regionaliseringsprosessen De siste årene har fylkeskommunen fått, og tatt, et tydeligere eierskap i forhold til utviklingen av regionen. Fylkeskommunen har også jobbet for en sterkere samhandling i Trøndelag, med mål om regionalisering på sikt. Sterkere samhandling i Trøndelag har ført til at Trøndelagsrådet har blitt et mye viktigere politisk organ, som ansvarlig for Trøndelagsplanprosess, de årlige samhandlingsprogrammene og som et rådgivende organ for fylkestingene i Trøndelag og Trondheim kommune. Dette har ført til at Trøndelagsrådets status har økt de siste årene og at stadig flere aktører i regionen forholder seg til Trødelagsrådet som organ. Samtidig har diskusjonen rundt forvaltningsreformen (regionreformen) gått, om hvilke oppgaver og grenser de nye regionene skulle ha. Det har etter hvert utviklet seg til å bli en lengre politisk avklaringsprosess enn tidligere antatt. Prosessen er enda ikke i mål. Dette gir utfordringer i egen organisasjon og for partnerskapet vårt, og skaper utålmodighet og ønske om avklaring av framtid og rolle. Trøndelag har kommet langt i sin samhandling. Trøndelagsplanen og de årlige samhandlingsprogrammene, som har blitt stadig mer tydelige politiske dokument, har hatt stor gjennomføringsgrad, og har fokusert på de viktigste utviklingsspørsmålene i regionen. Nå nærmer vi oss et veiskille, der manglende avklaring rundt forvaltningsreformen og regionalisering gjør at nye skritt på veien mot tettere samhandling kan bli vanskeligere å gå. Samarbeid gjennom Trøndelagsrådet er basert på konsensus. Det har som konsekvens at saker det er uenighet om ikke behandles, og at saksgangen blir svært krevende. Alle saker til Trøndelagsrådet må først behandles i egne organisasjoner, før de også vedtas på hjemmebane Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 12

etter at Trøndelagsrådet har avgitt sin uttalelse. Dette gjør saksprosessene lange og tunge. Det er viktig at det snart konkluderes i forhold til retningen på det videre samarbeidet i Trøndelag. Det ser ut for at samhandlingen gjennom Trøndelagsrådet har kommet så langt det er mulig innenfor de gjeldende rammebetingelsene. En av de fire viktigste tiltakene i samhandlingsprogrammet i 2007 er å etablere forpliktende samarbeid mellom næringsliv, FoU institusjoner og offentlige myndigheter for en helhetlig og strategisk utvikling av det regionale utviklingsarbeidet. Arbeidet har kommet i gang, under den foreløpige tittelen Mid-Norway Science Region. Det å utvikle gode modeller for samspillet mellom næringsliv, FoU og offentlig forvaltning er noe av det viktigste vi kan gjøre for å styrke vekstkraften i regionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune leder arbeidet med å etablere et sterkere tre-parts-samarbeid i regionen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har partnerskapsavtaler med flere regionale aktører. Hensikten med avtalene er å sikre en god samhandling om Trøndelags utvikling. Dette er viktige avtaler. Likevel opplever fylkesrådmannen at det er en krevende øvelse å følge opp avtalene med blant annet enkeltvise oppfølgingsmøter flere ganger årlig med alle våre partnere. Gjennom å opprette Mid-Norway Science Region vil god samhandling med flere av våre partnere sikres, og behovet for særskilte partnerskapsavtaler avta. Før vi kan hente inn denne effektiviseringsgevinsten vil fylkesrådmannen også framover satse på levende partnerskapsavtaler med våre mest sentrale samarbeidspartnere. Fylkesplanprosessen, for Trøndelagsplanen 2009-2012, er godt i gang med NTFK, STFK og Trondheim kommune som kjernepartnerskap. I tillegg er flere aktører fra FoU, Næringsliv og regional stat også inkludert i det nære partnerskap. En planstrategi vil vedtas nå i desember 2007. Arbeidet med å utarbeide den nye Trøndelagsplanen tar deretter til og vil være intensivt i 1.halvår 2008. Fylkesrådmannen vil vurdere å styrke de administrative ressursene knyttet til arbeidet med Trøndelagsplanen. For å styrke samhandlingen i regionen er det viktig med et godt samspill med Stortingspolitikerne fra Trøndelag. Pr i dag fungerer det for dårlig. Forskjellige modeller har vært prøvd ut uten at den endelige formen ennå er funnet. En modell som nå prøves er å samle hele Trøndelagsbenken samtidig, i Trøndelag. Fylkeskommunen vil: Prioritere og lede arbeidet med å opprette et trøndersk treparts-samarbeid i Mid- NorwayScience Region. Styrke de administrative ressursene knyttet til arbeidet med Trøndelagsplanen. Sikre og styrke dialogen med stortingspolikerne fra Trøndelag. Regionale utviklingsprogram Sør-Trøndelag fylkeskommune har god erfaring med å jobbe på tvers over fagområder i organisasjonen, og i samhandling med andre eksterne aktører i regionale utviklingsprogram. Blilyst- programmet har vist gode resultat for innlandskommunene og er fra 2007 over i sin andre periode. Fylkeskommunen er i ferd med å sluttføre arbeidet med utarbeidelsen av et utviklingsprogram også for kystregionen i fylket. Kystprogrammet bygger på de positive erfaringene fra blilyst:-) programmet. Når kystprogrammet er etablert står byregionen tilbake som den regionen i fylket der vi ikke har et eget utviklingsprogram. I planperioden må koordinering av næring- og samfunnsutvikling i Trondheimsregionen prioriteres sterkere. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 13

Blilyst- programmet er et bredt program som favner om flere fagområder og ser samfunnsutviklingen i innlandet samlet. Utviklingsprogrammer av typen blilyst kan ikke gå i dybden på samme måte som smalere og mer tematiske regionale fagprogrammer kan. Det er viktig at fylkeskommunen supplerer de brede utviklingsprogrammene, med tematiske program innenfor noen områder som blant annet etrøndelag og Aqua Reg. Internasjonal strategi for Trøndelag har næringsliv og ungdom som prioriterte målgrupper. De tyngste satsingene for internasjonalisering av næringslivet er Eksportsatsing Trøndelag, Trøndelags Europakontor og Innflaggingskontoret (Access Mid-Norway). Et langsiktig perspektiv må legges til grunn for arbeidet med internasjonalisering av næringslivet. Det er en utfordring å legge til rette for at virkemiddelaktørene tar ut mulige gevinster av strategisk og operativt samarbeid og samordning. Når det gjelder arbeid for ungdom har utplasseringen av elever fra andre år allmennfag ved Upper Secondary Schols i Norfolk vært en suksess. I tillegg utøves en imponerende internasjonal aktivitet ved de enkelte skoler. Aktiviteten er likevel ujevnt fordelt mellom skolene og det er en utfordring å få opp engasjementet også ved de skolene som i dag er relativt passive. EU-programmet Aktiv Ungdom (tidligere Ung i Europa), gir norsk ungdom mulighet for å jobbe i europeiske land som voluntører, eller drive gruppeutveksling med ungdomsmiljøer i andre europeiske land. Det er en utfordring å bidra til at fylkests ungdom blir oppmerksomme på mulighetene i Aktiv Ungdom. Fylkestinget har bedt om at det utvikles en strategi med spesifiserte tiltak for internasjonale studenter og innvanderere, og at en slik stategi også skal innbefatte hvordan vi kan bidra til at innvandrere lettere kan få kompetansevurdering og godkjenning av utdanning fra tidligere hjemland. STFK har en rekke samarbeidsavtaler med regioner i andre land. Det er utfordring å sikre at disse fylles med konkret innhold som bidrar positivt til utviklingen av Trøndelag. Gode eksempler på dette er det marine samarbeidet med Galicia og Irland, elevutplassering i Norfolk og det brede Interreg-samarbeidet med Jämtland. Nye aktuelle muligheter som det jobbes med er miljøteknologisamarbeid med Chongqing og skolesamarbeid med Trencin. Det er også en utfordring å sikre nødvendig profesjonalitet i våre kontakter mot utlandet. Fylkesrådmannen har på den bakgrunn opprettet et vertskapsteam i STFK. Det er viktig at man ikke er låst på hvordan et program skal organiseres, men er fleksibel avhenging av ønsker og behov i partnerskapet, og tilpasset oppgavene som skal løses. Utviklingsprogrammene bør i utgangspunktet gjennomføres som partnerskap med næringsliv, FoU og forvaltningsorganer, og/ eller andre utviklingsaktører i regionen. Styrings- og beslutningsstrukturen bør speile dette partnerskapet, og det kan derfor være riktig å etablere egne styrer for det enkelte program sammensatt ut fra kompetansebehov. Styrene bør utnyttes som strategisk ressurs i programmene. Fylkeskommunen vil: stimulere til regionale/ interkommunale program som skal bidra til regionens utvikling. Blilyst og kystprogrammet prioriteres. Drøfte interessen for et regionalt utviklingsprogram for byregionen. Der samarbeid om lokalisering av bedrifter og næringsareal står sentralt. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 14

2.2 Regionalt samarbeid og planlegging Samarbeid i Trøndelag Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett er Trøndelags felles plan for perioden 2005-2008. Dette var første gang det ble laget en fylkesplan som er felles for to fylker og en storby. Samarbeidet har fortsatt i gjennomføringsfasen, og Trøndelagsrådet har fungert som styringsgruppe. Ved oppstarten av arbeidet med ny fylkesplan, for perioden 2009-2012, ble det gjort vedtak i Sør-Trøndelag fylkesting, Nord-Trøndelag fylkesting og Trondheim bystyre om å videreføre samarbeidet. Gjeldende Trøndelagsplan har vært fundamentet for mye av det utviklingsrettede samarbeidet i Trøndelag de siste årene. Verdien av å ha et omforent strategidokument ligger blant annet i at det signaliserer vilje til felles innsats for oppgaver som tjener regionen. Også tiltak som ikke direkte springer ut fra innholdet i fylkesplanen tjener på det brede samarbeidet og de mange nettverkene som er etablert. Samarbeidet om felles fylkeplan mellom to fylker og en storby er unikt i Norge, og KS igangsatte en evaluering (utført av NIBR Norut) som fulgte fylkesplanprosessen over en periode på drøyt et og et halvt år. Evalueringen omfattet også starten på iverksettingsfasen, gjennom utarbeidelse og gjennomføring av Samhandlingsprogram 2005 og utarbeidelse av Samhandlingsprogram 2006. Det ble utgitt to delrapporter og en sluttrapport, disse er tilgjengelige på Trøndelagsrådets hjemmeside. Konklusjonen i sluttrapporten er at samarbeidet har styrket den regionale samhandlingsevnen. De tre partnerne har fått økt tillit til hverandre, og felles innsats har gitt tyngde overfor sentrale myndigheter. Regionale utviklingsspørsmål har fått en mer markert plass på dagsordenen i politiske organer gjennom samarbeidet om Trøndelagsplanen, og virksomheten har i større grad fått et landsdelsformat. Forskerne peker også på en del områder som må videreutvikles: o Innsatsen må konsentreres mer om ambisjonene skal nås. o En sterkere og mer strategisk satsing på partnerskapene. De store kunnskapsinstitusjonene, enkeltbedrifter, kommuner og statlige sektormyndigheter er for lite involvert. o Prosessen i Trøndelag er lagt opp som innovasjonsorientert planlegging; dvs. planlegging som et mobiliserings- og utviklingsredskap, mer enn offentlig samordning på tvers av sektorer og nivåer. Dette reiser behov for en diskusjon om demokratidimensjonene i prosessen. Felles fylkesplan i Trøndelag 2009-2013 Arbeidet med ny Trøndelagsplan, for perioden 2009-2012, startet i 2007 med utarbeidelse av scenariene Trøndelag 2020, som beskriver tre ulike framtidsbilder for Trøndelag. Som grunnlag for arbeidet med scenariene og planstrategien ble det også laget en oversikt over internasjonale og lokale trender som påvirker utviklingen. Ut fra dette grunnlaget har det vært en bred dialog om utviklingsretninger for regionen, og hvilke utfordringer og muligheter regionens felles strategier må ta tak i. Prioritering av strategier og satsinger baseres på det felles utgangspunkt at planen skal bidra til balansert utvikling i hele regionen. Hoveddialogen med kommunene er gjennomført ved regionale møter hvor både offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og næringsliv har deltatt. Trøndelagsrådet har arrangert miniseminar med deltakelse fra sentrale aktører i regionen. Scenariene og fylkesplanprosessen Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 15

har ellers vært tatt opp i flere ulike fora for å få bredest mulig engasjement i Trøndelags utvikling. En administrativ arbeidsgruppe med deltakelse fra regional stat, FoU- og næringslivsorganisasjoner, oppnevnt av Trøndelagsrådet, har deltatt aktivt gjennom hele prosessen. En planstrategi Formålet med planstrategien er å avklare hva som er Trøndelags viktigste utfordringer og muligheter framover, samt å prioritere hva det regionale samarbeidet skal behandle i felles fylkesplan for neste fireårsperiode. Valg av tema må samtidig ha et langsiktig siktemål, slik at Trøndelag er best mulig rustet til å møte framtiden. Planstrategien avgrenser også tema og problemstillinger som anbefales håndtert i andre prosesser og på andre arenaer. I tillegg skal det anvises hvordan den videre planprosess skal gå og hvem som skal delta (planprogram). Denne framgangsmåten i planprosessen er basert på forslag til ny Plan- og bygningslov, som lenge har vært forberedt. Den ventes nå vedtatt i løpet av 2008, med gyldighet fra 1.1.2009. Prioriterte planområder Forslag til planstrategien skal vedtas av fylkestingene i desmber 2007. Dette forslaget inneholder 7 prioriterte planområder for Trøndelag. Strategier for å møte utfordringene og utnytte mulighetene innenfor disse områdene skal utvikles gjennom neste fase i planprosessen. 1. Klima som utfordring og mulighet produksjon og anvendelse 2. Arbeidskraft demografiske og samfunssmessige utfordringer 3. Forskning og utvikling (FoU) utvikle fortrinn 4. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 5. Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by 6. Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser Planprogrammet Planprogrammet angir videre prosess. Trøndelagsrådet fortsetter som styringsgruppe. Tidsplanen er lagt opp med oppstart av arbeidet i temagruppene i januar 2008. Det legges opp til møter for fylkestingene og Trondheim formannskap i april 2008. Til dette møtet vil det foreligge et 1.utkast som kan danne grunnlag for felles drøfting og vedtak kan gjøres i desember 2008. Loven krever at selve fylkesplandokumentet skal sendes på høring, selv om det har vært gjennomført omfattende runder tidligere i prosessen. Arbeidet med utvikling av strategier og tiltak i fylkesplanen vil koordineres med strategiplanprosessen i fylkestinget. 2.3 Styringsutfordringer med fylkesrådmannens salderingsforslag Fylkeskommunens økonomiske situasjon Den økonomiske situasjonen er betydelig forbedret de siste årene, og de siste års regnskap fom 2003 viser stabile og positive netto driftresultat. Inntektsveksten den senere tid har gitt muligheter for en viss styrking både av driften i tjenesteområdene og den langsiktige økonomien bl a gjennom økt driftsfinansiering av investeringer og avsetninger til vedlikehold. Det har også vært mulig å gjøre noen mindre avsetninger til disposisjonsfond, slik at dette ved utgangen av 2006 utgjør 3,2% av sum driftsinntekter. Samlet sett synes fylkeskommunens økonomi å være under rimelig god kontroll. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 16

Rapportene for 1. halvår 2007 viser at situasjonen innenfor noen av tjenesteområdene fremdeles i en viss grad er presset, noe som også må sees i lys av av de store utfordringene videre framover. Dette gjelder først og fremst de store tjenesteområdene som opplæring, tannhelse og samferdsel (kollektivtransport). Videre må følgende områder trekkes fram som spesielt viktige: Vedlikehold/Oppgradering av vei og bygninger Fylkeskommunen har et etterslep innenfor vedlikehold/oppgradering på bygninger anslått til 910 mill kr inkludert 425 mill kr for å få alle skolene godkjent i hht forskrift om miljørettet helsevern Også når det gjelder vei er etterslepet betydelig, anslått til 480 mill kr. Gjeldssituasjonen Sør-Trøndelag fylkeskommune har fortsatt den klart høyeste gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet. Dette innebærer at vi fortsatt vil ha høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Skal fylkeskommunen klare å redusere gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag. Nærmere om inntektene Generelt om inntektsutsiktene videre framover i kommunesektoren Statsbudsjettet for 2008 indikerer at regjeringen vil opprettholde det inntektsnivået som er etablert, men at inntektene bare vil øke som følge av demografiske endringer og oppgaveendringer. Det er grunn til å regne med en slik inntektsutvikling for kommunene i resten av stortingsperioden. Momsinntekt I tabellen er lagt til grunn fortsatt et flatt nivå for momsrefusjon på 67 mill kr også for 2008. Fra 2009 er det lagt inn en prisjustering på 5,7 mill kr. For 2006 ga momsinntekten et overskudd på 7,9 mill kr, og det er opparbeidet et momsfond på 46 mill kr som evt buffer for svingninger i momsinntektene. I kommuneproposisjonen foreslås at momsrefusjonen for investeringer fra 2009 skal inntektsføres på investeringsbudsjettet. Dette vil føre til at driftsbudsjettet svekkes tilsvarende, (for fylkeskommunen ville det betydd 31 mill kr i 2006!). Det antydes at kommunene skal få en 5-års periode til å tilpasse seg denne endringen. Det vil derfor være kjærkomment å ha momsfondet til å kunne utjevne dette inntektsbortfallet. Konsesjonskraft Med bakgrunn i økte energipriser ble budsjettet for konsesjonskraftinntekt økt betydelig fom 2007, til 13 mill kr. Kraftprisene har gått noe ned i 2007 og kan svinge sterkt. For 2008 budsjetteres det med en inntekt på 12 mill kr. Fylkestinget har vedtatt at disse inntektene skal prioriteres til regionale utviklingstiltak. Salg av eiendom I hovedsak gjenstår nå følgende inntektsmuligheter når det gjelder salg av eiendom: Fylkeskommunens Fellesvaskeri Noen eiendomsprosjekter, Brøseth m.v. I 2007 er det solgt eiendommer med en netto inntekt til fylkeskommunen på om lag 75 mill kr. Slike inntekter skal normalt benyttes til egenkapital for investeringer, men den del som eventuelt representerer verdistigning/avkastning kan benyttes til drift. Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 17

Nytt inntektsystem På lengre sikt kan også endringer i inntektsystemet påvirke inntektsutviklingen. Nytt inntektsystem utsatt til 2010. Utgiftene Langsiktig økonomisk styrking I gjeldende strategiplan 2007-2010 er innarbeidet årlige netto avsetninger (herav det meste til vedlikehold) og overføringer fra driften til finansiering av investeringer. Disposisjonsfondet vil pr 31.12.07 være på er på 77 mill kr etter disposisjoner gjort i juni. Det er ytterligere forhåndsdisponert 12 mill kr i 2008. Tilgjengelige midler på disposisjonsfondet er dermed 65 mill kr ved utgangen av 2007. Fylkesrådmannen har i tidligere strategiplaner anbefalt at disposisjonsfondet bør være på om lag 3% av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter. Dette synet opprettholdes, og det anbefales derfor at fondet på sikt søkes opprettholdt på om lag 60-70 mill kr på. Opplæring Blant de største utfordringene innenfor Opplæring er gjennomføringen av kunnskapsløftet. Antallet læreplasser er for lavt i forhold til søkningen til lærefag. Dette gir økte utgifter til opplæring i skole. Ellers må situasjonen innen skoledriften sees på bakgrunn av effektiviseringskravene i omstillingsprogrammet, som bl a berører pedagogisk bemanning. Behovet for investeringer i utstyr og inventar, herunder oppdatering av IKT-utstyr, er meget stort. Tannhelsetjenesten Når det gjelder Tannhelsetjenesten bør bl a nevnes at ventetiden for behandlig i narkose må reduseres ytterligere for å nå målet. Etterspørselen etter tannbehandlig til rusmisbrukere må forventes å øke ettersom tilbudet blir mer kjent, og bevilgningene er blitt ytterligere styrket i statsbudsjettet for 2008. Det ligger fortsatt en betydelig utfordring i å rekruttere og beholde tannleger, og vedlikeholdsnivået på utstyr er for lavt. Kollektivtransporten Utfordringene i kollektivtrafikken er todelte. 1. Sikre nye avtaler med kollektivselskapene på et nivå som er lavere enn gjeldende avtaler. 2. Merutgifter knyttet til overtakelse av kollektivtrafikken i Trondheim. Pkt 1 er et usikkert punkt pga at forhandlingene ikke er fullført, mens pkt 2 vil føre til merutgifter i 2008 i forhold til 2007. Vedlikehold I gjeldende strategiplan for 2007-2010 er det tatt ytterligere skritt i riktig retning i forhold til forrige strategiplan ved at det er gjort nye bevilgninger til ekstraordinært vedlikehold på 17,5 mill kr i 2007 og det er også i resten av planperioden forutsatt at nivået opprettholdes. Bevilgningen for 2007 skal i hht til vedtak FT 25/2007 i sin helhet benyttes til ekstraordinære vedlikeholdstiltak inkl inneklima i skolebygg (investeringer). Investeringer Det gjenstår som nevnt fortsatt store utfordringer når det gjelder å øke investeringene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, samtidig som det er et løpende investeringsbehov i skolene for tilpasning til endrede opplæringsprinsipper og endret etterspørsel. Det vil parallellt med Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 18

utfordringsdokumentet legges fram en sak om prioritering av tiltak for å løse investeringsutfordringene i skolen (skolebruksplan 3) Konklusjonene i denne saken må sees i sammenheng med med tiltak som prioriteres i strategiplanen. Også fylkesveiene har et stort etterslep på vedlikeholdet, samtidig som økende trafikk og økte krav og forventninger til standard øker. Økte IKT-investeringer krever et løft, bl.a. for å heve skolene opp på dagens standard. Finansutgiftene Pga av det betydelige lånevolumet vil finansutgiftene fortsatt være høye. Rentene har økt sterkt den siste tiden, og det legges nå til grunn at fylkeskommunenes renteutgifter ikke kan justeres ytterligere ned. Mindreutgiftene på renter har de siste årene vært brukt til å redusere avdragstiden. Får en økning ut over 5-6% vil renteutgiftene øke. Prognosene for renteutviklingen så langt indikerer likevel at renteveksten vil flate ut på dette nivået. Usikkerheten er imidlertid betydelig. Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl a ved at det i en viss grad er mulig å avsette driftsinntekter til investeringer, og at reserven til å møte framtidig usikkerhet er tilstrekkelig. Hovedspørsmålet for fylkeskommunen i en overordnet økonomisk sammenheng er å finne den riktige avveiningen mellom tiltak som direkte angår det løpende tjenestetilbudet til befolkningen, rollen som regional utviklingsaktør, og tiltak som angår den langsiktige styrken i økonomien. Rollen som regional utviklingsaktør utøves både gjennom bruken av driftsmidlene, men også av hvordan vi bruker investeringsmidlene. På driftssida er en stor del av midlene øremerket fra staten, men fylkeskommunen bruker selv vel 20 mill kr pr år direkte gjennom generelle midler, avkastning fra næringsfondet samt konsesjonskraftmidler. I tillegg kommer innretning på øvrig drift både innenfor opplæring, tannhelse, samferdsel, kultur m.v. Usikkerheter og bindinger I samband med FT-behandling av utfordringsdokumentet ligger følgende føringer på bruk av merinntekter: Gjennomføring av investeringsplan for inneklimatiltak i skolen (miljøgodkjenning) og styrking av ekstraordinært vedlikehold, skole og vei med 125 mill kr i 2008 (+102 i fohold til 2007), hvorav 12 mill kr dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. Avkorting av omstillingsprogrammet vgs med 5 mill.kr. Kompensasjon for utgiftsveksten pga økt elevtall fra høsten 2007 og 2008 Det er mange usikkerheter i forhold til 2008-11, bl.a.: Konsekvensene av tilbakeføring av transportforsøket Gjennomføring av avtaleforhandlinger med ruteselskapene Renteutviklingen Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 19

Nærmere om merutgifter knyttet til tilbakeføringen av transportforsøket i Trondheim. Fylkeskommunen har kun fått en styrking av inntektsrammene som tilsvarer det uttrekket som ble gjort i 2004, prisjustert. Dette til tross for at kostnadene til kollektivtrafikken har økt betydelig mer enn vanlig kostnadsstigning i perioden. Dette skyldes dels at kollektivtaksten ble redusert og holdt uendret i perioden, og dels at prisene har økt vesentlig mer enn gjennomsnittlig prisvekst i perioden, både som følge av lønnsvekst, men også sterk oljeprisvekst. Avtalen med trafikkselskapet har også vært slik at selskapet har fått beholde store deler av den inntektsvekst som har oppstått i perioden pga trafikkveksten. Trondheim kommune måtte altså kompensere selskapet for takstreduksjonene, mens selskapet selv beholdt størstedelen av inntektsøkningen som følge av mer trafikk. De øvrige elementer i transportforsøket forutsetter en å kunne dekke opp innenfor de tilbakeførte midlene, herunder vei, skoleskyss og transport av bevegelseshemmede. Avtaler med transportselskapene fra 2008. Pr. d.d står en uten inngåtte avtaler med transportselskapene. Fylkesutvalget vedtok i møte 28.08.07 ikke å gå videre på den strategien som var lagt opp til i fjor og ba om at det ble forhandlet frem kortsiktige avtaler med selskapene i påvente av alternative vurderinger av kollektivstrategien. Dette betinger nye forhandlingsrunder med selskapene, og disse vil ikke være avsluttet før fylkesrådmannen må framlegge strategiplanen. Det må påregnes at kostnadene kan komme til å øke også for selskapene utenfor Trondheim, både som følge av kortsiktige avtaler, og fordi selskapene kan komme til å utnytte sin monopolsituasjon på kort sikt. Situasjonen er tilsvarende for trafikkselskapet i Trondheim, men her er spennet i vurdering av tilskuddsbehovet vesentlig større og usikkerheten tilsvarende. Fastsetting av takstnivået er en vesentlig forutsetning for tilskuddsbehovet i Trondheim, men selv med takster på nivå med trafikken utenfor Trondheim vil usikkerheten være stor og det må påregnes betydlig høyere kostnader enn det som blir tilbakeført fra staten ved opphør av transportforsøket. Økte investeringer i skolebygg Fylkestingets vedtak i sommer, tidligere vedtak som Fosen vgs og resultatene fra skolebruksplan 3 vil medføre en betydelig merutgift i årene framover, spesielt fra 2010 og utover. I 2008 får ikke dette særlig virkning pga av nødvendig planleggingstid. Usikkerheten er også betydelig, spesielt for 2011 hvor en primært må avvente skolebruksplan 3. Fylkesrådmannen har lagt til grunn en økning i kapitalkostnadene i forhold til vedtatt strategiplan med 7 mill kr i 2009 og 18 mill kr i 2010 og forutsatt en ytterligere økning i kapitalkostnadene som følge av økte investeringer på 48 mill kr 2011. Andre behov for utgiftsøkninger Det er fremmet en rekke behov for utgiftsøkninger både innenfor administrasjon, skole, regut og tannhelse. Fylkesrådmannen finner ikke grunn til å gjenta disse her, men viser til sektorkapitlene. Forslag til tilpasningstiltak Med utgangspunkt i vedtatt strategiplan, justert for de endringene som ble lagt inn i juni 2007 og korrigert for opplysningene i statsbudsjettet for 2008 har en følgende inntekter til disposisjon for merutgifter i 2008-2011: Strategiplan 2008-2011 med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 20