Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate Høiland masterstudent Folkehelsevitenskap Skolematprosjektet en intervensjonsstudie Prosjektleder: Frøydis N. Vik, institutt for folkehelse, idrett og ernæring Prosjektgruppe: Nina Øverby, Elling Bere, Frøydis N. Vik Kokk i lokalmiljøet serverer skolemat hver dag: Trude Karlsen Masterstudenter, folkehelsevitenskap: Kristine E. Iløkken, Kirsten H. Olstad, Renate Høiland 1
Hensikten med intervensjonsstudien Evaluere i hvilken grad et sunt skolemåltid hver dag i ett år kan ha positive effekter på læringsmiljø, motivasjon for læring og vektutvikling for barn 10-12 år Skoleåret 2014/15 Hvem deltar i prosjektet? Elever ved Birkeland og Froland skole, Aust Agder Intervensjonsklasser: servering av et gratis sunt skolemåltid basert på de norske kostrådene til 6. trinn ved Birkeland skole (til sammen 57 elever) Kontrollklasser: 5. og 7. trinn ved Birkeland skole 6. trinn ved Froland skole til sammen 168 elever En av elevens foreldre/foresatte i alle deltagende klasser 2
Skriftlig foreldresamtykke for deltagende elever Av-identifiserbare data Etisk godkjenning Regional etisk komite (REK) ikke nødvendig Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD): godkjent Fakultetets etiske komite (FEK): godkjent Støtte fra helseminister Bent Høie: «Jeg syns dette ser ut som et spennende prosjekt der mange lokale krefter er involvert, ikke minst på evalueringssiden. Dette vil kunne gi nyttig kunnskap i arbeidet med å styrke det forebyggende helsearbeidet og stimulere til et sunnere kosthold, slik det er slått fast i regjeringsplattformen» «Gode vaner legges tidlig, og barnehage og skole er viktige aktører i folkehelsearbeidet der ikke minst dialog med foreldrene og skolehelsetjenesten er viktig» 3
S k o l e m a t p r o s j e k t e t Hva kan serveres? Frukt, bær grønnsaker Grovbrød, mellomgrovt brød Grove rundstykker, grove knekkebrød Smør (Bremykt og vita hjertegod) Nøtter, mandler Kjøttpålegg Makrell i tomat, Røykelaks el annet fiskepålegg Fiskekaker som pålegg Egg, Kaviar Gulost/smøreost Brunost/prim leverpostei Youghurt naturell(med bær, evt litt honning) Hva serveres IKKE? Loff, fine rundstykker, fine knekkebrød (f.eks. type «frokost»), lomper/tortillalefser Kjeks, pannekaker, boller, muffins, vafler Pasta, nudler Syltetøy Sjoko-pålegg, mm Rekesalat, italiensk Yoghurt med tilsatt sukker Majones peanuttsmør Snop, godteri Potetgull, salt snacks Vann, melk Brus, juice 4
Datainnsamling Elevspørreskjema om kosthold og måltidsvaner, med særlig vekt på skolemåltidet, samt kjønn og alder, trivsel i klassen og motivasjon for læring Vekt, høyde og livvidde måles (elever). Målingene utføres i lett innetøy (bukse og T-skjorte/topp) Foreldrespørreskjema om eget kosthold samt utdanningsnivå, selvrapportert vekt og høyde (ca 10 minutter å besvare) 5
Datainnsamling - status pr. mars 2015 Baseline/Pretest: august 2014 Skolematservering fra torsdag 21. august 2014 til fredag 5. juni 2015 Posttest 1: slutten av januar 2015 Posttest 2: juni 2015 Foreløpige resultater etter posttest 1 (januar) Does serving of a free school lunch every day lead to a healthier diet at school? Evalueres ved en «healthy food score» basert på 13 utvalgte matvarer Høyere score ved posttest 1 sammenlignet med baseline indikerer sunnere lunsjvaner 13 matvarer: grovbrød, hvitt brød, kjeks, nudler, pannekaker, boller, vafler og muffins, sjokoladepålegg, fiskepålegg, syltetøy, frukt, grønnsaker, bær og nøtter Ved baseline hadde kontrollgruppa en høyere score enn intervensjonsgruppa, altså noe sunnere lunsjvaner. Scoren økte for begge gruppene ved posttest 1, mest for intervensjonsgruppa Data fra intervensjonsgruppa viser særlig økning i inntak av frukt og grønnsaker. Flere spiste fiskepålegg og færre spiste sjokoladepålegg enn ved baseline. 6
7