MOBILITET OG BEVEGELSE
DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter
MORGENDAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Asker 30 min? Oslo Oslo S. Aker Brygge 46 min? 20 min? 31 min? Heggedal 4,3 km 12 min? Slemmestad
DAGENS LOKALE BVEGELSESMÅTER middel mål Sparkesykkel Sykkel bil Gå mangelfulle gangveier >1 km dårlig vedlikehold Handel dårlig belysning? utrygge gangveger? Skole Rekreasjon årsak gratis parkering
MORGENDAGENS LOKALE BVEGELSESMÅTER middel mål Sparkesykkel Longboard Sykkel måte El-sykkel bil Gå Spark >1 km overdekkede gangveier prioritert vedlikehold god belysning trygge gangveger hyggelig bysykkel betalingsparkering Handel Skole Rekreasjon
tilrettelegge
SIRKULASJON I SENTRUM - forslag til gatenett
SIRKULASJON I SENTRUM - grønt nettverk av trygge bevegelseslinjer - justert etter ws Sikring av sammenhengende bevegelseslinjer for gående og syklende er en viktig forutsetning for å stimulere til økt bruk. Disse må knyttes til målpunkter viktige funksjoner i folks hverdag. Trygge lek- og nabolags strøk bør sikres gjennom fabrikktomta for å gir attraktive boområder og skape nye lokale kvaliteter. De forskjellige nettverkene kan ha ulik utforming for ulik tempo i bevegelse.
SIRKULASJON I SENTRUM - Universell utforming- beste løsning Veier og forbindeler, spesielt for myke traffikanter, må anlegges slik at man oppnår universell utforming uten kompliserende omveger. For å komme fra nedre til øvre nivå her kan en gangforbindelse gjennom parken utformes slik at den blir en kvalitativ opplevelse på linje med trappa. 1/ 20 1/ 20 1/ 20 1/ 20 I illustrasjonen her går trappa opp til tverrveien og resten av nivåforskjellen er tatt opp i grøntdraget på oversiden av veien. Universelt utformede gang- og sykkelveger vil også redusere behovet for bilbruk.
SIRKULASJON I SENTRUM - inspirasjon fra Hammarby sjøstad
SIRKULASJON I SENTRUM - sentralt, tilgjengelig og effektivt kollektivtilbud En av hovedutfordringene i dag er kombinasjonen av mangelfull kapasitet på veiene og dårlig kollektivtilbud. Det fører til at Slemmestad blir mindre attraktiv å flytte til enn steder som har bedre tilbud, spesilt togtilbud. Bedre kollektivtilbud vil gi flere innflyttere og flere innflyttere vil gi grunnlag for bedre kollektivtilbud. Noen må tørre å starte og det må være kollektivtilbudet som kommer først, ellers må alt tilrettelegges for bilbruk og det har ikke veien kapasitet til. Det må legges press på kollektivselskapene for å satse på effektiv matebuss fra sentrum til Asker stasjon, og for hurtigbåt til Fornebu, Lysaker og Oslo sentrum.
SIRKULASJON I SENTRUM - holdeplasser er urbane samlingspunkter
SIRKULASJON I SENTRUM - bilene skal ha sin plass, men ikke nødvendigvis førsteplassen. Bilen er velkommen i bybildet og nyttig for mange. Bilen trenger ikke forsvinne, men finne sin plass blandt andre de andre transportmidlene vi har til rådighet. Gater med god plass til gående og syklende gir mindre konflikter og bedre trafikksikkerhet. Byen kan legge til rette for endret bilbruk, f.eks fellesbil fremfor privatbil? P Sentraliserte parkeringshus fremfor parkering under hvert hus? Parkeringsfordeler for bilkollektiver i sentrum?
SIRKULASJON I SENTRUM - bilisme og bilens rolle omdefineres P
SIRKULASJON I SENTRUM - SUMMA SUMARUM
SMART KRETSLØP grønne tak gir mindre overvann solceller gir strøm solfanger varmer vann giftfrie materialer trygt å gå og sykle gir mindre bilbruk bildeling søppelsug avfall til lokal varme varmeveksler i vannsystemet lokal mat lokal overvannshåndtering En helhetlig og langsiktig tankegang kreves får å få til et smart og bærekraftig kretsløp. Alle byggeklossene, enten de er del av det fysiske miljøet eller er sosiale elementer må tenkes inn i et system. I tidlig fase vil en felles visjon og tydelig målsetning være avgjørende. Konkretisering av visjon og mål i bestemmelser, kvalitetsprogram, miljøprogram og energiprogram er neste steg. Videre må dette følges opp i gjennomføring. Visjonen må derfor være forankret og eid av alle parter.
ENERGI Vannhåndtering, både overvann og hjemmevann bør håndteres som en ressurs og ikke som avfall. Bruk av Grønn/blå faktor og smarte løsninger for gjenvinning av både varme fra brukt vann og rensing før utslipp må være del av løsningen. Moderne bygg har lavt varmebehov og Slemmestad har mange potensielle kilder for termisk varme i nærheten; Veas, sjøen og fjellet. Lokal varmesentral er aktuelt. Gamle siloer kan også vurderes som varmelager. Elektrisitet kan skaffes gjennom solceller. AVFALL Avfall sorteres som et utgangspunkt. Mest mulig gjenbrukes. Organisk avfall kan brukes til å produsere varme. Utradisjonelle løsninger som matkvern i kjøkkenvasken eller toaletter med vakumsug og direkte rør til Veas vil gi økt gjenvinningsgrad og redusert vannforbruk. VANN