Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Først er relasjonen
Reguleringsstøtte
Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort ved frustrasjon og ubehag omsorgspersonens ansvar Lagrer seg i barnet kropp og hjerne som erfaringer for hva som skulle til for å få det godt Blir litt etter litt til indre «arbeidsmodeller» for hvordan redusere stress og affekt Grunnlag for trygg tilknytning. Barn regulerer etter hvert affekt ved å variere fysisk avstand
Utviklingspsykologi Den kanskje viktigste funksjonen tidlig omsorg har Nevrobiologisk forskning Barnets hjerne avhengig av det for å utvikle seg optimalt REGULERINGSSTØTTE Nyere traumepsykologi De traumene som skjer tidlig i livet, i kombinasjon med sviktende reguleringsstøtte, er de som har de mest omfattende konsekvensene for personens utvikling og helse Eks: når overgriper og omsorgsgiver er samme person
Utviklingstraumer For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til kan det derfor være nyttig å se på to områder; Hvordan traumatiske belastninger påvirker barnehjernen Hvordan sviktende reguleringsstøtte påvirker barnehjernen
Hjernen er «bruksavhengig» (Bruce Perry) Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering What fires together, wires together (Hebb s lov) Formes først og fremst gjennom samspill med andre, og aller mest i de tidlige leveårene
Hos spedbarn i våken tilstand: 250 000 nye oppkoplinger per time!
Hjernen er «hierarkisk» organisert Overlevelseshjernen (Hjernestammen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex)
Hjernen utvikles nedenfra og opp
og bakfra og frem
og fra høyre mot venstre Orbitufrontal korteks (sosial fortolkning) Brocas område (verbalisering og språk)
Hjernestrukturer som i særlig stor grad påvirkes av traumer Prefrontal korteks (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippokampus (Hukommelse «Arkivet») Binyrene (Hormonfabrikk)
Det smeller plutselig høyt like ved der du sitter fordi en dør slår hardt igjen!
2 Ah, det var bare en dør! Falsk alarm! Alarmsystem versus reguleringssystem Trussel! Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus 2 Dører ikke er farlige. Falsk alarm! 1 Et så høyt smell kan bety livsfare! ALARM! Utskillelse of kortisol Utskillelse av adrenaline a. m. Fight, flight & freeze
Ved reelt livstruende hendelser: Prefrontal korteks Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de aller av oss får symptomer på PTSD Trussel! Amygdala Hippokampus Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent og på vakt generalisering Unngåelsesatferd Utskillelse av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av kortisol
Reguleringsstøtte
God reguleringsstøtte utvikler de regulerende strukturene Vi ER barnets prefrontale korteks og hippokampus Prefrontal korteks Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Hippokampus Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Gir logikkhjernen kraft til å bufre alarmresponser Hippokampus fylles med minner om andre som gode positiv forventing
Traumatiske belastninger + Sviktende reguleringsstøtte
Når den som skulle regulert en er trusselen; Dobbel negativ effekt Prefrontal korteks Amygdala Hippokampus Alarmsystemet blir sensitivisert pga. den konstante trusselen + De regulerende strukturere underutvikles fordi barnet overlates til seg selv med å regulere frykt Alarmreaksjonen «løper løpsk», uforstyrret Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Går lett i alarm-modus, klarer ikke å komme seg ut av tilstanden på egen hånd
En annen måte å si det på Dette er utvikling av Overlevelseshjernen... på bekostning av Læringshjernen
Å være i overlevelsesmodus, hva innebærer det?
Porges polyvagale teori 1. Det nyeste systemet (tilknytningsatferd): Prososial atferd, ansiktsmimikk; første forsvarsmur 2. Det «halv-gamle» systemet (mobilisering): Sympatisk overaktivering, fight, flight eller freeze; andre forsvarsmur 3. De eldste systemet (immobilisering): Parasympatisk overaktivering, «shutdown»; siste forsvarsmur
Mobilisering, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, kaos, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, handlingslammelse, m.m.
En implikasjon av denne kunnskapen
30 Utfordring Utviklingstraumatisering gjenspeiler seg som reguleringsvansker, med blant annet hyper- eller hyporeaksjoner som et fremtredende uttrykk Ingen psykisk helse diagnose fanger denne helheten, samtidig som alle beskriver deler av den Hva vi ser blir sårbart for hvilke vansker som er mest iøynefallende - hvor vi «fester blikket»
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, kaos, m.m. A K T I V E R I N G ADHD? TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, kaos, m.m. A K T I V E R I N G Depresjon? TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, kaos, m.m. A K T I V E R I N G Bipolar? TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, kaos, m.m. A K T I V E R I N G Ustabil personlighetsforstyrrelse? TOLERANSEVINDET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, handlingslammelse, m.m.
Utviklingstraumatiserte barn oppfyller ofte kriteriene for mange ulike diagnoser ADHD Depresjon Atferdsforstyrrelse Angst PTSD 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Pelcovitz et al., 2000; American Journal of Orthopsychiatry
Konklusjon Vi trenger å utvikle vår kunnskap om hvordan hvilke funksjonsvansker som er mest typiske for utviklingstraumatiserte barn Vi trenger å utvikle tilnærminger til å kartlegge disse vanskene, bygd på det nye nevrobiologiske nevrobiologisk reguleringsperspektivet Det er i dette viktige fagutviklingsarbeidet CACTUS nettverket engasjerer seg!