Revidert Hovedprogram utstyr (HPU) Nybygg psykisk helse, SSK Sørlandet sykehus HF

Revidert Hovedprogram utstyr (HPU) Nybygg psykisk helse, SSK Sørlandet sykehus HF Kristiansand 25. mars 2015 Sørlandet sykehus HF

INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 4 2.1 Gjennomføring og avgrensing... 4 2.1.1 Gjennomføring... 4 2.1.2 Samarbeid med HFP... 4 3. Bestemmelse av utstyrskategorier... 5 3.1 Bygg- og brukerutstyr, grensesnitt og avklaringer... 5 3.2 Hovedgrupper av brukerutstyr og ansvarsforhold... 6 3.3 Definisjon av BIP-utstyr og plan for utarbeiding av BIP-informasjon... 7 4. Utstyrskonsekvenser... 7 4.1 Funksjonelle målsettinger i HFP... 7 4.2 Gjennomgang av spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr - ambisjonsnivå... 8 5. Planprosessen... 8 5.1 Plan for gjennomføring av forprogrammering... 9 5.2 Plan for gjennomføring av detaljprogrammering... 9 5.3 Plan for gjennomføring av anskaffelse... 9 5.4 Plan for gjennomføring av mottak, overtakelse og garantibefaring... 9 6. Standardisering og systemvalg... 10 6.1 Utstyr som bør standardiseres... 10 7. Behandling av eksisterende utstyr... 10 7.1 Kriterier for overflyttbarhet... 10 7.2 Plan for arbeidet med overflyttbart utstyr... 11 8. Kostnadsoverslag... 11 8.1 Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag... 11 8.2 Eksisterende utstyr... 11 8.3 Vurdering av usikkerhet... 12 8.4 Metode... 12 8.5 Kalkyle... 13 9. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS)... 13 9.1 HMS krav til utstyrsprosjektet... 13 Side 2 av 14

1. Sammendrag Hovedprogram utstyr (HPU) følger som del av konseptutredningen for nybygg psykisk helse, SSK ved Sørlandet sykehus HF. Konseptrapporten omfatter funksjonsarealer både for psykiatrisk sykehusavdeling for voksne (PSA) og avdeling for barn og unges psykiske helse, ungdomsklinikken (ABUP-UK). HPU skal vise strategiske valg og utstyrskalkyle for brukerutstyr i prosjektet, samt gi øvrige overordnede føringer for videre faser. Formålet med hovedprogram utstyr (HPU) er å bidra til å: Klargjøre planprosessen, organisering og bemanning av prosjektet. Avklare målsettinger og programforutsetninger. Utarbeide utstyrskalkyle på en hensiktsmessig måte med tilhørende drøftinger av usikkerhet, reserver og marginer. Etablere overordnede strategier for valg av utstyr, og for gjenbruk av eksisterende utstyr. Klargjøre målsettinger for kapasitet, produktivitet og driftsøkonomi i forhold til planlagte utstyrsinvesteringer. Underlaget for dette reviderte HPU er romprogram datert 16.03.2015. Romprogrammet er «Alternativ 2 med ABUP-UK», og utgjør 7 602 kvm netto funksjonsareal fordelt på totalt 90 døgnplasser (80 plasser PSA og 10 plasser for ABUP-UK). I tillegg til døgnplasser er det 8 skjermingsenheter for voksne og 2 skjermingsenheter for ungdom. Det er videre konsultasjonskontorer, undersøkelsesrom, ECT-klinikk og fellesarealer. Tabell 1 viser beregnet netto kostnader for utstyr for gjeldende utbyggingsalternativ. Tabell 1 Netto utstyrskostnader for Nybygg for psykisk helse, SSK Tekst Brutto utstyrskostnad eks. mva. (før gjenbruk) 25 535 000 Beregnet gjenbruk 5% -1 277 000 Netto utstyrskostnad eks. mva. (etter gjenbruk) 24 258 000 Administrasjon (10% av netto utstyrskostnad) 2 426 000 Netto kostnadsoverslag eks. mva. 26 684 000 25% mva. (av netto utstyrskostnad) 6 671 000 Netto kostnadsoverslag inkl. mva. 33 355 000 Pris Side 3 av 14

2.Innledning HPU skal vise strategiske valg og utstyrskalkyle for brukerutstyr i prosjektet, samt gi øvrige overordnede føringer. Den usikkerheten som ligger i en kalkyle på så overordnet nivå som det blir i HPU, synliggjøres gjennom usikkerhetsanalyser. HPU skal, ut fra HFP, gi opplysninger om det viktigste bygg- og installasjonspåvirkende utstyret. HPU skal peke på sannsynlig utvikling for de viktigste dimensjonerende utstyrskategoriene, og angi hvordan dette kan påvirke bygget. Prinsipielle skillelinjer mellom byggutstyr og brukerutstyr beskrives. 2.1 Gjennomføring og avgrensing 2.1.1 Gjennomføring HPU er utarbeidet i henhold til «Veileder for Hovedprogram utstyr» av april 2013 fra Helsedirektoratet. Oppbyggingen av programmet er tilpasset PSA og ABUP-UK i forhold til omfang og funksjoner i prosjektet. Utstyrsbehovet ved sykehusutbygginger er i stor grad betinget av planlagte funksjoner, oppgaver/-kapasiteter og romprogram. I HPU er de forutsetninger som foreligger fra HFP og DFP april 2014 lagt til grunn. HPU er utført av Christina Østergaard fra Hospitalitet AS for SINTEF teknologi og samfunn på vegne av Sørlandet sykehus HF (august 2013), og senere revidert i forhold til oppdatert romprogram (SINTEF november 2014). Det er senest revidert i mars 2015 (Ole Faafeng, Hospitalitet for SINTEF) i forhold til revidert romprogram av mars 2015. Veileder for HPU gir føringer for innhold og utredning i HPU. Enkelte punkter som omtales i veilederen har imidlertid liten relevans for denne type prosjekter og omtales ikke her. Dette gjelder bl.a.: Klargjøring av utviklingstendenser som foreligger for viktig MTU (medisinsk teknisk utstyr). Beskrivelse av spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr. Beskrivelse av og begrunnelse for større investeringer i utstyr som gjelder måloppnåelse mht. økte inntekter og reduserte driftskostnader. Å beskrive utstyrskonsekvenser av de viktigste målsettinger og ambisjonsnivået i HFP. 2.1.2 Samarbeid med HFP HFP gir grunnlag for utarbeidelse av delfunksjonsprogram (DFP), utstyrsprogrammet (HPU) og overordnet teknisk program (OTP). I HFP beskrives driftsmodell for den nye enheten. Dette gir grunnlag for å beskrive organisering og bemanning og beregne driftsøkonomiske konsekvenser. Romprogrammet for PSA og ABUP-UK, som legges til grunn for et brutto utstyrsprogram inneholder som følger: Alternativ 2 med ABUP 90 døgnplasser/sengerom (hvorav 80 for PSA og 10 for ABUP-UK) 10 skjermingsenheter (hvorav 8 for PSA og 2 for ABUP-UK) Av andre arealer kan det nevnes: Side 4 av 14

ECT-klinikk Polikliniske undersøkelse/behandlingsrom 58 konsultasjonskontorer for klinisk personell 17 kontorer for administrasjonen Møterom, kantine/seminarrom, undervisningsrom Garderobe Multirom, aktivitets- og treningsrom og rekreasjon Pasientbibliotek Lekerom, besøksrom Forsyningsarealer Netto funksjonsareal: 7 602 m 2. 3.Bestemmelse av utstyrskategorier 3.1 Bygg- og brukerutstyr, grensesnitt og avklaringer I sykehusprosjekter er det vanlig å dele utstyret inn i hovedgruppene byggutstyr og brukerutstyr: Byggutstyr omfatter alt utstyr som er fastmontert til bygget og som inngår i byggets infrastruktur. Byggutstyr programmeres vanligvis av de prosjekterende og anskaffelsen inngår tradisjonelt i byggentrepriser. Byggutstyret inkluderer f. eks. fast inventar, VVSutstyr og fastmontert elektrisk utstyr. Brukerutstyr omfatter fastmontert medisinsk teknisk utstyr og alt løst utstyr. Brukerutstyr er mer knyttet til brukernes utøvelse av funksjon. Dette utstyret blir tradisjonelt programmert og anskaffet i egne prosesser i nært samarbeid med brukerne. For mesteparten av utstyret er det klart hva som er henholdsvis bygg- og brukerutstyr. I noen tilfeller er det imidlertid vanskelig å trekke skillet mellom utstyrsgruppene kun ut fra definisjonen ovenfor. Det må derfor utarbeides en liste over utstyr hvor det erfaringsvis kan oppstå usikkerhet om ansvarsplassering. Tilhørighet til utstyr i denne «gråsonelisten» bør avklares tidlig i prosjektet. Avgrensingen og avklaringen på hva som er bygg- og brukerutstyr utvikles fra et overordnet nivå tidlig i planprosessen, til et detaljert artikkelnivå senere i prosessen. Denne type avklaringer har innvirkning på budsjett og ansvar for planlegging av ulike typer utstyr. Det anbefales også at man tidlig i prosjektet identifiserer utstyrsområder som krever en særskilt plan- og anskaffelsesprosess på tvers av de plan- og anskaffelsesprosesser som foregår innen henholdsvis bygge- og utstyrsprosjektet, og å organisere disse prosessene på en hensiktsmessig måte. Side 5 av 14

3.2 Hovedgrupper av brukerutstyr og ansvarsforhold Av planleggings- og budsjettmessige årsaker deles vanligvis brukerutstyret inn i følgende kategorier: Medisinsk teknisk utstyr (MTU) IKT-utstyr (IKT) Grunnutrustning (GRU) Møbler, inventar og tekstiler (INV) Grunnutrustning (GRU) Medisinsk teknisk utstyr MTU MTU kan defineres slik: «MTU er teknisk utstyr som er spesielt konstruert, markedsført eller brukt til undersøkelse, behandling og pleie av pasienter.» MTU omfatter bl.a.: Anestesiapparat, respiratorer og annet gasstilkoblet utstyr Annet elektromedisinsk utstyr Laboratorieutstyr for prøvepreparering og analyse Bildedannende utstyr (MR, røntgen, endoskoper m.m.) MTU representerer den ofte den største kostnadsbæreren i utstyrsprosjektet, og det er også dette utstyret som er mest komplisert i forhold til grensesnitt mot bygget og infrastrukturen. Imidlertid vil denne type utstyr utgjøre en liten andel i et psykiatriprosjekt. IKT-utstyr IKT IKT-utstyr som er direkte knyttet til medisinsk teknisk utstyr og som brukes til å betjene/drive utstyret, skal i henhold til forskriftsgrunnlaget regnes som medisinsk teknisk utstyr. IKT som i hovedsak brukes til administrative/pasientadministrative rutiner, skal ikke regnes som MTU. Grunnleggende infrastruktur knyttet til IKT, slik som kabling i vegger, sentralutstyr mv., regnes heller ikke med til IKT-utstyret. Dette ivaretas normalt gjennom planlegging av Byggutstyret. Dataprogram i brukerapplikasjoner regnes vanligvis ikke som brukerutstyr. Kostnader til slike program dekkes over driftsbudsjett. Dette gjelder ikke integrerte systemløsninger av dataprogram og MTU når dataprogrammet er en del av utstyrets funksjonalitet og kostnaden for dette er integrert i utstyrets pris. Eksempler på IKT-utstyr er: PC-er Lokale servere Pasientterminaler (er i noen prosjekt definert som byggutstyr) Projektorer mm. Skrivere, skannere, kopimaskiner Interaktive tavler o.l. Grunnutrustning GRU Senger, nattbord (med «sykehusstandard») Trillebord, spesialstoler Utstyr for avfallshåndtering Side 6 av 14

Kjøkkenutstyr Utstyr til verksteder til drift- og vedlikeholdsavdelinger Møbler, inventar og tekstiler INV Som INV regnes løse møbler og inventar til publikums- og pasientområder, samt kontorer og møte- og oppholdsrom for personalet. Dette kan være: Miljømøbler Venteromsmøbler Møbler til pasientrom (med unntak av møbler med «sykehusstandard») Kontormøbler Møteromsmøbler Gardiner og avskjerming/skjermvegger For dette utstyret er vanligvis arkitekt/interiørarkitekt fagansvarlig. IKT-utstyr og møbler/ inventar utgjør tradisjonelt den største andelen av utstyret i et psykiatribygg. Flytte- og monteringskostnader for disse utstyrskategoriene bør inngå også som en del av utstyrsbudsjettet. 3.3 Definisjon av BIP-utstyr og plan for utarbeiding av BIPinformasjon Bygg- og installasjonspåvirkende utstyr har egenskaper som det må tas særlig hensyn til i prosjekteringen for å få et tilfredsstillende samspill mellom virksomheten, utstyret og bygningen/rommet hvor det skal plasseres. Tekniske opplysninger om BIP må avgis fra utstyrsprosjektet til de prosjekterende etter hvert som opplysningene framkommer. Dette vil gjelde utstyr med spesielle krav til takhøyder, bæring, tilførsel av luft, elektrisitet, vann og avløp o.l., men også utstyr som påvirker virksomheten med lyd, varme, vibrasjoner o.l. Det er og vil i økende grad være krav til energieffektive løsninger for selve utstyrsenheten, men dette vil som regel også være avhengig av utstyrets plassering i bygget og sett i forhold til driften av den aktuelle funksjonen. For et bygg for psykisk helsevern vil det antagelig være lite eller ikke noe bygg- og installasjonspåvirkende brukerutstyr. I den utstrekning det forekommer kan man tenke seg fastmontert utstyr med store laster eller krav til forankring, f.eks. beltesenger. 4. Utstyrskonsekvenser Denne type utstyr for bruk i psykisk helsevern, primært møbler og innredning, har ingen eller få konsekvenser for selve bygget. BIP-utstyr forekommer i svært liten grad. Man kan imidlertid tenke seg at noe inventar innenfor disse funksjonene skal vær forankret/innfestet i vegger eller gulv (eks. beltesenger, baderomsutstyr). 4.1 Funksjonelle målsettinger i HFP Funksjonelle målsettinger i HFP angir målsettinger som er knyttet til funksjoner og funksjonelle enheter. Valg av utstyr og utstyrsløsninger kan være avgjørende for å oppnå disse Side 7 av 14

målsettingene, herunder mål om mer effektiv drift. Ved større sykehusprosjekt stilles det som regel krav til økt produktivitet, økte inntekter, reduserte driftskostnader med mer. Økte investeringer i utstyr kan begrunnes med målsetting om økte inntekter og reduserte driftskostnader herunder redusert bemanning. For psykiatriske funksjoner har valg av utstyr og løsninger ingen større relevans, da utstyr i denne sammenheng primært er møbler og inventar. 4.2 Gjennomgang av spesielt kostbart og dimensjonerende utstyr - ambisjonsnivå Det planlegges ikke med innredning eller annet utstyr som er spesielt kostbart i dette prosjektet. I tråd med utviklingen av samfunnet vil det være behov for IKT/datateknologi for å kunne tilfredsstille brukerne av enheten. Kostnadene kan bli redusert ved at man tidlig i prosessen enes om hva som skal være satsningsområder for sykehuset ved valg av inventar og teknologi. Det er viktig å enes om de områder hvor det ønskes at funksjonalitet, kvalitet og/eller design skal vektes tyngre enn pris og økonomisk mest fordelaktig tilbud. Det bør finnes retningslinjer som klargjør hvem som prioriterer i prosjektet. Det kan være viktig med et organ som kan håndtere uenighet i innstilling og valg. Valg av inventar og alt utstyr til enheten må sees på i en total organisatorisk og driftsøkonomisk ramme. 5. Planprosessen Planprosessen for brukerutstyr preges av noen viktige forhold: Programmering av bygg og utstyr legger grunnlag for prosjekteringen av bygget. Det betyr at bygget skal løses slik at den framtidige virksomhetens rom- og utstyrsbehov kan ivaretas. Selv om det sannsynligvis vil være lite BIP-utstyr som skal ivaretas i et psykiatriprosjekt vil også utstyr som møbler og inventar være dimensjonerende for rom og må på et tidlig tidspunkt tegnes inn. Prosjektering av bygget er den tidskritiske og mest kostnadskrevende av planleggingsaktivitetene. Derfor må programmering legges opp slik at prosjekteringen får nødvendig informasjon til rett tid. Det er kritiske avhengigheter mellom prosjektering og bygging på den ene side og utstyrsanskaffelse på den annen. Planprosessen for prosjektet samlet må derfor gjennomføres på en slik måte at disse avhengighetene blir ivaretatt. Hovedfasene i utstyrsprosjektet etter at HPU er utarbeidet, er: Forprogrammering (forprosjekt) brukerutstyr Detaljprogram brukerutstyr Anskaffelse av brukerutstyr Mottak, kontroll overtakelse og garantibefaring av brukerutstyr Side 8 av 14

Opplæring og idriftsettelse av utstyret der det er relevant Det er på dette tidspunktet for tidlig å komme med konkrete planer om hvordan programmering og anskaffelse av brukerutstyr bør organiseres. Organiseringen bør planlegges godt og være på plass når skisseprosjektet avsluttes og man går videre i prosjektet. 5.1 Plan for gjennomføring av forprogrammering Hovedformålet med forprogrammet er å legge grunnlag for kalkyle og prioritering av innkjøp, samt å være grunnlag for prosjekteringens forprosjekt. Forprosjektet omfatter både et brutto- og nettoprogram utstyr. Bruttoprogrammet omfatter alt utstyr som skal inn i rommet, mens nettoprogrammet angir hva av dette utstyret som skal nyanskaffes. I forprosjekt utstyr foretas en detaljert gjennomgang av utstyrsbehovet i det enkelte rom. Ved avslutning av forprosjektet utarbeides det en foreløpig kalkyle for alt utstyr i sykehuset, både brutto og netto (anskaffelsesbehov). Arbeidet med RFP (romfunksjonsprogram) og utstyrsprogrammering kan med fordel utføres i en felles brukerprosess. I forbindelse med programmering kan det med fordel utarbeides standardiserte utstyrslister for forskjellige (standardiserte) romtyper, slik at man kan sikre at like rom utstyres likt. 5.2 Plan for gjennomføring av detaljprogrammering I detaljprogrammet foretas en ytterligere konkretisering og utdyping av utstyret på artikkelnivå. Dette innebærer at alle artikler beskrives med leverandøruavhengige tekniske funksjonskrav. Prioriteter setter på utstyr som planlegges anskaffet, og eksisterende overflyttbart utstyr registreres. 5.3 Plan for gjennomføring av anskaffelse Basert på detaljprogrammet utarbeides en detaljert anskaffelsesplan. Her besluttes anskaffelsesform (anbud, rammeavtaler, avrop på eksisterende avtaler m.fl.). Tidspunkt for innkjøp og mottak planlegges og utstyret organiseres i egnede «anskaffelsespakker». Utstyrsprosjektet anbefales organisert med egen utstyrsleder som er ansvarlig for gjennomføringen. Dette bør være avklart ved oppstart av forprosjektet. Vedkommende må sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser for gjennomføring, planlegging og anskaffelse av brukerutstyret. 5.4 Plan for gjennomføring av mottak, overtakelse og garantibefaring Mottak av brukerutstyr innebærer levering og montering der leverandørene leverer utstyr til de respektive rom, klargjort for bruk. Kvantitativ og kvalitativ kontroll av produktene foretas. Brukeropplæring og overlevering av FDVU-dokumenter er eventuelt også en del av denne fasen. Side 9 av 14

6. Standardisering og systemvalg For å få en mest mulig kostnadseffektiv anskaffelse og et enhetlig uttrykk bør utstyrstyper som brukes i en eller flere delfunksjoner og like rom standardiseres og anskaffes samtidig. For MTU er dette særdeles viktig av sikkerhetsgrunner. Dette vil også ha en positiv innvirkning på driftskostnader og vedlikehold av utstyret, og også sikkerheten ved klinisk bruk ved at brukerne får et standardisert betjeningsgrensesnitt. Standardisering vil også gi innkjøpsmessige fordeler ved at innkjøp forenkles og man har mulighet for å oppnå gunstigere priser ved anskaffelse av et større antall artikler av samme type. 6.1 Utstyr som bør standardiseres For PSA vil dette primært gjelde møbler og inventar. På følgende områder kan det være aktuelt å velge løsninger lik de sykehuset benytter: Logistikk og transportsystemer IKT-utstyr og nettverk Intern kommunikasjon Husgeråd (tekstiler, servise, bestikk, glass mv.) Medisinteknisk utstyr (MTU) 7. Behandling av eksisterende utstyr I utstyrsplanleggingen må man vurdere verdien av det eksisterende utstyret i nåværende sykehus og angi hvor stor del av dette som man antar kan overflyttes og gjenbrukes i ny enhet. En avgjørende parameter for å vurdere utstyrets overflyttbarhet, vil være antatt restlevetid ved flyttetidspunktet. Når det skal tas stiling til om utstyr er kassabelt eller modent for utskifting, må en vurdere ulike kriterier. 7.1 Kriterier for overflyttbarhet Kriterier for overflyttbarhet kan være f.eks.: Medisinsk levetid (ny teknologi og/eller ny klinisk metodikk) Utstyrets tekniske levetid (MTU) Normallevetid (5-15 år avhengig av type MTU) Økonomisk levetid (i henhold til avskriving) Reell gjenværende levetid over 2 år Utstyr som ikke harmonerer med ønsket uttrykk (spesielt møbler og inventar) Størrelse (flytting til arealeffektive lokaler kan kreve at det anskaffes mindre plasskrevende utstyr) Noe utstyr kan i prinsippet være overflyttbart, men må nyanskaffes på grunn av systemvalg i det nye sykehuset. Dette kan dreie seg om MTU eller IT-utstyr. For ordinære PC-er til Side 10 av 14

administrative- og pasientadministrative programvarer antas det at dette utstyret fornyes relativt fortløpende, slik at kun mindre suppleringer er nødvendig. Løst inventar i pasient- og publikumsområder er oftest gjenstand for nyinnkjøp ved nytt sykehusbygg for å gi et mest mulig enhetlig og tiltalende estetisk uttrykk. Likeledes vil det i mange tilfelle være vanskelig å tilpasse eksisterende kontormøblering til nye kontordesign, f.eks. hvis det legges opp til kontorfellesskap. 7.2 Plan for arbeidet med overflyttbart utstyr I tillegg til vurdert levetid må andre faktorer også legges til grunn ved vurdering av overflyttbarhet. Det kan være større fastmontert (BIP) utstyr som ikke tåler montering/demontering/flytting, eller det kan være nye/endrede estetiske, ergonomiske eller arbeidsmiljømessige hensyn som gjør medflytting av utstyr uaktuelt. 8. Kostnadsoverslag 8.1 Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag Utstyrsprosjekter har vist seg å være langt mer styrbare på kostnadssiden enn andre deler av byggeprosjektene. Det henger sammen med flere forhold. Dersom det viser seg nødvendig å kutte kostnader i et utstyrsprosjekt, kan man identifisere utstyr der investeringene kan utsettes uten at det har dramatiske konsekvenser for det helsefaglige tilbudet i det nye sykehuset. En del inventar foretrekker man å kjøpe nytt for å gi eksempelvis kontorer og møterom en felles og oppgradert standard. Dersom det ikke er midler i et utstyrsprosjekt kan mer inventarer medflyttes enn det man først hadde tenkt. Et annet moment er at det finnes variasjon i priser på brukerutstyret, og med knappe budsjetter kan man bli tvunget til å kjøpe billig utstyr med lavere kvalitet. Dette vil influere negativt på ikke målbare faktorer som trivsel og velvære, og kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Det er bl.a. derfor viktig at utstyr ikke blir en «lett tilgjengelig salderingspost» i byggeprosjekter som må gjennomføres med hard kostnadsstyring. Det vil i så fall kunne føre til at man ikke når de mål som er satt for et nytt anlegg. Kostnadsoverslaget er basert på romprogrammet revidert i mars 2015, som det er vedtatt skal benyttes videre i prosjektet. For å beregne bruttobehov for brukerutstyr, er det benyttet en erfaringsmessig bruttokostnad per romtype sett i relasjon til romprogrammet og erfaringstall for utstyrskostnader fra andre sykehusprosjekter. Det er lagt til grunn at brukerutstyret skal ha en alminnelig god, moderne standard tilpasset de funksjoner og oppgaver enheten skal ivareta. 8.2 Eksisterende utstyr Ved etablering av kostnadsrammen blir gjennomsnittlig levealder for MTU satt til ca. 10 år. For INV antas levetiden ikke å være mer enn 5 år. INV i denne sammenheng inkluderer både pasientnære møbler, kontormøbler og miljømøbler. Økes den gjennomsnittlige levealderen (man godtar overflytting av eldre utstyr) vil utstyrskostnadene kunne reduseres, dette vil imidlertid bety at man i større grad flytter utstyr med lav verdi og hvor det må påregnes en snarlig utskifting. Utstyrskostnadene vil også kunne reduseres hvis sykehuset øker sine investeringer frem til ferdigstillelse slik at gjenbruket kan økes. Dette anses lite realistisk, og innebærer også en risiko for at relativt nyanskaffede møbler og utstyr ikke passer inn i ny funksjon. Av årsaker Side 11 av 14

nevnt ovenfor og de rent estetiske kravene vil det i praksis være liten grad av overflytting av møbler og annet inventar. Med utgangspunkt i dette anslås at en ubetydelig andel av møbler og utstyr vil være overflyttbart. Den raske utviklingen på IT-området, samt en formodning om at dette utstyret skiftes ut fortløpende i eksisterende enhet(er) gjør at den samlede andel eksisterende overflyttbart utstyr kan maksimalt settes til 10%, dette varierer og det finnes eksempler på prosjekter som ikke har hatt overflyttbart utstyr. Det er derfor valgt å sette overflyttbart utstyr i dette prosjektet til 5%. Dette vil imidlertid forutsette en videreføring av eksisterende funksjon med samme kapasiteter som i dag. 8.3 Vurdering av usikkerhet Usikkerhet i kostnadsoverslaget for brukerutstyr er knyttet til hvilke behandlingsmetoder og detaljerte funksjoner den nye enheten skal inneholde. Videre kan det være nye behandlingsmetoder, teknologi og funksjonalitet som tilkommer i løpet av planleggingsperioden for en ny enhet. En slik utvikling vil nok i størst grad påvirke somatiske funksjoner (MTU), og i mindre grad påvirke psykiatri. En annen usikkerhetsfaktor er eventuelle kommende endringer i totalarealer i prosjektet, arealforskyvinger mellom funksjoner samt endringer i planlagte funksjoner ved enhetene. 8.4 Metode På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet. Erfaringsmessig er det minst å hente på overflyttbart INV i forhold til andre utstyrskategorier i nye prosjekter. Dette både grunnet at inventar i mange tilfelle er av eldre dato, samt at det i pasient-/publikumsarealer er ønskelig å gi et tiltalende uttrykk i nye/rehabiliterte lokaler. Det er derfor lagt til grunn en svært lav gjenbruksprosent for INV. Benyttede erfaringstall er hentet fra Hospitalitets referanseregisteret som er basert på flere tilsvarende prosjekter bl.a. fra Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) - Helse Stavanger. Det samlede areal fra romprogrammet er 7 602 m 2, dette er fordelt på følgende overordnede funksjonsområder: Funksjonsområder m 2 Sengeområde, sengerom 2 385 Sengeområde, oppholdsrom, birom og pasientservice 3 020 Poliklinikk, behandling/utredning med base og støtterom 164 Poliklinikk, behandling 24 Poliklinikk, overvåkning 32 Mottak 20 Mottak, støtterom 63 Behandlerkontorer 717 Administrasjon 455 Personalservice, felles, øvrig og drift 722 Til sammen 7 602 Side 12 av 14

Erfaringstallene som er lagt til grunn for kvadratmeterpris for utstyr er som følger: Funksjonsområder m 2 Kr/ m 2 Til sammen Sengeområde, sengerom 2 385 4 000 9 540 000 Sengeområde, oppholdsrom, birom og pasientservice 3 020 3 000 9 060 000 Poliklinikk, behandling/utredning med base og støtterom 164 3 000 492 000 Poliklinisk behandling 24 8 000 192 000 Overvåkning 32 10 000 320 000 Mottak 20 3 000 60 000 Mottak, støtterom 63 3 000 189 000 Behandlerkontorer 741 717 3 000 2 151 000 Administrasjon 315+140 455 3 000 1 365 000 Personalservice, felles, øvrig og drift 722 3 000 2 166 000 Til sammen 7 602 25 535 000 8.5 Kalkyle Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike anskaffelses- eller kontraktsgruppene. I mange prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10%. I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Før videre organisering og gjennomføring av utstyrsprosjektet er fastlagt, er det vanskelig å gi et sikkert anslag for dette. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, har vi anslått en administrasjonskostnad på omlag 10 % av brutto utstyrsbudsjett. Ut fra ovenstående, får man følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr: Tekst Brutto utstyrskostnad eks. mva. (før gjenbruk) 25 535 000 Beregnet gjenbruk 5% -1 277 000 Netto utstyrskostnad eks. mva. (etter gjenbruk) 24 258 000 Administrasjon (10% av netto utstyrskostnad) 2 426 000 Netto kostnadsoverslag eks. mva. 26 684 000 25% mva. (av netto utstyrskostnad) 6 671 000 Netto kostnadsoverslag inkl. mva. 33 355 000 9. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Pris Etablering av en ny enhet kan omfatte anskaffelse av utstyr som kan gi personskade dersom HMS-hensyn ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Ved valg av system/utstyr må det derfor legges til grunn at HMS skal ivaretas i alle faser og prioriteres i likhet med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn. 9.1 HMS krav til utstyrsprosjektet Følgende målsettinger bør legges til grunn ved anskaffelse og mottak av utstyr: Gode ergonomiske forhold og muligheter til individuell tilpasning ut fra enkeltindividets behov skal vektlegges ved valg av innredninger, inventar og utstyr. Side 13 av 14

Det skal velges produkter som sikrer et godt innemiljø for pasienter, pårørende og ansatte i driftsfasen. Det må legges vekt på å velge materialer som ikke inneholder miljøfarlige stoffer, som er lite energikrevende og forurensende å produsere, og som har lang levetid. Lyd- og støykrav skal ivaretas på alle plan. Pasienter, pårørende og ansatte skal oppleve et bygg med et godt og behagelig akustisk miljø. Bygget skal utstyres med hjelpemidler for å unngå uheldige belastninger for de ansatte. Bygg, tekniske installasjoner, systemer og utstyr skal gi pasienter, pårørende og ansatte optimal trygghet for interne og eksterne forhold som kan true driftssikkerhet, informasjonssikkerhet og personsikkerhet. Montering av utstyr skal planlegges og gjennomføres slik at ulykker, skader eller tap på person, materiell eller miljø unngås. Prinsippene om «ren byggeplass» skal følges. Det betyr bl.a. at leverandør skal pålegges å fjerne all emballasje og rydde opp etter seg etter leveransen. Side 14 av 14