Sluttrapport pr

Transkript

1 Sluttrapport pr TITTEL REINERTSEN AS Divisjon Engineering Konseptfase Sunnaas sykehus HF Hovedprogram Utstyr Besøksadresse: Lilleakerveien 2C, 0283 Oslo Postadresse: Postboks 18 Lilleaker, 0216 Oslo Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA SAMMENDRAG FORFATTER(E) Kai Enger og Else-Beate M. Ruud OPPDRAGSGIVER(E) Sunnaas sykehus HF OPPDRAGSGIVERS REF. Inge Skullerud PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG sider, 1 bilag ANSVARLIG FOR OPPDRAGET Kai Enger GODKJENT AV Eivind Wium VERIFISERT AV Silje Ballo Lassesen I forbindelse med konseptfase for Sunnaas sykehus HF har REINERTSEN AS (RE) utarbeidet Hovedprogram Utstyr (HPU). Dette omfatter registrering og vurdering av dagens utstyr, vurdering av utstyrsbehov og overordnet utstyrsbudsjett. HPU er utarbeidet i henhold til Veileder for Hovedprogram Utstyr. HPU er satt opp overordnet i forhold til hovedfunksjon og arealbehov. På bakgrunn av analyse av dagens utstyrpark og utstyrsbehov er det utarbeidet et netto utstyrprogram samt en utstyrskalkyle. Dette er sett i sammenheng med organisering og funksjonsfordeling for det nye sykehuset. Dette notatet inneholder: Overordnet retningslinje for planlegging og anskaffelse av utstyr med vekt på kostnadskrevende utstyr Vurdering av eksisterende utstyr og behov for opprustning av utstyrparken for aktuelle områder Plan for gjenbruk, overflytting og fornyelse av utstyr Overordnet utstyrbudsjett

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn Avgrensninger og forutsetninger BRUTTO UTSTYRSPROGRAM Grunnlag for vurdering av utstyrbehov Utstyrsbehov Bygg- og installasjonspåvirkende utstyr NETTO UTSTYRSPROGRAM Vurdering av eksisterende utstyr Plan for gjenbruk, overflytting og fornyelse UTSTYRSBUDSJETT Utstyrskalkyle Usikkerhetskalkyle LEVERANSEN

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedprogram Utstyr (HPU) bygger på forutsetninger vedrørende funksjoner, kapasitet og overordnet organisering gitt i Hovedfunksjonsprogram (HFP). Det blir redegjort for hvordan føringene som er gitt prosjektet kan forventes å påvirke utstyrsbehovet, samt andre faktorer som vil kunne påvirke utstyrsbehovet fremover. HPU gir, med utgangspunkt i beskrivelse av hovedfunksjoner, opplysninger om det viktigste bygg- og installasjonspåvirkende utstyret. Prinsipielle skillelinjer mellom byggutstyr og brukerutstyr er beskrevet. Registrering av dagens utstyr er for medisinsk-teknisk utstyr (MTU) gjort på bakgrunn av utstyrsdatabasen ved Sunnaas. Det er også gjort en vurdering av hvor mye av utstyret som kan gjenbrukes og hvilke nyanskaffelser som vil være nødvendige. I den forbindelse er blant annet levetid vurdert; teknisk, medisinsk og økonomisk. HPU inkluderer alt brukerutsyr. Det er lagt spesielt vekt på utstyr som er kostbart og utstyr som er bygningspåvirkende eller installasjonspåvirkende. Byggutstyr er holdt utenfor HPU. Utstyrskalkylen er bygd opp slik at det er en sammenheng mellom rombehovet i HFP og brutto utstyrsbehov. Endringer i et HFP vil gi utslag på utstyrskalkylene. Kostnadsvurderingene er basert på dagens prisnivå. Den usikkerheten som er knyttet til angivelse av utstyrskalkylen på overordnet nivå, er synliggjort gjennom bruk av usikkerhetsberegninger. 1.2 Avgrensninger og forutsetninger HPU er utarbeidet av RE på bakgrunn av HFP utarbeidet av SINTEF og på bakgrunn av noe innspill fra brukerne i forbindelse med besiktigelse av utstyret. I det videre arbeid med utstyrsprogrammering bør også brukere, leverandører og prosjekteringsgruppe trekkes tettere inn i arbeidet. I forbindelse med konseptfase for Sunnaas vurderes to alternative utbyggingsmodeller på Nesodden. Disse to alternativene er i HPU behandlet samlet da funksjonsplassering ikke er klarlagt enda. Utstyrskalkylen vil være gyldig uansett alternativ ettersom begge alternativene innebærer det samme utstyrsbehovet og like flyttekostnader. Bygging av nye lokaler for et eksisterende sykehus innebærer i seg selv ikke endringer i utstyrsbehov, men i forbindelse med utbygginger skyldes store utstyrsanskaffelser andre forhold. Det kan skyldes at det nye sykehuset får nye funksjoner som det før ikke har hatt. Eller det kan skyldes endring i driftsmodeller som kan gi endring i utstyrsbehovet. Det kan også skyldes gammelt utstyr som av tekniske eller økonomiske grunner ikke er medflyttbart. Det må gjøres gjenanskaffelser parallelt med byggeprosjektet. Analysene i HPU tar utgangspunkt i dagens situasjon ved Sunnaas. Konklusjonene i rapporten baseres på om endringene skulle skjedd i dag. Det forutsettes at utstyr reanskaffes løpende frem til byggestart for å opprettholde verdi og alder på dagens utstyrspark. 3

4 HPU omfatter kun brukerutstyr, ikke byggutstyr. Det skilles mellom ulike typer utstyr på flere nivåer. På overordnet nivå skilles brukerutstyr og byggutstyr. Byggutstyr er tekniske installasjoner i bygget, som elektro- og VVS-installasjoner. Disse feltene forutsettes ivaretatt av tekniske konsulenter på de respektive fagområder og omfattes ikke av HPU. Brukerutstyr deles inn i medisinsk-teknisk utstyr (MTU), grunnutrustning (GRU), møbler og inventar (INV) og utstyr til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). MTU omfatter utstyr for kliniske formål, dvs. pasientbehandling og undersøkelser og mot forskning og undervisning. Eksempler på utstyrstyper er laboratorieutstyr, billeddiagnostisk utstyr, temperaturmålere, pulsoksimetere, nervestimulatorer osv. GRU omfatter blant annet pasientløftere, senger, undersøkelsesbenker, spesialmøbler, rengjøringsutstyr, kontor og A/V-utstyr, samt hvite- og brunevarer. INV omfatter blant annet bord og sittemøbler, møtebord, kontormøbler, gardiner/tekstiler og diverse småutstyr. IKT omfatter IT periferutstyr, sentrale servere, medisinsk IKT (lab.-system, utstyrsdatabase), elektroniske pasientjournaler. HPU fokuserer på utstyr som har potensial for et vesentlig kost/nytte-forhold mellom gjenbruksverdi, flyttekostnader og gjenanskaffelseskostnad. Det vil i praksis si større, byggfast utstyr med høy enhetspris eller totalkost. Øvrig utstyr forutsettes løpende reanskaffet og eventuelt medflyttet uten merkostnader eller innsparinger forårsaket av de ulike utbyggingsmodellene. Det er også lagt vekt på bygg- og installasjonspåvirkende utstyr. 4

5 2 Brutto utstyrsprogram 2.1 Grunnlag for vurdering av utstyrbehov Det er sykehusets oppgaver, kapasitet og organisering som danner utgangspunktet for vurdering av sykehusets utstyrsbehov. Grovt sett kan det sies at sykehusets funksjoner avgjør hva slags utstyr sykehuset trenger, mens sykehusets størrelse og organisering avgjør hvor mye utstyr sykehuset trenger. Utstyrsinvesteringer bør være begrunnet i at utstyret er nødvendig for å kunne utføre sykehusets oppgaver. Sykehuset vil, uavhengig av oppgaver og funksjoner, trenge en viss basisutrustning av utstyr. Mens grunnutrustning og inventar i hovedsak varierer med sykehusets størrelse, vil medisinsk-teknisk utstyr være avhengig av sykehusets oppgaver og funksjoner. Selv om mange behandlingsfunksjoner gjør seg nytte av fellesutstyr, vil etablering av nye spesialiteter og behandlingstilbud medføre at det må anskaffes spesialisert utstyr. Et eksempel er audiologiutstyr om det skal etableres en høresentral. Utstyret kan gi en effektiviseringsgevinst for sykehuset i form av bedre pasientbehandling eller reduserte kostnader, eller begge deler. IKT-systemer, utstyr som reduserer arbeidsinnsatsen i ulike rutiner og som er mindre belastende for arbeidsmiljø er eksempler på effektiviseringsgevinst. 2.2 Utstyrsbehov HFP tar utgangspunkt i vedtatt idefaseprogram med netto arealramme på m 2. Det forutsettes i HFP at det nye sykehuset langt på vei skal være fulldigitalisert slik at testprogram som benyttes skal kunne nås fra alle rom med datatilknytning, inkludert sengerommene. Det pekes i HFP på at Sunnaas antagelig har en lav utnyttelse av behandlingsarealene. I dag er det utstyret og funksjonen som er styrende for arealbehovet snarere enn bruken. Det påpekes derfor at det bør tilstrebes en sentral plassering av behandlingsarealene for ergo- og fysioterapi og laboratorier. Det vil være fordelaktig i relasjon til utstyrsbehovet å samlokalisere eller sentralisere funksjoner med like utstyrsbehov. Dette gir bedre utnyttelse av utstyret og dermed mindre behov for utstyr som er felles for fagområder, pasientgrupper eller fagpersoner. Nødvendig utstyr på sengeposter er diverse grunnutstyr som senger og nattbord, pasientløftere, lamper, diverse mindre MTU som termometre, pasientvekter og pulsoksimetre, samt i begrenset grad apparater som EKG, ultralyd eller lignende av spesialitet. Videre finnes det utstyr og inventar til ekspedisjoner, vaktrom og fellesrom for pasienter. Utstyrsbehovet for sengepostene er i relativt liten grad påvirket av organiseringen. Siden en del utstyr vil være relatert til antall sengeposter vil det være fordelaktig å ha få, relativt store sengeposter. Det er antall sengeplasser og antall sengeposter som er styrende for utstyrsbehovet. 5

6 2.2.1 Forskning og utvikling (FKL) FKL har behov for følgende spesialrom: KF-laboratoriet: utvides med tredemølle bygd ned i gulvet. Det må være mulig å montere en armsykkel på veggen. Eventuelt nyinnkjøp av tredemølle vil koste kr ,-. Rommet vil også kreve bygningsmessig tilpasning for å plassere tredemøllen nede i gulvet. Urologilaboratoriet må inneholde ett cystemetrirom med tilknyttet toalett, en C-bue (VFS og MCG), ett skyllerom med dekontaminator og autoklave. Bevegelseslaboratorium: må ha tilstrekkelig høyde for at kameraene skal kunne få riktige bilder. Behov for tilgang til et ERP-laboratorium der det må være mulig å trille inn seng Vurdering og opplæring (VO) Nødvendig utstyr i ergoterapiområdet: Håndmotorisk laboratorium Sittelaboratorium Rom for grovmotorisk trening Test og samtalerom Treningskjøkken Snekkerverksted Ortoseverksted Utprøvingsområde og plass for lagring av utstyr som brukes jevnlig Alle områdene må ha plass for brukere i el rullestoler og magetraller. Nødvendig utstyr i fysioterapiområdet: Egentreningsrom etter modell av treningsstudioer Åpent behandlingsrom med stort utstyr Areal for gangtrening Liten gymsal med god høyde under taket for ballspill Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) SSKS har behov for følgende spesialrom: IKT-laboratorium Dysfagilab (svelgevansker): plass for oppbevaring av spesialutstyr for undersøkelser og gjennomgang av videofluoroskopier. Denne funksjonen samles i programmet i labområdet som er programmert under FKL og lab samordnes med urologilab og videofluoresenslab. Pris på bronkoskop og rack: kr ,- inkl mva. Synslab: skal romme store måleinstrumenter og mye kostbart spesialutstyr. Samles også i labområdet programmert under FKL. Antatt kostnad: kr ,- inkl mva. 6

7 2.3 Bygg- og installasjonspåvirkende utstyr Utstyr og funksjoner som krever spesielle bygningsmessige tilpasninger: På sengerom skal det være mulighet for å feste pasient-/løfteheiser i tak I treningsarealer må det legges til rette for god plass til ergometerapparater. Dette er apparater som er forholdsvis tunge og som genererer en god del bevegelse. Det må også være muligheter for å montering av ribbevegger på vegg eller i tak, samt montering av pasient-/løfteheiser i tak. I laboratoriearealene vil det være behov for støyskjermede rom med god ventilasjon for analyseapparater som er støyende og krever kjøling. Arealer for røntgenundersøkelser trenger generell god plass. Pasientseng skal ha mulighet til adkomst til røntgenbordet fra begge sider. I røntgen thorax-laboratorium med veggbucky er selve røntgenrøret takhengt. Generator og annet støyende utstyr plasseres i eget tilstøtende rom med god kjøling. Alt kommunikasjons- og datautstyr bør etableres i egne datarom med plass for nettverksutstyr, server, fordelere osv. Slikt utstyr krever ekstra kjøling. 7

8 3 Netto utstyrsprogram 3.1 Vurdering av eksisterende utstyr I arbeidet med HPU er det benyttet data om eksisterende utstyr ved sykehuset. Det har vært gjennomført en datainnsamling og befaring på Sunnaas. Vurdering av MTU er gjort på bakgrunn av rapport fra utstyrsdatabasen Merida og en besiktigelse av dette utstyret. Verdi på dagens utstyrspark er beregnet til ca kr. 33 millioner kroner inkl. mva (historisk verdi), se vedlegg 1. Behov for nyanskaffelser/utskiftning: Ergo/fysio treningsrom: Generelt er alle treningsapparatene klare for utskiftning grunnet alder og lang tids bruk. Røntgenlab: Forholdsvis nytt laboratorium. Ingen utskiftningsbehov de nærmeste 5 årene. C-bue: Forholdsvis ny. Ingen utskiftningsbehov de nærmeste 5 årene. Ultralyd: Forholdsvis ny. På grunn av store endringer i ultralydsteknologien vil en se på eksisterende utstyr som foreldet og uegnet selv om det teknisk sett kan fungere tilnærmet like bra som når det var nytt. Anbefalt skiftet ut innen 3 år. Lungespirometri: Gammelt utstyr (10 år) Anbefalt byttet ut innen IKT-utstyr har en generell levetid på 4-6 år. Utskiftning av IKT-utstyr skjer i henhold til avtaler inngått mellom Helse Sør-Øst RHF og IT-leverandører Kriterier for utskiftning Samspill mellom elektriske signaler i nerver og elektroniske mikroprosessorer koblet til mikrodatamaskiner kan gjøre det mulig å få lammede kroppsdeler til å fungere eller gjenvinne tapt syn og hørsel. Nye materialer og nye måter å bruke datateknologi på kommer til å gi stadig nye medisinske oppfinnelser. Mulighetene for avanserte tekniske hjelpemidler kommer til å øke sterkt. Teknisk levetid: Et apparats levetid hvor det teknisk sett vil kunne fungere tilfredsstillende i forhold til de funksjonskrav som er satt (toleransegrenser, billedkrav, driftsstabilitet, arbeidsmiljø). Medisinsk levetid: Medisinsk forskning kombinert med den teknologiske utvikling fører til utvikling som muliggjør en rekke nye undersøkelser og behandlingsmetoder, og som samtidig stiller nye krav til MTU. I noen tilfeller kan det dreie seg om nytt utstyr som gir nye behandlingsmuligheter som genererer behov for nye behandlingstilbud, men det kan også være etablerte behandlingstilbud der en ved hjelp av nyutviklede generasjoner av utstyr kan få sikrere diagnose og et bedre behandlingsresultat. Økonomisk levetid: Økonomisk levetid er den perioden en eiendel har økonomisk verdi for en eller flere brukere ved bruk i deres virksomhet (Fra Foreløpig Norsk Regnskapsstandard fra 2000). Bedriftsøkonomisk tenkning med økonomisk utskiftningskalkyle, sammenligner kostnadseffektivitet mellom eksisterende utstyr og aktuelle nyanskaffelser. 8

9 3.2 Plan for gjenbruk, overflytting og fornyelse Generelt må det sørges for å legge til rette for at sykehuset sin investeringstakt innen utstyr holder seg på det samme nivået som i dag frem til ferdigstilling av prosjektet. Det er estimert behov for årlige nyanskaffelser tilsvarende ca. 4 millioner kroner, se avsnitt 4.1. Det kan også nevnes at i tiden frem til ferdigstilling, vil det forekomme at utstyr som enten er tenkt overflyttet eller skal erstattes av nytt utstyr, bryter sammen. Dette må erstattes og kan løses enkelt ved forhåndsleveranse. Dersom utstyr som bryter sammen er enkeltstående enheter, bør utstyret erstattes av nytt utstyr med funksjon og spesifikasjoner tilsvarende det som er planlagt i det nye prosjektet, og flyttes over ved ibruktakelse Flyttekostnader Flyttekostnader for takhengt røntgenutstyr vil være i størrelsesorden: ca 150 arbeidstimer. Dette inkluderer demontering, montering og i gangkjøring. Regner man en gjennomsnittlig timepris på kr 1500,- eks mva vil dette gi en flyttekostnad på kr ,- eks mva. Kostnadene inkluderer fysisk flytting ved hjelp av paller og truck og det er kun medregnet timepris. Det er en fare for at elektronikkort o.l. ikke vil virke etter demontering og flytting og det kan derfor påregnes bytte av deler for kr ,- eks mva. Det resterende utstyr som antas overflyttbart kan flyttes uten andre kostnader enn den tiden det tar å rigge ned, bære/trille over, oppmontering og i gangkjøring. Det antas at 30 % av MTU er overflyttbart og det kan påregnes 350 timer til flytting av dette utstyret. For GRU, INV og IKT antas 15 % overflyttbart og til flytting kan det påregnes 200 timer for GRU, 200 timer for INV og 350 timer for IKT. Dersom man regner gjennomsnittlig timepris på kr.1000,- eks mva for flytting av MTU og IKT, og kr.500,- eks mva for flytting av GRU og INV gir dette en flyttekostnad på kr ,- eks mva. Flyttekostnader, inklusiv flytting av røntgen takhengt utstyr, er estimert til kr ,- eks mva. 9

10 4 Utstyrsbudsjett 4.1 Utstyrskalkyle Kalkylen må på dette stadiet av prosjektet bygge på. Vi antar et investeringsbehov på totalt 36 mill kr inkl mva, se tabell 4.1. En forutsetning er at det sørges for å legge til rette for at sykehuset sin investeringstakt innen utstyr holder seg på det samme nivået som i dag frem til ferdigstilling av prosjektet, dvs. ca. 4 millioner kroner hvert år. (Ca. 10 % av netto utstyrsverdi). Ettersom størrelse eller funksjon på sykehuset ikke endres betydelig tar beregningen utgangspunkt i verdi på dagens utstyr når det gjelder MTU. Verdi på dagens utstyr og kostnad for innkjøp av nytt utstyr (se avsnitt 2.2) er brukt som grunnlag for brutto utstyrskalkyle for MTU. For GRU, INV og IKT er brutto utstyrskalkyle beregnet fra antall rom i romprogrammet. Andel av overflyttbart utstyr er vurdert og trukket fra for å finne netto utstyrsbehov. For detaljer se vedlegg 1. Tabell 4.1: Brutto- og netto utstyrskalkyle MTU GRU INV IKT SUM Brukerutstyr Bruttokalkyle eks mva MVA 25 % Bruttokalkyle inkl mva Andel overflyttbart 30 % 15 % 15 % 15 % Nettokalkyle inkl.mva

11 4.2 Usikkerhetskalkyle Det anbefales på bakgrunn av erfaring fra andre prosjekter, at det minimum legges tilgrunn en usikkerhet knyttet til bruttokalkylen på 10 %. Usikkerheten går begge veier. Kalkylen er et uttrykk for antatt reell anskaffelseskostnad og inneholder ikke reserver. Beregning av investeringsbehov er basert på historisk verdi av utstyret. Usikkerhetsberegningen tar derfor blant annet hensyn til prisstigningen etter at utstyret ble kjøpt inn. Den tar også hensyn til avskrivningstid på utstyret. Det er ikke medregnet kostnader til administrasjon og innkjøp. Det antas at kostnader til administrasjon og innkjøp vil utgjøre i underkant av 10 % av brutto utstyrskalkyle. Flyttekostnader inngår ikke i utstyrskalkylen. Flyttkostnader er estimert til kr ,- eks mva; se avsnitt Utstyrskalkylen baserer seg på investering i utstyr av samme type og omfang som dagens utstyrspark. Ved etablering av funksjoner/rom med nye utstyrsbehov må påregnes ytterligere investering på omkring 1 mill kr inkl mva, se avsnitt Leveransen Sluttrapporten slik den foreligger pr Vedlegg: 1. Grunnlag for utstyrskalkylen 11