Advokat Tore Vestbakke Vår dato: 20.01.2017 Vår referanse: 16/28182-9 Deres dato: 23.06.2016 Deres referanse: Endelig vedtak - spørsmål om driftsenhet og deling - gnr. 57 bnr. 1 m.fl. i Vennesla kommune Sammendrag: Landbruksdirektoratet tar ikke klagen til følge. Gnr. 57 bnr. 1 og 4 og gnr. 58 bnr. 2 i Vennesla kommune er å anse som en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd. Landbruksdirektoratet avslår søknaden om deling etter 12 første ledd. Marion og Georg Homme eier gnr. 57 bnr. 1 og 4 og gnr. 58 bnr. 2 i sameie med hver sin ideelle halvpart av eiendommen. Marion Homme er enke etter Bjug Homme og har overtatt hans sameiedel i uskifte. De ønsker å dele registerenhetene seg imellom, slik at Georg Homme blir eneeier av gnr. 57 bnr. 1, og Marion Homme blir eneeier av gnr. 57 bnr. 4 og gnr. 58 bnr. 2. I forbindelse med et forestående generasjonsskifte ønsker de å ordne opp i eierforholdene, slik at de unngår at eiendommene blir eid av 11 arvinger i sameie. Du har på vegne av dine klienter Marion og Georg Homme bedt om behandling av spørsmålet om registerenhetene utgjør en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd, og videre eventuelt spørsmål om delingssamtykke etter jordloven 12 tredje og fjerde ledd. Om registerenhetene Gnr. 57 bnr. 1 har et totalareal på 798,2 daa, hvorav 32, 4 daa er fulldyrka jord, 85 daa skog med høy bonitet, 140,7 daa med middels bonitet og 281,8 daa med lav bonitet. Det resterende arealet består av myr, uproduktiv skog, skrinn og jorddekt fastmark og vann. På eiendommen er det en eldre driftsbygning, våningshus og garasje. Våningshuset er beskrevet som nedslitt og uisolert, og må totalrenoveres eller erstattes dersom det noen skal bosette seg der. Bjug og Georg Homme arvet registerenheten etter sin onkel Nils Engeland i 1979. Gnr. 57 bnr. 4 har et totalareal på 168, 4 daa, hvorav 6,7 daa er fulldyrka jord, 2,6 daa innmarksbeite, 39 daa skog med høy bonitet, 84,8 daa middels bonitet og 28 daa med lav Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 78 60 60 00 Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien 111-0301, 9510 Alta
Landbruksdirektoratet Side: 2 av 6 bonitet. Det resterende arealet består av uproduktiv skog, myr og vann. Det er ingen bebyggelse på her. Bjug og Georg Homme arvet registerenheten i 1966 fra sin far Olav Homme. Gnr. 58 bnr. 2 har et totalareal på 121,3 daa, hvorav 25,2 daa er skog av høy bonitet, 35,3 middels bonitet og 13 daa lav bonitet. Det er i tillegg 8,5 daa innmarksbeite her. Det resterende arealet består av myr, uproduktiv skog, jorddekt fastmark og vann. Det er en eldre driftsbygning på enheten. Bjug og Georg Homme kjøpte denne registerenheten fra sin onkel Nils Engeland i 1974, som igjen hadde overtatt den etter sin bror Eivind Engeland. Registerenhetene grenser til hverandre. Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder vedtok i 2005 at registerenhetene måtte anses som en driftsenhet etter jordloven 12 fjerde ledd. Vedtaket ble stadfestet av Statens landbruksforvaltning (siden 1.7.2014 Landbruksdirektoratet) i vedtak av 18.5.2006. Etterfølgende søknad om deling av ble først avslått av Vennesla kommune, og senere stadfestet av Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder 22.6.2006. Vennesla kommune sitt vedtak i saken Du søkte ved brev 15.6.2015 Vennesla kommune om deling av eiendommen etter jordloven 12 på vegne av dine klienter Georg og Marion Homme. Administrasjonen anbefalte i sin innstilling at det ikke skulle gis samtykke til deling. Administrasjonen vurderte det slik at delingen ikke ville føre til en driftsmessig god løsning, og at bosettingshensyn ikke gjør seg gjeldende i denne saken. Eiendommen og området der denne ligger vurderes ikke som et område hvor det er avgjørende med tilflytting for å kunne opprettholde et fremtidige servicetilbudet. Vennesla kommune fattet vedtak 26.11.2015 om å tillate deling. Tillatelsen ble begrunnet med at delingen ville ivareta hensynet til bosetting i området, samt at det er delt eierskap til eiendommen i dag. Kommunen la til grunn at registerenhetene ikke har vært drevet som en enhet. Kommunen ga ikke noen nærmere begrunnelse for vedtaket ut over dette. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sin behandling Fylkesmannen i Vest-Agder (nå Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder) varslet ved brev 14.12.2015 om at Vennesla kommune sitt vedtak ville bli overprøvd av Fylkesmannen jf. forvaltningsloven (fvl.) 35 tredje ledd. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder overprøvde Vennesla kommune sitt vedtak 26.2.2016 jf. fvl. 35 tredje ledd. Fylkesmannen fattet nytt vedtak etter jordloven 12 hvor deling av gnr. 57 bnr. 1 og 4 og gnr. 58 bnr. 2 ble avslått. Fylkesmannen sin behandling av spørsmålet om driftsenhet Fylkesmannen la til grunn at registerenhetene utgjør en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd, og at det derfor var nødvendig med delingssamtykke for å kunne dele eiendommen som ønsket. Fylkesmannen viste til Statens landbruksforvaltning sin avgjørelse av dette spørsmålet fra 2006. Fylkesmannen sin behandling av spørsmålet om deling Fylkesmannen fremhevet at delingen av eiendommen ikke vil utgjøre en driftsmessig god løsning jf. jordloven 12 tredje ledd. Fylkesmannen fant heller ikke at delingsbestemmelsens formål eller hensynet til vern av arealressursene talte for å tillate deling. Etter jordloven 12 fjerde ledd kan kommunen tillate deling dersom «delinga vil ivareta hensynet til bosetning i området». Fylkesmannen viste til administrasjonens konklusjon om at bosettingshensyn ikke gjør seg gjeldende i denne saken. Fylkesmannen
Landbruksdirektoratet Side: 3 av 6 var enig i administrasjonens begrunnelse om at sameie kan være uheldig for driften, men kunne ikke se at det er tillatt å legge vekt på dette i delingssaker etter jordloven. Fylkesmannen anførte at vedtaket til Vennesla kommune bør omgjøres på grunn av hensynet til offentlige interesser jf. forvaltningsloven (fvl) 35 tredje ledd. Slike offentlige interesser foreligger ettersom vedtaket bryter med jordloven, og ikke er forenlig med retningslinjer og praksis i slike saker. Fylkesmannen fant at dersom vedtaket blir stående, kan dette bidra til å dreie praksis i en klart uheldig retning. Klagebehandling Du påklaget Fylkesmannens vedtak 18.3.2016. Du hevder at Fylkesmannens overprøvingsadgang er avskåret i saken. Videre hevder du at registerenhetene ikke kan regnes som en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd. Til delingsspørsmålet i jordloven 12 anfører du at deling kan tillates både etter tredje og fjerde ledd. Fylkesmannen fastholdt sitt vedtak ved oversendelse av klagen til Landbruksdirektoratet 20.6.2016. Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke kommet frem nye opplysninger gjennom klagen som gir grunnlag for å omgjøre tidligere vedtak. Landbruksdirektoratet sendte deg orientering om saksbehandlingstid 5.7.2016. Vi informerte om at vi ville innhente alle saksdokumentene fra Fylkesmannen i Vest- og Aust-Agder, og ville ta kontakt med deg ved behov. Saksbehandlingstiden ble satt til fire måneder. Dette grunnet stor saksmengde. Vi forespurte Fylkesmannen ved brev av 25.10.2016 om ytterligere opplysninger om driften på registerenhetene. Fylkesmannen sendte oss de etterspurte opplysningene 14.11.2016, og vi oversendte disse opplysningene til deg for uttalelse ved brev 25.11.2016. Vi mottok dine merknader 14.12.2016. Landbruksdirektoratet viser til klagen og dine supplerende merknader i sin helhet. Landbruksdirektoratet bemerker Landbruksdirektoratet er klageinstans etter fvl. 28, og kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter jf. fvl. 34 andre ledd. Landbruksdirektoratet skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. fvl. 33 femte ledd. Som klageinstans kan Landbruksdirektoratet selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling, jf. 34 siste ledd. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har overholdt fristene i fvl. 35 tredje ledd. I henhold til jordloven 12 første ledd må deling av eiendom som er eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dette gjelder uten hensyn til om eiendommen har flere registerbetegnelser når eiendommen er på samme eierhånd og etter departementets skjønn «må reknast som ei driftseining», jf. sjette ledd. Fylkesmannen har fått delegert kompetanse til å avgjøre dette skjønnsmessige spørsmålet. Landbruksdirektoratet er klageinstans. Spørsmål om registerenhetene faller inn under jordloven 12 Deling av eiendom som «er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk» må godkjennes av departementet, jf. jordloven 12 første ledd. I rundskriv M-1 /2013 punkt
Landbruksdirektoratet Side: 4 av 6 7.3.1 står det at i vurderingen om eiendommen «er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk» skal det vurderes om eiendommen har en slik størrelse og beliggenhet at den kan gi grunnlag for lønnsom drift. Vurderingen må ta utgangspunkt i hva en eier med alminnelige kunnskaper og erfaring kan få ut av eiendommen. Det er ikke avgjørende om eiendommen på nåværende tidspunkt brukes til overnevnte formål. Registerenhetene har et totalareal på til sammen 1087 daa, hvorav 45,4 daa er fulldyrka jord og 733,3 daa skog med høy til lav bonitet. Areal- og ressursmessig er dette etter Landbruksdirektoratets skjønn innenfor hva som kan gi grunnlag for lønnsom drift. Eiendommen omfattes derfor av jordloven 12 første ledd. Landbruksdirektoratet må nå først ta stilling til om registerenhetene utgjør en driftsenhet i jordlovens forstand, jf. jordloven 12 sjette ledd. Landbruksdirektoratet er klageinstans i dette spørsmålet. Vurderingen etter jordloven 12 sjette ledd I Landbruk- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 «Omdisponering og deling» sies følgende om vurderingen etter sjette ledd: Selv om flere eiendommer er på «same eigarhand», kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. En må være spesielt nøye med vurderingen der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment ved vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene har vært drevet sammen en viss tid. Det første spørsmålet er om registerenhetene har kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. De tre enhetene er ervervet ved tre forskjellige anledninger og tidspunkter, herunder arv fra far i 1966, kjøp fra onkel i 1974 og arv fra samme onkel i 1979. Rundskriv M/2013-1 presiserer at en må være «spesielt nøye» ved vurderingen om eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Arv som direkte livsarving i rett nedadgående linje, samt kjøp fra onkel, kan neppe sies å være «tilfeldig». Det er et spørsmål om arv fra onkel kan falle inn under det som kan sies å være «tilfeldig», slik at gnr. 57 bnr. 1 eventuelt ikke er å anse som en del av driftsenheten. Dette er imidlertid kun et moment i vurderingen av driftsenhetsspørsmålet etter jordloven. Både jord og skog på registerenhetene grenser til hverandre. Arronderingsmessig synes det etter Landbruksdirektoratets skjønn at registerenhetene er egnet til å drives sammen. Dette er imidlertid ikke avgjørende for å kunne slå fast at de er egnet til å drives sammen. Et moment i vurderingen herunder er om registerenhetene har vært drevet sammen tidligere. Det er ikke et krav om at de har vært drevet sammen over en viss tid. Torbjørn Sandrib har i 2014, 2015 og 2016 søkt og fått innvilget produksjonstilskudd for gnr. 57 nr. 1 mfl., herunder 35 daa fulldyrka jord. Ettersom jorda på gnr. 57 bnr. 1 har et areal på 32,4 daa, må de resterende 2,6 daa enten ligge på gnr. 57 bnr. 4 eller gnr. 58 bnr. 2. Etter en samlet vurdering finner Landbruksdirektoratet at registerenhetene «må regnes som en driftsenhet» etter jordloven 12 sjette ledd. De er egnet til å drives sammen og har vært drevet sammen gjennom bortleie. Dermed er det nødvendig å behandle spørsmålet om deling av driftsenheten etter jordloven 12 tredje og fjerde ledd.
Landbruksdirektoratet Side: 5 av 6 Det er etter dette nødvendig med samtykke til deling etter jordloven 12 for å få delt eierskapet slik dere ønsker det. Landbruksdirektoratet skal nå vurdere dette spørsmålet, som også er påklaget. Vurderingen etter jordloven 12 tredje og fjerde ledd Deling av eiendom som «er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk» må godkjennes av departementet, jf. jordloven 12 første ledd. Momenter i vurderingen om delingssamtykke skal gis følger av jordloven 12 tredje ledd. Etter en samlet vurdering skal det legges vekt på om delingen fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Hensyn til vern av arealressursene er et viktig moment i vurderingen. Med «arealressurser» menes alle ressurser på eiendommen, også utmark. Eiendommen består av produktiv skog, innmarksbeite, fulldyrka jord og myr med et areal på totalt 1087,9 daa. Ved en deling vil 289 daa falle på Marion Hommes eierhånd, mens 798 daa tilfaller Georg Homme. Ressursgrunnlaget på begge eiendommer vil dermed bli redusert. I vurderingen om hensyn til vern av arealressursene taler for eller imot deling, vil den langsiktige driftsmessige løsningen være avgjørende. Hva som er privatøkonomisk lønnsomt for eier vil dermed ikke ha nevneverdig vekt i vurderingen, jf. Prop. 127 L (2012-2013) punkt 5.4.3.3. Som du på vegne av dine klienter påpeker, vil det være uheldig med 11 sameiere etter et generasjonsskifte. Landbruksdirektoratet er enig i dette, men i likhet med Fylkesmannen mener vi at dette ikke kan tillegges særlig vekt ved vurderingen etter jordloven. Deling av driftsenheten kan etter Landbruksdirektoratets skjønn ikke tillates av hensyn til vern av arealressursene. Dersom deling ikke kan tillates etter tredje ledd, kan deling tillates dersom hensynet til bosetting gjør seg gjeldende etter fjerde ledd. For å gi delingstillatelse etter fjerde ledd må kommunen avklare om bosettingshensyn gjør seg gjeldende i området, og med hvilken tyngde. Dette kan underbygges ved hjelp av befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, herunder bør kommunen i sitt planverk ha definert hvor bosettingshensynet gjør seg gjeldende i kommunen. Dette følger av Prop. 127 L (2012-2013) punkt 5.5.4. Vennesla kommune har ikke begrunnet hvorfor bosettingshensyn gjør seg gjeldende i denne saken. Administrasjonen har imidlertid tatt stilling til dette, og har kommet frem til at bosettingshensyn ikke kan gjøres gjeldende, slik det er henvist til i Fylkesmannen sitt overprøvingsvedtak. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er sannsynliggjort at bosettingshensyn gjør seg gjeldende i denne saken. Vi vil også bemerke at det ikke er familiens muligheter for videre bosetting i området, men den generelle bosetningen i kommunen som kan vektlegges. Landbruksdirektoratet kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å legge avgjørende vekt på bosettingshensyn i denne saken. Fylkesmannens overprøvingsadgang Du hevder at Fylkesmannens overprøvingsadgang er avskåret etter fvl. 35 tredje ledd. Klageinstans eller overordnet myndighet kan omgjøre underordnet organs vedtak til skade mot den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, jf. fvl 35 tredje ledd. Fylkesmannen som overordnet organ for kommunen sitter med kompetansen til å overprøve kommunens vedtak.
Landbruksdirektoratet Side: 6 av 6 Hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser er skranken for overordnet organs omgjøringskompetanse jf. fvl. 35 tredje ledd. Det må foretas en avveiing mellom offentlige hensyn og partenes interesse i å innrette seg etter vedtaket. I vår sak har Georg og Marion Homme en klar interesse i å innrette seg etter vedtaket. Fylkesmannen har på den annen side en viktig oppgave å i ivareta offentlige interesser, herunder å sørge for at arealressurser blir ivaretatt ved kommunens saksbehandling etter jordloven 12. Omgjøring av kommunens vedtak kan etter forvaltningspraksis bare skje dersom viktige hensyn tilsier det, som når vedtaket vil kunne dreie praksis i klart uheldig retning. I denne saken vil den offentlige interessen være hensynet til å holde eiendommens arealressurser samlet for fremtidig eiere og ressursutnyttelse. Søknader hvor ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom søkes delt, er en hyppig forekommende sakstype i landbruksforvaltningen. Det er heller ikke uvanlig at et sameie, som i denne saken, ønskes oppløst. Landbruksdirektoratet mener derfor at kommunens vedtak, om det blir stående, vil kunne påberopes og dermed bidra til å dreie praksis i en klart uheldig retning i senere, lignende saker. Det foreligger altså offentlige interesser som gjør at Fylkesmannen har kompetanse til å omgjøre kommunens vedtak til skade for de saken gjelder eller direkte tilgodeser jf. fvl. 35 tredje ledd. Landbruksdirektoratet tar ikke klagen til følge. Dette betyr at Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder sitt vedtak av 26.2.2016 blir stående, og at gnr. 57 bnr. 1, og 4 og gnr. 58 bnr. 2 i Vennesla kommune er å anse som en driftsenhet etter jordloven 12 sjette ledd. Deling etter jordloven 12 tredje og fjerde ledd tillates videre ikke. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl. 28 tredje ledd. Du har rett til innsyn i sakens dokumenter jf. fvl. 18 og 19. Vi beklager at det har tatt lang tid å behandle saken. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Aud-Ingrid Krefting seksjonssjef Maja Sandvik Schartum førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Advokat Tore Vestbakke Kopi til: Fylkesmannen i Aust- og Vest- Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Agder Vennesla kommune Postboks 25 4701 VENNESLA