Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 2651 Østre Gausdal

Transkript

1 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 2651 Østre Gausdal Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum Solbergvegen VESTRE GAUSDAL ØSTRE GAUSDAL, Arkivkode Mottatt: Vår ref. Deres ref / G/BNR 45/1 I GAUSDAL. SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM Saken er behandlet som saksnr. 371/17. Bakgrunn: Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum søker deling av landbrukseiendommen Sønstehage og Børkhage i Bødalen. Formålet med delinga er en gradvis overdragelse av eiendommen og gardsdrifta til dattera Hilde Rødum. Planen er at dattera Hilde Rødum (f. 1988) fra skal overta Sønstehage og den saueproduksjonen som utgjør drifta der. I søknaden legges det vekt på at dette vil være et ledd i en smidig gårdsoverdragelse. De ser det som positivt at dattera kan starte opp slik at de får en annen arbeidssituasjon for dem som nå har drevet begge gardene. De mener at Sønstehage er godt egnet som en egen driftsenhet og at det er viktig at dattera eier dette bruket med tanke på en evt. søknad om investeringstilskudd fra Innovasjon Norge. I søknaden opplyses det om at de er kjent med at det i andre kommuner i landbrukskontorets område har vært gjort tilsvarende delingssaker og at dette dermed bør være kurrant. Fakta om eiendommen: Eiendommens driftssenter ligger på g/bnr 45/1 Børkhage i Bødalen. Dagens eiere driver med melkeproduksjon på Børkhage med en besetning på ca. 12 årskyr. På g/bnr 43/1 Sønstehage har de en sauebesetning på vinterfora sau. Gausdal kommune Vestringsvegen 8 Telefon: Østre Gausdal e-post: postmottak@gausdal.kommune.no

2 De to gardene er nabobruk med tilgrensende arealer for både jordveg og skog. Gardsbrukene Øvstehage og Bergum ligger inneklemt mellom de ulike teigene til Sønstehage og Børkhage. Både Børkhågå og Sønstehage har mer enn 35 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og er således begge å betrakte som odelseiendommer etter bestemmelsene i odelslova 2. Eier- og bomessige forhold: 43/1 Sønstehage eies 1/1 av Anne Bjerkhage Rødum, hun har eid eiendommen siden 2008 da hun overtok denne etter sin onkel Pål Bjerkhage. Iflg. matrikkelen bor Pål Bjerkhage fortsatt på Sønstehage. 45/1 Børkhage eies ½ av Anne Bjerkhage Rødum og ½ av Helge Rødum, de overtok eiendommen i felleskap i 1995 etter Anne sine foreldre. De bor på Børkhage. Dattera Hilde Rødum bor i deleid bolig i Auggedalsvegen 766 i Vestre Gausdal. Lovgrunnlaget: Jordloven 12 første til tredje ledd har slik ordlyd: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiest opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurdering inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell under formålet i jordlova». Bestemmelser om lovpraktisering: Landbruks- og matdepartementet har gjennom rundskriv M-1/2013 gitt bestemmelser for hvordan delingsbestemmelsen i jordloven skal praktiseres. I rundskrivet kap står det bl.a. at Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog. Inn under bestemmelsen kommer også eiendommer som brukes til hagebruk. Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den kan gi grunnlag for lønnsom drift. ( ) Den eiendommen som søkes delt skal betraktes isolert. Det forhold at eiendommen egner seg som tilleggsjord, har ikke betydning for spørsmålet om eiendommen faller inn under loven. Vurderingen må ta utgangspunkt i hva en eier med alminnelige kunnskaper og erfaring kan få ut av eiendommen. Når det gjelder deling av eiendommer med flere registerbetegnelser heter det i kap at Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere

3 registernemningar (gårds- og bruksnummer), jf jordloven 12 sjette ledd. Vilkårene er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må regnkast som ei driftseining. Videre står det at «Selv om flere eiendommer er på same eigarhand, kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. Spesielt nøye må dette vurderes der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurdering av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det ikke noe krav om at eiendommene skal vært drevet sammen en viss tid.» Når det gjelder forholdet mellom jordloven 12 og odelsloven 14 sier rundskrivet følgende: «En spesiell situasjon har en hvor driftsenheten består av eiendommer med ulik odelsrettslig status. Det er sikker rett at det ikke er nødvendig med samtykke til deling når en driftsenhet deles i medhold av delingsprinsippet odelsloven 14. Behandling etter jordloven 12 kan unnlates når deling gjennomføres som ledd i en ordinær odelsløsningssak eller når det ellers ikke er tvil om at det dreier seg om en driftsenhet som kunne blitt delt etter odelsloven 14. Når det gjelder deling utenom en ordinær odelsløsningssak, må det dreie seg om en fordeling mellom odelsberettigede. Det er nødvendig med godkjenning til deling dersom eieren for eksempel ønsker å beholde en odelseiendom selv, og ellers vil overdra en eller flere odelseiendommer til noen med eller uten odelsrett. (Vår understreking.) Det vil videre være nødvendig med godkjenning til deling dersom eieren overdrar en odelseiendom til en odelsberettiget og en odelseiendom til en uten odelsrett. Odelsloven 14 fanger ikke opp noen av disse tilfellene.» VURDERING: Hvor mange driftsenheter Før en tar stilling til evt. deling må det foretas en avgrensning mot jordlovens delingsbestemmelse og om denne i det hele tatt kommer til anvendelse. Ut fra eiendommenes karakter, arealstørrelser og påregnelig bruk er det uten tvil at eiendommene kan nyttes til landbruksformål. At de er på samme eierhånd følger av at Anne Bjerkhage Rødum har eierskap i begge eiendommene, det er også hun som har odelsrettslig tilhørighet til eiendommene. Eiendommene ligger ved siden av hverandre, er egnet for å bli drevet sammen og har faktisk blitt drevet sammen. Kommunen har bragt på det rene at Anne Bjerkhage Rødum har søkt produksjonstilskudd for drift av begge eiendommene i hvert fall så langt tilbake som i Sønstehage har derfor vært en del av driftsgrunnlaget for Rødum også før hun overtok eiendommen. Anne Bjerkhage Rødum var ikke eneste odelsarving til Sønstehage, hun har en eldre søster med bedre odel. Kommunen mener derfor at det var en bevisst handling både å drive disse eiendommene sammen og å overta Sønstehage som tilleggsareal. Det synes derfor ikke å være grunnlag for å mene at eiendommene er kommet på samme eierhand ved en tilfeldighet. Summen av disse momentene tilsier etter kommunens skjønn at disse eiendommene uten tvil må regnes som én driftsenhet etter jordlovens forstand.

4 Behov for delingssamtykke Dette må ses i sammenheng med forholdet mellom jordloven 12 og odelsloven 14. Som det sies i rundskrivet er det sikker rett at det ikke er nødvendig med samtykke dersom en eiendom deles etter prinsippet i odelsloven 14. Dvs. ved en ordinær odelsløsningssak eller fordeling mellom odelsberettigede. Det stiller seg annerledes i dette tilfellet hvor det kun er tale om overdragelse av den ene odelseiendommen, da sier rundskrivet følgende: «Det er nødvendig med godkjenning til deling dersom eieren for eksempel ønsker å beholde en odelseiendom selv, og ellers vil overdra en eller flere odelseiendommer til noen med eller uten odelsrett». Etter dette er det behov for delingssamtykke dersom den ene av eiendommene skal overføres til dattera, uavhengig av om hun har odel eller ei. Hensynet til tjenlig og variert bruksstruktur De overordnede målsettingene i landbrukspolitikken går mellom anna ut på at det skal legges til rette for at driftsenhetene skal bli større og derav mer robuste og rasjonelle. Rasjonaliseringstakten i landbruket er høg, de store enhetene blir større og de mindre blir i økende grad gjenstand for bortleie, bruksrasjonalisering og i en viss grad full nedleggelse. Kommunen har som følge av disse målsettingene lagt til rette for bruksrasjonalisering ved bl.a. å gi konsesjon ved kjøp av hele gardsbruks som tilleggsarealer, ofte med en etterfølgende søknad om fradeling av tun på den ene av eiendommene. En har i slike saker lagt vekt på hensynet til rasjonelle bruk og at samfunnsinteressene godt eller best ivaretas ved at enkelte bruk opphører som selvstendige driftsenheter. I dette tilfellet har det allerede foregått en bruksrasjonalisering ved at to mindre bruk har blitt til ett større. I lokal målestokk er summen av Børkhage og Sønstehage et middels stort bruk. Arealene er til en viss grad tungdrevne med mange småteiger og deler av jordvegen er bratt. Det har stor betydning for å kunne drive disse brukene rasjonelt å kunne drive disse sammen. Å reversere denne bruksrasjonaliseringa vil etter kommunens vurdering være i strid med overordna målsettinger i landbrukspolitikken når det gjelder hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Det vil også være i strid med gjeldende praksis i kommunen og kan bidra til å dreie praksis i motstrid til overordna landbrukspolitiske målsettinger. Den driftsmessig løsning som følger av deling vurderes også som vesentlig dårligere enn den som er i dag, både ut fra rasjonalitetshensyn og at en får to separate og adskilte driftsenheter på arealer som tidligere har vært sammenhengende. Alternative løsninger Det kan tas hensyn til andre momenter enn de som er oppramset i lovteksten, dersom disse er i tråd med jordlovens intensjon. Kommunen mener det er positivt at de unge ønsker og får mulighet til å overta gardsbruk i drift. Videre er det positivt om det legges til rette for at de skal kunne utvikle eiendommene og skapte en stabil og trygg arbeids- og boplass. Kommunen er i tvil om det er framtidsretta å la et bruk kunne deles og dermed åpne for at eiendommene ikke nødvendigvis igjen samles på ei eierhand. Har en først gitt åpning for deling er det ikke noe hinder for at den en av eiendommene selges ut som selvstendig bruk. Det er i søknaden nevnt dette med framtidige investeringer i driftsbygninger og at det er viktig å eie eiendommen ved eventuelle nyinvesteringer og søknad om investeringsstøtte.

5 Kommunen mener det vil være en fordel i en slik situasjon å ha et størst mulig ressursgrunnlag, noe som ikke er forenlig med å dele eiendommen. Et alternativ for en påtroppende generasjon vil være å overta hele eiendommen, både Børkhage og Sønstehage, og at avtroppende heller inngår en forpaktningsavtale for sin del av drifta de siste årene av brukstiden. Kommunen mener det kan finnes alternative løsninger som tjener partenes behov, samtidig som eiendomsstrukturen holdes uendret. Kommunen mener dette vil ivareta samfunnsinteressene på en bedre måte enn å tillate deling. Kommunen mener på dette grunnlaget det er mest riktig å avslå delingssøknaden og med det oppfordre partene til å velge andre og mer fremtidsretta løsninger. Dere underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Med hjemmel i jordloven 12, tilhørende bestemmelser og delegert fullmakt avslås søknad fra Anne Børkhage Rødum og Helge Rødum om å dele eiendommene g/bnr 43/1 Børkhage og 45/1 Sønstehage. En slik deling vil gi en mindre rasjonell eiendomsstruktur enn det som en har i dag, noe som vil være i strid med overordnede målsettinger om rasjonelle bruk og hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Samfunnsinteressene vil best bli ivaretatt om eiendommene holdes samlet som en driftsenhet. Dette er et vedtak som kan påklages, klagefristen er tre uker fra melding om vedtak mottas, jf. forvaltningsloven 29. En klage sendes kommunen som enten kan omgjøre sitt vedtak eller sende saken til Fylkesmannen i Oppland som er klageinstans. Dette er en gebyrbelagt tjeneste som faktureres med kr 2.000,-. Med vennlig hilsen Landbrukskontoret i Lillehammerregionen Øystein Jorde Nestleder Geir Halvor Vedum Jordbruksrådgiver Dir.tlf Dokumentet er elektronisk godkjent etter våre rutiner, og sendes uten signatur. Kopi til: Marit Rødum, Auggedalsvegen 766, 2653 Vestre Gausdal.