Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 10645/17 Arkivsaksnr.: 17/ G/BNR 45/1 I GAUSDAL. KLAGE PÅ AVSLAG ETTER SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 10645/17 Arkivsaksnr.: 17/ Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNR 45/1 I GAUSDAL. KLAGE PÅ AVSLAG ETTER SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM Vedlegg: Søknad om deling av landbrukseiendom fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum, datert Etterlysing av svar på delingssøknad fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum, datert Delegert vedtak fra landbrukskontoret av Klage på avslag fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum, datert med kopi av e-post sendt fra landbrukskontoret v/øystein Jorde til Regnskap innlandet v/hans Petter Melbø Kartutsnitt M 1:12500 over hovedteigene Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Anne B. og Helge Rødum klager på kommunens avslag om deling av driftsenhet. Med bakgrunn bl.a. i overordna landbrukspolitiske målsettinger om å rasjonalisere bruksstrukturen, har kommunen avslått å dele driftsenheten Børkhage og Sønsthage i Bødalen. I klagen hevdes det at Børkhage og Sønsthage hver for seg er to bruk som er store nok for å være selvstendige driftsenheter og at det ikke er riktig at kommunen må behandle deling etter jordloven for at Rødums datter skal kunne overta ett av to bruk. Det hevdes videre at kommunen har gjort saksbehandlingsfeil basert på feil fakta og at det er lagt feil skjønnsutøvelse til grunn. Rådmannen konkluderer med at klagen ikke har tilført saken nye opplysninger som tilsier at vedtaket bør omgjøres. SAKSOPPLYSNINGER: Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum søker den om deling av driftsenheten Sønsthage og Børkhage i Bødalen. Dette var tidligere to adskilte og separate gardsbruk som nå

2 eies og drives av Anne B. og Helge Rødum. De ønsker nå å overdra det ene av brukene til dattera Hilde slik at hun kan overta en besetning og drive den garden separat. Søknaden kom etter en innledende og avklarende runde mellom Hans Petter Melbø ved Regnskap Innlandet og landbrukskontoret. Det som måtte avklares var om det nødvendig med delingssøknad i en situasjon som dette. Etter at det ble klart at det var nødvendig med delingssøknad, har Olav Iverslien presentert saken og fulgt opp landbrukskontoret i saksbehandlingsprosessen. Han opptrådte i denne fasen som representant for søkerne. I den innledende fasen konsulterte landbrukskontoret juridisk kompetanse ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Landbrukskontoret sendte den ut delegert vedtak hvor det ble avslått å dele driftsenheten. Begrunnelsen for avslaget var som følger: «En slik deling vil gi en mindre rasjonell eiendomsstruktur enn det som en har i dag, noe som vil være i strid med overordnede målsettinger om rasjonelle bruk og hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Samfunnsinteressene vil best bli ivaretatt om eiendommene holdes samlet som en driftsenhet». Den mottar kommunen klage på avslaget, denne er datert Klagen innledes med at saksframstillingen i det delegerte vedtaket inneholder flere faktafeil, som etter klagers syn gir saksbehandlingsfeil og som igjen påvirker skjønn og konklusjon i saken. Saksframstillingen skal i følge klagen også bære preg av mistenkeliggjøring og påstander som kun er egnet for at saksbehandler skal forsvare de vurderinger som ble gjort i den innledende fase, vurderinger som også gikk på det mest påregnelige utfallet ved en realitetsbehandling. Klagen kan oppsummeres slik: Det bestrides at søknaden gjelder deling av én landbrukseiendom. Dette begrunnes med at gardsbrukene Sønsthage og Børkhage aldri har vært søkt sammenslått. At de regnes som en driftsenhet er kun et teknisk anliggende i forhold til jordregisteret. Klagerne mener derfor at det ikke er grunnlag for å kreve delingssøknad. Klagerne mener det er gjort gjennomgående overdrevne, mangelfulle og feilaktige undersøkelser, vurderinger og konklusjoner knytta til eierforhold, odelsforhold, og driftsforhold som grunnlag for å fastslå om dette er en eller flere driftsenheter. Klagerne mener kommunen ikke har tatt hensyn til et det er en ny generasjon som skal starte gardsdrift og foreta investeringer på Sønsthage. Etter klagers syn har kommunen/landbrukskontoret lagt hindringer i vegen for en søknad om investeringsstøtte til Innovasjon Norge. Landbrukskontoret ser også som sin rolle å overprøve andre fagfolks vurderinger knytta til «beste tilpasning» på brukene Børkhage og Sønsthage og at dette har medført feilaktig slutning om hva som gir høyest samfunnsnytte i denne saken. Klagen fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum kan oppfattes slik at de ikke har tillit til rådmannens håndtering av saken. Rådmannen beklager dersom administrasjonen har tatt for

3 lett på ting som burde vært vurdert nøyere, eller om det er kompliserte forhold som har blitt framstilt for enkelt. Arealoversikt: G/bnr 43/1 er Sønsthage, 45/1 er Børkhage. Feste 312 og 313 hører til Sønsthage, 368 og 468 hører til Børkhage. (Se også vedlagte kartutsnitt.) LOVGRUNNLAGET: Jordloven 12 første til tredje ledd har slik ordlyd: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiest opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurdering inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell under formålet i jordlova». Bestemmelser om lovpraktisering: Landbruks- og matdepartementet har gjennom rundskriv M-1/2013 gitt bestemmelser for hvordan delingsbestemmelsen i jordloven skal praktiseres. Når det gjelder deling av eiendommer med flere registerbetegnelser heter det i kap at Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer), jf jordloven 12 sjette ledd. Vilkårene er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må regnkast som ei driftseining.

4 Videre står det at «Selv om flere eiendommer er på same eigarhand, kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. Spesielt nøye må dette vurderes der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurdering av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det ikke noe krav om at eiendommene skal vært drevet sammen en viss tid.» Når det gjelder forholdet mellom jordloven 12 og odelsloven 14 sier rundskrivet følgende: «En spesiell situasjon har en hvor driftsenheten består av eiendommer med ulik odelsrettslig status. Det er sikker rett at det ikke er nødvendig med samtykke til deling når en driftsenhet deles i medhold av delingsprinsippet i odelsloven 14. Behandling etter jordloven 12 kan unnlates når deling gjennomføres som ledd i en ordinær odelsløsningssak eller når det ellers ikke er tvil om at det dreier seg om en driftsenhet som kunne blitt delt etter odelsloven 14. Når det gjelder deling utenom en ordinær odelsløsningssak, må det dreie seg om en fordeling mellom odelsberettigede. Det er nødvendig med godkjenning til deling dersom eieren for eksempel ønsker å beholde en odelseiendom selv, og ellers vil overdra en eller flere odelseiendommer til noen med eller uten odelsrett. (Vår understreking.) Det vil videre være nødvendig med godkjenning til deling dersom eieren overdrar en odelseiendom til en odelsberettiget og en odelseiendom til en uten odelsrett. Odelsloven 14 fanger ikke opp noen av disse tilfellene.» VURDERING: Det kan innledningsvis være hensiktsmessig å foreta en begrepsavklaring. En driftsenhet etter jordlovens forstand, kan bestå av ett eller flere gardsbruk. Driftsenhet i denne sammenheng er summen av de grunneiendommer som eies (helt eller delvis) og drives av samme person og som nyttes eller kan nyttes til landbruksformål. Landbrukskontoret har ved saksbehandlinga brukt begrepet landbrukseiendom i betydning driftsenhet. I saksbehandlinga er det også brukt uttrykket gardsbruk i betydning opprinnelig separat eiendom. Rådmannen registrerer klagernes signaler i forhold til saksbehandling. Rådmannen mener imidlertid det er fulgt normal saksbehandlingsprosedyre, saksframstillingen har en oppbygning og detaljeringsgrad som er representativ for denne type saker og saker ellers med tilsvarende kompleksitet. Rådmannen mener det også er vanlig å søke ekstern kompetanse for juridiske avklaringer i enkeltsaker. Det er ikke problematisk å konsultere høyere klageinstans såfremt spørsmål stilles på generell basis og det ikke trekkes inn konkrete forhold knytta til den gjeldende sak. Behov for delingssamtykke Klagerne bestrider at vi i denne saken har å gjøre med én driftsenhet. Det hevdes at eiendommene aldri har vært søkt slått sammen og at dette er to bruk som er av godt over middels størrelse i Gausdal.

5 For å fastslå om det er tale om en eller to driftsenheter er det nødvendig å gå inn i historikken til både eierskap og driftsopplegg. Da er det relevant å belyse hvem som eier hva, hvordan eiendomsforhold oppsto (herunder odelsforhold), og i hvilken grad eiendommer har vært drevet sammen. Rådmannen mener landbrukskontoret har oppfylt vilkårene for god saksbehandling ved at saken skal «opplyses så god som mulig». At det eksempelvis foreligger privatrettslige avtaler knyttet til odelsrekkefølgen, ligger utenfor det som en alminnelig kan regne som tilgjengelig informasjon ved offentlig saksbehandling. Rådmannen bemerker at begge gardsbrukene hver for seg oppfyller kravene til odlingsjord. En transaksjon slik som klagerne ønsker faller ikke inn under delingsprinsippet i odelsloven 14. For at denne bestemmelsen skal komme til anvendelse må det være enten i forbindelse med en odelsløsningssak eller fordeling mellom odelsberettigede. Dette må også foregå samtidig. Rådmannen mener klagers påstander ikke rokker ved de faktiske forholdene opp mot gjeldende regelverk og at delingssamtykke er nødvendig for å gjennomføre transaksjonen. Tjenlig og variert bruksstruktur Det hevdes at landbrukskontoret har nedvurdert disse gardene, noe som igjen har ført til delingsnekt basert på feil grunnlag. Når det gjelder benevnelse av bruksstørrelse er det i klagen påpekt manglende faktagrunnlag for å karakterisere eiendommene etter størrelse. Innen kommunen er det stor forskjell på store og små bruk, hovedtyngden av de små brukene ligger i Vestre Gausdal og de største ligger hovedsakelig i Østre Gausdal. Rådmannen støtter klagerne i at det i saksutredningen er manglende fakta-/statistikkgrunnlag for å klassifisere Sønsthage og Børkhage etter bruksstørrelse hver for seg, da arealgrunnlaget er samlet i en tabell, men samtidig er det tydelig hvilke arealer som tilhører hvert av brukene sine hoved g/bnr. Så langt rådmannen er kjent med, har feste nr. 312 og 313 i Gausdal statsallmenning vært knyttet til Sønsthage, De øvrige arealer er knyttet til Børkhage. Samtidig vil rådmannen slå fast at hvorvidt en omtaler disse brukene som middels eller store har liten betydning for delingsspørsmålet. Likeledes er det i klagen satt fokus på at det i saksutredningen er hevdet at dette er tungdrevne arealer. Rådmannen mener det kan være ulike erfaringer og oppfatninger om hva som regnes som tung- og lettdrevne landbruksarealer. For saken har det liten betydning om arealene på Sønsthage og Børkhage er tung- eller lettdrevne eller litt av begge deler. For spørsmålet om deling kan tillates eller ikke, har landbrukskontoret fulgt de alminnelige retningslinjer basert på den gjeldende landbrukspolitikk. Det er også lagt til grunn praksis i kommunen ved liknende saker. Dette går i hovedsak ut på at deling ikke skal tillates dersom en reduserer en driftsenhet sitt reelle driftsgrunnlag eller at det etter deling oppstår en mindre rasjonell bruksstruktur enn før deling. Det må bemerkes at det ikke har vært behandlet saker i kommunen som har hatt tilsvarende situasjon de siste år, så det er derfor ikke er etablert praksis for akkurat et slikt tilfelle. Rådmannen mener at en bør følge hovedlinjene i politikken, og at disse gir klare signaler om hvordan en skal forholde seg til delingssøknader som dette. Rådmannen har forvaltet regelverket på en slik måte at samfunnsinteressene og intensjonene i jordlova er ivaretatt. En kan ikke se at klagen har tilført saken nye momenter i forhold til regelforståelse og praksis.

6 Personlige/private forhold Iht. jordloven 12 tredje ledd kan det legges vekt på andre hensyn dersom de faller innunder formålet i jordlova. Dette kan være bosettingshensynet og hensynet til de som har sitt yrke i landbruket. En kan dermed si at hensynet til unge som skal inn i næringa kan vektlegges, muligheter for investeringer osv. I klagen er det lagt sterk vekt på at brukerfamilien på Børkhage og Sønsthage mener det er riktig at de unge kan få overta det ene bruket og at samfunnsinteressene på denne måte blir best ivaretatt. De mener det er viktig at datteren Hilde, spesielt med tanke på en eventuell søknad om investeringsstøtte, eier og kommer i gang på sin egen landbrukseiendom. Rådmannen vil anføre at det er Innovasjon Norge som er beslutningstager for søknader om investerings- og bygdeutviklingsmidler (IBU-midler) etter innstilling fra kommunen. IBUmidler skal kun gis til investeringsprosjekter som er lønnsomme. Erfaringsvis vil det være viktig å ha et størst mulig ressursgrunnlag for å få lønnsomhet i investeringskalkyler. Rådmannen mener derfor at det ikke kan være hensiktsmessig å dele driftsenheten opp mot en evt. IBU-søknad. Det vises for øvrig til det delegerte vedtaket mht. alternative løsninger. Ved forvaltning av jordloven skal kommunen utøve skjønn på en slik måte at det er i tråd med regelverk og praksis, kommunen skal være forutsigbar og utøve likebehandling. Rådmannen mener at det vil være uheldig med tanke på presedens å tillate deling i denne saken. Det er ikke så spesielle forhold ved saken at det er grunnlag for å fravike hovedlinjen i gjeldende regler og praksis. Rådmannen mener klagen ikke har tilført saken opplysninger av betydning og at vedtaket dermed bør opprettholdes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget tar ikke klagen fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum til følge. Klagen har ikke tilført saken nye momenter av slik vekt at delingssamtykke skal gis. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse.