Stabil angina pectoris

Like dokumenter
Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Koronar angiografi, FFR og intrakoronare billedteknikker

Koronarsykdom. Utredning, behandling og oppfølging. Lars Aaberge Kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, OUS

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Disposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

LEGERS EVNE TIL RISIKOVURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER TIL KORONAR ANGIOGRAFI PÅ BAKGRUNN AV HENVISNING FRA SPESIALIST

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Utvikling og anvendelse av ny teknologi - universitetssykehusets ansvar og muligheter. Styresamling 3/5-17. Rune Wiseth Klinikksjef/ professor

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

STABIL ANGINA PECTORIS SAP

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Akutt Koronar syndrom Nye retningslinjer og behandling. Ustabil AP/ NSTEMI. ACS/ akutt koronar syndrom

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Skjema for mini-metodevurdering

Kvinner og hjertesykdom

STABIL KORONAR SYKDOM PROGNOSE BEHANDLING

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Koronar hjertesykdom

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Trening som medisin. Mann 54 år

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Cardiac Exercise Research Group

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

STABIL KORONAR SYKDOM PATOGENESE DIAGNOSTIKK

Hva er et kvalitetsregister?

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Førerkortforskriftene

Kvalitetsregistre brukt til styring:

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Når ting nesten går galt. Utilsiktet effekt av lokalanestesi i nesen

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Enhanced external counterpulsation

Ergometrisk stressekkokardiografi

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Tema. Tiltak. Sekundærforebygging ved etablert hjerte- og karsykdom. Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016

ACUTE CARDIAC CARE 2013

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Ustabile koronarsyndrom (II) Jan Erik Nordrehaug Prof. Klinisk Insitutt II, UiB

Norsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Kalkskulder. UL veiledet aspirasjon og lavage

REVASKULARISERING HOS PASIENTER MED STABIL KORONARSYKDOM OG HØY RISIKO

Selskap (14) og senere av det regionale kardiologiutvalget

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Hjertekirurgisk- og koronar intervensjonsstatistikk 2008

Namdal legeforum

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Koronarsykdommens epidemiologi

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

Transkript:

Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1

Angina pectoris - Trangt bryst Tilstanden ble første gang beskrevet i 1772 Heberden W. Some account of a disorder of the breast. Medical Transactions of the Royal College of Physicians of London. 1772;2:59. 2

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Koronar revaskularisering 3

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstilsintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 4

Stabil koronarsykdom mål for behandling Redusere symptomer Begrense progresjon Forebygge komplikasjoner Hjerteinfarkt Død 5

6

Nye ESC guidelines for stabil koronarsykdom - 2013 Tre viktige poenger med 2013-guidelines: 1. Betydningen av pre-test sannsynlighet for sykdom 2. Betydningen av fysiologisk vurdering av stenoser (FFR!) 3. Prognostisk gevinst av revaskularisering ved stabil koronarsykdom er begrenset 7

Ikke-farmakologisk behandling Røykestopp Kosthold Fysisk aktivitet Vektreduksjon 8

Fysisk aktivitet - effekt på atherosklerose? Baseline Madssen et al Am J Cardiol 2014 Reduksjon i «necrotic core» p <0.05 Reduksjon i «plakk burden» p = 0.06 Etter trening 3 mnd 9

Medikamentell behandling Anti-ischemisk (redusere surstoffmangel) Anfallskupering Profylaktisk Anti-trombotisk Lipidsenkende 10

Hva bestemmer myokards oxygenbehov? Hjertefrekvens Blodtrykk Kontraktilitet 11

Oksygen tilbud og behov Stenoser? Endotelfunksjon? Hjertefrekvens? 12

Hva bestemmer myokards oxygentilbud? Hjertefrekvens (diastolevarighet) Perfusjonstrykk i koronarkar Arteriell oxygenmetning Hemoglobinverdi Status i koronarkar 13

Medikamentell behandling Anti-ischemisk Anfallskupering Nitroglycerin sublingualt Profylaktisk Betablokker Calciumantagonist Langtidsnitrat 14

Ivabradine (Procoralan)???? Påvirker sinusknute spesifikt Redusert frekvens ingen negativ inotrop effekt Indikasjon: Angina pectoris med sinusrytme og frekvens >70 Kontraindikasjon eller intoleranse for betablokker Utilstrekkelig effekt av betablokker 15

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 16

n = 19 102 Ivabradine vs placebo Stabil angina uten svikt HR > 70 Median follow-up: 27 mnd Primært endepunkt: Kardiovaskulær død eller ikke-fatalt MI 17

Sekundær kardiovaskulær prevensjon n = 27 395 Tre armer ASA 100 mg x1 Rivaroxaban 2.5 mg x 2 + ASA 100 mg Rivaoxaban 5 mg x 2 Primært endepunkt: Kardiovaskulær død. Slag, MI Stoppet prematurt Snitt oppfølging 23 mnd 18

19

COMPASS - Net clinical benefit 20

Koronar revaskularisering ved stabil koronarsykdom De sentrale spørsmålene: Er det indikasjon? PCI eller kirurgi? 21

PCI versus CABG utviklingen i Norge 22 22

Revaskularisering med PCI Akutte koronarsyndromer STEMI NSTEMI Ustabil angina 65-70% Stabil angina pectoris 30-35% 23

Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling Livsstintervensjon Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet Farmakologisk behandling Koronar revaskularisering PCI Kirurgi 24

Litt hjertemedisinsk historikk Først i verden Først i Norge Sykehus EKG 1903 1916 Menighetssøsterhj. Hjertekat. 1929 1947 RH HL-maskin 1953 1959 RH Perm. pm. 1958 1961 Ullevål Kor. angio 1958 1966 Ullevål Koronar bypass 1967 1969 RH HjerteTx 1967 1983 RH PCI 1977 1981 RH 2017 - et jubileumsår! 25

26

27 ESC 2014

Tre sentrale studier COURAGE PCI vs OMT ved stabil angina SYNTAX PCI vs kirurgi FAME 2 PCI+OMT vs OMT ved stabil angina og fysiologisk betydningsfull stenose OMT = Optimal Medical Therapy 28

COURAGE-studien: Er PCI sammen med optimal medisinsk behandling (OMT) bedre enn OMT alene ved stabil koronarsykdom? 29

COURAGE Primært endepunkt: Død og ikke-fatalt hjerteinfarkt 30

COURAGE - Resultater 31

COURAGE - Resultater 32

COURAGE - Resultater PCI Med beh Revaskularisering 21,1% 32,6% i studieperioden Økende angina/ischemitegn viktigste årsak til revaskularisering 33

COURAGE Viktige momenter i tolkning: 35 539 pas screenet 6,4% inkludert Stabil, symptomfattig koronarsykdom 42% CCS 0-1 Angiografi hos alle - uansett symptomer 33% av medisinsk behandlede ble revaskularisert 34

Forsøk på balansert tolkning av COURAGE Viktig studie Bekrefter at medisinsk behandling kan være et alternativ som initial strategi ved symptomfattig, stabil koronarsykdom PCI reduserer symptomer ved stabil koronarsykdom Nytten av PCI øker med økende grad av ischemi COURAGE sammenligner ikke PCI og OMT, men to initiale strategier 35

FFR bør benyttes til å avklare fysiologisk betydning av en stenose 49 år gammel mann Koronarbelastet slekt Koronarsuspekte smerter AEKG til 200W: 2 mm STdepresjon anteriort Moderate plager 36

Kasuistikk forts. FFR 0.75 37

Kasuistikk forts. FFR 0.80 38

Kasuistikk forts. 39

FAME 2 40

FAME 2 n= 888 Ved angiografisk stenose og FFR < 0.80: Randomisert til PCI+OMT eller OMT alene Alle med FFR > 0.80: OMT og fulgt i register Primært endepunkt: Død, hjerteinfarkt eller urgent revascularization 41

FAME 2 resultater 42

In patients with stable coronary artery disease and functionally significant stenoses, FFR-guided PCI plus the best available medical therapy, as compared with the best available medical therapy alone, decreased the need for urgent revascularization. In patients without ischemia, the outcome appeared to be favorable with the best available medical therapy alone. 43

FAME 2 - etter 23 mnd 44

PCI eller kirurgi? 45

Syntaxstudien n=1800 60% stabil koronarsykdom Trekarsykdom eller hovedstammestenose PCI med Taxusstent vs CABG 46

47

48

www.escardio.org/guidelines 49

PCI-operatør 2010 www.escardio.org/guidelines 50

51

- 52

..tilbake til guidelines.. 53

54 Vektlegger Heart team

Noen hovedpunkter helt til slutt Stabil koronarsykdom - god prognose med medisinsk behandling som initial strategi Revaskularisering har i hovedsak symptomatisk effekt Forutsetning for nytte: Ischemi! Koronaranatomi viktig i valg av revaskulariseringsmetode SYNTAX score Intrakoronar trykkmåling nyttig hjelpemiddel Omfang er (og bør være) økende God dialog kirurg/kardiolog viktig forutsetning for gode beslutninger 55

Guidelines og studier er til hjelp men erstatter ikke det gode kliniske skjønn 56

Guidelines og studier er til hjelp men erstatter ikke det gode kliniske skjønn 57