Enslige unge flyktningers psykososiale utfordringer i bosettingsfasen - Hva kan skolen bidra med i møte med flyktningelevene? Lutine de Wal Pastoor, dr. polit. Seniorforsker NKVTS 2004-2014 Jubileum NKVTS: Flyktningseminar NKVTS, 19.11.14
Oversikt over presentasjonen Innledning Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Skolens betydning for unge enslige flyktninger - Et sted å lære & Et sted å være FUS-prosjektet: Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen: med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Skolens psykososiale rolle En flyktningkompetent skole Nordisk nettverk for enslige mindreårige forskning: Nordic Network for Research Cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Ankomstfasen Mottaksfasen Avslag/retur eller asyl? Bosettingsfasen Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) Enslige mindreårige flyktninger 0-15 år Omsorgssenter (Bufetat) Bufetat / IMDi Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) 15-18 år Transitt- og Asylmottak/EMA-mottak (UDI) Enslige mindreårige flyktninger IMDi
Antall asylsøkere til Norge: 1998-2012 I 2012 søkte 9.800 mennesker om asyl i Norge. Omtrent 10 prosent (964) var enslige mindreårige asylsøkere. I 2013: 1.070. I 2014 hittil (01.11): 1003 (UDI, 2014)
Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere: Barn og unge under 18 år som søker asyl i Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med formelt foreldreansvar. I 2003: 916; 2004: 424; 2005: 322; 2006: 349; 2007: 403; 2008: 1374 2009: 2500; 2010: 892; 2011: 858; 2012: 964; 2013: 1.070; 2014 (pr 1.11): 1003. De fleste er i aldersgruppen 15-17 år, kun ca. 10 prosent er under 15 år. Majoriteten, ca. 80 prosent, er gutter. - I senere år hadde de fleste enslige mindreårige sin bakgrunn fra Afghanistan (65%), Somalia, Eritrea og Irak. - I fjor i 2013 kom det flest fra Somalia, og et økende antall fra Nord-Afrika, Algerie, Marokko og Syria. - I 2014 (pr 1.11), 1003 hvorav de fleste fra Eritrea (392), Afghanistan (228), Somalia (150), Syria (52)
Enslige mindreårige flyktninger: Mellom sårbarhet og mestring Brudd i et livsløp: på flukt uten foreldre/familie, tap av sosiale nettverk, usikker og uoversiktlig fremtid. De enslige ungdommene er i en sårbar situasjon. Samtidig er unge enslige flyktninger ressurssterke og resiliente barn og ungdommer som vil satse alt på å få en bedre fremtid. Også i bosettingsfasen har de unge mange utfordringer i vente, da kan streve med dramatiske opplevelser fra fortiden så vel som tilpasningen til et nytt samfunn. De er også vanlige ungdommer, som verken kan eller vil ta pauser fra sitt eget liv: utvikling og læring! Skolens sentrale rolle, som et sted å lære og et sted å være
Skolen som et sted å være Skolen som sosialiserings- og integrerings arena: Sosialiseringsprosessen i skolen medfører tilegnelsen av ferdigheter som er avgjørende for å kunne delta aktivt i norsk samfunnsliv. For flyktningbarn blir dette samtidig en integreringsprosess. Skolen som salutogen (helsefremmende) arena: Skolehverdagen bidrar til gjenoppretting og normalisering av flyktningbarns tilværelse i eksil noe som vil være positivt for deres psykiske helse. Samtidig viktig med en aktiv innsats fra skolens side, i form av psykososial støtte og veiledning.
Skolen som salutogen arena Skolen som salutogen arena: en arena som fremmer elevenes mentale helse og velvære (salutogenesis: Antonovsky,1988) For å gjøre livet mer forutsigbart og meningsfullt er det iflg Antonovsky viktig å oppleve at tilværelsen henger sammen og kan mestres: A sense of coherence begripelighet, håndterbarhet, meningsfullhet. Skolen kan bidra med å skape mening og en opplevelse av sammenheng i unge flyktningers ytre og indre verden samt en opplevelse av sosial tilhørighet: A sense of belonging. A sense of coherence & A sense of belonging: fremmer unge flyktningers psykososiale velvære, tilknytning og skolefungering (Antonovsky,1988; Kia-Keating and Ellis, 2007)
Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen: Med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) FUS-prosjektet (2010-2015) Prosjektleder og medforsker: Lutine de Wal Pastoor, sosialantropolog og dr.polit. (PSI, UiO) Forskere/medarbeidere: Sofie Haug Changezi (2010-2015), dr.gradsstipendiat, PFI, UiO Margrete Aadnanes (2011-2012), Master i sosialt arbeid, HiOA + Tre masterstudenter (2012-2013-2014): Toril Hjorthol, Samfunns- og kulturpsykologi, PSI, UiO. Silje Kjørberg Hernes, Flerkulturell og internasjonal utdanning, HiOA. Kristina Hegland, Pedagogisk -psykologisk Rådgivning, PFI, UiO. Med Redd Barna som søkerorganisasjon fikk FUS-prosjektet innvilget midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til en doktorgradsstipendiat. Prosjektet har også fått økonomisk støtte fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
FUS-prosjektet forts. Det er stort behov for forskningsbasert kunnskap om unge enslige flyktninger i bosettingsfasen generelt og deres erfaringer i skole og utdanning spesielt. Ikke minst fordi vi vet at utdanning er av avgjørende betydning for unge flyktningers fremtid, men frafallsprosenten i videregående skole er veldig høy for denne elevgruppen. Det er svært viktig å få bedre kunnskap om hvordan unge enslige flyktninger under utdanning følges opp både i og utenfor skolen. Forskningsspørsmål: Hvilke faktorer kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter i bosettings- og integreringsfasen?
FUS-studiens målsetning Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen - med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) Å få økt kunnskap om eksisterende utdannings- og omsorgstilbud for enslige mindreårige flyktninger i bosettingskommunene Å få en bedre forståelse av unge enslige flyktningers egne erfaringer, behov og ønsker angående utdannings-, bo- og omsorgstilbud i bosettingsfasen Å belyse hvilke faktorer som kan fremme eller hemme enslige mindreårige flyktningers utviklings- og læringsmuligheter Å øke involverte fagpersoners bevissthet om enslige unge flyktningers mangfoldige og sammensatte utdanningsmessige og psykososiale behov
FUS: Datainnsamlingsmetoder Data innhentet gjennom ulike kvalitative metoder: Casus-studier av omsorgs- og skoletilbud til enslige mindreårige flyktninger i et utvalg av 3 kommuner, og 5 skoler vha. feltarbeid: observasjon og intervjuer. Kvalitative, semistrukturerte intervjuer - med unge enslige flyktninger (16-23 år): n= 40 menn (n=32), kvinner (n=8). - med fagpersoner i bofellesskap og barnevern: n=40 - med lærere og rådgivere i skolene: n=25 Observasjon: i skolene, klasserom, bofellesskap Studier av skriftlige dokumenter vedr. statens og (fylkes)kommunens oppfølging av enslige mindreårige
FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) Retten til skolegang er av stor betydning for å ivareta asyl- og flyktningbarns utviklingsmessige behov, å fremme gode oppvekstvilkår og å trygge barnas fremtid Utdanning er en av de grunnleggende rettighetene som garanteres alle barn i konvensjonen. I følge artikkel 28 og 29 har alle barn, dermed også asylsøker- og flyktningbarn, lik rett til utdanning: gratis og obligatorisk grunnutdanning UN Convention on the Rights of the Child (1989): Norge ratifiserte Barnekonvensjonen i 1991, i 2003 ble den inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettighetsloven.
Skoletilbud til ungdom over 16 år Opplæringslova: alle barn i alderen 6-16 år som forventes å oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder har rett og plikt til grunnskoleopplæring ( 2-1) Juni 2014 fikk unge asylsøkere 16-18 år lovfestet rett til grunnskole-/videregående opplæring ( 3-1 nytt 12. ledd). Opp til den enkelte (fylkes)kommune hvordan å organisere den. Skoletilbudet for asylsøkere har vært uoversiktlig og mangelfullt. Rett til videregående opplæring etter fullført norsk grunnskole eller tilsvarende opplæring. De fleste unge flyktninger må først følge tilpasset grunnskoleopplæring for voksne / ungdom (etter opplæringsloven 4A-1): 1-3 år, + evt. Alfabetiseringsklasse Videregående skole noen skoler har Innføringsklasse: Vg0.
Et intenst ønske om å lære Utdanning som en nøkkel til en bedre fremtid: De har et intenst ønske om å lære og jeg er jo helt himmelfallen når jeg ser overgangen fra umotiverte norske ungdommer til de heltente ungdommene her. Men det handler jo om rammer, sånn at de kan prestere. Behovet for mestring, å mestre, er jo det samme hvor du enn kommer fra. Men samtlige hos meg har sagt noe om hva de vil, og alle vil gå mer på skole. (Lærer grunnskoleopplæring om flyktningungdom*)
Frafall i videregående opplæring Et stort antall flyktningungdommer fullfører ikke videregående opplæring på tross av at de er motiverte og har høye ambisjoner. Særlig innenfor fag- og yrkesopplæring stort frafall Mulige årsaksfaktorer: svake norskkunnskaper, manglende akademisk (skole) språk, dårlige karakterer grunnskolen, overgangen mellom ulike skoleslag, læringsmiljøet, annerledes skolekultur, med mer - sist men ikke minst: psykisk helse, psykososialt velvære og skolefungering
Mer sårbar skolesituasjon for unge (enslige) flyktninger enn andre minoritetselever Sentrale faktorer som gjør sent ankomne flyktningelever mer sårbare for frafall i skolen enn minoritetselever som har vokst opp i Norge Kort botid i Norge Lite, ufullstendig og avbrutt utdanning Manglende kunnskap om norsk samfunn og kultur, inkl. skolekultur Å være i Norge uten foreldre, familie og etablerte sosiale nettverk Traumatiske opplevelser fra før og under flukten samt eksilrelatert stress har innvirkning på unge flyktningers psykiske helse, noe som påvirker deres hverdag - inkludert skolehverdagen. Disse risikofaktorene kan resultere i faglige og psykososiale problemer i skolen og i ytterste konsekvens skole-dropout.
Tre kritiske transisjoner I bosettingsfasen opplever unge flyktninger tre kritiske transisjoner (psykososiale og utviklingsmessige overgangsprosesser) som er viktige i forhold til skolens rolle både som et sted å lære og et sted å være: 1. En sosialiseringsprosess utvikling fra barn til voksen, tilegnelse av fellesskapets ferdigheter, normer, verdier, mm. 2. En integreringsprosess tilpasning til livet i et nytt samfunn med andre betingelser for samhandling og inkludering 3. En rehabiliteringsprosess oppbygging av en ny og meningsfull tilværelse
Å leve med opprivende opplevelser fra fortiden Mange unge enslige flyktninger forteller om opprivende, potensielt traumatiserende, opplevelser fra livet i hjemlandet og tiden på flukt «Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt, det skulle være Sad, på engelsk, det er sad, når du er lei deg, ja trist, boken heter, det skulle være trist. Hvis jeg skulle skrive en bok om livet mitt det blir for mye, nei, det kan ikke være bare én bok, kanskje ti, tjue, det er mye å fortelle» (Faiz, enslig ung flyktning fra Afghanistan)
Psykisk helse og skolefungering: Faiz Faiz, afghansk flyktning, 17 år ved ankomst, nå 20 år gammel. Ingen tidligere skolegang, nå elev på grunnskoleopplæringen: Søvnvansker: «Det går bra, men jeg har litt problemer om dagen, om morgenene for eksempel, for jeg kan ikke sove om natta. Nei, klokka tre, klokka fire, noen ganger jeg sover ikke, bare ti minutter sover, våkner opp, våkner tilbake Invaderende tanker lei seg konsentrasjonsproblemer : «Det er tanker som kommer automatikk som jeg ikke kan kontrollere, de kommer sånn automatikk, være lei meg, også snakker ikke mer også, skriver ingenting, bare sitter. Jeg sitter på klassen, eller så tegner jeg når jeg er lei meg, bare tegner på bordet, på papir og sånn».
Manglende kunnskap om elevenes problemer og hvorfor de ikke fungerer optimalt i skolen Ikke alle lærere synes å forstå problemene flyktningelever opplever i undervisningen på skolen. Faiz forteller at en av lærerne forteller ham hver dag: «Kom til skolen og studerer hardt, din utdanning er gratis i Norge. Hvis du ønsker å sove og slappe av her, kan mange andre ta plassen din» Mens denne læreren mangler kjennskap til det eleven hans sliter med, har andre lærere kanskje kjennskap til elevenes problemer men mangler den nødvendige kunnskapen og handlingskompetansen til å støtte/veilede elevene eller å henvise dem til andre som kan tilby hjelp.
Å lære bort en mestringsstrategi mht å møte opp på skolen Læreren Karin snakket med noen av elevene om hva som gjorde at de ikke kom på skolen: og så lagde vi en avtale da og det var at de ikke fikk bestemme at de var syke før de hadde stått opp og dusjet og spist frokost, med mindre de faktisk hadde feber. Intervjuer: Har det gitt utslag eller? Karin : Ja, han er mye (latter) mer på skolen, og det samme gjelder denne jenta Det var litt søtt en av de første dagene på høsten hvor hun ble borte fikk jeg en tekstmelding "Jeg har gjort alt du sa, Karin, men jeg klarer ikke å komme likevel".
Manglende kunnskap om traumer o.l. Likevel, sier Karin at hun ikke vet hvordan hun skal nærme seg og støtte elever som opplever problemer grunnet (post)traumatisk stress: Jeg spør ikke, fordi jeg er veldig redd for å stå å pirke bort i traumer, jeg er ikke utdannet psykolog eller psykiater, jeg kan ikke, så jeg må innrømme at jeg spør veldig lite, og særlig de som er aleneflyktninger prøver jeg å unngå å pirke i
Samarbeid med andre i og utenfor skolen Oppfølging av flyktningelevene og problemene de sliter med, samarbeidet med andre - i helsetilbudene som tilbys eller de som har ansvar for den daglige omsorgen deres, samt tilbakemelding til henvisende lærerne viser seg å være utilfredsstillende. En av lærerne forteller at verken skolehelsetjenesten, skolepsykolog, og heller ikke barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) hun har henvist elevene til, har rapportert tilbake til henne på grunn av taushetsplikten. Men noen ganger spør hun elevene sine: «snakker du fortsatt med ham eller henne?»
Hvordan styrke skolens psykososiale rolle i møte med flyktningelever? Styrke lærerens rolle Mer kunnskap om flyktningelevers psykososiale utfordringer vil gjøre lærerne tryggere mht. å spørre og å handle Skape rom for samtaler/dialog med enkeltelever om skolefungeringen deres, elevenes behov og ressurser. Å avdekke problemer og legge til rette for oppfølging, enten i klassen, i skolen eller utenfor i samarbeid med andre (helsesøster, skolepsykolog, BUP, RVTS, osv.) Styrket samarbeid mellom partene som tilbyr hjelp samt de som ivaretar enslige mindreåriges behov og interesser. Styrke elevenes mestring: psykoedukasjon Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen Skolebaserte intervensjoner (Fazel et al., 2009) Klassebaserte workshops, kunst-uttrykksterapi (Rousseau et al., 2005)
Skolens sentrale rolle i unge enslige flyktningers liv Skolen må være seg bevisst både sin faglige óg psykososiale rolle i møte med flyktningelevene og utvikle den nødvendige kompetansen til å kunne være en flyktningkompetent skole. - Mye primærforebyggende arbeid kan gjøres i skolen - Styrke lærerens rolle. Viktig med mer kunnskap om psykisk helse og traumer og hvordan det kan påvirke skolefungering - Styrket samarbeid med andre profesjonelle i og utenfor skolen, som helsesøster, skolepsykolog, PPT, BUP, miljøarbeidere og verger.
Publikasjoner FUS-prosjektet Artikler Pastoor, L. d. W. (2013). The decisive role of school in the lives of unaccompanied refugee minors in Norway. Siirtolaisuus-Migration, 40, 32-40. Pastoor, L. d. W. (2014, in press). The mediational role of schools in supporting psychosocial transitions among unaccompanied young refugees upon resettlement in Norway. International Journal of Educational Development. Aadnanes, M., & Pastoor, L. d. W. (2013). Blir enslige mindreårige flyktninger diskriminert? En drøfting av deres rettigheter til omsorg etter bosetting. Norges Barnevern, 90(1), 42-51. Bokkapitler Pastoor, L. d. W. (2012). Skolen - et sted å lære og et sted å være I K. Eide (Red.) Barn på flukt: Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger, (s. 219-240). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pastoor, L. d. W. (Våren 2015). Skolens psykosiale rolle i møte med enslige unge flyktninger. I C. Øverlien, M.-I. Hauge, J.-H. Schultz (Red.). Vold og traumer Møte med barn i utfordrende livssituasjoner. Antologi Barne- og Ungdomsseksjon, NKVTS. Oslo: Universitetsforlaget
Masteroppgaver Hjorthol, T. (2013). «Jeg går på skole for å fikse fremtiden min» : Enslige mindreårige flyktningers møte med grunnskoleopplæring for voksne. Masteroppgave i kultur- og samfunnspsykologi. Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hernes, S. K. (2013). Læring for fremtiden - i og om skolen. En kvalitativ studie av enslige mindreårige flyktningers møte med videregående skole. Master i flerkulturell og internasjonal utdanning. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus. Hegland, K. (innlevering 2015). Fra kampen for overlevelse til kampen for utdannelse. Enslige afghanske flyktningungdommers møte med den norske skolen. Masteroppgave ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.
NordURM (2011-2014) Nordic network for research cooperation on Unaccompanied Refugee Minors, NordURM NordURM has been granted funding by NordForsk for a three-year period, Autumn 2011 2014, in which NordURM will organise 6 network meetings and 3 PhD workshops for young researchers. The NordURM network collaborates with the Nordic Network for Research on Refugee Children on organising network meetings. http://www.nkvts.no/nordurm/about/pages/about-nordurm.asp
Tusen takk for oppmerksomheten Lutine de Wal Pastoor E-post: lutine.pastoor@nkvts.unirand.no