Vige Havnevei - tillatelse til utfylling for anleggsvirksomhet

Miljøvernavdelingen Statens vegvesen, Region Sør Postbosk 728 Stoa 4808 ARENDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/7043 15.06.2017 Vige Havnevei - tillatelse til utfylling for anleggsvirksomhet Vi viser til søknad om utfylling i sjø datert 10.04.2017. Fylkesmannen gir tillatelse til utfylling i sjø mellom Varodden og Søm gnr./bnr. 200/13 og 200/14 i Kristiansand kommune. Det er satt vilkår til tillatelsen, blant annet vilkår om tiltak for å overvåke spredning av forurensede partikler. Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Sakens bakgrunn Ved bygging av ny Varoddbru må det etableres fylling for fundamenter til to tårnkraner (en på Sømsiden og en ved Varodden) og øvrig anleggsvirksomhet. Disse fundamentene skal plassers så tett inntil brua som mulig. Den ene fyllingen vil bli plassert i strandkanten ved Varodden og den andre i strandkanten ved Sømområdet. Utfyllingen på Varodden vil strekke seg fra fastlandet ut til ca åtte meters dyp. Den vil være ca 300 m² stor og romme til sammen om lag 2400 m³ sprengstein. Denne utfyllingen vil ligge tett inntil der tilsvarende utfylling ble gjort i 1994 ved bygging av forrige Varoddbru. Utfyllingen på Sømsiden vil være på samme sted som forrige utfylling i 1994. Den vil strekke seg fra fastlandet til ca tre meters dyp. Den vil være på om lag 500 m² og romme til sammen ca 1500 m³ med sprengstein. Utfyllingen er tenkt å foregå fra land. Det vil bli benyttet sprengstein fra anleggsområdet eller fra entreprenørs lager. Fyllmassene vil være renset for skyteledninger og annet avfall. Utfyllingene vil være midlertidige. De vil være der så lenge behovet for toppkranene er tilstede, i ca tre år. Etter byggingen av brua vil det utfylte fundamentet blir fjernet fra sjøen og transportert ut fra anleggsområdet. Høring Søknaden er av søker, Statens vegvesen Region Sør (SVV), sendt til offentlige berørte etater. Vi har fått følgende uttalelser til søknaden: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: 37 01 75 00 E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: www.fylkesmannen.no Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr. 974762994

Fiskeridirektoratet region Sør uttaler at normal saksprosedyre i slike saker er at høringsinstansene mottar forberedt sak for uttalelse fra Fylkesmannen, som er vedtaksmyndighet. Fiskeridirektoratet har, på bakgrunn av å ivareta de marine ressurser i sin region samt bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen har tilstrekkelige og nødvendige rammevilkår, vurdert det aktuelle tiltaket ut fra fiskeri- og havbruksinteresser samt marint biologisk mangfold i området. Fiskeridirektoratet gjentar at det er registret et viktig gytefelt for torsk innerst i Topdalsfjorden og at det er flere ålegress-områder innover i dette fjordområdet i nærheten av tiltaksområdet. Dersom det gis tillatelse til omsøkte tiltak, må det gjennomføres på en skånsom måte, slik at omliggende naturmiljø i så liten grad som mulig påvirkes. Ettersom den mest sårbare perioden for torskens gyting og oppvekst er fra januar og ut august, vil Fiskeridirektoratet tilrå at eventuelle arbeider i sjø, både ved etablering og fjerning av fyllinger, blir lagt til perioden september til januar. Fiskeridirektoratet oppfordrer videre til å varsle eventuelle tiltak i sjø i god tid av hensyn til ferdsel til sjøs og utøvelse av yrkes- og fritidsfiske i området. Fylkesmannen har ikke mottatt flere uttalelser. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Tiltak som kan medføre forurensning skal også vurderes iht. naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping; Håndtering av sedimenter (M-350/2016). I tillegg er grenseverdiene for klassifisering av forurensningstilstanden i bl.a. sedimenter nylig blitt revidert, jf. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016). Det omsøkte tiltaket er i tråd med reguleringsplanen for området - reguleringsplan, detaljregulering med tilhørende bestemmelser for E18 ny Varoddbru. Planen er vedtatt 21.03.2012 i Kristiansand bystyre. En tillatelse etter forurensningsloven til utfylling som omsøkt vil dermed ikke være i strid med endelig plan etter plan- og bygningsloven, jf. forurensningsloven 11 fjerde ledd. Vi vil også bemerke at Fiskeridirektoratets kommentar vedrørende myndighetens ansvar for å forberede saker for utsendelse/forhåndsvarsling er noe vi jobber med. Vi anser likevel det at SVV selv har sendt saken til høringsinstanser for å være i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Vi viser her til forvaltningsloven 16: Side 2 av 8

Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv... Forurensning Tiltaket som beskrevet i søknaden kan medføre fare for forurensning ved at sedimentpartikler og dermed eventuelt bundne miljøgifter spres. Spredning av partikler fra sprengstein er også lite ønskelig. Videre kan utfylling med sprengstein føre til plastforurensning fra skyteledninger og plastslanger. Sprengstein kan inneholde store mengder nåleformede partikler og udetonert sprengstoff. Sistnevnte kan føre til eutrofiering på grunn av nitratmengden. Ammoniakk er giftig for fisk. Ammonium omdannes til ammoniakk ved en ph over 8 8,5. Sjøvann har en ph på omtrent 8,3 og sjelden over 8,5. Ved en ph på 8,5 foreligger 5,4 % av totalt nitrogen som ammoniakk. Ved utfylling med så små mengder det her er snakk om, mener vi eutrofiering som konsekvens av nitrogenutslipp fra utfyllingsarbeidene som svært usannsynlig. Vi anser heller ikke udetonert sprengstoff som en umiddelbar fare for fisk i området ettersom ammoniakkmengden er liten i forhold til vannvolumet, og en fortynning vil raskt oppnås. Nåleformede partikler er ikke ønskelig at spres i vannmassene. Disse kan sette seg i gjellene på fisk og forårsake kvelning. Statens vegvesen mener at partikler som spres ved utfylling vil være betydelig mindre enn det som tilføres naturlig med Tovdalselva. Det vil bli benyttet reine steinmasser, hvor rester av sprengledninger og eventuelt annet avfall fjernes før utfylling. Det vil ikke bli benyttet stein med fare for innhold av syredannende bergarter. Ut over dette vurderer Statens vegvesen at andre avbøtende tiltak ikke er hensiktsmessig. Dette er to ulike typer partikler, men vannvolum, strøm og mengde utfylt stein vil etter all sannsynlighet gjøre at konsentrasjoner av eventuelle nåleformede partikler blir lav. Totalt vil den planlagte utfyllingen berøre to bunnareal på henholdsvis 300 m 2 og 500 m 2. Det er tatt sedimentprøver i tiltaksområdene. Det er gjennomført en resipientundersøkelse i 2015, not M 04 Innspill til søknad om mudring og deponering fra Rambøll. I resipientundersøkelsen ble det tatt prøver av sedimenter ved de to aktuelle områdene for utfylling. Metallkonsentrasjonene i prøven mot Varodden ligger i tilstandsklasse IV (jf. SFT-veileder TA- 2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter og Miljødirektoratets veileder M-606/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota) for sink, bly og kobber. PAH-forbindelsen Benzo[ghi]perylen er i tilstandsklasse IV. Sum PAH16 er imidlertid i tilstandsklasse II. Det ble påvist PCB (tilstandsklasse I) i ett av prøvepunktene ved midtfundamentene. På Sømsiden var det kun sedimenter mellom stein/sprengstein og fylling. Det ble følgelig ikke tatt prøver av sedimentene. Som egnet avbøtende tiltak har vi satt krav om at fallbunnlekter skal brukes på Varoddsiden om det er mulig. Utlegging av stein fra fallbunnslekter er et skånsomt alternativ. Vi har også satt krav om at stein som er sprengt og har ligget en stund skal brukes før nylig sprengt stein. Side 3 av 8

Vi mener dette vil ha god forebyggende effekt på spredning av partikler fra steinen som brukes til utfylling. Dokumentert mye strøm i tiltaksområdet gjør siltgardiner utfordrende å bruke. Det skal videre etableres kontroll med partikkelspredningen for å unngå høyt partikkelinnhold i vannmassene, spesielt for de sårbare områdene. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Fordi det i de fleste områdene er store naturlige variasjoner i turbiditet, må turbiditeten sammenlignes med referanseverdier. Referanseverdiene måles ved en referansestasjon samtidig som tiltaket pågår. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Rutine for, samt plassering av, turbiditetsmålinger må være skriftlig dokumentert og må kunne fremvises Fylkesmannen ved etterspørsel/tilsyn. Dersom grenseverdien overskrides må arbeidene stanses inntil målinger viser nivå under grenseverdi. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. For fisk er månedene fra februar til mai lite gunstige å gjennomføre tiltak i. Fiskeridirektoratet anbefaler i sin uttalelse å begrense utfyllingen til høst/tidlig vinter. Men både med bakgrunn i at det ikke er registrerte gyte- og oppvekstområder for fisk i nærheten av tiltaksområdet og med de avbøtende tiltakene som det er satt vilkår om, mener vi at utfyllingen kan tillates også på våren/sommeren dersom dette er nødvendig for fremdriften. Vi anser at en kortere påvirkning er bedre totalt sett enn at arbeider i sjøen pågår over lang tid. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Vi anser området for å være tilstrekkelig undersøkt med tanke på marint biologisk mangfold for dette formålet (se under). Det er videre registrert et svært viktig gyteområde for torsk samt flere områder med ålegras. Vi tillater ingen mudring eller deponering av mudrede/sprengte masser i disse. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase og Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. Rapportene som er vedlagt søknaden og tidligere søknad om mudring inngår som en del av grunnlaget. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse kildene. Samlet beskriver kartløsningene og rapportene det biologiske mangfoldet i området godt. Side 4 av 8

I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, tillegger vi mindre vekt av de grunner som er nevnt over, nemlig at kunnskapen er tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet skal vurderes selv om kunnskapen er tilstrekkelig. Vi mener imidlertid at også kunnskapen om påvirkning fra denne typen arbeider er godt kjent. Partikkelspredning til sårbare marine naturtyper er imidlertid ikke heldig. Grunnet usikkerhet i strømninger og spredningsevne på tidspunkt for utfylling er førevar-prinsippet tillagt vekt. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10, er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen. Eventuell påvirkning i vannmassene er uønskede, men forbigående. De viktige marine naturtypene vil neppe belastes særlig negativt, og overvåkes under arbeidene. Vi mener det er dokumentert at utfyllingen det er søkt om ikke berører naturtypene i området. Med andre ord vil ikke tiltaket medføre tap av naturtyper slik at NML 10 om samlet belastning ikke tillegges vekt. Samfunnsnytten av inngrepet er stor og omfanget er relativt sett lite. Prinsippene i 11 og 12 er aktuelle. Lovens 11 slår fast at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Bestemmelsen forutsetter at det omsøkte tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet. Da vi dels gjennom vilkår forutsetter at det ikke forekommer skade og dels gjennom valg av mudremetode, tillegger vi prinsippet mindre vekt. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Paragraf 12 sier at man for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet må ta utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Med teknikk menes blant annet rensemetoder. Driftsmetoder omfatter tidspunkt for aktivitet, redskapsbruk og avbøtende tiltak. Best mulig lokalisering kan være at man for en planlagt vei velger en trasé som medfører minst mulig skade på leveområder til truede arter. Det er i dette tilfellet satt vilkår om overvåking, bruk av steinmasser og redskap for utlegging. Vi anser ikke tiltaket som så stort at det varig påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten. Vi viser i denne sammenheng til vannforskriften 12 første ledd bokstav a). Vi anser vilkårene i 12 andre ledd bokstav a, b og c som oppfylt, jf. vurderingene over. Etter vår vurdering vil ikke dette konkrete tiltaket innvirke på om miljømålet for vannforekomsten nås eller ikke. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Side 5 av 8

Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. Tillatelse etter forurensningsloven Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, gir Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tillatelse til utfylling i sjø i Strømsvika, gnr./bnr. 27/1, 27/7, 27/33, 29/55, 40/84, 40/741 og 40/15 i Mandal kommune. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan fylles ut inntil 4 000 m 3 rene masser (sprengstein) i det omsøkte området. Det skal tilstrebes masser uten finstoff. Stein som har ligget lenge skal fylles ut før nylig sprengt stein. En vurdering av dette kan kreves. 2. Skyteledninger og annet ikke naturlig materiale fra sprengning skal fjernes før utfylling. Ved kobling av salve skal overskytende slange/sprengningskabel kuttes og fjernes. Etter sprenging skal man visuelt sjekke steinrøys og fjerne synlige slanger. Eventuelle mellomlagre skal kontrolleres for slanger og slanger fjernes. Det skal utføres visuell kontroll ved utfylling. For å unngå utslipp av plast fra slanger/kabler som kan være igjen i steinmassene etter visuell kontroll, skal det brukes lenser som omslutter tiltaksområdet. Dersom plastutslipp forekommer skal Fylkesmannen varsles umiddelbart. Behov for oppryddingstiltak vil da vurderes. 3. På Varoddsiden skal lekter benyttes der det er mulig. Fortrinnsvis fallbunnslekter for å minimere spredning av partikler, men dette er avhengig av steinens beskaffenhet, jf. vilkår nummer 1. 4. Det skal etableres kontroll med partikkelinnhold i vannmassene, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til omliggende områder innover i Topdalsfjorden. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Turbiditeten skal måles i jevnlige dybdeintervaller fra vannoverflaten og ned til sjøbunnen. Alle målinger skal loggføres. Det skal minimum etableres én målestasjon i påvirket område og én referansestasjon. Målerne skal plasseres før arbeidene starter. Turbiditet måles ved begge stasjonene samtidig. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Tiltakene skal stanses ved overskridelse av grenseverdien, og Fylkesmannen varsles. Tiltakene kan gjenopptas når turbiditeten ved målestasjonen er lavere enn Side 6 av 8

grenseverdien. Skriftlig rutine for drift av turbiditetsmålere, inkludert hva som skal gjøres ved overskridelse av grenseverdi, må kunne fremlegges Fylkesmannen ved et eventuelt tilsyn. Plassering av turbiditetsmålere skal også være dokumentert. 5. Det skal tilstrebes at masser som brukes til utfylling skal være fri for partikler og nitrogenforbindelser. Masser som benyttes til utfylling skal være i tilstandsklasse I-II, jf. Miljødirektoratets veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Stein med fare for innhold av syredannende bergarter må ikke benyttes. 6. Den best tilgjengelige teknologien/metoden må benyttes i utførelsesfasen både mhp. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet ( Best Available Technology ). 7. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 06.12.1996 nr. 1127. Alle avvik skal loggføres. 8. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 9. Utfyllingene skal fjernes etter at arbeidene er ferdige. Denne tillatelsen omfatter også det. Det å fjerne utfyllingene er arbeider som skal foregå i perioden fra 1. september til 1. januar. 10. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 11. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. 12. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. 13. Tillatelsen er gjeldende i 3 år f.o.m. vedtaksdato. Side 7 av 8

Ansvarsforhold Tiltakshaver, Statens vegvesen Region Sør, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Varsel om gebyr Det skal betales gebyr for Fylkesmannens saksbehandling. På bakgrunn av de opplysninger som søker har gitt i søknaden, vurderer vi tiltaket plassert under gebyrsats 6, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf. 39-4 (ny tillatelse). Det betyr at søker skal betale et gebyr på kr. 19 700,- for saksbehandlingen. Kommentarer til varselet må sendes oss innen tre uker etter vedtaksdato. Et vedtak om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens 41-5. Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) seniorrådgiver Bjørn Wattne Østerhus senioringeniør Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus, tlf: 38 17 62 04 Kopi til: Norsk Maritimt Museum Bygdøynesveien 37 0286 OSLO Kystverket Sørøst Postboks 1502 6025 ÅLESUND Kristiansand Havn KF Psotboks 114 4662 KRISTIANSAND S Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Naturvernforbundet i Vest-Agder Monsøya 44 4644 SØGNE Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND S Side 8 av 8