Statnett SF NordLink Strømkabel mellom Vollesfjord i Flekkefjord til Tyskland Tillatelse iht. forurensningsloven

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Statnett Nydalen Allé OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2017/ Statnett SF NordLink Strømkabel mellom Vollesfjord i Flekkefjord til Tyskland Tillatelse iht. forurensningsloven Vi viser til søknad sendt Fylkesmannen gir tillatelse til legging av strømkabel, jf. søknad. Det er satt vilkår til tillatelsen, blant annet om overvåking av spredning av partikler. Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Sakens bakgrunn - søknad Statnett skal legge høyspentkabel mellom Flekkefjord og Tyskland. Kabelen skal legges i Vollesfjord, Stolsfjorden og Listafjorden og berører Flekkefjord og Farsund kommuner. Kabelen skal spyles ned i sjøbunnen (inntil 2 meter ned). Ved kryssing av andre kabler og ved vanskelige bunnforhold skal det dumpes stein (der nedspyling ikke lar seg gjøre). Det er to kabeltraséer på 135 km. Sjøbunnen vil påvirkes i ca. 1 meter bredde per kabel (dette gjelder helt ut til dansk grense). Spylingen skjer med capjet. Det spyles en 1 meter dyp og 0,5 meter bred grøft som kabelen blir liggende i. Erfaringsmessig blir mer enn halve grøftedybden fylt ved at oppspylte masser faller tilbake etter at capjeten har passert. Resterende grøft gjenfylles over tid ved naturlig erosjon. Metoden gir begrenset oppvirvling av sedimenter. Der kabelen må legges på bart fjell eller i vanskelig gravbare masser bil kabelen normalt bli beskyttet med fyllmasser. Bunnforholdene langs traséen er kartlagt og nesten hele traséen består av bløte masser som er velegnet til å bruke nedspyling som beskyttelsesmetode. Behovet for bruk av steindumping er derfor begrenset til kryssing av eksisterende installasjoner. Steindumping utføres med spesialfartøy som plasserer stein nøyaktig på sjøbunnen ved hjelp av et rør som posisjoneres med enden rett over stedet der det skal legges stein. Det er estimert at 3000 m 3 med steinmasser skal brukes til utfylling, men dette kan variere avhengig av suksessrate for nedspyling. Avbøtende tiltak: Statnett har erfaring med legging av sjøkabel, nedspyling med jet og steindumping fra tidligere Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr

2 tiltak. Ved legging på tidligere prosjekt har det vært forsøkt overvåking med turbiditet under både spyling og steindumping. Statnett sin erfaring er at noe type overvåking vanskelig lar seg gjøre og har liten effekt. Kompliserte strømningsmønstre knyttet til tidevann, vind og stor ferskvannspåvirkning har tidligere gjort det vanskelig å utføre tilfredsstillende miljøovervåking knyttet til kartlegging av oppvirvling og spredning av bunnsediment. Det har også tidligere vist seg at spylingen av kabelen får lite omfang hva gjelder forurensning. Det skal i all hovedsak arbeides på store dyp og sjøbunnen i områdene er allerede ødelagt av store mengder tråling (dette fremgår av survey-data). Nedspylingen vil også ha en slik framdrift at man ikke kan utelukke at man i den tiden det tar fra ev. suspenderte masser når målepunktet til å overstige turbiditet er langt forbi det aktuelle området, og fartøyet har beveget seg ut av forurensede masser eller er kommet på større dyp. Anleggsstopp vurderes derfor av tiltakshaver ikke som et hensiktsmessig tiltak. Beskrivelse av forholdene på stedet: Aktuelt vanndyp er fra ca. 27 til 415 meter. Bunnforholdene fram til ca. 60 meters dype inne i Vollesfjord består av sedimenter med høy andel sand og skjellfragmenter og de er også fastere enn hva som er tilfellet på større dyp. Sedimentene er bløte, homogene og finpartikulære på dyp fra ca. 60 meter til ca. 415 meter. I noen kortere områder eksisterer det masser med større innslag av stein/kampestein/morene. Konsekvensutredningen utført før tiltaket konkluderer med at sjøkablene inn mot Vollesfjord vil gå i kanten av de mektige israndavsetningene som utgjør Listaområdet. Den planlagte nedspylingen vil i liten grad medføre at masser spyles bort. Sporene etter nedspylingen vil reduseres over tid pga. naturlig erosjon. Det er store områder med tareskog innover i Stolsfjorden og selve kabelleggingen og nedspylingen vil kunne gjøre skade på tareskog i selve traséen. Olje- og energidepartementet har vurdert at denne gaten er så smal at reduksjon i tareskogområdet er begrenset. Av konsekvensutredningen går det også fram at det forventes at tareskogen gror raskt igjen. Det er potensiale for ålegress i områdene innerst i Vollesfjord. Ifølge Miljødirektoratet finnes ålegressenger på grunne områder, vanligvis ned til 2-5 meter dyp. Dette vil ikke komme i konflikt med kabelen da den kommer ut på ca. 30 meters dyp. I driftsfasen vil kabelen ikke ha noen effekt på de marine naturtypene. Det er ikke funnet opplysninger om korallforekomster i områdene sjøkablene går (norsk kontinentalsokkel). Ansvarlig entreprenør er Nexans Norway AS. Tiltaket skal gjennomføres fra juni 2017 til august Forurensning: Det er tatt ut 24 prøver på totalt 6 steder for analyse av miljøgifter. Dvs. at det foreligger analyseresultater for 6 prøvepunkter. Det er analysert for tungmetaller, TBT, PAH og PCB. I konsulentrapporten (utarbeidet av Rambøll) står følgende nevnt: Sedimentene ved de dypeste stasjonene har en høyere andel av leire og silt enn hva som er tilfellet ved stasjonene på grunnere vann. Sedimentene ved stasjon F1, 4, 5 og 6 er forurenset, hovedsakelig av PAH (tilstandsklasse III og IV). Siden forurensningen virker å være bundet til finpartiklene i Side 2 av 9

3 sedimentet er PAH-konsentrasjonen trolig høyest i finpartiklene ved den grunneste stasjonen (F1). Det er derfor sannsynlig at forurensningsbidraget ved oppvirvling og spredning av partikler vil være størst fra denne stasjonen. Det antas at strømhastigheten i området er lav og at eventuell spredning av forurensede sedimenter vil være liten, da særlig fra de dypeste stasjonene. Det anbefales ikke å iverksette avbøtende tiltak for å hindre spredning av forurensede sedimenter. Det anbefales likevel at det unngås unødig forstyrring av sedimentene. Vi tillegger at det også er gjort funn av PCB og TBT i stasjon F1 (ved land) samt TBT i stasjon F3-F6 hvor den høyeste konsentrasjonen er i tilstandsklasse III (stasjon F4). Høring Tiltaket har vært på høring ifm. anleggskonsesjon gitt av Olje- og energidepartementet 13. oktober 2014 samt ifm. godkjenning av miljø-, transport- og anleggsplan av Norges vassdragsog energidirektoratet den 26. mai Vi har derfor ikke sendt søknad etter forurensningsloven på høring da berørte parter allerede har uttalt seg, og vi forventer også at det er tatt hensyn til høringsinnspillene. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt Legging av ledninger i sjø og vassdrag faller inn under midlertidig anleggsvirksomhet, jf. forurensningsloven 8 første ledd punkt 3. Dvs. at dersom forurensningen vurderes som vanlig er den tillatt uten behov for særskilt tillatelse etter forurensningsloven 11. Når det vurderes at tiltak representerer forurensningsfare, som f.eks. spredning av miljøgifter, partikler, næringsstoffer osv., gis det tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Tiltak som kan medføre forurensning skal også vurderes iht. naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om tiltak i sjøbunn; Håndtering av sedimenter (M-350/2016). I tillegg foreligger det grenseverdier for klassifisering av forurensningstilstanden i sedimenter og vann, jf. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M- 608/2016). Forurensning Tiltaket som beskrevet i søknaden kan medføre fare for forurensning ved at sedimentpartikler og dermed eventuelt bundne miljøgifter spres. Når det gjelder forflytning av partikler på sjøbunnen, er dette i seg selv uønsket da det fører til påvirkning på naturmiljøet. Spredning av partikler fra sprengstein er også lite ønskelig. Videre kan utfylling med sprengstein føre til plastforurensning fra skyteledninger og plastslanger. Side 3 av 9

4 Sprengstein kan inneholde en god del nåleformede partikler og udetonert sprengstoff. Sistnevnte kan føre til eutrofiering på grunn av nitratmengden. Ammonium og ammoniakk er giftig for fisk. Ammonium omdannes til ammoniakk ved en ph over 8 8,5. Sjøvann har en ph på omtrent 8,3 og sjelden over 8,5. Ved en ph på 8,5 foreligger 5,4 % av totalt nitrogen som ammoniakk 1. Det er p.t. noe usikkert hvor mye sprengstein som skal brukes slik at det ikke lar seg gjøre å estimere hvor stor mengde med nitrogen og ammoniakk som blir tilført i sjø. Men ut fra anslått mengde (3000 m 3 ) antar vi at mengden vil fordele seg i et stort vannvolum og fortynnes i sjø og at eutrofiering som konsekvens av nitrogenutslipp fra utfyllingsarbeidene dermed er usannsynlig. Vi antar også at udetonert sprengstoff (og dannelse av ammoniakk) ikke utgjør en umiddelbar fare for fisk da fortynning raskt vil oppnås. Vi forventer likevel at tiltakshaver gjør en selvstendig vurdering av innhold av nitrogen og ammoniakk som er i steinmassene samt at det skal foreligge en vurdering av påvirkning på økosystemet. Nåleformede partikler er ikke ønskelig at spres i vannmassene. Disse kan sette seg i gjellene på fisk og forårsake kvelning. Vi har også stilt krav til at det gjøres en vurdering av om steinmassene inneholder slike partikler og i hvor store mengder. Vi har også bedt om en vurdering av hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes. For eksempel kan dette være spyling av stein før utfylling. Dette vil også hindre at nitrogen og ammoniakk blir tilført vannmassene. Det er viktig at en eventuell spyling ikke medfører påvirkning av andre resipienter. Det er tatt sedimentprøver i utvalgte deler av tiltaksområdet. Prøvene er analysert og disse viser at det er detektert PAH-forbindelser til og med tilstandsklasse IV. Det er også detektert PCB i områdene mot land. I tillegg er det funnet TBT i de fleste prøvene. I søknaden står det nevnt at tidligere erfaringer med turbiditetsmålinger (for å ha kontroll på partikkelspredning) vanskelig lar seg gjøre da f.eks. strømningsmønstre, tidevann etc. har innvirkning. Det er derimot ikke utredet hva som kan være alternativ overvåking av ev. partikkelspredning, enten instrumentelt, ved prøvetaking, video/bilder etc. Vi vurderer at det skal være kontroll med ev. partikkelspredning fra tiltaket. Dette av hensyn til både spredning av miljøgifter og i tillegg er spredning av partikler i seg selv uønsket av hensyn til økosystemet: Partikler som virvles opp vil ha negativ effekt for organismer i vannmassene og for planter i sjø som tare pga. endring av bunnsubstratet. Kontroll kan utføres på flere måter, f.eks. ved hjelp av sedimentfeller, turbiditetsmålinger og/eller en forenklet overvåking som bilder, video (visuell kontroll). Den effektive spredningen av partikler og eventuell forurensning på stedet vil være avhengig av både miljøgiftkonsentrasjoner i sedimentene, strømforholdene og sedimentbeskaffenhet. Det skal derfor være en vurdering av hvilken type overvåking som velges hvor basert på risikovurdering. Områder med forhøyet risiko kan være der det er finpartikulære sedimenter, fare for innhold av miljøgifter, områder med sårbare arter, for eksempel tareskog, ålegras, gyteområder/produktive områder etc. I slike områder bør det være en god overvåking, for 1 Vikan, Hedda Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann Giftvirkninger i resipient og renseløsninger. VANN Side 4 av 9

5 eksempel ved bruk av sedimentfeller kombinert med annen form for overvåking. I områder med lav miljørisiko kan forenklet overvåking vurderes (for eksempel visuell overvåking). Overvåkingsprogram for traséen skal sendes Fylkesmannen for vurdering før kablene legges. Ved valg av sedimentfeller anbefales følgende: Sedimentfellene settes ut i en gradient ut fra områdene (minimum én felle i umiddelbar nærhet av tiltaket, én i noe avstand til tiltaket og én referansestasjon i upåvirket område: referansestasjonen skal likevel plasseres så nærme til tiltaket at påvirkningen kan antas å være sammenlignbar). Dvs. sedimentfeller (i gradient) flere steder langs traséen. Plasseringene skal velges slikt at spredningsomfanget kan dokumenteres og målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Suspensjon fra sedimentfeller gir et mål på både mengde partikler som sedimenterer i området og på oppvirvlede partikkelbundne miljøgifter. Ved å plassere fellene i en gradient vil man også få informasjon om hvor stort område som er påvirket av eventuell spredning fra tiltaket. Overskuddsvann filtreres vekk fra suspensjonen før analyse av den partikkelbundne fraksjonen. Hvis mulig skal sedimentet i fellene analyseres fortløpende for å avdekke om det ev. har skjedd uønsket oppvirvling/spredning av partikler. Vurderinger av avbøtende tiltak gjøres fortløpende. Dersom turbiditetsmålinger velges, må disse være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Fordi det i de fleste områdene er store naturlige variasjoner i turbiditet, må turbiditeten sammenlignes med referanseverdier. Referanseverdiene måles ved en referansestasjon samtidig som tiltaket pågår. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Rutine for, samt plassering av, turbiditetsmålinger må være skriftlig dokumentert og må kunne fremvises Fylkesmannen ved etterspørsel/tilsyn. Dersom grenseverdien overskrides må arbeidene stanses inntil målinger viser nivå under grenseverdi. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Vi har i tillatelsen ikke stilt dette som et generelt krav, men vi har stilt krav om at det framlegges en risikovurdering mht. sårbare og produktive områder samt ev. risikoreduserende tiltak. Dette skal framlegges før kablene legges. Med sårbare og produktive områder menes for eksempel områder med finpartikulære sedimenter og områder med sårbare arter, for eksempel tareskog, ålegras, gyteområder etc. Risikovurderingen må sees i sammenheng med vurdering mht. overvåking. Etter at tiltaket er gjennomført skal det gjennomføres en undersøkelse av sårbare og produktive områder iht. risikovurderingen samt ev. undersøkelse av forurensningsgrad i form av sedimentanalyser. Forslag til undersøkelsesprogram skal legges fram for Fylkesmannen for vurdering før tiltakene er avsluttet. Side 5 av 9

6 Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Hver enkelt offentlige vedtak skal omhandle egne vurderinger iht. naturmangfoldlovens prinsipper. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Ifølge Miljødirektoratet sin database Naturbase er det registreringer i det aktuelle området, men disse er i sjø og ikke aktuelt mht. tiltaket (på sjøbunnen). Derimot er det registreringer av hekkeområder for viktige arter innenfor området. Disse må ivaretas i anleggsperioden. Vi viser her til vedlegg. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldlovens 8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom kilder og utredninger. Etter vår vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og virkninger på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet får dermed ikke anvendelse, jf. naturmangfoldlovens 9. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldlovens 10, er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen. Samlet sett vil sjøbunnen bli påvirket over et stort areal. Sjøområdene er allerede belastet av blant annet tråling. Vi vurderer konsekvensene ved tiltaket derfor som relativt begrenset. Vi viser for øvrig til vilkår om overvåking under tiltaksgjennomføring samt kartlegging av områdene etter at tiltaket er gjennomført. Tiltakshaver skal, i henhold til naturmangfoldlovens 11, dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade som tiltaket volder. Overvåking og sedimentfeller vil gi informasjon om den faktiske spredningen av partikler ut av tiltaksområdet. Naturmangfoldlovens 12 sier at man skal bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tidspunktet vi har satt vilkår om og avbøtende tiltak som overvåking er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Vi anser ikke tiltaket som så stort at det påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Vi viser i denne sammenheng til vannforskriften 12 første ledd bokstav a). Vi anser vilkårene i 12 andre ledd bokstav a, b og c som oppfylt, jf. vurderingene over. Etter vår vurdering vil ikke dette konkrete tiltaket innvirke på om miljømålet for vannforekomstene nås eller ikke. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Side 6 av 9

7 Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Tillatelse etter forurensningsloven Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 og 16, gir Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Statnett SF tillatelse til legging av strømkabel i sjø (NordLink), jf. søknad sendt Vilkår for tillatelsen: 1. Det tillates utfylling med steinmasser. Det skal tilstrebes at steinmasser som brukes til utfylling skal være fri for partikler og nitrogenforbindelser. Masser som benyttes til utfylling skal være i tilstandsklasse I-II, jf. Miljødirektoratets veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Stein med fare for innhold av syredannende bergarter må ikke benyttes. 2. Det skal foreligge en vurdering av innhold av nitrogen og ammoniakk i steinmassene samt en vurdering av påvirkning på økosystemet. Avbøtende tiltak for å hindre tilførsel av nitrogen og ammoniakk til sjø skal vurderes. 3. Før tiltakene gjennomføres skal det rapporteres til Fylkesmannen om steinmassene inneholder nåleformede partikler og i hvor store mengder. Det skal også foreligge en vurdering av hvilke avbøtende tiltak som iverksettes for å hindre at steinmassene inneholder slike partikler. 4. Eventuelle avbøtende tiltak som iverksettes for å hindre at nitrogen, ammoniakk og nåleformede partikler blir tilført vannmassene skal ikke medføre negativ påvirkning av tiltaksområdene eller andre resipienter. 5. Skyteledninger og annet ikke naturlig materiale som for eksempel plast fra slanger/kabler skal fjernes før utfylling med stein i sjø. Dersom plastutslipp forekommer skal Fylkesmannen varsles umiddelbart. Behov for oppryddingstiltak vil da bli vurdert. 6. Før kablene legges skal det framlegges en risikovurdering mht. sårbare og/eller produktive områder som blir påvirket av tiltaket (fra partikler, miljøgifter, forstyrrelser etc.) samt eventuelle risikoreduserende tiltak. 7. Overvåking: Det skal etableres kontroll med partikkelinnhold i vannmassene, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til omliggende områder. Overvåkingen skal være slik at spredningsomfanget dokumenteres og målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Side 7 av 9

8 Risikovurdering av det ytre miljø skal danne grunnlag for hvilken type overvåking som velges langs traséen. Overvåkingsprogram for traséen skal begrunnes skriftlig og sendes Fylkesmannen for vurdering før kablene legges. Analyseresultater og vurderinger av disse samt vurderinger av avbøtende tiltak, skal sendes Fylkesmannen fortløpende. 8. Avbøtende tiltak skal vurderes dersom det viser seg at tiltaket kan berøre miljøet negativt, jf. vilkår punkt Aktivitet i Vollesfjord, det vil si ut til Austre Langenesodden i vest og Breidvikodden i øst, må unngås i perioden 1. februar til 1. august. Det skal foreligge en skriftlig begrunnelse dersom aktiviteten skjer mellom 1. juni 2018 og 1. august Begrunnelse skal sendes til Fylkesmannen for vurdering før tiltak starter i Aktiviteten skal skje på dagtid. Det skal foreligge skriftlige rutiner som sikrer minst mulig grad av forstyrrelser. 10. Den best tilgjengelige teknologien/metoden må benyttes i utførelsesfasen både mhp. metode, kontroll og overvåkning, jf. BAT-prinsippet ( Best Available Technology ). 11. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av nr Alle avvik skal loggføres. 12. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 13. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 14. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. 15. Etter at tiltaket er gjennomført skal det gjennomføres en undersøkelse av sårbare og produktive områder iht. risikovurderingen samt ev. undersøkelse av forurensningsgrad i form av sedimentanalyser. Forslag til undersøkelsesprogram skal legges fram for Fylkesmannen for vurdering før tiltakene er avsluttet. 16. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. I tillegg skal alle resultater fra miljøovervåkingsprogrammet Side 8 av 9

9 legges ved samt de vurderingene som er gjort underveis, jf. vilkår punkt 7 og 8. Eventuelle avvik fra tillatelsens krav skal begrunnes. 17. Tillatelsen er gjeldende i 2 år f.o.m. vedtaksdato. Ansvarsforhold Tiltakshaver, Statnett SF, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Varsel om gebyr Det skal betales gebyr for vår behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven (jf. forurensningsforskriftens 39-3). Vi vurderer å ta gebyr etter sats 5, jf. forurensningsforskriften Det betyr at søker skal betale kr ,- for saksbehandlingen. Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden samt estimat mht. oppfølging av vilkår. Eventuelle kommentarer til varselet om fastsettelse av gebyrsats skal sendes Fylkesmannen innen 2 uker, jf. 16 i forvaltningsloven. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) seniorrådgiver Solvår Reiten senioringeniør Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Solvår Reiten, tlf: Vedlegg: Begrunnelse for vilkår punkt 9 i tillatelsen Kopi til: Norges vassdrags- og Postboks 5091, 0301 OSLO energidirektorat Majorstuen Norsk Maritimt muserum Bygdøynesveien OSLO Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Flekkefjord kommune Kirkegaten FLEKKEFJORD Kystverket Sørøst Postboks ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Farsund kommune Postboks FARSUND Side 9 av 9