Fyikesmannen i Aust-og Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fyikesmannen i Aust-og Vest-Agder Miljøvernavdelingen Statens vegvesen, Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til Statens vegvesen Region Sør i Flekkefjord kommune Vi viser til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven etterfølgende kommunikasjon. av 6. desember 2016 og Fylkesmannen gir Statens vegvesen Region Sør tillatelse med vilkår til utfylling i sjø ved gnr./bnr. 303/2 i Flekkefjord kommune. Sakens bakgr&nn Søker, Statens vegvesen Region Sør, ønsker å fylle ut 1000 kubikkmeter sprengstein over et areal på 350 kvadratmeter i sjø ved gnr./bnr. 303/2 i Flekkefjord kommune. Det dreier seg om en midlertidig utfylling som alternativ til flåte for etablering av pelepunkter ved bygging av ny bru. Søker oppgir at midlertidig utfylling vil kunne medføre mindre sjenanse for båttrafikk, bedre kontroll på forurensede masser under riving av eksisterende bru, mindre sannsynlighet for søl ved spunting og bedre HMS. Utfyllingen vil foregå fra hver side av sundet. Høring Søker har selv gitt forhåndsvarsel til sakens parter og andre enn sakens parter, og blitt gitt anledning til å kommentere de mottatte uttafelsene. Kystverket Sørest uttater at tiltaket er søknadspliktig etter havne- og farvannsloven, men ligger utenfor hoved- og biled og kommer heller ikke inn under tiltaksforskriften til havne- og farvannsloven. Det blir derfor lokal havnemyndighet som behandler og eventuelt fatter vedtak etter havne- og farvannsloven i denne saken. Kystverket Sørøst har sett på tiltaket og har ingen innvendinger mot utfyllingen. Flekkefjord Havnevesen har ingen merknader til nevnte utfylling. Fiskeridirektoratet regi n Sør uttaler at tiftenkte arbeider ikke vil være til hindre for fiskeriinteressene i området. Rett sør for kanalen i Tjørsvågvika er det registrert et regionalt viktig gytefelt for torsk og nord Lafjord er et fiskefelt for garn etter torsk og sei. Det forutsettes at alle arbeider som skal foretas i forbindelse med omsøkte tiltak i sjø, må gjennomføres på en så skånsom måte som mulig, slik at det omkringfiggende naturmiljø i så liten grad som mulig påvirkes. Spesiell aktsomhet må vises i gyteperioden februar-april. Rekkefjord kommune anser den midlertidige utfyllingen for det angitte formålet til å være i tråd med reguleringsplan for tiltaket. Ved behandling av reguleringsplanen har det vært et viktig moment for kommunen at elva i all hovedsak skal holdes åpen for alminnelig båttrafikk (for det meste småbåter/fritidsbåter) i anleggsperioden. En forutsetter at utfyllingen i elva ikke endrer på dette verken mht. til måten rivingsarbeidet og pelingarbeidet utføres på, eller at det legger andre begrensninger på denne trafikken, f.eks. dybdeforhold. Det forutsettes videre at all fyllmasse fjernes senest ved ferdigstillelse av Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL,Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnveld Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr

2 bruarbeidet og at elveløpet framstår som uendret mht. til vanndybde og bredde. Ut over ovennevnte kan en ikke se at kommunen skulle ha innvendinger til det omsøkte arbeidet. Fylkesmannen eller søker har ingen kommentar til uttalelsen. Fyikesniannens v rdering 4g begrunneos Generelt Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det tillatelse med hjemmel i 111forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Tiltak som kan medføre forurensning skal også vurderes iht. naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8-12 og vannforskriften 4-6 og 12 når aktuelt. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vi vurderer det slik at ny bybru kan ha stor samfunnsnytte, men samtidig vil tiltaket kunne medføre miljømessige ulemper. Forurensning Sprengstein kan inneholde store mengder udetonert sprengstoff som kan medføre utslipp av nitrogenholdige stoffer som ammonium. Utslipp av nitrogenholdige stoffer kan føre til eutrofiering. Nitrogen er styrende fremfor fosfor for eutrofiering i sjø. Eventuelle effekter av eutrofieringen vil som oftest være forbigående. Nitrogenutslippet fra sprengsteinfyllinga vil fordele seg på det store vannvolumet i fjorden. Vi vurderer risiko for eutrofiering som uvesentlig og eventuelle effekter som forbigående. Ammonium omdannes til ammoniakk som er giftig for fisk ved konsentrasjoner over 25 pg/l. Konsentrasjonen ammoniakk øker med vanntemperatur og ph. 1norske elver og innsjøer vil det først og fremst være på varme sommerdager konsentrasjonen av ammoniakk kan bli giftig for fisk. ph og ammoniumkonsentrasjonen vil som regel likevel være for lav til at giftighet inntreffer. Ved lav temperatur og ph under 8,0 skal det svært stor konsentrasjon av ammonium til før ammoniakkonsentrasjonen blir for høy. Slike forhold vil neppe forekomme i norske vassdrag med unntak av rett etter akutte utslipp fra kloakk, gjødselkjellere, industri, tankbilvelt eller anleggsvirksomhet. I sjø er ph 7,5-8,4 men vannvolumet er svært stort. Ved 25 C i vannet og ph 8,5 må konsentrasjonen av ammonium være 0,16 mg/l før giftighet inntreffer. Gitt den lave mengden nitrogen relativt til vannvolumet i resipienten vurderes risiko for giftige konsentrasjoner av ammoniakk som uvesentlig. Partikler fra utfyllingsmassene kan ha mange negative effekter på miljøet. Det kan forekomme tilslamming av habitat for bunnfauna og gyte- og oppvekstområder for fisk. Rogn og plommesekkyngel kan dø på grunn av oksygenmangel. Nåieformete og fiberlignende partikler fra sprengstein kan skade gjeller og filtreringsorganer hos fisk, dyreplankton og bunndyr. Mengden slike partikler er blant annet avhengig av bergart og type sprengstoff. Blottlegging av sulfidholdige/metallholdige bergarter kan føre til økt løselighet av metaller eller ioner. Økt metallkonsentrasjon fører ofte til negativ vannkvalitet for fisk og andre vannlevende organismer. Fremmede arter eller forurenset grunn hvor massene tas fra kan også ha negative miljømessige konsekvenser ved utfylling. Det er ikke redegjort for habitat for bunnfauna og gyte- og oppvekstområder for fisk, men vi forventer ikke at det er områder av særskilt verdi. Utfyllingsmassene er stein fra Loga i Flekkefjord i fraksjon mm. Bergarten er beskrevet som forgneiset granitt, middelskornet og svakt foliert. Det er ikke registrert forurenset grunn, fremmede arter eller industri i området. Vi vurderer risiko for vesentlige miljømessige konsekvenser som følge av valget av utfyllingsmasser som liten. Utfylling kan medføre at bunnsedimenter virvies opp og sprer eventueile miljøgifter bundet i sedimentene. Miljøgifter kan utgjøre en fare for mennesker og andre organismer. Miljøgifter er persistente i miljøet, kan bioakkumulere og er toksiske. De kan være akutt toksiske, men den mest alvorlige faren er fra kronisk toksiske effekter. Miljøgifter binder seg til partikler som sedimenterer i Side 2 av 6

3 områder med mindre strøm. Bindingen øker med innhold av silt og humus. Ved oppvirvling og spredning blir miljøgiftene mer tilgjengelige for opptak i organismer. Det oppgis i søknaden at bunnforholdene består av sand, grus og skjell. Dette understøttes av fagrapporten Flekkefjord Trinn 2 og 3 risiko- og tiltaksvurdering for sjøsedimenter av COWI AS (2012). I rapporten viser målestasjon 57 oppstrøms utfyllingsområdet i «Elva» at sedimentet er lite forurenset og består av sand. Dette forklares med at finere partikler fra Grisefjorden ikke sedimenterer før roligere strømforhold og dypere vann i Tjørsvågbukta. Vi vurderer på dette grunnlag risiko for spredning av miljøgifter i sedimentene som liten. Men da det kun foreligger en målestasjon oppstrøms tiltaksområdet, og stoffkonsentrasjoner i sediment kan utvise stor variasjon, er det en viss usikkerhet rundt graden av risiko. Partikkelforurensning kan begrenses effektivt ved bruk av siltgardin. Riktig bruk av siltgardin som kapsler inn tiltaksområdet fra bunn til overflate vil hindre tilslamming, spredning av nåleformete og fiberlignende partikler og spredning av miljøgifter. Forsøpling grunnet skyteledninger og annet ikke naturlig materiale kan begrenses ved å fjerne dette før etter sprengning og bruke lenser rundt utfyllingsområdet. Partikkelforurensning kan kontrolleres ved målinger. Kontrollen kan utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene bør være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Det er store naturlige variasjoner i turbiditet, og målingene bør sammenlignes med referanseverdier. Referanseverdiene kan måles ved en referansestasjon samtidig som tiltaket pågår. Grenseverdien settes vanligvis til referanseverdi pluss 5 NTU. Dersom grenseverdien brytes stanses utfyllingen inntil målinger viser nivå under grenseverdi. Natu rm a ngfo d Saken er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Ifølge naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Vi har lagt wvvw.milo og Fylkesmannens egen kartløsning til grunn. Det er registrert viktige ålegressenger og fuglearter av nasjonal forvaltningsinteresse i Byfjorden samt en trua treart (alm) på vestsiden av eksisterende bru. Alma er ifølge søker gått tapt under riggarbeid. Ifølge Fiskeridirektoratet er det registrert et regionalt viktig gytefelt for torsk sør for kanalen i Tjørsvågvika og nord i Lafjord er det et fiskefelt for garn etter torsk og sei. Den økologiske tilstanden Tjørsvågbukta er moderat og den kjemiske tilstanden er dårlig, mens den økologiske tilstanden i Grisefjorden er dårlig og den kjemiske tilstanden er udefinert. Begge vannforekomstene er i risiko for ikke å oppnå miljømålet i Det er flere kjente forurensningskilder i nærområdet. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Gitt avstanden til og vannvolumet i Byfjorden forventer vi ikke at utfyllingen vil påvirke ålegressengene eller fiskefeltene negativt. Det kan forventes en viss påvirkning av gytefeltet, men gitt tiltakets størrelse vil påvirkningen sannsynligvis være liten. Støy fra anleggsdriften kan forstyrre fugl og annet vilt i området. Partikkelforurensning vil som oftest kun midlertidig påvirke den økologiske tilstanden, mens den kjemiske tilstanden kan bli varig endret. Samlet vurderer vi kunnskapsgrunnlaget som godt, selv om det er en viss usikkerhet tilknyttet graden av risiko for forurensede sedimenter. Føre-var-prinsippet jf. naturmangfoldloven 9, sier at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Da kunnskapsgrunnlaget i hovedsak er godt tillegger vi førevar prinsippet lite vekt. Videre sier føre-var-prinsippet at hvis det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Gitt tiltakets omfang og vår vurdering av kunnskapen om utfyllingsmassene, sediment- og bunnforhold stiller vi ikke krav om bruk av siltgardin. Dette understøttes av at området er utsatt for strøm og det er tvilsomt at siltgardin vil være effektivt. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldlovens 10, sier at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er mange Side 3 av 6

4 fysiske inngrep og kilder til forurensning i området. Miljøeffekten av utfyllingen vil i stor grad være forbigående, med unntak av det området som blir liggende under fyllingsfoten. Det er ikke redegjort for viktige gyte- og oppvekstområder til fisk, men vi vurderer sannsynligheten for slike områder som liten. Bunnfaunasamfunnet under fyllingsfoten vil gå tapt, men vi har ingen grunn til å forvente at dette samfunnet har en særskilt verdi. Videre er fyllingsfoten av moderat størrelse og av midlertidig karakter. Samlet tillegger vi prinsippet om samlet belastning lite vekt. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jf. naturmangfoldloven 11. Søker skal dekke kostnadene ved overvåking og andre vilkår for å begrense eller hindre skade på naturmangfoldet. Vi anser ikke vilkårene som urimelige ut i fra tiltakets og skadens karakter. Ifølge naturmangfoldloven 12 skal det for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vi anser vilkår om fjerning av plast og andre fremmedlegemer fra sprengstein, overvåking mm. som slike driftsmetoder og teknikk som samlet vil gi de beste samfunnsmessige resultater. Vannforskriften Vi vurderer ikke tiltaket som så omfattende at det varig påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften 4. Forurensningen fra utfyllingen vil ha en forbigående effekt gitt de vilkår som er stilt. I så måte er det ikke nødvendig å vurdere tiltaket iht. vannforskriften 12. Andre forhood Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. TOOilateOsefter forurensningsvoven Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, gir Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tillatelse til utfylling i sjø ved gnr./bnr. 303/2 i Flekkefjord kommune. Vilkår for tillatelsen: Det kan fylles ut inntil m3 rene masser (sprengstein) over et areal på 385 m2 i det angitte området. Rammen inkluderer 10% feilmargin til det omsøkte volum og areal. Skyteledninger og annet ikke naturlig materiale skal fjernes før utfylling. Ved kobling av salve skal overskytende slange/sprengningskabel kuttes og fjernes. Etter sprenging skal man visuelt sjekke steinrøys og fjerne synlige slanger. Eventuelle mellomlagre skal kontrolleres for fremmedlegemer som skal fjernes. Det skal utføres visuell kontroll ved utfylling. For å unngå utslipp av plast fra slanger/kabler som kan være igjen i steinmassene etter visuell kontroll, skal det brukes lenser som omslutter tiltaksområdet. Slanger og annet avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak. Dersom plastutslipp forekommer skal Fylkesmannen varsles umiddelbart. Side 4 av 6

5 Det skal etableres kontroll med partikkelinnhold i vannmassene, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til omliggende områder. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Turbiditeten skal måles i jevnlige dybdeintervaller fra vannoverflaten og ned til bunnen. Alle målinger skal loggføres. Det skal minimum etableres én målestasjon i påvirket område og én referansestasjon. Målerne skal plasseres før arbeidene starter. Turbiditet måles ved begge stasjonene samtidig. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Utfyllingen skal stanses ved overskridelse av grenseverdien, og Fylkesmannen varsles. Tiltakene kan gjenopptas når turbiditeten ved målestasjonen er lavere enn grenseverdien. Masser som benyttes til utfylling skal være i tilstandsklasse jf. Miljødirektoratets veileder M- 608/2016 Grenseverdierfor klassifiseringav vann, sediment og biota.stein med fare for innhold av syredannende bergarter må ikke benyttes. Den best tilgjengelige miljøteknologien og driftsmetoden skal benyttes for å begrense forurensning og andre miljøskader mest mulig. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner, eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av nr Alle avvik skal loggføres. 7. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Utfylling skal ikke skje i tidsrommet 1. april til 15. juni. Det skal utvises særlig aktsomhet i gyteperioden februar-april. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Skriftlig rutine for etterlevelse og dokumentasjon på gjennomføring av vilkår 2, 3, og 4 skal være tilgjengelig ved inspeksjon. Krav om skriftlighet mht. vilkår 6 fremgår av internkontrollforskriften. Tillatelsen er gjeldende i 2 år f.o.m. vedtaksdato. Side 5 av 6

6 Ansvarsforrh#ild Tiltakshaver, Statens vegvesen Region Sør, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lowerk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatninqsansvar kllageaolgano-j Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Varsell om gebyr Søker skal betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf forurensningsforskriftens kapittel 39-3). Ut fra opplysningene som er gitt i søknaden, er saken plassert i gebyrsats 6, jf Saksbehandlingsgebyret i sats 6 er kr Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Merknader til dette forhåndsvarselet kan sendes oss innen to uker etter at det er mottatt. Vi vil ettersende vedtak om gebyrsats og Miljødirektoratet vil sende faktura med innbetalingsblankett. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) Atle Torvik Kristiansen seniorrådgiver senioringeniør Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Atle Torvik Kristiansen, tlf: Kopi til: Thom Gabrielsen Brugata FLEKKEFJORD Naturvernforbundet i Vest-Agder Flekkefjord havnevesen Kirkegaten FLEKKEFJORD Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Norsk Maritimt muserum Bygdøynesveien OSLO Eric Knudsens dødsbo v/catrhine T. Dr. Holms vei 13g 0787 OSLO Hammer Flekkefjord kommune Kirkegaten FLEKKEFJORD Kystverket Sørøst Postboks ÅLESUND Vedlegg 1Rapporteringsskjema Side 6 av 6