Tillatelse etter forurensningsforskriften til mudring ved gnr/bnr 430/111 og 430/137 Arendal kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår ref.: /7985 Deres dato: Deres ref.: Sven Ovin Havig Strømstangveien 6 A 1367 SNARØYA Saksbehandler, innvalgstelefon Liudmila Pechinkina, Tillatelse etter forurensningsforskriften til mudring ved gnr/bnr 430/111 og 430/137 Arendal kommune Fylkesmannen i Agder gir Sven Ovin Havig tillatelse til mudring av inntil 220 m 3 masser i sjø ved gnr/bnr 430/111 og 430/137 i Arendal kommune. Tillatelsen gis på en rekke vilkår med hjemmel i forurensningsforskriften Vilkårene har som mål å minimere miljøkonsekvensene av tiltaket. Vi fatter samtidig vedtak om saksbehandlingsgebyr. Et gebyr på kr skal betales for vår behandling av søknad om tillatelse. Vedtakene kan påklages innen tre uker. Vi viser til søknad med vedlegg om mudring av 200 m 3 masser i sjø ved gnr/bnr 430/111 i Arendal kommune, datert og revidert , samt øvrig kommunikasjon med tiltakshaver. Sakens bakgrunn Tiltakshaver, Sven Ovin Havig, søker om mudring av 200 m 3 masser ved gnr/bnr 430/111 i Arendal kommune. Formålet med tiltaket er vedlikeholdsmudring for å få tilstrekkelig adkomst til bryggen. Eiendommen er uten bilvei og er avhengig av brygge og båt. Det er opplyst i søknaden at det ble mudret i tiltaksområdet i 2003 i forbindelse med bygging av anneks. Det skal graves opptil 50 cm ned i sedimentet fra lekter. Vanndypet før tiltaket varierer fra 0 til 1,5 m. Bunnforholdene er beskrevet som mergel/sand dekket av tilførte sedimenter (organisk materiale). Tiltakshaver ønsker å benytte muddermassene som fyllmasse på egen eiendom. I forbindelse med det omsøkte tiltaket ble det tatt to sedimentprøver i tiltaksområdet. Analyseresultatene viser at konsentrasjonen av kobber i det ene prøvepunktet tilsvarer tilstandsklasse V (svært dårlig), jf. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Konsentrasjonene av naftalen, antracen og dibenso(ah)antracen i begge prøvene er for upresise for å kunne bestemme tilstandsklasse. Tiltaksområdet er i gjeldende reguleringsplan Flageborg av (planid 1704r1) regulert som landbruksområde. Arendal Havn KF ga tillatelse til mudring etter havne- og farvannsloven. E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/7 Tiltaksområdet ligger i Raet nasjonalpark. Nasjonalparkstyret ga tillatelse etter forskrift om vern av Raet nasjonalpark til vedlikeholdsmudring på visse vilkår. Tiltakshaver påklaget vedtaket, og saken ble oversendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Miljødirektoratet opprettholdt nasjonalparkstyrets vedtak med noen endringer. Høringsuttalelser Fylkesmannen sendte søknad om mudring i sjø på høring Vi har valgt å ikke sende revidert søknad på ny høring siden revideringen kun gjelder tilleggsinformasjon om forurensningsnivået i sedimentene. Uttalelser vi fikk i 2016 er gjengitt under. Norsk maritimt museum skriver i e-post av om at de ikke har noen merknader i saken ut over det som følger av meldeplikt ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet (jf. kulturminneloven 8 andre ledd og 14 tredje ledd). Arendal kommune uttaler følgende i brev av : «Vesentlige terrenginngrep» er definert som et tiltak i Plan- og bygningsloven 20-1 bokstav k) fastslår søknadsplikt for slike tiltak. Kommunen vurderer omfanget av den planlagte mudring til klart å falle inn under hva som anses som et «vesentlig terrenginngrep». Tiltaket er dermed søknadspliktig også etter Plan- og bygningsloven. Det aktuelle mudringsområdet er omfattet av reguleringsplanen Flageborg vedtatt Området er i denne planen regulert som «landbruksområde». Det planlagte mudringsinngrepet vurderes å være i strid med dette arealformålet. Tiltaket krever dermed dispensasjon fra det regulerte arealformålet.» Olaf Espeland skriver bl.a. i e-post av at han og hans søster som eier naboeiendom med gnr/bnr 430/110 (Flageborgveien 174), ikke vil gi tillatelse til transport av maskiner og muddermasse over sin eiendom. Fiskeridirektoratet region Sør skriver følgende i brev av : «Kartlegging av marine naturtyper, Miljødirektoratets naturbase, viser at det i denne delen av strandsonen er registrerte viktige forekomster av ålegress, men i tålig god avstand til omsøkte tiltaksområde. Ålegressengen dekker hele innløpet til Nidelva ved Bryllupsholmene og Gjervoldsøy. I tillegg er det registrert et gytefelt for torsk lenger ute i sjøområdet. Dybdene i sjø er angitt som svært grunne i hele farvannet innover mot tiltaksstedet, og avhengig av vann og strømforhold vil oppvirvling av sedimenter i forbindelse med tiltaket kunne få negative konsekvenser for det marine miljøet som er registrert i utløpet av elven. Fiskeridirektoratet region Sør er ikke kjent med at det er registrerte viktige fiskeområder i Fiskeridirektoratets register i denne delen av strandsonen. Vi vurderer prosjektet slik at dette kan aksepteres med hensyn til fiskeriinteressene, ålegressforekomstene og gytefeltet som er registrert, under forutsetning av at tiltaket på angitte lokalitet blir i samsvar med det som er oppgitt i mottatte dokumentasjon. Fiskeridirektoratet region Sør ber om at det utøves maksimal varsomhet ved utførelsen av tiltaket av hensyn til det marine miljøet. Det bes om at tiltak i sjø begrenses til den perioden hvor livet i havet er mest i ro, samt at en unngår gyteperioden for torsk. Det vil si at

3 Side: 3/7 Fiskeridirektoratet region Sør anbefaler at arbeidene foretas i tiden fra oktober til januar. Det forutsettes at massene deponeres på godkjent sted.» Lovgrunnlag Tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning, kan gis tillatelse til med hjemmel i lov nr. 6 om vern for forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 7. Tillatelse til mudring i sjø fra fartøy gis etter forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, jf første ledd. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensningen fører til skader eller ulemper, jf. forurensningsloven 16. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter forurensningsloven 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Saker vurderes også etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 i lov nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og 4 og 12 i forskrift nr om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Miljødirektoratet har utarbeidet Veileder for håndtering av sediment revidert 25. mai 2018 M- 350/2015, som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om tiltak i sjø. I tillegg er det utarbeidet en veileder for klassifisering av miljøparametere i vann, Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Vi har i tillegg benyttet tilgjengelige databaser (bl.a. Vann-nett, Naturbase kart, Miljøstatus) i vår vurdering av saken. Mudring vil alltid påvirke det akvatiske miljø til en viss grad. Virkningene varierer avhengig av lokale forhold som f.eks. type masser, innhold av miljøgifter samt når og hvordan tiltak gjennomføres. Mudring kan føre til spredning av miljøgifter dersom sedimentene er forurenset. Frigjøring av miljøgifter kan også føre til opphoping (bioakkumulering) av enkelte stoffer i organismer siden noen miljøgifter er mer biotilgjengelige i oppløst form. Tilslamming av nærliggende område er en potensiell konsekvens under mudringstiltak. I tillegg vil habitatene til bunnlevende organismer bli permanent ødelagt ved tiltak i sjøbunnen. Dette er vurdert i det som følger. Analyserapporten av bunnsedimenter av viser at sedimentene ved ett prøvepunkt i tiltaksområdet er sterkt forurenset med kobber som er påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse V (svært dårlig), jf. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Ifølge tiltakshaver stammer denne forurensningen fra bord og nagler med kobber som falt i vannet da bryggens høyre side ble påkjørt av lekter MS Dypvåg i 2017 (jf. vedlegg 4 i søknaden). Vi mener likevel at den høye konsentrasjonen på 450 mg/kg TS ikke kan skyldes kun dette, og det finnes mest sannsynlig en annen kilde/kilder til denne forurensningen. Videre mener vi at konsentrasjonene av naftalen, antracen og dibenso(ah)antracen i begge prøvene er altfor upresise for at riktig tilstandsklasse kan defineres. Slik det fremgår av rapporten, kan den høyeste tilstandsklassen være III (moderat). Ved eksponering for stoffer i henholdsvis tilstandsklasse III og V kan det oppstå kroniske og omfattende toksiske effekter hos akvatiske organismer. Ettersom den gjennomførte prøvetakingen ikke danner godt nok grunnlag for å lokalisere og avgrense forurensningen i det aktuelle området, mener vi at samlet sett kan sedimentene antas å være forurenset i hele tiltaksområdet. Tiltakshaver ønsker å benytte overskuddsmasser som oppstår ved mudring, som fyllmasse på egen eiendom. Normalt er ikke bruk av muddermassene på land tillatt dersom nivåene av miljøgifter i sedimenter er høyere enn grenseverdien mellom tilstandsklasse II og III (jf. Veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann, s.73). Dette er tilfellet i den aktuelle saken. Siden massene er tiltenkt å benyttes som fyllmasse, er det her også relevant å se om sedimentene som blir

4 Side: 4/7 benyttet, overskrider normverdiene for forurenset grunn, jf. forurensningsforskriften kapittel 2 (Vedlegg 1. Normverdier). Normverdien for kobber er satt til 100 mg/kg. Konsentrasjonen av kobber påvist i sedimentene er 450 mg/kg og er dermed over fire ganger høyere enn normverdien. Vi tillater derfor ikke bruk av muddermassene på land som tiltakshaver ønsker og mener at muddermassene skal leveres til et godkjent deponi. Vi opplyser at tiltakshaver kan søke Miljødirektoratet om tillatelse til å bruke forurensede masser på land etter forurensningsloven 11. Miljøgifter er i hovedsak knyttet til små partikler og organisk materiale som synker ned og lagres i sedimenter. Tiltakshaver opplyser at sedimentene i tiltaksområdet hovedsakelig består av mergel, men at det stedvis finnes sedimenter med et tydelig adskilt topplag av organisk materiale. Analyserapporten inneholder ikke informasjon om sedimentenes sammensetning, men den påviste forurensningen kan trolig knyttes til det organiske laget. Etter vår vurdering er det fare for spredning av forurensede partikler og dermed risiko for skade på akvatiske organismer under mudring i tiltaksområdet. Avbøtende tiltak i form av spredningsbegrensende tiltak som siltgardin må benyttes så langt det er mulig. Det er ikke registrert noen viktige naturtyper eller arter av nasjonal forvaltningsinteresse i og tilstøtende tiltaksområdet. Dette er likevel et gruntvannsområde som biologisk sett har stor verdi. Tiltaksområdet ligger i tillegg i Raet nasjonalpark. Det er svært viktig at tiltaket ikke berører areal større enn det som er tillatt i Miljødirektoratet sitt vedtak av En hovedregel er at tiltak i sjø ikke tillates i perioden fra 15. mai til 15. september av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er ikke ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Det forutsettes at tiltaket skal utføres på en mest mulig skånsom måte for å unngå unødig skade på og forringelse av vannmiljøet og dets biologiske mangfold. Støy under tiltaksgjennomføringen kan påvirke adferd hos vannorganismer og fugl. Støy kan også redusere verdien av friluftsliv og kan generelt virke sjenerende for mennesker i områder der det ellers er lite støy. Vi vurderer likevel at tiltakets omfang er nokså begrenset, og effekter fra støy må anses som akseptable i det aktuelle tilfellet. Det foreligger ikke ny informasjon om det biologiske mangfoldet og naturverdiene i tiltaksområdet enn det var kjent da nasjonalparkstyret behandlet søknaden om mudring i 2017 etter forskrift om vern av Raet nasjonalpark (vedtak av ). Vi støtter oss til den vurderingen etter naturmangfoldloven 8-10 som ble gjort av nasjonalparkstyret. Tiltakshaver skal i henhold til naturmangfoldloven 11 dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Avbøtende tiltak er et eksempel på det. Disse kan omfatte bruk av siltgardin som reduserer spredning av forurensede partikler, og mudringsutstyr med lukkede løsninger (f.eks. en lukket grabb) som reduserer oppvirvling av partikler. Videre sier naturmangfoldloven 12 at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vilkår om innskrenket tidsperiode og bruk av avbøtende tiltak for å hindre unødig miljøforringelse, er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkår som disse for å være urimelige. Dette er løsninger som isolert sett er det beste for miljøet. Vannforskriften har som hovedformål å beskytte, og om nødvendig forbedre eller gjenopprette, tilstanden i vannforekomster, herunder kystnære områder, med sikte på at vannforekomster skal ha

5 Side: 5/7 minst god økologisk og kjemisk tilstand. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, jf. vannforskriften 4. Mudringen skjer i vannforekomsten Nidelven-ytre som er registrert med ID C i portalen Vann-nett. Vannforekomsten er per i dag vurdert til å ha moderat økologisk tilstand (høyt presisjonsnivå) og god kjemisk tilstand (middels presisjonsnivå). Ifølge portalen Vann-nett, er det ikke risiko for at miljømålet for vannforekomsten ikke nås innen Fylkesmannen mener det er rimelig å anta at det omsøkte tiltaket ikke vil forringe miljøtilstanden i vannforekomsten i nevneverdig grad eller ha innvirkning på hvorvidt vannforekomsten når miljømålet eller ikke (jf. vannforskriften 4 og 12) forutsatt at tiltaket gjennomføres i samsvar med tillatelsens vilkår. Vedtak Fylkesmannen i Agder gir med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6 Sven Ovin Havig tillatelse til mudring av inntil 220 m 3 masser i sjø ved gnr/bnr 430/11 og 430/137, Arendal kommune. Det er satt vilkår i tillatelsen. Samlet sett vurderer vi at de positive fordelene ved tiltaket overveier de negative miljøeffektene som kan oppstå. Brudd på vilkår i en tillatelse kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven, jf. 78. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven 73. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Vilkår for tillatelsen 1. Det kan mudres inntil 220 m 3 masser over et areal som fremgår av Miljødirektoratet sitt vedtak av Muddermassene skal leveres til et godkjent mottak. Fylkesmannen skal ha kvittering på levering av masser. 2. Mudringen og håndteringen av massene skal utføres på en slik måte at det minimerer spredning av partikler. Siltgardin eller andre spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt, skal benyttes under mudringen. Siltgardinet skal så langt det er mulig omslutte tiltaksområdet og kontrolleres for funksjon. 3. Eventuell avvanning av muddermassene skal foregå slik at partikler ikke spres til omkringliggende områder. 4. Det skal utføres visuell kontroll med partikkelspredning i vannmassene rundt tiltaksområdet. Kontrollen skal gjennomføres før arbeidene starter samt under arbeidene. Kontrollen skal gjennomføres med jevne mellomrom og loggføres. Fotodokumentasjon på partikkelkontroll skal legges ved sluttrapporten. 5. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidet stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltak kan berøre miljøet negativt. 6. Vannkvaliteten skal ikke forringes, jf. vannforskriften 4.

6 Side: 6/7 7. Tiltaket skal ikke settes i gang før Arendal kommune har fattet vedtak etter plan- og bygningsloven. 8. Før tiltaket iverksettes og minimum en uke før skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart, samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Det kan varsles med enkel e-post til fmavpost@fylkesmannen.no. 9. Den som utfører arbeidet, skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelsen på arbeidslokaliteten inntil tiltaket er avsluttet. 10. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeide i virksomheter (interkontrollforskriften). Interkontroll skal bl.a. inneholde rutiner for håndtering av muddermasser (herunder avvanning) og oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning. Alle avvik skal loggføres. 11. Tiltakshaver plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med tiltaket til enhver tid. 12. Dersom det viser seg at tiltakene medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene stanses og Fylkesmannen kontaktes. Fylkesmannen kan skjerpe vilkårene. 13. Sluttrapport skal sendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen seks uker etter at tiltaket er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen, er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Rapportskjema følger vedlagt. 14. Tiltaket skal ikke foregå i tidsrommet 15. mai til 15. september. 15. Tillatelsen er gjeldende i to år f.o.m vedtaksdato. Ansvarsforhold Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Tiltakshaver, Sven Ovin Havig, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere m.m. Tiltakshaver er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt. Privatrettslige forhold forutsetter vi er avgjort før tiltaket finner sted. Vi minner for øvrig om meldeplikt til Norsk maritimt museum ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet. Vi gjør oppmerksom på at tillatelsen ikke fritar tiltakshaver fra plikter i henhold til annet lovverk. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. forurensningsloven 10 og 17. Denne avgjørelsen kan etter forvaltningsloven 29 påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Klageskjema følger vedlagt. Vedtak om saksbehandlingsgebyr

7 Side: 7/7 Som forhåndsvarslet i brev av , skal søker betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskrift kapittel 39-3). Ut fra den tiden som er brukt på behandling av søknaden, skal saken plasseres i gebyrsats 8, jf Saksbehandlingsgebyret i sats 8 er kr 9 800,-. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes av Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt, jf. forurensningsforskriften Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) faggruppeleder forurensning Liudmila Pechinkina rådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1 Rapportskjema 2 Miljødirektoratets vedtak 3 Klageskjema Kopi uten vedlegg til: Anne Kari Espeland Heldalsveien SALTRØD Arendal kommune Postboks GRIMSTAD Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Finn Paulsen Sagveien BJORBEKK Sigbjørn Paulsen Adamshaven BJORBEKK Olaf Hegland Espeland Østliveien OPPEGÅRD Arendal Havn KF Postboks GRIMSTAD Naturvernforbundet i Agder Postboks KRISTIANSAND S Margot Helena Paulsen, Sagveien BJORBEKK Magne Paulsen og Sigurd Paulsen Tore Paulsen Bieveien ARENDAL Yngve Paulsen Peders vei NEDENES Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Norsk Maritimt museum Bygdøynesveien OSLO