Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til Mandal havn KF i Strømsvika i Mandal kommune

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Mandal havn KF Postboks MANDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven til Mandal havn KF i Strømsvika i Mandal kommune Vi viser til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av 7. oktober Fylkesmannen gir tillatelse til utfylling i sjø i Strømsvika ved gnr./bnr. 40/100 i Mandal kommune. Det er satt vilkår til tillatelsen, blant annet vilkår om tiltak for å overvåke spredning av forurensede partikler. Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Sakens bakgrunn Mandal Havn KF ønsker å fylle ut kubikkmeter sprengstein over et areal på kvadratmeter i Strømsvika ved gnr./bnr. 40/100 i Mandal kommune. Formålet med utfyllingen er å etablere ei dypvannskai med bakenforliggende tømmerlagringsareal for utskipning av tømmer. Tiltaket er i tråd med gjeldende plan for området: detaljreguleringsplan for Strømsvika-Brennevinsmyra Næringsområde. Arbeidet vil bestå av boring og sprengning av fjell nordvest for Strømsvika, lokal massetransport og utlegging av masser i sjø. Det etableres adkomst fra Maren AS sitt anlegg og videre til kaianlegg. Eventuelle overskuddsmasser som ikke benyttes til utfylling vil bli knust og solgt. Det var vedlagt søknaden en resipientundersøkelse av NIVA fra 2013 og en arkeologisk undersøkelse av Vest-Agder fylkeskommune fra Søker oppgir også at det har vært utført en arkeologisk undersøkelse av bunnen av Strømsvika av Norsk maritimt museum i I tillegg har det blitt gjennomført en undersøkelse av blant annet sediment- og bunnforholdene i Strømsvika av COWI AS høsten 2016 etter at Fylkesmannen etterspurte mer dokumentasjon. Høring Søknaden er sendt til berørte offentlige etater og grunneiere. Frist for uttalelse var 22. desember 2016 og søker har fått anledning til å kommentere uttalelsene. Vi har fått følgende uttalelser til søknaden: Fiskeridirektoratet region Sør uttaler at tiltenkte arbeider vil ikke være til hinder for fiskeriinteressene i området. Fiskeridirektoratet Region Sør aksepterer, i samråd med Mandal fiskerlag, at den registrerte kaste- og låssettingsplassen i Strømsvika ikke lenger vil kunne bestå som følge av reguleringsforslaget. Videre bes det om at planforslaget ikke medfører ulemper for båttrafikken til og fra fiskerihavna på Gismerøya. Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr

2 Fiskeridirektoratet oppgir videre at mht. metaller er sedimentene i tiltaksområdet i hovedsak «rene», men sedimentene er forurenset av organiske miljøgifter som er i tilstandsklasse III-IV. Dumping av steinmasser i området vil medføre spredning av disse ut i det marine miljø. Hva vi forstår er disse sedimentene på dyp der ikke siltgardiner vil være til noe hjelp. Det forutsettes at arbeidene gjennomføres på en slik måte som minimaliserer spredning, i vannmassene og at det gjennomføres overvåking mht. dette. Erfaringsmessig blir rester av plast fra «sprengledninger» spredt ut i vannmassene når sprengstein dumpes i sjø. Det må gjøres tiltak mot dette. Dersom Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder gir tillatelse til omsøkte tiltak, må det gjennomføres strenge tiltak for å redusere spredning av forurensede partikler. Tiltaket må gjennomføres på en skånsom måte, slik at omliggende naturmiljø i så liten grad som mulig påvirkes. Fylkesmannen kommenterer at det settes vilkår for å overvåke og begrense spredning av partikler, miljøgifter og plast. Vi vurderer undersøkelsen av sediment- og bunnforholdene i Strømsvika av COWI AS som mer relevant for utfyllingen enn resipientundersøkelsen av NIVA. Sistnevnte ble vektlagt ved tillatelsen til utfyllingen ved østbredden av Strømsvika i fravær av bedre kunnskap. Nå vektlegger vi undersøkelsen fra COWI AS og velger som følge å ikke stille enkelte vilkår som siltgardin og erstatter disse med andre som vasking/spyling av sprengstein før utfylling. Se under for vår fulle begrunnelse. Søker kommenterer at det ble utført en ROV undersøkelse som viste at det er lite sedimenter på vestsiden av Strømsvika over 30 m dyp, og sedimentene som ligger på om lag 25 m dyp på vestsiden (sedimentprøve B) er nesten helt rene (en parameter i tilstandsklasse III, øvrige i I og II). Dette er stabile masser i forhold til utfylling, fordi de inneholder over 80 % sand, og kun 0,9 % leire. For innerste delen av bukta hvor sedimentprøve A ble tatt, er massene enda med stabile med hele 96 % sand, og en andel av leire på 0,1 %. Det tyder på at disse massene vil bli liggende rolig under utfylling. Sedimentprøve A inneholdt PAH i tilstandsklasse IV. I dette området vil entreprenøren gjennomføre "langsom utfylling". Det må gjøres for at poretrykket i eksisterende masser skal jevnes ut. Dette vil også ha en positiv effekt i forhold til oppvirvling og turbiditet. Entreprenøren vil ved utførelse av arbeidene i Strømsvika gjennomfører daglige målinger av eventuell grums i vannet. De daglige observasjonene loggføres, sammen med hvilke tiltak som blir iverksatt hvis det er nødvendig. Dette vil være en ekstra turbiditetsvurdering i tillegg til den automatiske turbiditetsmåleren som er satt opp i området. Hvis observasjoner eller målinger viser for høy turbiditet i vannet, så kan ulike tiltak bli iverksatt. Det kan være å stoppe utfylling til forholdene igjen er akseptable, eller sette ut siltgardin som ligger i beredskap på land. Når det gjelder tiltak mot spredning av plast fra "sprengledninger", så har entreprenøren allerede rutiner for dette på østsiden av Strømsvika som er iverksatt. Før salve avfyres blir overskytende plastslanger kuttet og fjernet. Etter sprengning blir salva rensket for løse plastslanger, og under lasting og utlegging fjernes løse plastslanger fortløpende. Observasjoner gjort i sjøen i skvalpesonen, og ved utlagt siltgardin, viser at det er svært få plastslanger å se. David og Heidi Andersen uttaler at de tidligere ikke har fått noen form for nabovarsel eller fått anledning til uttale seg før nå. Videre refereres det til en egen søknad som omfattet en adkomstbrygge på 4 meter på gnr./bnr. 27/39 hvor Fylkesmannen opphevet dispensasjon fra kommunen etter klage fra Naturvernforbundet. Andersen avslutter med at utbyggingen i Strømsvika er en vesentlig større trussel for miljø og forurensning enn den private bryggen deres og protesterer derfor mot utbyggingen og utfyllingen i sin helhet. Fylkesmannen kommenterer at Mandal kommune la ut detaljreguleringsplan for Strømsvika- Brennevinsmyra Næringsområde til offentlig høring i Andersen har som følge hatt anledning til å uttale seg til utbyggingen som helhet tidligere og vi legger til grunn at detaljreguleringsplanen er vedtatt av Mandal bystyre. Fylkesmannens rolle er nå å ta stilling til om forurensningen som følger av selve utfyllingen kan tillates iht. forurensningsloven og viser til vår begrunnelse for dette under. Anne Britt og Jan Tore Skilnand sendte en henvendelse hvor de uttrykker fortvilelse over hvordan kommunen går frem for å overta eiendom etter oppstart av arbeid på gnr./bnr. 27/1 og 27/33 uten å Side 2 av 9

3 kontakte dem. Ifølge deres advokat Jakob Bakka er anlegget som er satt i gang på gnr./bnr. 27/33 i strid med festekontraktens 15b. Fylkesmannen kommenterer at dette forholdet er en privatrettslig sak mellom dem og kommunen. Vi henviser til Skilnands egen advokat for eventuell videre forfølgning av saken. Søker kommenterer at hverken Andersen eller Skilnand hadde noen uttalelse til selve utfyllingen i sjø og hvilke konsekvenser dette eventuelt kunne få. Kystverket Sørøst har ingen vesentlige merknader til søknaden om tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen har ikke mottatt flere uttalelser og legger som følge til grunn at tiltaket ikke strider mot havne- og farvannsloven eller kulturminneloven. Vi bemerker likevel at tiltaket berører utløp til Jåbekken. Denne bekken har oppgang av laks og sjøaure. Det omsøkte tiltaket vil derfor kreve tillatelse etter lakse- og innlandsfiskeloven og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag fra Fylkesmannen. Saken er under behandling og det vil komme et eget brev om dette. Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Generelt Ved tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning/miljøgifter gis det tillatelse med hjemmel i 11 i forurensningsloven (særskilt tillatelse til forurensende tiltak) da tiltak som kan medføre fare for forurensning er forbudt, jf. 7 i forurensningsloven (plikt til å unngå forurensning). I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensning fører til skader eller ulemper, jf. 16 i forurensningsloven (vilkår i tillatelse). Tiltak som kan medføre forurensning skal også vurderes iht. naturmangfoldloven og vannforskriften. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Generelt vurderer vi det slik at en dypvannskai for utskipning av tømmer i Strømsvika kan ha stor samfunnsnytte, men samtidig vil utbyggingen kunne medføre en del forurensning og fysiske inngrep. Det er derfor nødvendig å sette vilkår for å begrense de miljømessige skadevirkningene. Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping; Håndtering av sedimenter (M-350/2016). I tillegg er grenseverdiene for klassifisering av forurensningstilstanden i bl.a. sedimenter blitt revidert i 2016, jf. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016). Det omsøkte tiltaket er i tråd med reguleringsplanen for området. Reguleringsplanen for Strømsvika Brennevinsmyra Næringsområde er vedtatt i kommunens bystyre, jf. Mandal kommune sitt vedtak av 17. desember 2015 og er således juridisk bindende. En tillatelse etter forurensningsloven til utfylling som omsøkt vil dermed ikke være i strid med endelig plan etter plan- og bygningsloven, jf. forurensningsloven 11 fjerde ledd. Forurensning Tiltaket som beskrevet i søknaden kan medføre fare for forurensning ved at sedimentpartikler med eventuelt bundne miljøgifter spres. Spredning av partikler fra sprengstein er også lite ønskelig. Videre kan utfylling med sprengstein føre til plastforurensning fra skyteledninger og plastslanger. Sprengstein kan inneholde store mengder nåleformede partikler og udetonert sprengstoff. Sistnevnte kan føre til eutrofiering på grunn av nitratmengden. Ammonium og ammoniakk er giftig for fisk. Ammonium omdannes til ammoniakk ved en ph over 8 8,5. Sjøvann har en ph på omtrent 8,3 og sjelden over 8,5. Ved en ph på 8,5 foreligger 5,4 % av totalt nitrogen som ammoniakk. Ved utfylling Side 3 av 9

4 med m 3 sprengstein blir anslagsvis 6 tonn nitrogen tilført sjøen 1. 6 tonn nitrogen tilsvarer 324 kg ammoniakk. Denne mengden blir ikke sluppet ut samtidig, men suksessivt over flere uker. I tillegg vil mengden fordele seg på det store vannvolumet i Strømsvika og fortynnes ytterligere ved innblanding av vannmassene i Mannefjorden. Vi anser ikke udetonert sprengstoff som en umiddelbar fare for fisk i området ettersom ammoniakkmengden er liten i forhold til vannvolumet og en fortynning vil raskt oppnås. Eutrofiering som konsekvens av nitrogenutslipp fra utfyllingsarbeidene er dermed også usannsynlig. Totalt vil den planlagte utfyllingen berøre et bunnareal på opptil m 2. Det er gjennomført en resipientundersøkelse i 2013 i regi av Maren AS, som har en sigevannsledning som går fra Brennevinsmyra deponi til Strømsvika, jf. rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Resipientundersøkelse MAREN, Mandal, 2013 (L.NR ). I resipientundersøkelsen ble det tatt prøver av sedimenter ved to prøvetakingsstasjoner lengre ute i Mannefjorden. Metallkonsentrasjonene i disse prøvene ligger i tilstandsklasse I og II (jf. SFT-veileder TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter og Miljødirektoratets veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota), mens noen PAH-forbindelser er i tilstandsklasse III og IV. Sum PAH16 er imidlertid i tilstandsklasse II. Det ble påvist PCB (tilstandsklasse I) i ett av prøvepunktene. I undersøkelsen av sediment og bunnforhold av COWI AS fra 2016 ble det tatt tre sedimentprøver lenger inn i Strømsvika. Det ble påvist polysykliske hydrokarboner (PAHer) i tilstandsklasse IV og III ved en stasjon iht. Miljødirektoratets veileder M-608/2016. De resterende parameterne og to andre stasjoner var i tilstandsklasse I og II. Videre viste undersøkelsen at det er lite løsmasser langs de to sidene av bukta fra 0-30 meter som følge av det er relativt bratt terreng. Innerst i bukta er det slakere bunn og mer finstoff, hovedsakelig i form av skjellsand, mens det er først dypere enn 30 meter at det blir større innslag av «slam» i skjellsanden på bunnen. Prøvepunktet som ga størst utslag for PAHer ligger på skjellsand over 30 meters dyp, men det er forventet at områdene dypere enn 30 meter likevel vil kunne være mest forurenset grunnet større innslag av finstoff. Utfyllingen vil hovedsakelig skje ned til 30 meters dybde som består av relativt grove masser med lite finstoff som kan virvles opp. Påvisning av høye konsentrasjoner av PAHer taler for at det skal stilles vilkår om bruk av siltgardin for å hindre spredning. Likevel berører utfyllingen i mindre grad dypereliggende partier med mye mobilt finstoff og det er her man erfaringsmessig vil forvente å finne mest forurensning også. Videre gir store dyp, strøm- og vindforhold samt undervannsterrengets V-form i Strømsvika utfordringer mht. bruk av siltgardin. Det er i så måte tvilsomt i hvor stor grad utfyllingen vil føre til vesentlig spredning av miljøgifter og om siltgardin eventuelt vil hindre spredning av miljøgifter i særlig grad. Søker har foreslått at det som alternativ gjennomføres daglige vurderinger av eventuelt grums i vannet. De daglige observasjonene skal loggføres sammen med hvilke tiltak som eventuelt blir iverksatt hvis det er nødvendig. Loggen kan tilsendes Fylkesmannen ved ønske eller fremlegges ved inspeksjon. Disse observasjonene vil være i tillegg til turbiditetsmåling. Tiltak som iverksettes ved grumsete vann kan være: 1) Stoppe utfylling til forholdene igjen er akseptable. 2) Sette ut siltgardin som ligger på land i beredskap. Fylkesmannen vurderer ut i fra en samlet vurdering at det kan stilles vilkår som søker skisserer som alternativ til varig bruk av siltgardin. Men vi anser dette som en forsøksordning og kan kreve bruk av siltgardin dersom vi vurderer at det er nødvendig underveis i utfyllingen. Nåleformede partikler er ikke ønskelig at spres i vannmassene. Disse kan sette seg i gjellene på fisk og forårsake kvelning. Spredning av slike partikler kan begrenses effektivt ved bruk av avbøtende tiltak som siltgardiner eller alternativt ved vasking/spyling av sprengstein før utfylling. Det stilles som følge vilkår om vasking/spyling av sprengstein for å unngå at nåleformede partikler fører til fiskedød. Dette vil også kunne redusere utslippet av plast og nitrogen til sjø, men dette fordrer at søker finner en god 1 Vikan, Hedda Avrenning av ammoniumnitrat fra uomsatt sprengstoff til vann Giftvirkninger i resipient og renseløsninger. VANN Side 4 av 9

5 løsning for å samle opp og rense utslippet før utslipp til egnet resipient. Utslippet fra vasking/spyling må ikke føres til andre resipienter uten at plast og nåleformede partikler er fjernet. Det skal videre etableres kontroll med partikkelspredningen for å unngå høyt partikkelinnhold i vannmassene. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Alle målinger skal loggføres. Fordi det i de fleste områdene er store naturlige variasjoner i turbiditet, må turbiditeten sammenlignes med referanseverdier. Referanseverdiene måles ved en referansestasjon samtidig som tiltaket pågår. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Rutine for, samt plassering av, turbiditetsmålinger må være skriftlig dokumentert og må kunne fremvises Fylkesmannen ved etterspørsel/tilsyn. Dersom grenseverdien overskrides må arbeidene stanses inntil målinger viser nivå under grenseverdi. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. For fisk er månedene fra februar til mai lite gunstige å gjennomføre tiltak i. Men både med bakgrunn i at det ikke er registrerte gyte- og oppvekstområder for fisk i nærheten av tiltaksområdet og med de avbøtende tiltakene som det er satt vilkår om, mener vi at utfyllingen kan tillates også på våren. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase og Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. Det er registrert en rekke fuglearter av særlig stor forvaltningsinteresse i Strømsvika, som fiskemåke, fiskeørn, svartbakk, lomvi og havørn, jf. Naturbase. Det er ikke registrert viktige, marine naturtyper som ålegrasenger i området, og heller ikke gytefelt for fisk, jf. Fiskeridirektoratets kartløsning. Fylkesmannen har også vurdert undersøkelsene fra NIVA av 2013 og COWI AS av I resipientundersøkelsen ble det tatt prøver av alger og dyr i strandsonen i Strømsvika. Til sammen er det registrert 43 algearter og 11 faunaarter. Fordelingen mellom de tre algegruppene rødalger, brunalger og grønnalger er forholdsvis lik på de ulike stasjonene. En stor andel av algene er skorpeformete og læraktige arter, og flerårige, stabile arter dominerer. NIVA konkluderer med at den økologiske tilstanden i strandsonen er god. Undersøkelsen av sediment og bunnforhold i Strømsvika viser at den kjemiske tilstanden er dårlig, men at forurensningen forventes hovedsakelig å opptre i dyp som i mindre grad berøres av tiltaket og at de berørte massene er å anse som mindre mobile. I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Partikkelspredning av både forurensede partikler og finpartikler fra tilført sprengstein kan volde tilslamming av nærområder og forverre vannmassene for blant annet fisk i en periode. I tillegg kan støy fra sprengningsarbeider forstyrre fugler i området. Dette gjelder spesielt for hekkefugler. Fugleartene som er registrert i Naturbase benytter områdene rundt Strømsvika til å finne næring. Vi er ikke kjent med at området er en viktig hekkelokalitet for truede fuglearter, eller andre fuglearter av stor forvaltningsinteresse. Etter vår vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og virkninger på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 8. Føre-var-prinsippet vektlegges som følge mindre vekt, jf. naturmangfoldloven 9. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldlovens 10, er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen. Sjøområdene rundt Mandal har belastning også fra industri, småbåthavner og annen type inngrep. Det er tidligere fylt ut store mengder stein på sjøbunnen. Naturlig sjøbunn bør ikke ukritisk Side 5 av 9

6 dekkes til med steinmasser. Imidlertid vil ikke utfyllingen forringe eller ødelegge sårbare områder. Det er heller ikke observert slike i umiddelbar nærhet. Likevel vil en så stor utfylling, som planlagt i Strømsvika, dekke til store arealer med artsrike biosamfunn, jf. NIVA-rapporten. Vi vurderer konsekvensene ved tildekking likevel som små ettersom bunnområdet ikke skiller seg ut fra områdene rundt. Eventuell påvirkning i vannmassene er forbigående og begrenses når vilkårene følges. Tiltakshaver skal, i henhold til naturmangfoldlovens 11, dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade som tiltaket volder. Bruk av turbiditetsmålere og daglige observasjoner av turbiditet vil gi informasjon om den faktiske spredningen av partikler ut av tiltaksområdet. Manuell fjerning av plast og andre fremmedlegemer samt vask/spyling av sprengstein vil begrense forurensningen fra tiltaket. Naturmangfoldlovens 12 sier at man skal bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tidspunktet vi har satt vilkår om og avbøtende tiltak som overvåking er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang og tilstrekkelige for å hindre vesentlig skade på miljøet. Vi vurderer ikke tiltaket som så omfattende at det varig påvirker miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften 4. Forurensningen fra utfyllingen vil ha en forbigående effekt gitt de vilkår som er stilt. I så måte er det ikke nødvendig å vurdere tiltaket iht. vannforskriften 12. Andre forhold Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, blant annet plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. Tillatelse etter forurensningsloven Med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, gir Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tillatelse til utfylling i sjø i Strømsvika, gnr./bnr. 40/100 i Mandal kommune. Vilkår for tillatelsen: 1) Det kan fylles ut inntil m 3 rene masser (sprengstein) over et areal på m 2 i det omsøkte området. 2) Skyteledninger og annet ikke naturlig materiale samt nåleformede partikler fra sprengning av stein skal fjernes før utfylling. Ved kobling av salve skal overskytende slange/sprengningskabel kuttes og fjernes. Etter sprenging skal man visuelt sjekke steinrøys og fjerne synlige slanger. Eventuelle mellomlagre skal kontrolleres for slanger og slanger fjernes. Stein skal vaskes/spyles for nåleformede partikler etter sprengning. Utslippet fra vaskingen skal samles opp og renses for nåleformede partikler og gjenværende slange/sprengningskabler før utslipp til egnet resipient. Utslippet skal fortrinnsvis gå til sjø. Dersom andre resipienter vurderes skal Fylkesmannen konfereres. Side 6 av 9

7 Det skal utføres visuell kontroll ved utfylling. For å unngå utslipp av plast fra slanger/kabler som kan være igjen i steinmassene etter visuell kontroll, skal det brukes lenser som omslutter tiltaksområdet. Plast og annet avfall skal leveres til godkjent avfallsmottak. Dersom plastutslipp forekommer skal Fylkesmannen varsles umiddelbart. Behov for oppryddingstiltak vil da vurderes. 3) Det skal etableres kontroll med partikkelinnhold i vannmassene, og at det ikke er spredning av partikler/miljøgifter til omliggende områder. Kontrollen skal utføres ved hjelp av turbiditetsmålinger og daglige visuelle observasjoner av turbiditet. Målingene må være representative i forhold til påvirkningsgraden av tiltaket. Turbiditeten skal måles i jevnlige dybdeintervaller fra vannoverflaten og ned til sjøbunnen. Alle målinger skal loggføres. Det skal minimum etableres én målestasjon i påvirket område og én referansestasjon. Målerne skal plasseres før arbeidene starter. Turbiditet måles ved begge stasjonene samtidig. Grenseverdien settes til referanseverdi pluss 5 NTU. Tiltakene skal stanses ved overskridelse av grenseverdien, og Fylkesmannen varsles. Tiltakene kan gjenopptas når turbiditeten ved målestasjonen er lavere enn grenseverdien. Alle observasjoner og tiltak skal loggføres. Dersom observasjonene viser vesentlig turbiditet skal det gjennomføres tiltak for hindre ytterligere utslipp av partikler. Hvis tiltakene ikke medfører bedret turbiditet innen 1 uke skal arbeidet stanses og Fylkesmannen varsles. Fylkesmannen kan pålegge ytterligere tiltak, f.eks. bruk av siltgardin, dersom vi vurderer det som nødvendig. 4) Masser som benyttes til utfylling skal være i tilstandsklasse I-II, jf. Miljødirektoratets veileder M- 608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Stein med fare for innhold av syredannende bergarter må ikke benyttes. 5) Den best tilgjengelige miljøteknologien og driftsmetoden skal benyttes for å begrense forurensning og andre miljøskader mest mulig. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner, eller brukerkonflikter, skal arbeidene stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltaket kan berøre miljøet negativt. 6) Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av nr Alle avvik skal loggføres. 7) Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 8) Før tiltaket iverksettes skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart samt hvem som er ansvarlig entreprenør. 9) Tiltaket skal ikke skje i tidsrommet 15. mai til 15. september. Unntak i perioden kan tillates ved dokumentert liten partikkelspredning. Side 7 av 9

8 10) Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. 11) Skriftlig rutine for etterlevelse og dokumentasjon på gjennomføring av vilkår 2, 3, og 4 skal være tilgjengelig ved inspeksjon. Krav om skriftlighet mht. vilkår 6 fremgår av internkontrollforskriften. 12) Tillatelsen er gjeldende i 1 år f.o.m. vedtaksdato. Ansvarsforhold Tiltakshaver, Mandal Havn KF, er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Denne avgjørelsen kan etter 29 i forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Vedtak om gebyr Søker skal betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskriftens kapittel 39-3). Ut fra opplysningene som er gitt i søknaden, ble saken opprinnelig plassert i gebyrsats 4, jf. 39 4, i vårt brev av 1. desember Saksbehandlingsgebyret i sats 4 var kr i Grunnlaget for valg av gebyrsats var forventet ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Vi gjorde da søker oppmerksom på at vi kan endre gebyrsats, dersom saksbehandlingen medfører en annen ressursbruk enn forventet. I dette tilfellet har saksbehandlingen medført større ressursbruk enn forventet, ca. 2 uker totalt. Gebyret fastsettes derfor til sats 5, jf i Det betyr at søker skal betale et gebyr på kr ,- for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Ørnulf Haraldstad (e.f.) miljøverndirektør Veronica Skjævestad seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Atle Torvik Kristiansen, tlf: Kopi til: Norsk Maritimt muserum Bygdøynesveien OSLO Side 8 av 9

9 Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Hillesund Astrid H TREGDEVEIEN MANDAL Særheim Kåre SKEISTIEN SANDNES Haagensen Irlin Kelly POSTBOKS MANDAL Skilnand Anne Britt og Jan SKJERNØYVEIEN MANDAL Tore Multiconsult ASA v/morten Rigedalen KRISTIANSAND S Abrahamsen Fidjeland Sven POSTBOKS MANDAL Le Maitre Eli GAREMOEN LINDESNES Mandal kommune Postboks MANDAL Spilling Terje TREGDEVEIEN MANDAL Ihme Ole Guttorm TREGDEVEIEN MANDAL Kjerulf Signe SKJERNØYVEIEN MANDAL Matre Reidar ØVRE STOKKAVEI STAVANGER Kystverket Postboks ÅLESUND Måland Arne og Elisabeth Thaule BOTANIKER RESVOLLS G STAVANGER Flaa Øyvind HALSEVEIEN 20 A 4514 MANDAL Lødner Jan Rokkones STEINHAUGVEGEN TANANGER Andersen Heidi og David NESEVEIEN 8 C 4514 MANDAL Jåbekk Runar TREGDEVEIEN MANDAL Side 9 av 9