Mandalselva - tillatelse til mudring og utfylling

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Mandal kommune Postboks MANDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2017/ Mandalselva - tillatelse til mudring og utfylling Vi viser til søknad om mudring og utfylling på strekningen fra Kanten til Vik i Mandalselva i Mandal kommune, mottatt , og vedlegg til søknaden mottatt Fylkesmannen gir tillatelse til mudring og utfylling på strekningen fra Kanten til Vik i Mandalselva, jf. forurensningsforskriften Det er stilt vilkår i tillatelsen. Sakens bakgrunn Fylkesmannen har omgjort eget vedtak av etter klage i sak vedrørende vann- og avløpsledning (VA-ledning) i Mandalselva, jf. vårt vedtak av Herunder er vårt vedtak datert om tillatelse til mudring i forbindelse med legging av VA-ledning opphevet, og saken ble henvist til ny behandling. For ytterligere sakshistorikk frem til , vises til vårt vedtak av , «Bakgrunn for saken». Mandal kommune søker derfor nå om mudring fra fartøy i forbindelse med legging av vann- og avløpsledning i Mandalselva, jf. oversendelse av Mudringen omfatter å grave en grøft hvor ledningene legges. Ledninger og to trekkerør for fiber festes til synkelodd. Det blir tilført/fylt ut pukk i grøften i en halv meters høyde, totalt m 3, før grøften dekkes til med oppgravde masser fra mudringen. Strekningen er på om lag meter. Elvebunnen er prøvetatt og kjemiske analyser viser at innholdet av miljøgifter ligger på bakgrunnsnivå. Prøvetakingen viste også at elvebunnen består av grove partikler, men med områder med sedimenter og plantesamfunn i partier langs elvebredden. Sedimentundersøkelsen av COWI vedlagt søknaden opplyser at stor vannføring har ført til få områder med akkumulasjonsbunn. Ifølge søker vil noen masser kunne spres mens de ligger i ranke ved grøfta og under tilbakefylling. Søker, med støtte fra leverandør av siltgardin, er av den oppfatning at siltgardin som avbøtende tiltak, ikke vil fungere grunnet sterk strøm i elva. Aktuelle område er i kommuneplanens arealdel for Mandal kommune for perioden avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Mandal kommune har gitt tillatelse til tiltaket etter Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL, Telefon: E-post: fmavpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstadsv. 1, 4838 Arendal Nettside: Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Orgnr

2 planog bygningsloven 20-1 bokstav a, i tråd med beskrivelse og kart mottatt i kommunen , jf. vedtak av Berørte eiendommer er alle som grenser til Mandalselva, og som følgelig har eierrettigheter på strekningen. Berørte grunneiere og offentlige instanser har fått aktuelle søknad oversendt til uttalelse, jf. vårt brev av Fylkesmannen har mottatt fire innspill til søknaden, hvor det i hovedsak anføres følgende: Vest-Agder fylkeskommune (VAF) uttaler at Fylkeskonservatoren gjennomførte en arkeologisk registrering i 2010 på gården Vik, hvor det ble påvist stolpehull, grøfter og ulike typer nedgravinger, som har fått Askeladden idnr: , og er automatisk fredet. En GEO referering av plankart i tilsendte dokumenter viste at man ved inntegnet trase for rørgaten ligger rett sørvest for det automatisk fredede området. Siden området her allerede var registrert og bosetningsområdet avgrenset har VAF ingen merknader til tiltaket. Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør (NVE) kan ikke se at det er utført undersøkelser av naturmangfold på den berørte strekningen og antar at Fylkesmannen med sin kompetanse kan vurdere dette i forbindelse med sin behandling av saken. Mudring foretas på en strekning med relativt høy vannhastighet ved flom. Dette gir seg utslag i at massene det graves i er relativt grovkornede uten at det er beskrevet nærmere. Det sies i søknaden at det er et stort innslag av finere masser nedover i grøfta. Når det stabile toppskiktet blir fjernet kan det føre til økt erosjon i kommende flomperioder. NVE forutsetter at tiltakshaver har forvisset seg om at dette ikke blir noe problem ved at det tilbakeføres tilstrekkelig grovkornet materiale av lokal opprinnelse i et lag med tilstrekkelig tykkelse på toppen av grøfta. For å forsikre seg om at økt erosjon ikke fører til skade på eiendommer eller andre installasjoner i og langs elva bør det gjennomføres en besiktigelse etter første flom. Stangeland & Co advokatfirma AS (Stangeland) kommenterer at arealet som tiltaket skal gjennomføres på, i stor grad eies av private grunneiere, og anfører således at Mandal kommune ikke har rettslig kompetanse (personell kompetanse) til å gi tillatelse til tiltaket slik de har gjort. Stangeland viser til vassdragsloven 2 om eiendomsretten til vassdrag, og anfører at kommunen må ha et annet rettslig grunnlag (avtale eller erverv på grunnlag av ekspropriasjon), for å kunne utføre tiltak på eiendom som ikke eies av dem. Stangeland mener kommunen må innhente slik tillatelse, før aktuelle søknad kan behandles av Fylkesmannen, og at søknaden derfor må avvises, inntil nødvendig rettslig grunnlag evt. foreligger. Norsk maritimt museum (NMM) gjennomførte i april 2015 marinarkeologiske registreringer i forbindelse med etablering av nytt kommunalt VA anlegg i Mandalselva. Det ble ikke påvist kulturminner som er fredet i henhold til kulturminneloven. NMM hadde i 2015 følgelig ingen anmerkninger til gjennomføring av tiltaket. Til høringsuttalelsene har Mandal kommune i brev datert kommentert følgende: - Til NVE sin uttalelse sier Mandal kommune at det under arbeidet i elva ble benyttet dykkere for å inspisere rør og grøft både før, under og etter at rørene ble lagt. Ut fra de tilbakemeldingene Mandal kommune fikk av dykkerne, vil Mandal kommune si at elva Side 2 av 7

3 nærmest er tilbakeført til opprinnelig tilstand med et lag grovkornet masse/elvegrus som toppsjikt. - Til høringsuttalelsen fra Stangeland sier Mandal kommune at utgangspunktet hele tiden har vært at de eiendommene som grenser til elva også har eierinteresser i denne. Mandal kommune nevner også hvordan naboene/grunneiere er involvert i saken og mener det er positivt at det ikke har kommet synspunkter på hvordan tiltaket skal gjennomføres. Fylkesmannens vurdering Dette tiltaket er allerede gjennomført. Søknaden og saksbehandlingen gjøres altså i etterkant av arbeidene. Tiltaket er ikke i tråd med gjeldende plan for området, men da Mandal kommune har gitt tillatelse til tiltaket, jf. vedtak av , anser vi at planmyndigheten har samtykket til at tillatelse etter forurensningsloven kan gis av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 11 fjerde ledd. Mudring fra skip/lekter er forbudt, jf. forurensningsforskriften Tillatelse kan gis i medhold av forurensningsforskriften Ved avgjørelse av søknaden skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsforskriften 22-6 tredje ledd. Tiltak skal også vurderes iht. naturmangfoldloven og vannforskriften. Forurensning Massene som finnes er i hovedsak grov elvesand og stein. Slike masser er normalt for grovkornede til å inneholde høye verdier av miljøgifter. Grunnet vansker med å ta prøver av bunnen, er det tatt ut sedimenter nærmere land med noe mer sand og finere partikler. Alle stoffer som det er klassifisering for i ferskvann, ligger på tilstandsklasse I/på bakgrunnsnivå, med unntak av arsen i prøvepunktet P2 som tilsvarte tilstandsklasse II/god sedimentkvalitet. Klassifiseres analyseresultatene for stoffer i henhold til fjorder og kystfarvann ligger alle stoffer i alle prøvepunkter i tilstandsklasse I/på bakgrunnsnivå. Det er vurdert av konsulent at sedimentene ikke er forurenset på strekningen Kanten/Vik i Mandalselva. Fylkesmannen deler den oppfatningen og anser elvebunnen som ren for miljøgifter. Ulemper ved tiltaksarbeid kan derfor først og fremst være av fysisk karakter med eventuell spredning av partikler og grumsete vann, men siden andelen fine partikler er liten vil spredningen være moderat. Under tiltaksgjennomføringen anser vi det ikke med nødvendig med siltgardin som avbøtende tiltak. Eventuell partikkelflukt i vannmassen vil sedimentere raskt på grunn av at de er grovkornede. Når det i tillegg er sterkt strøm, vet vi av erfaring at siltskjørt er vanskelig å få til å fungere etter hensikten. Fylkesmannen mener at tiltaket kan gjennomføres etter denne tillatelsen med vilkår uten å representere noen stor fare for forurensning av området. Av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon, er det en hovedregel at tiltak i sjø ikke tillates i perioden 15. mai til 15. september. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er lite ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Mandalselva er et lakseførende vassdrag og fiskevandringer vil i større grad styre når tiltak kan gjøres. Det er derfor satt som vilkår at arbeider ikke skal utføres i perioden Side 3 av 7

4 mellom 15. april og 15 juni. Fisk som er på vei opp elva om høsten er mer hardfør og vil etter vår mening ikke bli sterkt negativt berørt av de arbeidene som skal gjøres. Sluttrapport skal sendes til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter at tiltakene er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Dette er et generelt krav som stilles i tillatelser ved tiltak i sjø. Dvs. at tiltakshaver skal dokumentere overholdelse av vilkårene i tillatelsen. Våre vurderinger iht. naturmangfoldloven og vannforskriften Vedtaket er vurdert etter prinsippene i 8 til 12 i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven setter krav til bakgrunnskunnskap for vedtak etter særlover som forurensningsloven med tilhørende forskrifter. Vi anser området for å være tilstrekkelig undersøkt med tanke på marint biologisk mangfold for dette formålet (se under). Det er videre registrert et svært viktig område med sjøsivaks. Vi tillater mudring i en del av tiltaksområdet som går gjennom øvre del av om det kartlagte området med sjøsivaks. Sjøsivaks re-vegeterer raskt så vi anser påvirkningen som liten. Den eksisterende kunnskapen om området og dets biologiske mangfold anser vi for å være tilstrekkelig i forhold til sakens karakter. Vi har lagt Miljødirektoratet sin Naturbase, artskart fra Artsdatabanken og Fiskeridirektoratet sin kartløsning til grunn. Vi anser at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven 8, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse kildene. Samlet beskriver kartløsningene det biologiske mangfoldet i området godt. I kunnskapsgrunnlaget skal også effekten av påvirkninger vurderes. Mulige effekter av de arbeidene som det er søkt om er kjent gjennom erfaring med liknende tiltak. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, tillegger vi mindre vekt av de grunner som er nevnt over, nemlig at kunnskapen er tilstrekkelig. Vi mener at også kunnskapen om påvirkning fra denne typen arbeider er godt kjent. Føre-var-prinsippet skal vurderes selv om kunnskapen er tilstrekkelig, men er en retningslinje for hvordan forvaltningen skal håndtere en eventuell usikkerhet. Ledningene etter at overdekking er ferdig vil etter all sannsynlighet ikke utgjøre noen belastning på vannmiljøet. Prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10, er relevant for inngrep av denne typen i sjøbunnen. De nedre delene av Mandalselva har småbåttrafikk. Mudring vil ikke endre bruken. Bruken av området skal vurderes av planmyndigheten overfor boliger og lignende, mens økt trafikk og bruk som en følge av mudring følges opp overfor det ytre miljø. Eventuell påvirkning i vannmassene er forbigående. Prinsippene i 11 og 12 er aktuelle. Lovens 11 slår fast at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Bestemmelsen forutsetter at det omsøkte tiltaket vil medføre skade på naturmangfoldet. Da vi gjennom vilkår forutsetter at det ikke forekommer skade, tillegger vi prinsippet mindre vekt. Det å unngå arbeider i perioden Side 4 av 7

5 hvor smolten er på vei ut av elva mener vi er det viktigste. Vi anser ikke vilkårene for å være urimelig ut fra tiltakets omfang. Dette er en løsning som isolert sett er det beste for miljøet. Paragraf 12 sier at man for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet må ta utgangspunkt i driftsmetoder og teknikk som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Med teknikk menes blant annet rensemetoder. Driftsmetoder omfatter tidspunkt for aktivitet, redskapsbruk og avbøtende tiltak. Best mulig lokalisering kan være at man for en planlagt vei velger en trasé som medfører minst mulig skade på leveområder til truede arter. Som nevnt i avsnittet over, har vi satt begrensninger for når mudring og utfylling kan gjennomføres. Laksen tillegges størst vekt og tidsbegrensningen på våren er satt ut fra utvandring. Vi mener at de naturtypene som beskrives for området ikke vil ta skade av mudringen slik den er beskrevet og tillatt av oss. Andre forhold Vi er enige i NVE sin vurdering av at man bør undersøke for skader etter flomperioder. NVE kommenterte at når det stabile toppskiktet blir fjernet kan det føre til økt erosjon i kommende flomperioder. Vi har satt vilkår om undersøkelse. Vi ser også Mandal kommune sin kommentar som viktig og godt dokumentert, men mener en slik befaring/undersøkelse er lite tyngende for Mandal kommune som tiltakshaver. Vedrørende Stangelands kommentar, vil vi bemerke at det å gi tillatelse til et tiltak etter planog bygningsloven og det å ha hjemmel til å utføre tiltak på annen manns grunn, er to ulike forhold, hvorav førstnevnte er offentligrettslig og sistnevnt er privatrettslig. Kommunen er planmyndighet i første instans etter planog bygningsloven, og har således hjemmel til å gi tillatelse til tiltak etter nevnte lov, i utgangspunktet uavhengig av privatrettslige forhold. Kommunen kan imidlertid, som Stangeland viser til, avvise en søknad dersom det fremstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter som søknaden forutsetter, jf. pbl Denne vurderingen er imidlertid knyttet opp mot kommunenes vurdering etter planog bygningsloven, og er ikke relevant for vår vurdering av saken etter forurensningsregelverket. Privatrettslige forhold er heller ikke relevante i våre vurderinger etter forurensingsloven med tilhørende forskrifter, som er vurderingstema i foreliggende sak. Vi vurderer således kun hvorvidt vilkårene for å gi tillatelse til mudring og utfylling er oppfylt etter, og ut fra de kriterier som er oppstilt i nevnte regelverk, uavhengig av hvem som er tiltakshaver og grunneier. Søker er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt, herunder eventuelle sjøvannsinntak og andre installasjoner. Søker er også selv ansvarlig for å innhente andre tillatelser som er nødvendige. Mandal kommunes kommentar til høringsuttalelsen viser at de er oppmerksom på nettopp dette. Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Vi bemerker at søknaden er behandlet etter forurensningsloven og at søker også må innhente nødvendige tillatelser etter annet lovverk, som blant annet planog bygningsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi avgjort før tiltaket finner sted. Side 5 av 7

6 Aktuelle etater samt berørte parter mottar kopi av dette vedtaket. Tillatelse Med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, gir Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tillatelse til mudring og utfylling i Mandalselva mellom Kanten og Vik i Mandal kommune. Vilkår for tillatelsen: 1. Det kan mudres inntil m 3 bunnmasser i elva over et areal på maksimalt m 2. Omfang av mudring skal begrenses så langt som praktisk mulig. 2. De mudrete massene skal fylles tilbake etter at ledningene er lagt og pukk er tilført. 3. Det tillatelse fylt ut inntil m 3 ren pukk i grøften som mudres. 4. Mudring og utfylling skal ikke skje i tidsrommet 15. april til 15. september. Denne perioden omfatter smoltens vandring og er gunstig for biologisk aktivitet og viktig for friluftslivet. 5. Mudring og utfylling skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. 6. Dersom det viser seg at massene og sjøbunnen er av en slik karakter at arbeidene medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene skal stanses, og at saken blir vurdert på nytt. 7. Det skal gjennomføres en besiktigelse etter første flom for å undersøke om det har skjedd skader på eiendommer eller andre installasjoner i og langs elva. 8. Den som utfører arbeidet skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelse på arbeidslokaliteten, inntil tiltaket er avsluttet. 9. Utført mudring og utfylling skal rapporteres til Fylkesmannen i Vest-Agder innen 6 uker etter avsluttet operasjon. Rapporten skal inneholde informasjon om mengder og typer masser som er mudret og fylt ut. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen er overholdt, eller begrunne eventuelle avvik. 10. Denne tillatelsen er gyldig i tre år. Ansvarsforhold Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltakene gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere med mer. Erstatningsansvar og klageadgang Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. 10 og 17 i forurensingsloven. Denne avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven 29. En eventuell klage skal fremsettes for/sendes til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Klagen skal være undertegnet, nevne det vedtak som det klages over og den endring som ønskes, jf. Side 6 av 7

7 forvaltningsloven 32. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Med visse unntak har partene rett til å se sakens dokumenter, jf. fvl. 18 og 19. Gebyr Vi viser til varsel om gebyr datert Saksbehandling for tillatelsen er plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-3, jf (ny tillatelse). Det betyr at søker skal betale et gebyr på kr for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil ettersendes vedtaket. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at brev er mottatt, jf. forurensningsforskriftens Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Ørnulf Haraldstad (e.f.) miljøverndirektør Veronica Skjævestad seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Bjørn Wattne Østerhus, tlf: Kopi til: COWI AS - avdeling Kristiansand Tordenskjoldsgate KRISTIANSAND S Statens vegvesen, Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Mandalselva Elveeigarlag c/o Geir Fullriggerveien KRISTIANSAND S Hananger Norsk Maritimt muserum Bygdøynesveien OSLO Norges vassdrags- og Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO energidirektorat Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Stangeland & Co advokatfirma AS Veverigata MANDAL COWI AS - avdeling Kristiansand Tordenskjoldsgate KRISTIANSAND S Grunneiere i henhold til Adresseliste TT Anlegg AS Doneheia MANDAL Mandal Havn KF Postboks MANDAL Vedlegg 1 Mandalselva - tillatelse til mudring og utfylling - Adresseliste Side 7 av 7