Moderne forbrukermakt -hvilke krav og verdier må næringslivet betjene? Thor Øivind Jensen Univ i Bergen Bedre butikk, Bergen 9.mars 2010
Hovedtrekk Tendenser hos moderne forbrukere Opp i mot tendenser i moderne butikkdrift Tendenser både med og mot forbrukerne Ubalansen kan synes overdreven, men vi skal likevel ende opp med et realistisk bilde..
hvem er forbrukerne? Ja, de kan deles inn interessant etter alder, kjønn, inntekt, klasse, distrikt Livsstilspakker MEN: både velferd, likhetsidealer og den postmoderne forvirring gjør at folk blander og endrer mer en noen gang før. (dårlig ide å betjene det klassiske borgerskapet ) Klær og restauranter som gjør det, går ikke så bra. Bergen for liten til å ha mange urbaniteter
Norske forbrukere er lette å overse Klassisk makt: nei Partier: Nei Sterke organisasjoner: Nei Markedsmakt: Nesten ikke Potensiell makt: Ja Kjøpekraft Tid Kunnskap Verdier
Et enkelt krav: 1.Tilgjengelighet Bergen 1980: Alt stengte 16 og 1630. Husmødrene var avskaffet. Kampen for å få tak i det daglige brød handlet om tid. Men butikkene hadde glede av stabile vilkår og fikk vel stort sett pengene folk disponerte. 1982-85 Åpnere samfunn Åpningstider ikke lenger avgjort av næringsliv, fagforeninger og myndigheter i forhandlinger Harde konflikter/reell konkurranse: Mange bransjer/butikker ville ikke endre åpningstider, og tapte.. Larvik og Bergen: Sentrum tapte, store handelslekkasjer til senterne utenfor med åpningstider og parkeringsplasser som passet den moderne forbruker. Dvs: Forbrukeren ble mektige når åpninger og konkurranse tillot det
Nye runder med tilgjengelighet Parkering, tider, dagligliv, reiser = praktisk tilgjeng Ikke lenger automatsuksess for sentre? Lokalt og globalt klima gjør det mindre kult og kulturelt å kjøre 3 mil for å kjøpe 5 kg svinekoteletter på tilbud Ny runde med åpningstider og liv i sentrum? Platekompaniet viser vei Bokhandler,klær, Se til Europas byer og butikklivet om kvelden Nye handelslekkasjer når tilgjengelighet er bedre på nett og i Syden og i Barcelona og..
Og : den lange skumle trenden Industrialiseringen fjerner varene fra sine skapere, sin kultur, opprinnelse, sjel, de for gradvis karakter av bare å være.varer Effektivt, billig, men kritikk og ubehag siden 1700-tallet. (merkevarer reparerer?) Forbrukerne lengter etter det autentiske (vin, håndlaget, klassisk, kjent opprinnelse, merkevarer, design etc etc) De siste tiår har butikkene (distribusjonen) gjennomgått en tilsvarende prosess fra det personlige, nære, unike med kunnskap og særpreg og kjennskap til Bergen har fantastiske tradisjoner med personlig kjøpmannskap blandet med moderne turisme som holder særpreget ved like.
2. Behovet for autentisitet Behovet for det ekte, personlige føles sterkt, forbrukerne lengter. Utviklingen går andre veien, særlig i distribusjonen. Samtidig blir forbrukeren mer individualistiske, mer bevisste, mer kjøpeog kunnskapskraftige
Hvordan tilfredstille behovet for autentisitet? Personlige dyre merkevarer fra designere, moter, små serier, Kjent opprinnelse (vin, skinke) Historier (TivoliRadio) Dele store senter i mange (små) butikker Kunnskap og kjennskap (nett, tlf, sms) USA: Privatly owned, Noe answering machines, only real humans, no call centers, just us Bakerier og cafeer, de nye innovative small-is-beautiful fenomener Personlig service igjen, alternativet er (drepende?) priskonkurranse Ikke dumt å bli passelig forført/begeistret Personlig service og tillitt kan det erstatte overgang til nett, med uendelig utvalg og laveste pris? Importøkningen fra USA er enorm for enkeltpersoner Den gode tillitt og kontakt er unik, den kjente opprinnelse, cafelatten som lages mens du ser på.. Tjensteyting er en påstedet-hendelse og kan ikke uten videre produseres billigere andre steder Sentrum revitaliseres (og Bergen er godt i gang)
3. Angst Moderne forbrukere i Nordeuropa har erstattet tillitt og framskrittstro med usikkerhet og angst Stråling, forurensing, e-stoffer mm Ukjente produkter fra ukjente kilder gjør det verre Angstdempere er : Kjent opprinnelse, personlig preg, merkeordninger, sertifikater, renhet/naturlighet
4. Natur/miljø/klima Inngår i angsten Helseangst på egne og familiens og genenes vegne Naturen som ideal sammen med redselen for å ødelegge Klimahensyn Lokale, nasjonale, globale NB: Tjenesteyting er miljøvennlig!
5. Etikk,politikk. Politikken flytter ut på markedet Det nordeuropeiske hjørnet Hva slags politikk? Hva som helst: TINE 2005 (folkeskikk og lovlighet er ikke så dumt ) Men ikke vanlig konfliktpolitikk. Det er det vi er enige om: likestilling, solidaritet, miljø, klima,natur, korrupsjon, krig Verdier, kultur politikk flytter inn i varene Matvarene, klær
Nye organisasjoner Forbrukerrådet er (nesten) avlegs, forbrukerrapporten er nedlagt En ny type blandingsorganisasjoner Fair Trade Bergen er norges største FT kommune, off innkjøp gjennomgås etter etikk i hele kjeden Slow Food Kortreist, klima, nytelse, ekte, naturlig, fra produsent Og veldig mye uorganisert
Å tenke det, ville det ønske det, men å gjøre det? Holdnings vs handling paradokset er kjent og veldig norskt, Men er det forbrukerne det er noe i veien med? Hvorfor handler de ikke slik de vil? Eks: dyrevelferd Forbrukerne er rimelige, ikke fanatiske Utvalg, markedsføring, prisforskjeller Vaner tar oftest tid å legge om og mange praktiske hensyn skal tas og kan vektlegges Tilbake til svak makt, men stort potensiale Eliten og de andre Kvinner, utdanning, økonom, storby Når konkurransen kommer Oppdrettslaks uten dioxin.
Konklusjon: En nervøs situasjon Verdiene, ønskene og evnene er tydelige: Tilgjengelighet, Autentisitet/Individualitet, Angst, Natur, Etikk Når konkurranse og alternativer kommer, kan det vippe raskt Mange lekkasjer og alternativer Mange muligheter Stor usikkerhet