Saksutredning: FRAMTIDEN FOR RYGJABØ VG. SOM EGEN SKOLE Trykte vedlegg: Brev fra lærerorganisasjonene, brev fra Fiskerifaglig Opplæringskontor, brev fra Marine Harvest Norway A/S Utrykte vedlegg: Nei... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Bakgrunn: Rygjabø vg. har de siste årene hatt svikt i antallet primærsøkere, men med unntak av søkingen til utdanningsprogrammet naturbruk blå variant. Men også her måtte inntaksnemda i mars legge ned en klasse Vg1 naturbruk på grunn av lave søkertall. Dette tilbudet er skolen alene om å tilby i Rogaland. De siste to årene har søkingen til utdanningsprogrammet restaurant og matfag hatt en reduksjon i hele fylket, noe også Rygjabø vg. har fått erfart. Resultatet av den dårlige søkningen er at tilbudet er lagt ned ved skolen. Fylkesrådmannen foreslo derfor i samråd med skolen at det skulle opprettes tilbud innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon. Fylkestinget vedtok derfor i desember 2012 å opprette en klasse Vg1 TP og en delt Vg2 klasse mellom Vg2 maritime fag og Vg2 industriteknologi. Dette nye tilbudet hadde nesten ingen primærsøkere og ble da lagt ned av inntaksnemda på møte i mars 2013. Videre hadde skolen tidligere en klasse Vg3 påbygg. Denne klassen ble lagt ned med begrunnelsen i at antallet påbyggklasser i hele fylket skulle reduseres til 12 klasser. For å opprettholde et tilbud som gir studiekompetanse ble det vedtatt at skolen skulle få en klasse Vg3 naturbruk som fører til generell studiekompetanse. Til dette tilbudet var det ingen primærsøkere, og tilbudet ble lagt ned av inntaksnemda i mars 2013.
Resultatet nå er at det ved skolen er søkere til en klasse Vg1 naturbruk, en klasse Vg2 akvakultur og en klasse Vg2 fiske og fangst. Tabellen over viser samlet elevtall på Vg1 og Vg2 over flere år. Til sammen utgjør disse klassene 36 elevplasser som vil være det antallet elever skolen har skoleåret 2013/2014. Skoleåret 2014/2015 vil det bare være 24 elever ved skolen siden den ene av to klasser Vg1 naturbruk ble lagt ned i år. Klassetallet blir da en klasse Vg1 naturbruk og en halv klasse Vg2 akvakultur og en halv klasse Vg2 fiske og fangst. Men dersom søkningen blir stor nok som for inneværende skoleår, vil det kunne bli opprettet to klasser Vg1 naturbruk, og da vil elevtallet være 36. Det samme vil være tilfelle for skoleåret 2014/2015. Fylkesrådmannen mener at det er nødvendig med et politisk vedtak på om Rygjabø vg. fremdeles skal være en egen skole, eller om skolen skal være en filial av en annen videregående skole. 2. Problemstilling: Å drive en videregående skole med bare 24 eller 36 elever (2-3 klasser) vil ikke være noen god løsning hverken for lærere eller elever. Fylkesrådmannen mener derfor at tiden nå er inne for å få en avklaring om hva som skal skje med Rygjabø vg. For skolens ansatte er det også viktig med forutsigbarhet i arbeidsforholdet. Fylkesrådmannen mener at skolen kan drive som egen skole med 36 elever ut skoleåret 2013/2014, og at vedtaket som eventuelt gjøres nå vil gjelde for skoleåret 2014/2015.
I 1999-2000 da spørsmålet om samlingen av fiskerifag til en skole i fylket var oppe til behandling, var tilbudet delt med akvakultur på Rygjabø og fiske og fangst og fiskeindustri på Åkrehamn. Tilbudet begge plassene var preget av dårlig søkning og lite fagmiljø. Hvis ikke det hadde blitt tatt politiske grep da, er det usikkert om vi ville ha hatt akvakultur og havbruksutdanning i fylket i dag. I 2000 vedtok fylkestinget å samle all fiskeri og havbruksutdanning på Rygjabø. Samtidig ble det nedlagte meieriet ombygd til Fiskerifaglig senter etter en ide om å følge fisken fra hav til bord. Senteret som ble bygd var og er fremdeles i noen grad en modell for hvordan en ønsker seg fiskeri og havbruksutdanning. Utviklingen med nedgang i matfagene har gjort at fiskeindustri ikke lenger har søkere verken i dette fylket eller andre steder. Spørsmålet er om Rygjabø har innfridd forventningene som ble satt i 2000. Tallene for elever på blå utdanning på Rygjabø sett i forhold til elevtallet på samme linjer i andre fylker langs kysten, er kanskje det beste svaret på spørsmålet. Over tid har Rygjabø vært stabilt blant de tre fire største skolene innen fiskeri og akvakultur i landet. Dette til tross for at Rogaland ikke er blant de største oppdretts eller fiskerifylker i landet. Tar vi i betraktning presset fra oljebasert næring, er det klart at Rogaland har klart å ha en høyere andel av elever på fiskeri og havbruksutdanningen, enn hva fylket statistisk skulle ha hatt. Samlingen av fiskeri og havbrukstilbudet i Fiskerifaglig senter på Rygjabø er uten tvil årsaken til dette. Søkere 2013 fordelt på programområde og fylke Fylke NAAKV2 NAAKV3 NAFFA2 NAFFA3 Fiske Akvakultur Akvakulturfaget Fiske & Fangst & Fangst Sum Rogaland 11 13 11 9 44 Hordaland 19 8 27 14 68 Sogn & Fjordane 5 4 9 3 21 Møre & Romsdal 4 1 51 23 79 Sør-Trøndelag 24 11 15 10 60 Nord-Trøndelag 0 9 15 4 28 Norland 14 19 31 19 83 Troms 13 4 12 8 37 Finnmark 2 4 7 4 17 Totalt antall 92 74 178 94 438 Kilde: Utdanningsdirektoratet Tabellen over viser søkere til akvakultur og fiske og fangst, samt læreplass for samme fagene for 2013. Tallene viser at blant de 9 fylker som tilbyr disse utdanningene, er Rogaland nr. 4 i akvakultur og 5 i fiske og fangst. Totalt er fylket 5. størst i landet av de 9 fylkene. Som det fremkommer av tabellen over så dekker Rygjabø vg. tilbudet fra svenskekysten til Rogaland. Det betyr at tilbudet ikke finnes øst for Rogaland. Fylkesrådmannen mener at naturbruk (blå variant) er et tilbud som må tilbys i Rogaland. Det har vært avholdt et møte på Rygjabø vg. hvor fylkesrådmannen var
invitert sammen med bransjen. Her kom det klart fram fra fiskerifaglig opplæringskontor sammen med fiskeri- og havbruksnæringen i Rogaland at tilbudet ikke må legges ned. Næringen har også vist stor fleksibilitet når det gjelder inntak av lærlinger. Alle bedriftene med unntak av Marine Harvest poengterte også viktigheten av at tilbudet ligger ved Rygjabø vg. som i dag. Om Rygjabø vg. er en egen skole eller en filial av en annen skole var ikke så viktig. Det viktigste er at tilbudet videreføres som nå. Marine Harvest er enig med de andre, men mener at tilbudet kan flyttes til Strand vg. (vedlagt saken følger brev fra Marine Harvest og fra Fiskerifaglig Opplæringskontor). 3. Saksopplysninger: 3.1. Utdanningsprogrammet naturbruk (blå variant). Fylkesrådmannen mener det er viktig for fylket at tilbudet finnes i Rogaland, og i dag er det som tidligere beskrevet bare Rygjabø vg. som tilbyr dette utdanningsprogrammet. Riktig nok tilbyr Øksnevad vg. også utdanningsprogrammet naturbruk, men det er grønn variant. 3.2. Økonomiske betraktninger Fylkesrådmannen finner i sin budsjettmodell at kostnadene ved å drive Rygjabø vg. som egen skole skoleåret 2013/2014 med en klasse på Vg1 og to klasser på Vg2 til å bli 14.4 millioner kroner. Kostnadene ved at Rygjabø vg. blir en filial av en annen skole samt besparelsen av en slik organisering er beskrevet under. 3.2.1. Variable kostnader: Denne utgiftsposten gjelder undervisningen (klasseressursen) som vil variere ut fra antall elever og klasser. Dette gjelder uavhengig av hvor undervisningen vil finne sted. Utgiften er den samme om Rygjabø vg. er en egen skole eller en filial. Lønn til lærerpersonale utgjør det meste av denne utgiftsposten. 3.2.2. Faste kostnader: Ledelse: En filial må ha en avdelingsleder som har ansvaret for den daglige driften av filialen og som er knyttet opp mot rektor og ledergruppa på moderskolen. Her må man regne med en full stilling. Skolen viser til at det svært arbeidskrevende å administrere opplæring for fiskeri og havbruk med opplæring knyttet opp mot bedrifter i fylket og store deler av kysten. Det vil ikke være behov for en rektor dersom skolen blir en filial. Kontor: Skolen har 1,6 ansatte og i budsjettet, ny beregning, 1,21 stilling. Her vil skolen sannsynligvis klare seg med en ressurs på mellom 0,6 1,0 stilling avhengig av antallet klasser og elever. Men det vil være rektor på «moderskolen» som må bestemme hvordan ressursen skal fordeles mellom hovedskole og filial. Driftsleder: Skolen har i dag en hel stilling til driftsleder. I tillegg til vanlige vaktmesteroppgaver, har driftsleder ansvar for teknisk anlegg ved senteret og oppfølging hele døgnet. Denne stillingen er en nøkkelstilling som skolen er avhengig av for at et komplisert anlegg skal fungere. Her er det ingenting å spare.
Renhold: Når restaurant og matfag blir faset ut til sommeren, vil det gamle bygget (husmorskolen) ikke lenger bli brukt som undervisningslokale. Det gjør at ressursen til renhold kan gå ned fra 1,8 stilling til 1.0 stilling. Bibliotekar: Skolen har en 50 % stilling nå. Leieavtaler: Rygjabø leier lokaler til kroppsøving hos Finnøy Fleirbrukshall for kr. 200 000 pr. år. Denne avtalen går ut i 2015. Her ligger det an til innsparing ved ny avtale. Den største utgiftsposten er leie av lokale hos Finnøy Næringspark AS. Denne avtalen går ut 2017. I kostnadene til leien ligger utbyggingskostnader som avskrives over 15 år. Nå disse er betalt i 2017/18, skal det betales ordinær leie. Det er mulig at leiekostnadene kan reduseres noe da. Drift Rygjabø Fiskerifaglig senter: Her ligger det 0,2 stilling i vakt teknisk anlegg som gjøres av driftsleder. I tillegg får skolen i budsjettet ca. kr. 500 000 til drift av senteret. Dette går til vedlikehold og investeringer. Skolen betaler ca. kr. 300 000 pr. år i faste vedlikeholdsavtaler. I tillegg kommer kostnader med vannpumper, nødstrømsaggregat, varmeveksler, dødfiskbehandling, vannrensing, truck, tre båter og mye annet. Bare drift, service og reparasjoner av skolens to store båter, ligger på ca. kr. 250 000 pr. år. 3.2.3. Skolens inntekter: Skolens inntekter ligger årlig på mellom 2-3 millioner som tilføres budsjettet. Disse pengene kommer fra skolekonsesjon på laks, skolekvoter på ulike fiskeslag, utleie av lokaler til bedrifter, tjenester solgt til bedrifter, røykelaks, servering, salg av rognkjeks som rensefisk og FOU-oppdrag. Inntektene fra laksekonsesjon og fiskekvoter er betinget av at skolen har undervisningstilbud innen fiske og fangst og akvakultur. Forsvinner disse tilbudene, faller også konsesjonene bort. Skolens inntekter blir brukt til elevrekruttering, investeringer i lokaler og utstyr og drift av Fiskerifaglig senter. I løpet av siste skoleår har skolen investert i ny båt, 3,5 mill, buss 0,4 mill, ny vanninntak 2,0 mill og renovering akvahall 1,0 mill. Av disse 6,9 millionene har skolen fått 1,5 millioner tildelt fra den årlige potten til inventar og utstyr, samt støtte fra bygg og vedlikehold i fylket. 3.3. Oppsummering økonomi Besparelsen på de variable kostnadene vil være beskjedne ved filial. Om lag 1, 67 millioner kroner ved de stillingene som er vurdert. Innsparingen på leieavtaler i 2015, 2017 og 2018, på om lag 1,3 millioner vil komme uavhengig av hva en gjør med organiseringen av skolen. Leieavtalen som Rygjabø vg. har gjelder fram til 1.08.2017 med ytterligerer rett til 5 års leie. Fylket kan gå ut av avtalen mot å innfri restgjeld på investeringene. Årlig leiepris til Næringsparken kr. 2 649 097 pluss moms. Etter at tilbudet knyttet til restaurant og matfag ble lagt ned så står hovedskolen («gamle husmorskolen») tom. Det betyr at all undervisning knyttet til naturbruk foregår i de leide lokalene.
4. Fylkesrådmannens vurderinger: Siste gang en hadde lokaliseringsdebatt, ble Godalen vg. nevnt som et alternativ. Begrunnelsen den gang var en mulig tilknytning til restaurant og matfag. Men nå når dette tilbudet er avviklet ved Rygjabø vg., er ikke dette et alternativ lenger. Tanken var at en skulle få bedre søkning ved å legge tilbudet mer sentralt. Tanken ble ikke tatt alvorlig av næringen ut fra resonnementet at elever som ikke ville reise til Finnøy for å ta utdanning, heller ikke ville reise til Ryfylke for å ta jobb etter utdanningen. Ryfylke er det naturlige midtpunktet i fylket med både fiskeri og havbruksnæring. Det meste av oppdrettsnæringen ligger i Ryfylke med store aktører som Marine Harvest, Hjelmeland og Grieg Seafood, Finnøy. Det er vanskelig å se en bedre lokalisering i fylket for fiskeri-og havbruksutdannelsen enn Ryfylke. I forhold til reisetid ligger Finnøy gunstig til med muligheter til pendleavstand fra resten av Ryfylke og Stavangerområdet. Rygjabø har hatt akvakulturutdanning siden 1986 og fiske og fangstutdanning siden 2001..Fylkeskommunen har gjort store investeringer i akvakulturanlegget ved skolen. I siste år har skolen lagt inn ny vannforsyning til anlegget, renovert akvakulturhallen og har nytt undervisningsfartøy under bygging. Totalt har skolen investert ca. 6 millioner for å øke kvaliteten på undervisningstilbudet. Fylkesrådmannen sin konklusjon er at fylkets opplæringstilbud innen fiskeri og havbruk fortsatt bør ligge på Rygjabø hvis en ønsker å gi dette opplæringstilbudet i fylket. Dette ut fra de resultater skolen har oppnådd, lokaliteter, nærhet til næringene som en skal betjene og geografisk plassering i forhold til elevene. Fylkesrådmannen mener det er tre senarier knyttet til Rygjabø vg. fra skoleåret 2014/2015: a) Rygjabø vg. fortsetter som egen skole som i dag. b) Rygjabø vg. blir en filial av en annen fylkeskommunal videregående skole. c) Rygjabø vg. legges ned og tilbudet knyttet til naturbruk legges til en annen fylkeskommunal videregående skole. a) Dersom Rygjabø vg. skal fortsette som egen skole vil det slik fylkesrådmannen ser det være svært få elever. Skoleåret 2014/2015 vil det ikke være elevgrunnlag for mer enn to halve klasser på Vg2 innenfor akvakultur og fiske og fangst (totalt 12 elevplasser). Begrunnelsen er at det på Vg1 naturbruk for skoleåret 2013/2014 bare er elever til en klasse (12 elever), og det vil være disse elevene som kan søke til Vg2. Totalt vil det da være to klasser med 24 elever ved skolen. Men dersom søkningen tar seg opp, vil klassetallet på Vg1 kunne økes fra en til to klasser, men det vil ikke være klart før i mars 2014. Hvis det blir en realitet, vil det være 36 elever. Som et suplement til dette kan det opprettes andre utdanningsprogram ved skolen. Men erfaringene er at dette ikke har vært noen permanent suksess. Rygjabø vg. har tidligere hatt tilbud knyttet til helse og oppvekstfag, men måtte til slutt legges ned fordi elevgrunnlaget ble for lite. Det samme gjelder restaurant og matfag. For kommende skoleår ble det gjort forsøk med å opprette tilbud innenfor Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 maritime
fag og Vg2 industriteknologi. Heller ikke dette førte til noen øking i antallet primærsøkere til skolen. Fylkesrådmannen konstaterer også at ungdommene fra Finnøy kommune søker seg til andre skoler i Stavanger som tilbyr teknikk og industriell produksjon. Rygjabø vg. hadde også en klasse Vg3 påbygg (30-timer). Tilbudet hadde ganske bra søking, og klassen ble som regel fyllt opp av sekundærsøkere dersom det ikke var nok primærsøkere. Denne klassen ble lagt ned som en konsekvens av at antallet klasser Vg3 påbygg skulle reduseres fra 25 klasser til 12 klasser over en to års periode. Med det som er beskrevet over mener fylkesrådmannen at Rygjabø vg. ikke kan fortsette som egen skole som nå med begrunnelsen i antallet utdanningsprogram og elevplasser ved skolen. Det pedagogiske miljøet blir alt for lite. Det samme gjelder mangfoldet av elever. b) Som det fremkommer under økonomiske betraktninger så er det ikke så mye å spare i kroner og øre ved at Rygjabø vg. blir en filial av en annen skole. Men det vil være en fordel for både lærere og elever å være en filial av en annen skole. Lærerne vil oppleve et større pedagogisk miljø og elevene vil få flere «nye» elever å forholde seg til. Fylkesrådmannen har sett på fire alternativer det vil være naturlig at Rygjabø vg. kan være en filial av. Øksnevad vg. Felles for disse to skolene er at de tilbyr samme utdanningsprogram, naturbruk. Men som tidligere beskrevet så er naturbruk ved Rygjabø vg. den blå varianten med fokus på det maritime, mens Øksnevad vg. har den grønne varianten som fokuserer på det landbaserte. Naturbruk er et lite utdanningsprogram, både når det gjelder antall elever og ansatte. Det betyr at det faglige miljøet ikke er stort. Skolene har så langt ikke fått til noen samordning når det gjelder rasjonell utnyttelse av lærerkreftene, og heller ikke utvekslet elever på tvers av skolene. Til det er den geografiske avstanden for stor. Fordelen her er at skolene tilbyr samme utdanningsprogram, mens ulempen er den geografiske avstanden. Randaberg vg. Det vil være få fordeler for begge skolene ved at Rygjabø vg. blir en filial av Randaberg vg. Randaberg vg. har ingen forhold til naturbruk. Fordelen vil være kommunikasjonsmessig ved at en enkelt kan kjøre bil/buss mellom skolene. Det bør også nevnes at Randaberg vg. allerede har en form for filial, nemlig fengselsundervisningen. Strand vg.
Begge skolene ligger geografisk i ytre Ryfylke. Lokalsamfunnet vil nok kunne støtte at Rygjabø vg. ble en filial av Strand vg. Videre bør det nevnes at ungdommene i Ryfylke søker til begge skolene. Tilbudene ved begge skolene er slik de nå er vedtatt, komplementære, men Strand vg. har ingen erfaring med utdanningsprogrammet naturbruk.. En filial av Strand vg. vil også ha utfordringer. Det gjelder både personalmessig og geografisk. I dag er det båtforbindelse bare 2-3 ganger per dag mellom Tau og Judaberg. SOTS Det at skolene kjenner hverandre vil være en fordel. Skolene har gjennom flere år hatt et godt samarbeid. SOTS har fått låne båt av Rygjabø vg. mot at de maritime lærerne ved SOTS har undervist ved Rygjabø vg. Begge skolene har et utstrakt samarbeid med næringslivet som bør kunne gi synergieffekter. SOTS vil også kunne legge deler av opplæringen innenfor Vg2 maritime fag til Rygjabø vg. Ulempen og utfordringen her er den samme som for de andre skolene og gjelder Rygjabø vg. sin geografiske beliggenhet. c) Fylkesrådmannen mener det vil være galt å legge ned Rygjabø vg. skole for så å flytte alt utstyret til en annen skole. Dette vil bli svært kostbart. Det er investert mye penger i det anlegget som finnes ved Rygjabø vg, og anlegget/undervisningsmateriellet er avhengig av tilgang til sjø. 4.1. Rygjabø som regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har bestemt at de videregående skolene skal være regionale utviklingsaktører. Her er det spesielt skolene i regionene som er utfordret. Rygjabø har i alle år vært opptatt av å fylle denne rollen. Dette gjelder først og fremst ved å utdanne gangs fagarbeidere til næringa, bidra til kompetanseheving for ansatte i bedriftene og kommunene. Dette engasjementet er nå videreført gjennom UIR Utdanning i Ryfylke, nå også regionen. Gjennom Fiskerifaglig senter har skolen i samarbeid med oppdrettsnæringa jobbet med nye marine arter. Dette har resultert i bedrifter som Sea Urchin Farm AS, kråkeboller, Ryfylke Rensefisk AS, oppdrett av rognkjeks som rensefisk til oppdrettsnæringen og Ryfylkelaks AS, utvikling av nye lakseprodukter. Felles for disse prosjektene er støtte fra næringsavdelingen i fylket, Innovasjon Norge og lokale bedrifter. Sammen med Ryfylke Næringshage er skolen i ferd med å utvikle konseptet Måltidshagen en arena hvor grundere kan få hjelp og lokaler til å prøve ut sine nye produkter. Dette som en slags førstelinjetjeneste for å bidra til utvikling av Matfylket Rogaland. 5. Konklusjon:
Med bakgrunn i det som er beskrevet i saken foreslår fylkesrådmannen at Rygjabø vg. fra og med skoleåret 2014/2015 blir en filial av SOTS. Å være en selvstendig skole vil være en svært dårlig løsning med bare 24 (36) elevplasser. Det samme vil gjelde for det pedagogiske personalet. Det at det allerede er et godt samarbeid med SOTS taler for at dette vil være den beste løsningen. Det er også viktig sett fra fylkesrådmannen sitt synspunkt at Rogaland må ha utdanning knyttet til naturbruk (blå variant) slik det fremkommer i forelegget og med de begrunnelser som er gitt. Fylkesrådmannen vil til slutt poengtere at den økonomiske gevinsten ved en filialløsning er svært liten. Det vil være elevene og pedagogene som vil oppnå mest slik fylkesrådmannen beskriver forslag til vedtak.... Sett inn saksutredningen over denne linja Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Rygjabø vg. legges ned som egen skole fra skoleåret 2014/2015. 2. Tilbudet knyttet til naturbruk (blå variant) tilbys ved Rygjabø vg. som i dag, men som en filial av SOTS. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Trond Nerdal fylkesrådmann Joar Loland fylkesdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.