Innovative og opplevelsesbaserte

Opplevelser i Nord - KUNNSKAPSBASERT VERDISKAPNING KONKURRANSEDYKTIGE BEDRIFTER: Innovative og opplevelsesbaserte Turistopplevelsen ÅRSAKER OG KONSEKVENSER

2 - OPPLEVELSER I NORD LEDER Reiselivsforskningen ved institusjonene som inngår i Opplevelser i nord (OiN) er betydelig og står vesentlig sterkere nå enn ved oppstarten i 2009. Omfanget av forskningen på feltet er økt betydelig når det gjelder publisering og antall forskere som er involvert. Det er etablert utdanningstilbud i form av kurs for næringslivs-aktører og PhD-kurs. Det er i tillegg etablert nettverk og et stort antall relasjoner og samarbeid til næringslivet og virkemiddelapparatet. Den økte aktiviteten har også medført at OiN er attraktiv som samarbeidspartner for andre forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt, og institusjonene i OiN mottar et stort antall henvendelser og forespørsler om samarbeid. Forsidefoto: Kristin Folsland Olsen Grafisk design: Riktig Spor AS Trykk: Forretningstrykk AS

OPPLEVELSER I NORD - 3 Resultater, resultater, resultater Betydelig forskningsaktivitet De deltakende forskningsinstitusjonene har bidratt med en svært omfattende forskningsproduksjon innen reiselivsfeltet, og prosjektet kan vise til en betydelig publikasjonsliste med publikasjoner i anerkjente internasjonale journaler og forlag. Blant annet er/blir det publisert 80 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, 8 bøker, 60 bokkapitler og et utall presentasjoner på internasjonale forskerkonferanser. Det er turistopplevelsen og innovasjon og verdiskaping i den sammenhengen det særlig har vært forsket på, men også temaer som entreprenørskap (nyetableringer) i reiselivet, destinasjonsorganisering og markedsføring er studert. Aktiviteten i OiN har gitt bidrag til at åtte av forskerne har oppnådd professorkompetanse. I sum har OiN bidratt til kompetansebygging for 30-40 vitenskapelig ansatte på de deltakende instituttene og universitetene. Den betydelige aktiviteten gjennom OiN har også økt muligheten til å få andre forskningsprosjekter. For eksempel spin-off prosjekt «Sertifisering og effekter» som er utviklet sammen med klyngeprosjektene Innovative Opplevelser og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser. Bred forskerrekruttering og utdanning Profesjonalisering og fagliggjøring av reiselivsnæringen, og spesielt opplevelsesbasert reiseliv, er svært viktig for å øke verdiskapingen for kunder, bedrifter og destinasjoner/steder. Forskerutdanning, studentoppgaver og utdanninger/kurs er sentralt for å få dette til. Det har vært satset betydelig på forskerutdanning gjennom hele prosjektperioden. Opprinnelig ble åtte doktorgradsstudenter tilknyttet prosjektet, men etter hvert er fem til rekruttert. Så langt er sju doktorgrader fullførtfullført, mens ytterligere to er planlagt avsluttes i 2017. Viktig bidrag til rekruttering og utdanning er også gjort ved arrangement av fem doktorgradskurs i OiN-regi. Det er også tilbudt andre kurs som for eksempel Opplevelsesdesign (ved Nord universitet) og Opplevelsespsykologi (ved UiT). I tillegg har mange studenter «opplevelser» som tema på kurs innenfor skriving og tekstarbeid samt bachelor- og masteroppgaver. Det er for eksempel skrevet 70 master- og bacheloroppgaver i tilknytning til prosjektet. Tett og godt samarbeid med bedrifter og virkemiddelapparat Reiselivet har tradisjonelt vært lite opptatt av forskning og utvikling som kilde til kunnskap og innovasjon. Men i en undersøkelse sier mer enn åtte av ti reiselivsbedrifter i Nord-Norge at de mener forskning er viktig eller svært viktig for utviklingen av reiselivet i landsdelen. En av årsakene til den høye andelen «forskningspositive» bedrifter er at tre ulike programmer har virket sammen: Arenaprosjektene (opprinnelig Innovative Opplevelser og etter hvert også Lønnsomme vinteropplevelser), VRI- Virkemiddel for regional innovasjon og FoU og OiN. Gjennom disse tre programmene har reiselivsnæringen, forvaltningen og forskerne skapt et felles kunnskapsgrunnlag. Det er etablert et godt samarbeid mellom næring og forskning, og triple helix systemet er utviklet. Flere av bedriftene er både samarbeidspartnere og forskningsobjekter de forskes både med og på. Den forskningsbaserte kunnskapen er blitt spredt gjennom kurs, workshops og konferanser hvor særlig Norsk Opplevelseskonferanse, hvor OiN har vært fast samarbeidspartner, har vært en sentral arena for kontakt og formidling i alle år. Denne relasjonsbyggingen mellom forskere og næringsaktører gjennom faglige møter på konferanser, seminarer og bedriftsbesøk vært viktig. Økt internasjonalt samarbeid Prosjektet har bidratt til å bygge opp relasjoner og samarbeid med en rekke internasjonale forskningsmiljøer ved samarbeid på prosjektnivå, felles publiseringer, fagseminarer, skriveseminarer og gjennom forskningsopphold ved utenlandske universiteter. Nærmere 20 utenlandske forskere har vært tilknyttet prosjektet. Gjennom den interessen som OiN har vakt innenfor internasjonale reiselivsforskningsmiljøer har prosjektet virket som en døråpner til disse miljøene. Gjennom OiN har det også tatt initiativ til og etablert et internasjonalt forskernettverk «Association for experience researchers». Det er også tatt initiativ til etablering av et nettverk for norske reiselivsforskere. Profesjonelt reiseliv med kunnskapsbehov Økte bevilgninger til forskning generelt medfører ikke automatisk tilsvarende større innovasjonsgrad i næringslivet. I vår satsing er det derfor lagt vekt på hvordan forskningsmiljøene kan bidra til å styrke næringslivets evne til økt FoUaktivitet på sikt. Gjennom prosjektet har norske og internasjonale forskere sammen med reiselivsnæringen utviklet ny og nyttig kunnskap for utvikling og vekst. I prosjektet ser vi konturene av det nye kunnskapsbaserte og innovative norske reiselivet, basert på opplevelser av høy kvalitet og med profesjonelle næringsdrivende som arbeider med helårsturisme. Men dette kommer ikke av seg selv. Framtidsnæringer løftes fram av innovative entreprenører, aktive bransjeorganisasjoner og med massiv offentlig innsats. Hovedpoenget er at reiselivsnæringen må bli mer forsknings- og kunnskapsbasert og få tilgang til de samme forsknings- og innovasjonsvirkemidlene som andre næringer har. Det må legges til rette for økt konkurransekraft i norske reiseliv gjennom å gjøre forskning, kompetanse og kvalitetsutvikling til viktige elementer - det holder ikke kun å være god på markedsføring. God lesing! Einar Lier Madsen Prosjektleder Opplevelser i nord

4 - OPPLEVELSER I NORD OM OPPLEVELSER I NORD FORSKNINGSPROSJEKTET OPPLEVELSER I NORD DRIVES AV HANDELSHØGSKOLEN VED NORD UNIVERSITET, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, NORDLANDSFORSKNING, NORUT OG NIBIO. PROSJEKTET ER TILDELT GJENNOM FORSKNINGSLØFT I NORD, NORGES FORSKNINGSRÅD OG FINANSIERT AV KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET. Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å gjennomføre forskning av høy kvalitet på tjenesteinnovasjon i opplevelsesbasert reiseliv og samskaping av verdier for bedrifter, kunder og reiselivs- og opplevelsesnæringer i Nord-Norge. Gjennom å etablere et solid system for kunnskapsformidling har forskningen bidratt til å utvikle og styrke opplevelsesbasert reiseliv gjennom økt konkurranseevne og bærekraft. Prosjektet startet opp i 2009, i første omgang i en femårsperiode, og ble forlenget for nye tre år i 2014. problemstillingene har vært relatert til innovasjon/læring, markedsføring, kundeperspektiv, verdiskaping, destinasjonsutvikling, organisering og ledelse innen service og opplevelsesorienterte reiselivskontekster i Nordområdene spesielt. I prosjektets første del var det 15 delprosjekter. I del to var det til sammen 11 delprosjekter gruppert i en fellesaktivitet og to hovedområder: 1. Fra potensiale til innovative og konkurransedyktige reiselivsselskaper Formålet med denne delen har vært å utvikle en vitenskapelig kunnskapsbase som omfatter sentrale dimensjoner og strategier for samskaping av innovasjoner og den rollen innovasjon spiller for verdiskaping og konkurransekraft i nordnorsk reiselivsnæring. 2. Turistopplevelsen i et verdiskapende perspektiv Formålet med denne delen har vært å utvikle en vitenskapelig kunnskapsbase for å svare på hva som gjør nordnorske opplevelser verdifulle for gjestene og dermed også for bedriftene. Reiselivsnæringa er viktig for nordområdene Nordområdesatsingen har så langt hatt et hovedfokus på teknologi, olje og fiskeri. Reiselivsforskning utgjør en liten del av den samlede satsingen. For at landsdelen skal utvikle seg, er det behov også for arbeidsplasser innenfor tjenesteytende næringer. En sterk reiselivsnæring vil også virke vitaliserende for kulturog andre samfunnssektorer som bidrar til et bredere tilbud til de som bor i landsdelen. En velutviklet tjenestebasert infrastruktur vil være en positiv faktor som kan tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft innenfor øvrige bransjer.

Foto: Yngve Ask OPPLEVELSER I NORD - 5 «I samarbeid med bedriftene i prosjektet (Opplevelser i nord) har forskerne kommet langt i å få en bedre forståelse av hva innovasjon i reiselivsnæringen er og hvordan dette leder til nye og forbedrede opplevelser, utvikling og verdiskaping i bedriften». (MELD.ST.19 (2016-2017) OPPLEV NORGE UNIKT OG EVENTYRLIG, S:96).

6 - OPPLEVELSER I NORD FORSKNINGSLEDELSE/PROSJEKTGRUPPE Nina K. Prebensen Professor UiT Prosjektleder arbeidspakke 2: Turistopplevelsen Dorthe Eide Førsteamanuensis Nord universitet Prosjektleder arbeidspakke 1: Innovasjon i opplevelsesøkonomien Einar Lier Madsen Seniorforsker Nordlandsforskning Hovedprosjektleder 2013-2017 Prosjektleder arbeidspakke 3: Natur- og kulturressurser May Kristin Vespestad Førsteamanuensis UiT / Høgskolen i Harstad Tove Dahl Professor UiT Øystein Jensen Professor Nord universitet Hovedprosjektleder 2009-2013 Elisabet Ljunggren Professor Nord universitet Nordlandsforskning Eva Narten Høberg Forsker NIBIO Gry Agnete Alsos Professor Nord universitet Line Mathisen Forsker Norut Alta Ellen Abelgård Kontorsjef Nord universitet Kåre Skallerud Professor UiT Thoralf Fagertun Kommunikasjonsrådgiver Nordlandsforskning Hanne Risa Kommunikasjonsrådgiver Nordlandsforskning Iris Ørnhaug Grafisk designer Nord universitet

OPPLEVELSER I NORD - 7 TILKNYTTEDE FORSKERE Alexander McKelvie, associate Professor, Syracuse University, USA Anette Therkelsen, associate professor, Aalborg University Anita Michalsen, førsteamanuensis, UiT Ann Heidi Hansen, stipendiat, Nord Anneke Sijiske Leenheer, universitetslektor, Nord Anne-Mette Hjalager, professor, Syddansk Universitet Audun Hetland, stipendiat, UiT Birgit Abelsen, forsker, Norut Bjørn Vidar Vangelsten, seniorforsker, Nordlandsforskning Bjørn Olsen, professor, Nord Dag Jørund Lønning, forsker Nordlandsforskning Diane Schallert, professor, The University of Texas at Austin Einar Marnburg, professor, UiS Elin Anita Nilsen, førsteamanuensis, UiT Elsa Solstad, førsteamanuensis, UiT Eirik Søfting, forsker, Nordlandsforskning Espen Haugland, forsker, Bioforsk Espen Isaksen, førsteamanuensis, Nord Evgueni Vinogradov, forskningsleder, Nordlandsforskning Ferzi Ôkumus, professor, University of Central Florida Frank Lindberg, førsteamanuensis, Nord Gerit Pfuhl, førsteamanuensis, UiT Giovanna Bertella, førsteamanuensis, UiT Hin Horau Heemstra, stipendiat, Nord Ingrid Roaldsen, forsker, Nordlandsforskning Jarle Løvland, seniorforsker, Nordlandsforskning Jon Sundbo, professor, Roskilde universitet Joar Vittersø, professor, UiT Johan Wiklund, professor, Syracuse University Jon-Arild Johannessen, professor, Markedshøyskolen Joseph Chen, professor, Indiana University Karin Wigger, stipendiat, Nord Kjell Grønhaug, professor emeritus, NHH Kjersti Karijord Smørvik, stipendiat, UiT Kristin Woll, førsteamanuensis, UiT Lars Fuglsang, professor, Roskilde Universitet Lars Kolvereid, professor, Nord Lena Mossberg, professor, Gøteborgs universitet Maja Nilssen, stipendiat Nord Mariell Opdal Jørstad, forsker, Nordlandsforskning Mehmet Mehmetoglu, professor, NTNU Merete Kvamme Fabritius, forsker, Nordlandsforskning Michael Greenacre, professor, Universitat Pompeu Fabra, Spania Michael Hall, professor, University of Canterbury, New Zealand Muzzafar Uysal, professor, Virgina Tech, USA Odd Birger Hansen, førsteamanuensis, UiT Odd Jarl Borch, professor, Nord Oddny Wiggen, Nordlandsforskning Oga Iermolenko, stipendiat, Nord Olga Høegh-Guldberg, stipendiat, Høgskolen i Lillehammer Oxana Bulanova, stipendiat, Nord Per Østergaard, lektor, Syddansk Universitet Peter Björk, professor, Hanken Universitet, Finnland Ragnhild Johnson, forsker, Nordlandsforskning Roar Samuelsen, seniorforsker, Nordlandsforskning Sara Carter, professor, Strathclyde University Szilvia Gyimothy, associate professor, Aalborg University Sølvi Lyngnes, dosent, BI Sølvi Solvoll, stipendiat, Nordlandsforskning Thomas Gressnes, førstelektor, UiT Tommy Andersson, professor, Gøteborgs Universitet Tommy Clausen, professor, NU Tone Magnussen, seniorforsker, Nordlandsforskning Tor J. Johansen, seniorforsker, NIBIO Tor Korneliussen, professor, NU Trine Kvidal Røvik, førsteamanuensis, UiT Trude Olsen, førsteamanuensis, UiT Veronika Trengereid, stipendiat, Høgskolen på Vestlandet Wondwesen Tafesse Eshetie, stipendiat Nord Young Sook Lee, instituttleder, UiT Øystein Normann, førstelektor, UiT UiT= Norges Arktiske universitetet Nord = Nord universitet NHH= Norges Handeslhøgskole UiS= Universitetet i Stavanger

8 - OPPLEVELSER I NORD OPPLEVELSER I NORD 88923 TIMER PRODUSERT SIDEN 2009

OPPLEVELSER I NORD - 9 Foto: Nadia Norskott - nordnorge.com

10 - OPPLEVELSER I NORD FORSKNINGSFUNN OG IMPLIKASJONER FRA WP 2: Turistopplevelsen årsaker og konsekvenser DENNE ARBEIDSPAKKEN VISER SENTRALE FORSKNINGSFUNN KNYTTET TIL TURISTENS OPPLEVELSER, HVA SOM PÅVIRKER OPPLEVELSEN OG HVILKE KONSE- KVENSER OPPLEVELSENE GIR I FORM AV TILFREDSHET, LOJALITET OG LIVSKVALITET FOR KUNDEN. RESULTATENE GIR IMPLIKASJONER KNYTTET TIL PRODUKTUT- VIKLING OG MARKEDSKOMMUNIKASJON FOR ULIKE TYPER REISELIVSBEDRIFTER OG DESTINASJONER. FORSKERE VISER HVORDAN BRUK AV FORBRUKERATFERD- STEORI KAN BIDRA TIL Å BELYSE OG AVDEKKE VIKTIGE SIDER VED TURISTOPPLEVELSEN (JENSEN MFL. 2015; OG LINDBERG MFL. 2014). DATAINNSAMLINGEN ER I STOR GRAD HENTET FRA NORD NORGE OG BASERES PÅ BÅDE KVANTITATIVE OG KVALITATIVE UNDERSØKELSESDESIGN. Forskning, så vel som praktisk erfaring, har over mange år vist positive sammenhenger mellom servicekvalitet, tilfredshet og lojalitet i forbruk generelt. Dette gjelder også for feriereiser. Altså, når kundene opplever god service, påvirker det tilfredshet positivt. Et sentralt poeng her er likevel at turister i liten grad besøker et sted fordi det tilbys god service der. Turister søker opplevelser og aktiviteter, og de søker i stor grad variasjon i ferieopplevelsene, noe som innebærer at den (sterke) sammenhengen mellom tilfredshet og lojalitet er langt svakere i opplevelsessammenheng enn for tradisjonelle varer og tjenester. Attraksjonskraft og opplevelsesverdi Turister besøker steder, bedrifter og attraksjoner fordi de ønsker å oppleve noe spesielt og erfare gode opplevelser (Jensen, 2014). For reiselivsaktører vil kunnskap om hva som er hovedmotivet for at turister besøker et sted, så som avslapning, underholdning, sosiale arenaer eller det å lære noe nytt og spennende, gi innsikt i hva som er bærekraftig satsing. Motivene er som regel ikke gjensidig utelukkende i den forstand at selv om en turist er spesielt interessert i å oppleve nordlyset (Ekeland og Dahl, 2016), kan han eller hun også ha et ønske om å være sosial og lære samt delta i kultur- eller naturbaserte opplevelser (Prebensen, Wu, Chen, and Uysal, 2014a; Vespestad og Lindberg, 2011). Dermed snakker vi om attraksjonskraft som noe entydig eller flertydig, og som turistene kan vektlegge ulikt. Attraktive steder imøtekommer ofte flere slike motivasjonsfaktorer. Når kunden har bestemt seg for reisemål og evt. ankommet stedet, vil andre (sekundære) behov oppstå; overnatting, bespisning, informasjon og transport. Uansett hva som motiver turistene til å reise, så er bedriftene som tilrettelegger for opplevelser og mer nødvendige tilbud avgjørende for kundens opplevde verdi av stedet som helhet og av enkelt produkter og service som tilbys (Prebensen og Rosengren, 2016). Opplevelsesverdi (i nuet) innebærer fysiske/funksjonelle elementer (inkludert servicepersonell og service), sosiale elementer, følelsesmessige elementer og epistemiske elementer så som læring og autentisitet. Dette betyr at bedriftene må forstå og tilrettelegge for verdifulle opplevelser for kundene, i tillegg til at de må motivere kundene til å velge en bedrift eller et sted (Jernsand mfl. 2014; Prebensen 2014a; b) og deretter sørge for at de opplever noe verdifullt når de ankommer stedet og bedriften (Prebensen og Xie, 2017). Målgrupper Segmenteringsanalyser er basert på surveys og sekundære datakilder fra Innovasjon Norge. Land som Frankrike, Storbritannia og Sverige, i tillegg til Norge er studert med hensikt å gruppere potensielle og nåværende kunder i hensiktsmessige segmenter (Chen mfl. 2013; Prebensen og Lee, 2013; Tkaczynsk mfl. 2015; Tkaczynski og Prebensen, 2012). Turistene fra de ulike landene deles inn i grupper basert på motivasjon eller holdninger, deretter beskrives gruppene ut fra for eksempel demografi og aktiviteter. Poenget er å dele kundene inn i grupper som er like innad og ulike utad. Segmentene er et godt utgangspunkt for å skreddersy opplevelsespakker og foreta effektiv målrettet markedskommunikasjon. Valg av reisemål, bedrift og opplevelser Vi har studert attraksjonskraft og funnet at i tillegg til kundens motivasjon, så virker interesse og kunnskap positivt på valg av aktiviteter og på hvordan turistene opplever verdien av sin tilstedeværelse. Altså dess mer motivert, kunnskapsrik og involvert/ interessert en turist er, dess bedre blir opplevelsen. I tillegg til disse funnene (Prebensen mfl.. 2013a; 2013b) viser det seg at dess mer tid og arbeid en turist har lagt i reisen (før og under), dess mer fornøyd blir turisten (Prebensen, Vittersø og Dahl, 2013). Dette er interessant både teoretisk og praktisk, og understøtter at det å reise er noe vi vil og ønsker å delta i skape eller produsere. Verdiskaping i turismesammenheng handler dermed i stor grad om kundens deltakelse i å produsere verdi for seg selv og andre (value co-creation) (Prebensen og Xie, 2017). Forskning på tradisjonelle produkter og tjenester viser at kundens bruk av tid og arbeid blir sett på som en kostnad (ressursbruk) og en finner gjerne negativ sammenheng mellom denne ressursbruken og tilfredshet. Turistenes oppfatning eller image av et sted (stedets profil) påvirker, i likhet med motiver, interesse og kunnskap, vurdering og valg av reisemål. Jensen mfl. (2015) samt Lee og Prebensen (2014) viser hvordan turistens bakgrunn, kultur og bosted, påvirker kunders oppfatning av ulike reisemål. Videre viser Korneliussen og Greenacre (2017) hvordan turister fra ulike land benytter forskjellige informasjonskilder og sosiale media når de vurderer og planlegger en reise. For å tiltrekke seg ulike typer turister, vil denne kunnskapen bidra til målrettet markedskommunikasjonen. I

OPPLEVELSER I NORD - 11 en studie av et event, Finnmarksløpet,, finner Mathisen og Prebensen (2015) at en promosjonsfilm (teaser) før løpet påvirker seerne i positiv forstand både når det gjelder selve eventet, men også når det gjelder Finnmark som feriemål. I tillegg til generelle markedskanaler og promosjonstiltak, viser Olsson mfl. (2016) hvordan frivillige kan rekrutteres til å formidle gode historier til turister. I tillegg viser det seg at guidene har en særdeles viktig rolle i å formidle og fremme naturopplevelser slik at de oppleves som ekte. Guidenes formidlingsevne og budskapet de gir kan også direkte påvirke turistenes holdninger knyttet til sårbare områder og bærekraft (Mathisen, 2014; Lyngnes and Prebensen, 2013; Mossberg mfl. 2014; Prebensen og Lyngnes, 2017). Deltakelse i samskaping av opplevelsesverdi Teori og empiriske arbeider peker i retning av at kunder og turister i særdeleshet, ønsker å delta i å produsere verdi så som opplevelsesverdi. De senere årene har forskning på samskaping (co-creation) av verdi mellom kunde og bedrift, økt betraktelig (Prebensen, Chen og Uysal, 2014; 2017). Dette innebærer at en bedrift kun kan tilrettelegge og iscenesette for at verdier skal oppstå. Det er først når kunden er tilstede og deltar i å produsere opplevelsen at verdi skapes. Et perspektiv som understøtter dette benytter begrepet «value-in-use» for å sannsynliggjøre at det er kundeverdi som bidrar til verdi for bedriften. Våre forskningsfunn viser også at kundens deltakelse kan være fysisk eller psykisk, og sammen med følelsen av mestring, påvirker disse opplevelsesverdi (Prebensen og Xie, 2017). I en studie utført i Lofoten viser Seljeseth og Korneliussen (2015) hvordan merkepersonlighet kan bidra til samskaping av verdier. Forskning peker på hvordan ulike former for fordypelse i opplevelsen kan gi positive effekter (Hansen og Mossberg, 2013). Andre peker på hvordan fordypelse i en opplevelse kan være problematisk (Lindberg og Østergaard, 2015). Gustafsson mfl. (2016) peker på hvordan sensorikk kan benyttes som virkemiddel i en opplevelseskontekst. Konsekvenser av økt opplevelsesverdi Økt opplevelsesverdi øker tilfredshet, lojalitet og livskvalitet blant deltakerne (Matis mfl. 2016; Prebensen mfl. 2013b). Videre viser vår forskning at opplevelser kan forme to typer positive følelser som igjen virker ulikt inn på ønsket om å besøke stedet igjen (Vittersø mfl. 2017). Følelser kan enten være typisk hedonistiske (hygge, avslapping etc.) eller typiske eudaimonic (lære, skape interesse etc.). Sistnevnte følelser gir signifikant og positiv effekt på ønsket om gjenkjøp. Opplevelsesverdi kan også skapes gjennom visuelle utrykk som igjen påvirker følelser og fremtidige intensjoner om å returnere eller fortelle andre om reisen (Dahl, 2014; Hetland mfl. 2016) Implikasjoner for forskning Forskningen som det vises til ovenfor peker spesielt på at vi må forstå opplevelser som noe annet enn service. Ikke bare kjøper publikum opplevelser på en annen måte enn produkter og tjenester, de ønsker i langt større grad å produsere sine egne opplevelser. Vi behøver mer forskning på disse samskapingsprosessene og hvordan bedrifter og steder kan være innovative og dermed øke sin konkurransekraft. Mer forskning som måler og tester ut effekter av innovative verktøy, i forretningsmodellutvikling samt markedskommunikasjon, behøves. Kunnskap om hvordan regioner og reisemål kan takle sesongsvingninger vil bidra til mer attraktive arbeidsplasser og økt lønnsomhet for bedriftene. Turismebransjene innebærer samarbeid på destinasjonsnivå, da en reise består av mange ulike elementer. Mer forskning på hvordan disse sammen utgjør konkurransefortrinn gjennom for eksempel forretningsmodellutvikling, design, og skalering, er viktig for å utvikle og forstå service- og opplevelsesinnovasjon i opplevelseskontekster. NINA K. PREBENSEN, PROFESSOR, UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, HANDELSHØGSKOLEN Implikasjoner for bedrifter og reisemål For å tiltrekke turister til et sted, må en forstå kjøpsmotiver, interesse og hvilket kunnskapsnivå potensielle kjøpere har. Deretter vil bruk av ulike kommunikasjonsverktøy og promosjonstiltak skreddersydd for utvalgte segmenter (Tkaczynsk mfl. 2015; Tkaczynski og Prebensen, 2012) bidra til økt besøksvillighet hos de «riktige» kundene. Allerede før reisen, men spesielt når kunden ankommer et sted eller en bedrift, bør en sørge for å involvere og engasjere kundene inn i meningsfulle og lærerike opplevelser. Guidene er viktige bidragsytere i dette arbeidet, og kunnskap om opplæring og motivasjon av medarbeidere i bransjer som innebærer sesongsvingninger og sesongarbeid gir verdifull kunnskap. Bedrifter som ønsker gjenkjøp, noe som er langt enklere og billigere enn å tiltrekke seg nye kunder, bør sørge for å la kunden lære noe nytt eller trigge kunden gjennom ulike skreddersydde aktiviteter. Dette sammenfaller med funnene ovenfor om at aktive og deltagende kunder blir mer fornøyde. Samlet, viser funnene at en systematisk gjennomgang av turistens vurdering, valg, opplevelse, følelser, tilfredshet, fremtidige intensjoner og følt livskvalitet, gir et utgangspunkt og kunnskap for å utvikle et innovativt service system som har til hensikt å bidra til en ansvarlig og bærekraftig reiselivsnæring gjennom å nå de «riktige» kundene (Wang mfl. 2017; Prebensen mfl. 2015). Ved å tilrettelegge for å samskape verdier gjennom informasjonsinnhenting, informasjonsdeling, sørge for ansvarlig adferd, fremme gjensidig framsnakking og hjelpende adferd, vil en styrke bedriften, arbeidsplassen for den ansatte, stedets attraksjonskraft, konkurransekraft og bærekraft.

12 - OPPLEVELSER I NORD KONKURRANSEDYKTIGE BEDRIFTER: Innovative og opplevelsesbaserte INNOVASJON I OPPLEVELSESØKONOMIEN Ved utvikling av OiNsøknaden høsten 2008 var den forskningsbaserte kunnskap om innovasjon, entreprenørskap og ledelse i opplevelsesbasert reiseliv kommet svært kort. Forskning på innovasjon har tradisjonelt vært gjort innen varehandel og teknologi, men ved søknadstidspunktet hadde forskning på serviceinnovasjon økt betydelig, selv om den fortsatt var ung og fragmentert. Forskning på opplevelsesinnovasjon var på startstreken. Er innovasjon annerledes i opplevelsesøkonomien enn i serviceeller vareøkonomier? Derom er vi neppe helt enige, men jeg oppfatter at vi heller i retning av en mikset tilnærming (Alsos, et al, 2014). Det er likheter som viktigheten av nettverksdrevet innovasjon, samt utfordringer for små og mellomstore bedrifter (SMB) knyttet til beskjedne økonomiske ressurser og fokus på drift. Det er forskjeller fordi opplevelser som produkt/konsept er noe annet enn tjenester eller fysiske produkter som gjerne skal løse et problem, mens opplevelser gjerne er personlige, meningsfulle og minneverdige (Sundbo & Sørensen, 2013). Opplevelser er ofte viktigste motivasjon for å reise og det som skaper mest verdi for kunden, dette er viktig å ha fokus på ved innovasjon og investeringer, så ikke hovedfokus legges på støtteprodukter og infrastruktur. En annen forskjell er at opplevelsesbasert reiseliv i hovedsak er oppmøtebasert, mens service oftere er distribuert (i hvert fall foreløpig). En ytterligere forskjell er at delsektorer oftere er preget av livsstil hos ledere og medarbeidere, de startet fordi aktiviteten er deres hobby. At de er gode til å gjøre aktiviteten er ofte en forutsetning, men det er ikke tilstrekkelig i møte med krevende kunder. En fjerde forskjell fra mange servicesektorer, er økt behov for samarbeid, og samskaping i produksjon men også i form av samkonstruksjon i innovasjon med andre bedrifter og aktører fordi det ofte ikke er nok at enkeltprodukter og bedriften er attraktive, også destinasjonen må være attraktiv. Dette poenget øker betydningen av smart samarbeid, pakker og totalopplevelser ved innovasjon, produksjon og markedsføring. Opplevelsesbasert reiseliv er global, og konkurransen er hard. I tillegg er kundene ofte på jakt etter noe nytt, det er derfor et betydelig trykk for å jobbe med innovasjon, kombinert med kvalitet og kompetanse. Reiselivsnæringen vokser raskt, det betyr at det kommer mange nye bedrifter og produkter på markedet som kan være spennende, men kvaliteten kan være ujevn og spenne fra glade amatører til profesjonelle aktører (eksempel på sistnevnte i tekstboks-2). Nedenfor sammenfattes noen av bidragene som er utviklet innen WP 1 (Innovative konkurranse dyktige bedrifter) og deler av WP 3 (Fra ressurs til turistoplevelser). En grovsyntese viser at det er jobbet med fem faglige hovedteiger, dvs innovasjonstyper, innovasjonsprosesser, entreprenørskap, ledelse og markedsføring. Det er benyttet både kvalitative og kvantitative metoder, noen studier kombinerer disse to, noen kombinerer ulike kvalitative metoder, og noen har også jobbet med interaktiv forskningsbasert innovasjon. Innovasjon og nettverkssamarbeid nytter Eksempler på innovative og profesjonelle bedrifter, er blant annet de som har blitt nominert til Innovasjon Norges reiselivspris. I 2012 vant XXLofoten reiselivsprisen. Lederen Geir Martin har vært aktiv i klyngenettverket Innovative Opplevelser, samt i nettverkene Vinter Lofoten og Førjulseventyret. Han har delt kunnskap i nettverk på Helgeland og vært en av ni praksisveiledere i opplevelsesbaserte kurs. Engasjement skaper læring og innovasjon for bedriften, samt inspirerer andre. Lyngsfjord Adventure, aktiv i klyngenettverket Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, vant samme pris i 2015. Juryens begrunnelse var bedriftens «fokus på kvalitet og kvalitetssikring, og et iboende engasjement for å dele sine erfaringer med øvrige næringsaktører».

OPPLEVELSER I NORD - 13 DORTHE EIDE FØRSTEAMANUENSIS VED HANDELSHØGSKOLEN VED NORD UNIVERSITET INNOVASJONSTYPER Innovasjon kan defineres som utforskning og utnytting av en ny eller vesentlig endret idé. Det er ikke nok å være kreativ, ideer må konkretiseres og implementeres i praksis, ved kommersialisering eller på annet vis. Innovasjon er et populært ord som symboliserer endringsorientering. Men i våre studier forteller informanter ofte at de ikke er fortrolige med ordet, noen bruker andre ord som «utvikling» og «fornying», noen forbinder innovasjon kun med produktinnovasjon. Det nye trenger ikke være nytt i verden, landet, regionen eller bransjen, det holder at det er nytt for de involverte, som kan være bedriften, kundene og andre. Innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv er ofte inkrementelle, små skritt, de er sjelden radikale. Innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv handler ofte om produktinnovasjon, men langt fra kun. Vi finner mange innovasjonstyper i opplevelsesbasert reiseliv. Våre studier (Clausen & Madsen, 2014; Alsos & Andreassen, 2015) inkluderer alle de fire innovasjonstypene i Oslo Manualen. Det vil si produkter (opplevelser, tjenester og fysiske ting, førstnevnte ofte som kjerneprodukt), prosess (overlapper gjerne med produktinnovasjon), markedsinnovasjon (Skallerud & Bakke, 2014) og organisatorisk (Abelsen, et. Innovasjon hvorfor og hva? To eksempler Alherup, tidligere direktør i Astrid Lindgrens Verden (Eide, 2011; Mossberg & Eide, 2017) deler utsagnet, han hevdet at de hele tiden måtte jobbe med innovasjon knyttet til sesongutvidelser, kvalitet og attraksjoner. Hos dem var alle konseptinnovasjoner tematisert ut fra Lindgrens fortellinger, alle deler (opplevelsesrom, fortellinger, dramaturgi, mat, suvenirer) måtte være konsistente med dem. Innovasjon ble ansett som ekstra viktig siden temaparken ligger i distriktet, cirka to timers kjøring fra Gøteborg. Før hver sesongstart implementerte parken en stor og flere mindre innovasjoner. Hovedårsaker var økt fokus i media, økt motivasjonen for gjenkjøp og førstegangsbesøkende som fikk noe nytt å fortelle om. Thon Hotel Lofoten er et annet eksempel hvor innovasjon av opplevelseskonsept og produkter, basert på lokal historie, fortellinger og råvarer, kombinert med dyktige folk i og utenfor bedriften hvor det samarbeides med lokale matprodusenter og andre opplevelsesaktører har bidratt til å utvikle helårsaktivitet ikke bare for hotellet, men satt Lofoten på kartet og utviklet destinasjonen (ibid). I begge disse eksemplene har det skjedd innovasjon på flere nivå og av flere typer. al. 2014). Like viktig er innovasjon av opplevelseskonsept (Eide & Mossberg, 2013, 2014; Eide, et al., i review), forretningsmodell (Madsen & Vinogradov, 2015; Hjallager & Madsen, i review), verdikjede/-nettverk (Ljunggren, 2015), destinasjonsutvikling, sesongutvikling, steds- og regionutvikling (Magnussen & Wiggen, 2016). Innovasjoner kan være på ulike analysenivå og noen involverer flere nivå samtidig som for eksempel opplevelseskonsept, organisasjon og destinasjon (se tekstboks-2, samt Eide & Mossberg, i pipeline). Lokal mat får økt fokus, men har mange definisjoner som lokale råvarer, lokale mattradisjoner, etc., noe som kan forvirre, og ofte mangler fokus på sjømat (Ljunggren, et al, i pipeline).. INNOVASJONSPROSESSER Innovasjon skjer ikke kun ved bedriftsetablering, og i opplevelsesbasert reiseliv har sjelden eget FoU-personale. Innovasjoner kjennetegnes av åpen interaktiv innovasjon (Fuglsang, 2008), hvor ulike interne og eksterne aktører, interaksjoner og kunnskaper kombineres. Opplevelsesbasert reiseliv benytter mange kilder til innovasjon, men tradisjonelt i liten grad FoU-institusjoner (Clausen & Madsen, 2014). Hvalsafari er en delsektor som jevnlig samspiller med forskere på arenaer i bedriften, noe som øker deling av taus kunnskap og absorbering av forskningsbasert kunnskap i læring og innovasjon (Hoarau-Heemstra & Kline,

14 - OPPLEVELSER I NORD 2014), samt åpenhet i innovasjoner (Hoarau-Hemstra, 2016). Hoarau- Heemstra (2014) viser også hvordan aktører i hvalsafarisektoren kan overkomme utfordringer knyttet til kunnskapsdeling og absorberingskapasitet. Betydningen av taus kunnskap og organisasjonskultur i innovasjon er også studert i flere konseptuelle artikler av Johannessen og Olsen (2010, 2011 a-c). Våre studier viser at det er stort potensial i å gjøre innovasjon åpnere ved å anvende flere kombinasjoner, ikke minst øke involvering av kunder, medarbeidere (også turguider) og forskere i flere av innovasjonsfasene, med testing og mer systematisk jobbing (Eide & Ljunggren, 2014; Eide & Skullerud, 2017; flere analyser i pipeline). Også studier av nettverksdrevet innovasjon (se nedenfor) bekrefter at samspill med forskere og andre, ikke bare er mulig, men viktig. Et annet bidrag (Eide, et al, i review) som har vært lite fokusert på i forskning og praksis, er at opplevelseskonsept har mange fysiske og ikke-fysiske elementer, det vil si de er mindre konkrete enn fysiske produkter. Det skaper behov for kontinuerlig meningsskaping fra de involverte medarbeidere, ikke bare fra kundene, noe som skaper utfordringer for ledelse og behov for å jobbe med vedlikehold av konseptene. Behovet forsterkes fordi bedrifter gjerne har mange deltids- og sesongansatte og høy turnover. Johansen, et al., (2016) viser at mat produsert i arktiske områder kan ha en særlig positiv smaksverdi. Jørstad, et al (2017) viser viktigheten av å ha tilgang til lokale matråvarer og lokale matprodukter for restauranter og andre, ved innovasjon og satsning på lokale måltidsopplevelser. I opplevelsesbasert reiseliv det ofte fokus på ressurser som natur, kultur og mat, som jo selvsagt er viktige, men også kunnskap, verdier, holdninger og sosiale relasjoner er viktige ressurser i innovasjon og verdiskaping. Spin offs og forskningsbasert innovasjon Opplevelser i nord har generert en rekke spin offs med næringen, hvor vi har drevet forskningsbasert innovasjon sammen med bedrifter og virkemiddelapparatet. Et eksempel er utvikling av nye kurs, hvor blant annet ni ledere har vært praksisveiledere. Et annet eksempel er etablering av to nettverk for læring på Helgeland, hvor et formål var økt forståelse av utfordringer og muligheter med lokale nettverk, som senere ble brukt i nye studier av nettverk. Et tredje er studien av testing som metode i innovasjonsprosesser. I noen av casene deltok forskere og studenter interaktivt i konstruksjon og testing (Eide & Ljunggren, pipeline). I et fjerde jobbes det med forskningsbasert innovasjon innen kajakk- og sykkelpakker, med bedrifter fra Helgeland og Bohusländ. Et femte, er en pågående studie av bærekraftsertifisering på destinasjonsnivå. Den største spin off startet som et forprosjekt med studie av kvalitetssystem i tre land (Eide & Borch, 2014), og ble fulgt opp som et hovedprosjekt for å utvikle piloter innen opplevelseskvalitet og sikkerhet til et nasjonalt kvalitetssystem gjennom forskningsbasert innovasjon, der bedrifter, fire klynger og forskere jobber sammen interaktivt med konkretisering og testing. Foto: Benn Henriksen, www.nordnorge.com

OPPLEVELSER I NORD - 15 Foto: Rjan Bertelsen,www.nordnorge.com Opplevelsesdesign mere enn gode råvarer og historiefortelling Ressurser må bearbeides til salgbare opplevelsesprodukter og -konsepter gjennom opplevelsesdesign, da trengs kunnskap og gode verktøy. Koblingen til konsumentforskning har vært viktig fordi kunnskap om kunders motivasjon, meningsskaping og verdiskaping er sentralt for å forstå hva som er og bidrar til kvalitet før, under og etter opplevelser for ulike segmenter. For eksempel, nerdene innen kajakk versus generalister som gjerne vil prøve kombinasjoner av opplevelser, krever ulike design grep. Vi ser en økt tendens til nisjesegmentering som tar utgangspunkt i motiver og praksiser, og derved økt kundeorientert innovasjon. I 2008 foreslo Sundbo og Hagedorn- Rasmussen en modell for totalopplevelser der opplevelser er kjerneproduktet, og service og andre ting er støtteelementer. De hevdet at kjerneaktviteten (for eksempel se på gjenstander på et galleri), fikk økt mening og verdi gjennom fortellinger. Designgrep som fortellinger og dramaturgi er viktige i ulike opplevelsestyper (Eide, 2011; Mossberg & Eide, 2017). Ljunggren (2015) viser viktigheten av å fortelle om mat som ressurs ved produksjon av måltidsopplevelser. Gjennom studier av opplevelseskonsepter og produkter fra både bedrift og kunde perspektiv, har vi og andre videreutviklet forståelsen av opplevelsesdesign og kvalitet, og finner at fortellinger ikke er nok. Eide og Mossberg (2013 og 2015) viser hvordan opplevelsesdesign med fokus på opplevelsesrom og ulike kombinasjoner av kundeinteraksjoner, gir matriser som kan brukes til analyse av produktportefølje, samt kreativ jobbing med innovasjoner. Alle de fire design grepene er viktige også i forståelsen av opplevelseskvalitet. Nettverksdrevet innovasjon - Utfordringer og muligheter Den største delfagteigen under innovasjonsprosesser er nettverksdrevet innovasjon. Ulike nettverk er studert i forhold til roller, faktorer og prosesser. Innovasjonssystem som fokuserer på samarbeid mellom bedrifter, myndigheter og FoU-institusjoner, kalles triple helix. For cirka ti år siden samarbeidet bedrifter sjeldnere i nettverk med andre bedrifter, og enda sjeldnere med forskere. Dette skapte utfordringer ved etablering av triple helix-nettverk. Nye praksiser er utviklet, ikke minst som følge av klyngeprogrammet Arena, der regionale innovasjonsnettverk med triple helix-relasjoner er obligatorisk. En studie (Fuglsang & Eide, 2013; Eide & Fuglsang, 2013) som sammenligner et norsk og et dansk regionalt nettverk, viser at det kan utvikles god samkonstruksjon (co-construction/- design) av kunnskap og innovasjon som følge av felles interesser (bandwagon) og gode verktøy. Men nettverket med triple helix hadde betydelig høyere ambisjoner og resultater med hensyn til innovasjon og innovasjonssystem. Fuglsang (2015) utdyper dette ved å vise

16 - OPPLEVELSER I NORD muligheter og begrensninger ved kun å anvende lokale ressurser og en form for familiært engasjement i det danske nettverk. Dette gjorde oss nysgjerrige, og var bakgrunnen for en ny omfattende kvalitativ studie av alle de syv nettverk fra reiseliv som har deltatt i Arena. Materialet er under analyse og utskriving, de tre første konferansepaper viser viktigheten av finansiering og nettverksledelse for nettverkenes innovasjonsreiser hva gjelder fokus, veikryss, engasjement og resultater (Høegh-Guldberg, et al, i review; Trengereid, et al, 2016/pipeline; Trengereid, et al, 2017/pipeline). Flere tema skal analyseres som betydningen av kjønn i nettverk, samt hvordan interaksjoner mellom nettverk og personer i dem påvirker læring på tvers og utviklingen i næringen. I tillegg er det gjort flere mindre studier av nettverk, (Hoarau- Heemstra, et al., 2014), verdinettverk tilknyttet matopplevelser (se Ljunggren ovenfor) og av cruisenettverk (se bla Wigger nedenfor). ENTREPRENØRSKAP OG TURISTENTREPRENØRSKAP En litteraturstudie om entreprenørskap innen reiseliv viste at reiseliv sjelden brukes som kontekst ved studier av etableringsprosesser. Studien viser også noe av det spesielle ved turistentreprenøren (Solvoll, et al. 2015). Fem nystarte bedrifter er studert over tid for å utvikle økt forståelse av oppstartsprosesser og viktige faktorer (for eksempel identitet og normer) som påvirker (Alsos & Clausen, 2014; Alsos et al, 2016). Kunnskapen fra denne studien er så testet i en kvantitativ studie som fortsatt er under analyse. På bakgrunn av studiene av hvordan etablering foregår, er det utviklet kunnskap og måleskalaer for to ulike tilnærminger som brukes av entreprenører (Alsos, et al., 2014; Alsos, et al., 2017), det vil si planleggingstilnærming (causation) og improvisering med de ressurser som er tilgjengelig (effectuation). Et annet bidrag til entreprenørskapsforskning, er studier av familiebedrifter hvor det utvikles kunnskap om hvordan hushold gir tilgang til ulike ressurser som kan kombineres til flere forretningsideer, samt gir innsikt i betydningen av kjønn (Alsos, et al., 2014 og 2015). Det pågår en studie (Wigger & Alsos) av hvordan lokale leverandørbedrifter utnytter markedsmulighetene ved kortvarige cruiseanløp, og her forventes ny kunnskap om lønnsomhet knyttet til cruiseturisme, samt bedriftsintern organisering av cruisetjenester. LEDELSE OG MARKEDSFØRING Ledelse og markedsføring har vært berørt under stikkord som organisatorisk og markedsinnovasjon, nettverksledelse, nettverksorganisering, kvalitet og innovasjonsledelse ovenfor. Opplevelsesbedrifter i Norge er ofte små, og blir gjerne oppslukt i daglig drift. Det skaper blant annet utfordringer for nettverksdrevet innovasjon. Det har delvis med absorberingsevne å gjøre, men også nettverks- og innovasjonskapasitet i form av prioritering og balansering av drift og strategi. Prebensen (2016) har studert forholdet mellom strategi og daglig drift, herunder også forholdet styret- daglig ledelse. Foreløpige analyser viser at styret er en uutnyttet ressurs i en større kulturbasert bedrift (Olsen & Solstad, i review) Michalsen og Nilsen (pipeline) finner tilsvarende i en event-bedrift, mangelen på strategisk jobbing i styret skyldes mangel på tid og kompetanse. Reorganisering av destinasjonsselskap og markedsføring Reorganiseringen av Helgeland Reiseliv og Nord-Norsk Reiseliv er studert, begge casene gikk fra tre til en bedrift. Abelsen, et al. (2014) viser hvordan reorganiseringen kan forstås som en organisatorisk innovasjon. Abelsen og Kvidal (2015) viser hvordan reorganisering har konsekvenser for markedsføring, og kan også sees som strategi på destinasjonsnivå. Analyser pågår som viser erfaringer og forventninger fra ulike aktørtyper om hvilke oppgaver og roller de sammenslåtte DMO bør ha (Mathisen, et. al, pipeline), samt spesielt i forhold til innovasjon av produkter/pakker (under utvikling). Det skjer en rask endring i markedsføring, som følge av digitalisering og kundenes aktive samskaping i vareprat og markedsføring (Skallerud & Bakke, 2015). Det skjer også en endring i segmenteringsmetoder som er mer orientert rundt motivasjon og praksiser, enn demografi. Enkelte hevder at M -en i DMO har endret mening fra markedsføring til management. Innen markedsføring er det utviklet ny kunnskap om messer (se eks Tafesse & Korneliussen, 2011, 2012, 2013) og segmenteringsmetoder basert på reise- og overnattingsmåter (Skallerud, 2012a og 2013a). Bærekraftig utvikling Ingen av prosjektene i OiN har hatt hovedfokus på bærekraftig utvikling, men miljø og annen bærekraft har inngått i flere. For eksempel i studiet av kvalitetssystem og sertifisering i tre land, fordi også miljø og bærekraft er fokus i slike system (Eide & Borch, 2014). Eide og Hoarau-Heemstra (pipeline) viser hvordan bedrifters verdier er viktig for valg av type sertifisering og praktisering. En studie av innovasjon i hvalsafarisektoren viser betydningen av bedrifters verdier (inkludert miljø og bærekraft), for hvilke innovasjoner de velger å jobbe med, noe som bidrar til differensiering av produkter og bedrifter (Hoarau-Heemstra & Eide, 2016). Studien av uformelt nettverk på Svalbard viser betydningen av holdninger til klimaendringer i uformelt nettverk på Svalbard og manglende praksisendring (Hoarau-Heemstra, et al, 2014). Studier (Wigger & Bystrowska, i trykk; samt pipeline) av cruiseturisme viser betydningen av kvaliteten og tilgangen til naturressurser, og hvordan cruiseoperatører

OPPLEVELSER I NORD - 17 jobber med og møter utfordringer knyttet til forvaltning og tilgang til ressursene, herunder arbeid i nettverk, bruk av IKT og håndtering av usikkerhet. Lyngsnes og Prebensen (2014) og Lee et al. (2017) har studert motoriserte naturopplevelser og fisketurisme, og viser viktigheten av motivasjon hos bedrift og kunder for omstilling til bærekraftig drift. Bærekraft er også deltema i studie av stedsutvikling, hvor de viser betydningen av turisme for stedets bærekraft (Magnussen & Wiggen, 2015). Ulike bærekraftutfordringer og muligheter Noen destinasjoner, som Lofoten og Tromsø, har opplevd en kraftig vekst i turismen, med nye og utvidede sesonger og etterlengtet helårsdrift. Samtidig har det oppstått noen nye utfordringer knyttet til bærekraft, som øker behovet for forskning og innovasjon knyttet til bærekraftig utvikling. Mange destinasjoner og steder i nord har fortsatt stort potensiale for vekst innen natur-, kultur- og måltidsopplevelser, men mangler produkter, bedrifter og sesonger. En side ved bærekraftig destinasjons- og stedsutvikling er bedriftsetablering og profesjonell innovasjon. Både utfordringene ved svak og sterk vekst i turisme skaper behov for forskning og forskningsbasert innovasjon og andre praktiske tiltak på bedrifts, destinasjons og regionalt nivå. IMPLIKASJONER For forskningen Det er behov for mer forskning og forskningsbasert innovasjon innenfor flere deltema som vi har jobbet med innen opplevelsesbasert innovasjon og entreprenørskap, for å få frem ny kunnskap og smarte verktøy slik som innovasjonslaboratoriumkonsepter. Innovasjonsforskningen har fokusert mye på de første fasene i innovasjonsprosesser, og mindre på faser etter implementering for å vedlikeholde og revitalisere opplevelseskonsepter. Det er potensiale i alle faser som bør utforskes og testes, knyttet til å åpne mere opp for involvering av ulike aktørtyper, for å få tilgang til kunnskap og ideer, og redusere ressurssløsing. Et annet område som er viktig, men vanskelig å forske på, er betydningen av kjønn i opplevelsesbasert reiseliv generelt, og spesielt ved innovasjon og entreprenørskap. Et rammeverket foreslått av Eide og Ljunggren (2014) er testet i en mindre empirisk undersøkelse (Ljunggren, et al., 2017), men her trengs mer forskning. Et tredje er ledelse og organisering i opplevelsesbedrifter, knyttet til forholdet strategi og innovasjon vs drift, samt lederutfordringer, arbeidsmiljø, kultur, læring og næringens omdømme som arbeidssted. Et fjerde område er nyere segmentering og markedsføring. Sist, men ikke minst, så er det økende behov for forskning og forskningsbasert innovasjon knyttet til bærekraft, for å oppnå mer operativ og bredere forståelse som starter ut med tredelt bunnlinje, men som utvides til også kulturell bærekraft, attraktiv verdiskaping for besøkende og innbyggere, smart besøksforvaltning, segmentering, innovasjon (inkludert opplevelsesdesign) og bedriftsetablering. For ledere og virkemiddelapparat Forskere har hevdet at innovasjon er kritisk for bedrifters eksistens, jamfør utsagnet innovate or die (Hall & Williams, 2008). Våre studier viser at innovasjon er viktig i opplevelsesbasert reiseliv, men det er også viktig at de gjøres på en kunnskapsbaserte, markedsorientert og åpen interaktiv måte. Nedenfor gis noen forslag: Det er stort potensial i økt involvering av ulike aktører (også andre sektorer), med ulike verktøy, i ulike faser av innovasjonsprosesser, inkludert testing. Det kan bidra til mer systematisk smart innovasjon, med kombinasjon av kunnskapstyper og andre ressurser. Samarbeid og spesielt regionale triple helix nettverk er viktige for innovasjon i og mellom bedrifter og destinasjoner/ regioner. Bedriftene bør settes i sentrum, og aktørene må aktivt engasjere seg, og ha noe relevant å engasjere seg i. Før man kan starte med innovasjon må det utvikles relasjoner og tillit, jobbes med nettverksstrategi, samt skapes felles språk, kompetanse og verktøy. Da kan de gode samkonstruksjoner starte i form av læring av hverandre og sammen, og innovasjoner i og mellom bedrifter. Kritiske faktorer er spesielt langsiktig finansiering, dyktig nettverksledere og gode verktøy. Arbeidet med innovasjon og kvalitetsledelse er ikke ferdig når et opplevelseskonsept er implementert, det blir ikke ferdig før konseptet avvikles. Opplevelsesdesign og kvalitet avhenger av mere enn fortellinger som grep. Andre sentrale designgrep er dramaturgi, opplevelsesrom og ulike kombinasjoner av kundeinteraksjonstyper. Design må være segmentorientert. Innen naturbaserte opplevelser er mange produkter designet for aktiv involvering, men de kan være for krevende. Kultur og matopplevelser har potensial for å designe mer engasjerende opplevelser. Det trengs verktøy for bedre matching av kunde og produkt, under innovasjon, samt ved markedsføring og salg. Selv om segmentering blir mere motivasjonsorientert, kan også økt bevissthet om kjønn styrke kvaliteten og konkurransefortrinnet. Bærekraftdimensjoner bør i større grad bakes inn og utvikles som design grep. Andre næringer (for eksempel kultur, landbruk, fiskeri, transport, varehandel) påvirker, og påvirkes, av innovasjon og verdiskaping innen opplevelsesbasert reiseliv, som for eksempel lokal mat og måltid. Det er stort potensial i å tilrettelegge for økt samarbeid og innovasjon på tvers av næringer, samt synliggjøre deres samspill i forhold til verdiskaping.

18 - OPPLEVELSER I NORD HANDELSHØGSKOLEN VED UIT NIBIO OM INSTITUSJONENE SAGT OM OPPLEVELSER I NORD KUNNSKAPSBASERT UTVIKLING GIR RESULTATER I BEDRIFTENE Turismen i Norge er først og fremst tuftet på en lang tradisjon som et klassisk reisemål, der rundreiser gjennom norsk natur, i bil og buss eller på cruiseskip og Hurtigruten, samt alpine skiferier har dominert statistikkene. Det nordnorske reiselivet hadde til for seks syv år siden også bare trådt vannet i en periode med stor vekst og innovasjon i internasjonal turisme. Men så skjedde det noe. Lenge hadde serviceøkonomien stått i sentrum og omkvedet var kvalitet i alle ledd. Men bedriftene så at serviceøkonomiens omkved ikke lenger var en konkurransefaktor, men blitt en hygienefaktor. Da næringsmiljøet bak klyngen Innovative Opplevelser formulerte sine strategier i 2008 så bedriftene at de måtte ta spranget inn i opplevelsesøkonomien og sette fokus på opplevelsene som driver for videre vekst. Innovative Opplevelser ble et ARE- NA-prosjekt (2008-2012) i det nasjonale klyngeprogrammet som eies av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. En satsning som skulle styrke denne næringens evne til innovasjon og verdiskaping gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige. Her ligger reiselysten og betalingsvilligheten I opplevelsesøkonomien er autentiske og meningsfulle opplevelser grunnlaget for verdiskapingen, fordi det er i opplevelsene reiselysten og betalingsvilligheten ligger. Men hvordan skulle det gjøres i praksis? Parallelt med formaliseringen av næringsklyngen kom forskningsløftet som ga grunnlaget for Opplevelser i Nord. Bedriftene fikk etter hvert stadig mer av den innsikten som var nødvendig for å kunne utvikle et lønnsomt opplevelsesbasert reiseliv. I tillegg kom også VRI Nordland der reiseliv også ble en prioritert satsning, noe som igjen forsterket prosessene. Nært samarbeid Gjennom disse tre satsningene har virksomhetene og kompetansemiljøene funnet hverandre på en helt annen måte. BÅRD JERVAN, SENIOR PARTNER I MIMIR OG KLYNGELEDER FOR INNOVATIVE OPPLEVELSER Samarbeidet mellom bedriftene i klyngen og forskningsinstitusjonene som deltar i Opplevelser i Nord (OiN) har blitt nært og tillitsfullt. Mange av bedriftene har forskere inne for datainnsamling og besøk, og det foregår nå løpende gode og reflekterte dialoger mellom forskerne og bedriftene. Andelen av bedriftene som anser at FoU-institusjonene er viktige kunnskapskilder for innovasjon har endret seg i betydelig grad, resultatene på bedriftssiden er tydelige. Tallene for tretten kjernebedrifter i Innovative Opplevelser viser en samlet omsetningsvekst på 162 % i fra 2008-2013. De tre siste gangene den nasjonale prisen «Årets Reiselivsbedrift» i Norge har vært delt ut har bedrifter fra denne klyngen vært nominert eller har vunnet. Andel bedrifter som nå er helårsåpne med «opplevelser for et helt årshjul» vokser stadig.

OPPLEVELSER I NORD - 19 VI LÆRTE AV FORSKERE Å SETTE FOKUS PÅ GJESTENS STÅSTED. VI BRUKER DET KOMMERSIELT I ET MARKED SOM I STØRRE GRAD ETTERSPØR NYE PRODUKTER SOM SKAPER REISELYST OG KUNNSKAP. DETTE HAR ØKT VÅRT OMDØMME I EN ENORM POSITIV RETNING. Erik Tharaldsen, direktør Thon Hotel Svolvær, deltaker i Arena Innovative Opplevelser, og nominert til Årets reiselivsbedrift av Innovasjon Norge i 2011 Foto: Bjørn Klauer - nordnorge.com FORSKNING HAR VÆRT HELT AVGJØRENDE FOR AT BEDRIFTENE HAR FÅTT GODE RESULTATER. VI HAR SAMMEN FJERNET EN BARRIERE MELLOM NÆRINGA OG FOU-MILJØET, OG VIST AT FOU ER ET NYTTIG OG RELEVANT VERKTØY FOR EN YTTERLIGERE PROFESJONALISERING OG ØKT LØNNSOMHET I NÆRINGA. Geir Martin, medeier i XXLofoten, deltaker i Arena Innovative Opplevelser, kåret som Årets reiselivsbedrift 2012 av Innovasjon Norge REISELIVSBEDRIFTER SOM DELTAR I FORSKNING I Opplevelser i nord har reiselivsbedrifter i hele Nord-Norge systematisk deltatt i hele forskningsperioden. I Finnmark har aktører som Finnmarksløpet, Nordkapp og Sápmi deltatt. I Troms har Villmarksenteret, Polaria og Polar Zoo vært med. I Nordland har en samarbeidet med blant annet Borg Vikingmuseum og Lofotakvariet. I tillegg har Hurtigruta, prosjektnettverket Arena Lønnsomme Vinteropplevelser og NHO Reiseliv Nord-Norge vært med. Godt samarbeid med bedrifter og klynger Daglig leder av Polaria og styreleder i Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, Geir Stokke, sier at han og bedriftene har fått mye igjen for å samarbeide med leder av arbeidspakke 2 Nina Prebensen og Opplevelser i Nord. - Først og fremst vil jeg trekke fram at vi fikk rask og god tilbakemelding på undersøkelsene. I tillegg fikk vi skreddersydd kunnskap om vår bedrift. Vi kunne også velge å være anonyme når vi ble sammenlignet med andre. Vi fikk en kort rapport med helt konkrete resultater der en pekte på mulighetsområder for vår bedrift, som var nytt for oss forteller Geir Stokke. - Dette bidro til å øke tryggheten og gjorde det hele mer ufarlig, selv om vi kunne sammenligne og konkurrere litt med andre bedrifter. Det er alltid artig å se på hvilke faktorer vi skårer bra på sammenlignet med andre bedrifter. Da får vi også noe konkret å jobbe med, avslutter Stokke. Et viktig poeng var også å samle alle bedriftene under ett og se på hvordan de Nord-Norske bedriftene kom ut samlet. Disse dataene ble sammenlignet med bedrifter og tendenser fra andre undersøkelser utført andre land. VI FIKK MYE IGJEN FOR SAMARBEIDET MED FORSKERNE I OPPLEVELSER I NORD. JEG VIL TREKKE FRAM AT VI FIKK RASK OG GOD TILBAKEMELDING PÅ UNDERSØKELSENE. I TILLEGG FIKK VI SKREDDERSYDD KUNNSKAP OM VÅR BEDRIFT. GEIR STOKKE, DAGLIG LEDER POLARIA OG STYRELEDER FOR LØNNSOMME VINTEROPPLEVELSER

20 - OPPLEVELSER I NORD DOKTORGRADER SOM SKRIVES I TILKNYTNING TIL OPPLEVELSER I NORD: Opplevelser i nord har skapt flere doktorer som har forsket på opplevelsesbasert reiseliv. Alle disse skriver eller har skrevet doktorgrader om forskjellige temaer/vinklinger på opplevelsesbasert reiseliv. Navn: Tema: Student ved/ansatt ved: Kort om prosjektet: Ann Heidi Hansen Magic Moments Immersion during Nature Based Tourist Experiences Nord Uni./Nordnorsk Reiseliv Jakten på gåsehudopplevelser hvordan blir turister oppslukt i opplevelser. Hin Hoarau Heemstra Knowledge and Innovation in Nordic Nature Based Tourism Nord Uni./Nord Uni. Kunnskap, verdier og rekfelksivitet i innovasjonsprosesser i opplevelsesbasert reiseliv. Audun Hetland The splash and ripple effect UiT/ UiT Ekstremsport hva er det egentlig som driver dem? Line Mathisen Storytelling av story staging. Co-creating value in tourism UiT/ Høgskolen i Finnmark Bruk av historiefortelling og samskaping turister og bedrifter. Før under og etter en reise Kjersti Karijord Smørvik Tourists participation and co-creation of nature based experiences on Hurtigruten. Opplevelsesskaping i dynamiske opplevelsesrom: En studie av turisters opplevelser på Hurtigruten Nord Uni./UiT Hvordan skapes opplevelser? Hvordan turistenes perspektiver preger opplevelsesskaping. Sølvi Solvoll Entrepreneurial behavior and new venture creation in the tourism industry Nord Uni./Nordlandsforskning Hvordan oppfører entreprenører seg i turistnæringen? Hun ser blant annet på oppstart av nye bedrifter Wondwesen Tafesse The marketing functions of the trade shows system Nord Uni./UiT Handelsmesser verdifulle møtesteder Ferdig disputert.

OPPLEVELSER I NORD - 21 Navn: Tema: Student ved/ansatt ved: Kort om prosjektet: Muhammad Arif Inter-organizational Exchange Re- lationship Exchange Relationship between Local Service Suppliers and Tour Operators in the Tourism Distribution Channel. A Comparative Study of Northern Norway and Gilgit Pakistan Nord Uni./Nord Uni. Kjøper-selger relasjoner i reiselivet. Sammenligning av Nord-Norge og Gilgit I Pakistan. Karin Wigger Modes of organizing entrepreneurial opportunity exploration and exploita- tion in the maritime industry: Cases from the expedition cruise sector Nord Uni./Nord Uni. Nye forretningsmuligheter og hvordan disse er utnyttet i etablerte selskaper blir diskutert i avhandlingen. Forsknin- gen utdyper organisatoriske moduser som bidrar til å skape og implementere nye forretningsmuligheter og konsepter. Maritim industri med fokus på ekspedi- sjonscruise i Arktisk er den empiriske konteksten. Olga Høeg-Guldberg Dynamic perspective on innovative tourism networks in the context of experience economy HII/ Hvorfor samarbeider ulike turistopera- tører med hverandre og hvordan endrer samarbeidet seg over tid? Veronika Trengereid Nettverksdrevet innovasjon i opplevelsesturismen. Nord Uni./Høgskulen på Vestlandet Prosjektet studerer hvilke faktorer i samspillet i nettverk som kan hemme og fremme innovasjon hos medlemmene. Esten Skullerud Hvordan jobbe systematisk med innovasjon i naturbaserte reiselivs- bedrifter Nord Uni./ Kunnskap om innovasjon og samskaping i naturbaserte reiselivsbedrifter Veronica Blumenthal Visitor immersion in the experiences- cape of managed visitor attractions: the role of interactions, situational factors and experience UiS Immersion-prosessen og hvordan denne påvirkes av opplevelsesdesign, gjes- tenes interaksjon med omgivelsene og den enkelte gjests situasjonsfaktorer.

22 - OPPLEVELSER I NORD UTDANNING - Studentstipend bachelor- og masteroppgaver: ca 70 oppgaver NORD UNIVERSITET Bachelor: - Ledelse og markedsføring i service- og opplevelsesøkonomi (15 sp), heltid - Opplevelsesdesign (15 sp), samlingsbasert, mobilitet ledere inn i utdanning (Enkelt kurs, og i årsstudium opplevelsesbasert reiseliv, fra 2018) - Ny bachelor under utvikling MBA: - Opplevelsesbasert innovasjon og verdiskaping (7,5 sp), samlingsbasert, mobilitet ledere - Stor økning masteroppgaver Master of science: - Inne i to spesialiseringer (Innovasjon&entrepreneurskap; international business and marketing) + økning masteroppgaver PHD-kurs: - 3 varianter av Qualitative camp: Kvalitativ metode fokus på konsumentforskning, turisme eller opplevelsesbaserte sektorer - 1 Experiencebased innovation and value creation (i samarbeid med UiT) - 1 Innovasjon: Med innovasjon i service og opplevelsesnæringer, som et sentralt tema. UIT, CAMPUS TROMSØ: Psychology of Experience, 10 studiepoeng, masteremne for psykologi studenter I tillegg har mange studenter «opplevelser» som tema på kurs innenfor skriving og tekstarbeid samt bachelor- og masteroppgaver. UIT CAMPUS HARSTAD: Bachelor: Exeperience development, 10 ECTS

OPPLEVELSER I NORD - 23 UTVALGTE MEDIEKLIPP En reiselivsnæring i verdensklasse? Nei! Stavanger Aftenblad 3. april 2017 Kompetanse i reiselivet Gudbrandsdølen Dagningen 22. april 2017 Dette må til for å gjøre norsk reiseliv til en næring i verdensklasse Forskning.no 16. mars 2017 Kunnskap fra nord får internasjonal oppmerksomhet Reiselivskunnskap.no 31. januar 2017 Nord-Norge viser vei innen bærekraftig opplevelsesturisme Nibio.no 24. januar 2017 Nordlyseventyret Dagsavisen 3. desember 2016 Reiseliv: Testing underveis gir bedre innovasjon NFK.no 24. oktober 2016 Hvordan blir vi lykkelige? Uit.no 15. september 2016 Ikke forberedt på den voldsomme turistøkningen High North News 8. september 2016 Bærekraftig reiseliv eller ikke NRK Nordland 1. september 2016 Reiselivet næringslivets stebarn Nordnorskdebatt 14. juli 2016 Pilene peker oppover for fremtids-andøy Andøyposten 2. april 2016 Vinterturisme i Lofoten NRK Nordland 29. mars 2016 Minst 50 millioner kroner må til for å redde disse arbeidsplassene Avisa Nordland 6. januar 2016 Hvor viktig er reiselivet? Stavanger Aftenblad 26. oktober 2015 - Opplevelser viktigere enn hotellstandard Vesterålen online 3. aug 2015 Kunnskap for reiselivsutvikling Ukesavisen Ledelse, 6. aug 2015 Kunnskapstørst i turistnæringen Stavanger Aftenblad 29. juni 2015 Forsker om kultur og reklame NRK radio 20. april 2015 Vil utnytte Birekebeinereffekt på Sjusjøen NRK.no 16. jan 2015

Foto: Frank Andreassen, www.nordnorge.com 24 - OPPLEVELSER I NORD OPPLEVELSER HANDELSHØGSKOLEN VED UIT I NORD NIBIO OM INSTITUSJONENE OM INSTITUSJONENE 88 FORSKERE DELTATT

OPPLEVELSER I NORD - 25 HANDELSHØGSKOLEN VED NORD UNIVERSITET Vi driver kunnskaps- og talentutvikling av høy kvalitet på alle nivåer innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Dette skjer gjennom utdanning, forskning, formidling, dialog og i et nært samspill med sammfunns- og næringsliv. Siden oppstarten i 1985 har handelshøgskolen utdannet mer enn 6 000 økonomer, godt over halvparten av disse er siviløkonomer og 53 kandidater har fullført en doktorgrad i bedriftsøkonomi. Vi har nærmere 1 800 studenter og i overkant av 120 ansatte. For å styrke vår nasjonale og internasjonale posisjon som en ledende handelshøgskole vil innovasjon og entreprenørskap og nordområdeperspektiv være viktige element innen alle våre fagområder som eksempelvis økonomistyring, opplevelsesnæringer, sikkerhet og beredskap med videre. Turisme og spesielt opplevelsesnæringene har vært sentrale forskningstema ved Handelshøgskolen i mange år. Området ble ytterligere styrket ved at vi i 2009 ble prosjekteier for Opplevelser i Nord. Vi har i tillegg gjennomført flere VRI prosjekt innenfor denne tematikken. Forskningen på opplevelsesnæringene er tverrfaglig og trekker på kompetanse både innenfor markedsføring, ledelse, innovasjon og entreprenørskap. HANDELSHØGSKOLEN VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET - Dybde ved et breddeuniversitet! Handelshøgskolen (HHT) ved UiT Norges arktiske universitet er Norges eneste handelshøgskole ved et breddeuniversitet. Vi jobber for å styrke kompetanse og kunnskap for studenter og næringsliv i Nordområdene. HHT har studenter og ansatte både på campus Tromsø og campus Alta. Vi jobber for å gi studentene mulighet til å nyte godt av breddeuniversitetet og tilrettelegger slik at de kan kombinere fag med andre områder som språk, statsvitenskap og filosofi. På denne måten er Handelshøgskolen leverandør av unik kompetanse og kunnskap til studenter og vår landsdel. Handelshøgskolen driver forskning med høy nasjonal og internasjonal kvalitet i samarbeid med våre omgivelser. Forskning ved Handelshøgskolen - Nysgjerrighet, nytenking og nytte i et attraktivt kunnskapsmiljø! Handelshøgskolen ved UiT Norges arktiske universitet har et internasjonalt forskningsfokus med nordområdene som basis. Det drives forskningsaktivitet innen bedrifts- og næringsøkonomi, markedsforskning, regionaløkonomi, reiseliv, effektivitetsanalyse, markedsanalyse, entreprenørskap, innovasjon og finans. INSTITUTT FOR PSYKOLOGI (IPS) - dekker et temaområde som spenner alt fra filosofi til biologi. Et overordnet spørsmål bak alt er «Hva er psykologien bak hvordan vi opplever og handler i verden?». Formålet med instituttets forskningsstrategi er å produsere forskning av høy kvalitet og gi god forskningsbasert undervisning basert på bl.a. nordområdeforskning. Både anvendt og grunnforskning prioriteres samt forskning på og utvikling av ulike måter å måle psykologiske prosesser og mekanismer innenfor biologisk, kognitiv, nevro-, sosial-, utviklings-, helse- og klinisk psykologi. Forskere og studenter ved IPS er opptatt av spørsmål slik som «Hva er egentlig en forelskelse», «Hva er forholdet mellom søvn, lys og kognitive funksjoner?», «Kan man tenke bort smerte?», og «Hva er egentlig følelser?». Forskningsgruppen som jobber med Opplevelser i nord er spesielt opptatt av spørsmålene «Hvordan påvirker tanker og følelser kvaliteten på fritids- og reiseopplevelsene våre (og omvendt)?», «Hva er emosjonenes grunnleggende natur?», og «Hvordan kan opplevelser måles bedre?». De har sett etter svar til disse spørsmålene i alt fra opplevelsen av rolige spaserturer og museumsbesøk til ekstremsport slik som basehopping, toppturer og frikjøring.

26 - OPPLEVELSER I NORD NORDLANDSFORSKNING Nordlandsforskning AS er flerfaglig og utfører forskningsoppdrag innen samfunnsvitenskapelige og bedriftsøkonomiske fagområder. Temaer vi ser på er bedrifts- og næringsutvikling, velferd og miljøspørsmål. Instituttet har 40 ansatte og en årlig omsetning på vel 35 millioner kr. Forskningen er finansiert av regionale, nasjonale og internasjonale oppdragsgivere. Hovedtyngden av oppdragene er fra nasjonale kilder som Norges forskningsråd, sentrale offentlige myndigheter og organisasjoner. Helt siden etableringen av instituttet i 1979 har entreprenørskap, innovasjon, bedrifts- og næringsutvikling vært sentrale tema. En stor del av forskningen innenfor dette området handler om utvikling i små og mellomstore bedrifter både innenfor teknologi, service og primærnæringene; særlig reiseliv, landbruk, industri og marine næringer. Viktige emner er nyetableringer, innovasjon, vekst og utviklingsprosesser i bedrifter og bransjer. Samhandling mellom bedrifter i nettverk og klynger, mellom bedrifter og FoU-miljøer og mellom FoU-miljøer er ofte elementer som studeres i denne sammenhengen. Evaluering av offentlig politikk rettet mot bedrifts- og næringsutvikling er også sentrale tema. Det arbeides både med teoretiske utfordringer og praktiske- og policymessige problemstillinger. Innenfor flere av disse feltene har Nordlandsforskning en nasjonal posisjon og har flere doktorgradskandidater. NORUT Northern Research Institute, Norut er et nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge. Norut består av forskningsinstitutt med virksomhet innen samfunn og teknologi og et innovasjonsselskap, og har til sammen 120 ansatte. Norut har et særlig fokus på nordområdene. Instituttet er flerfaglig, og har hovedaktivitetene innen samfunnsforskning. Til sammen dekkes fagene statsvitenskap, planlegging, lokalsamfunnsforskning, reiselivsmarkedsføring, samfunnsgeografi og sosialøkonomi. Instituttet ble etablert i sin nåværende form i 2003 ved en sammenslåing av Norsk institutt for by- og regionforskning avdeling Nord-Norge og Norut Finnmark (tidligere Finnmarksforskning). Regional næringsutvikling og politikk, samt samisk politikk og samfunnsutvikling er de viktigste forskningsområdene. Blant Noruts oppdragsgivere finnes selskaper som Statoil og ENI, kommuner, fylkeskommuner, statlig virksomhet som ulike departement og Sametinget, samt Regionalt forskningsfond og Norges forskningsråd. Internasjonale samarbeidprosjekter er hovedsakelig finansiert gjennom EU-programmer.

OPPLEVELSER I NORD - 27 NIBIO NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI NIBIO skal bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, framfor fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for kunnskapsutvikling om bioøkonomi, da særlig innenfor mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO er faglig organisert i seksjoner underlagt fem divisjoner med ulik faglig vinkling. Seksjon Utmark og naturbasert næringsutvikling har en tverrfaglig profil, med kjernekompetanse innen utmarksforvaltning og økosystemtjenester, samt næringsutvikling basert på ressurser fra landbruk og utmark. Fra denne fagseksjonen deltar flere forskere i Opplevelser i nord. Seksjonen arbeider innen innovasjon og næringsutvikling med et spesielt fokus på landbruks- og naturbasert reiseliv, blant annet med bruk av lokale råvarer og tradisjoner i utvikling av produkter i opplevelsesnæringen. Seksjonen har omfattende aktivitet innen bruk og vern av naturen, bi- og multilateralt landbruks- og miljøsamarbeid i nord, natur- og miljøforskning i Barentsregionen, reindrift, viltressurser, rovvilt og viltskader. NIBIO ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter rundt om i landet, samt et avdelingskontor i Oslo. «Samarbeid mellom næringsaktører, offentlige myndigheter og FoUmiljøer er viktig for å sikre innovasjon og utvikling og en målrettet satsing mot en bærekraftig reiselivsutvikling. Klyngen Innovative Opplevelser og forskningsløftet Opplevelser i Nord viser at det er mulig å få til relevant og praktisk kunnskapsutveksling som gir effekt.» (MELD.ST.19 (2016-2017) OPPLEV NORGE UNIKT OG EVENTYRLIG, S:99)

28 - OPPLEVELSER I NORD 66 PAPERE PRESENTERT FORSKERE FRA 21 ULIKE LAND 7 DISPUTASER HITTIL 6 PLANLAGT OPPLEVELSER I NORD VITENSKAPELIGE PUBLIKASJONER

OPPLEVELSER I NORD - 29 ARTIKLER FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Alsos, G., Clausen, T.H, Solvoll, S. og Hytti, U., 2016 Entrepreneurs? Social identity and the preference of causal and effectual behaviours in start-up processes Entrepreneurship and Regional Development Bertella, G., 2016 Experiencing nature in animal-based tourism Journal of Outdoor Recreation and Tourism Bujacz, A., Vittersø, J., Huta, V., og Kaczmarek, L. D., 2014 Measuring hedonia and eudaimonia as motives for activities: Cross-national investigation through traditional and Bayesian structural equation modeling. Frontiers in Psychology, 5. Carter, S., Alsos, G.A. og Ljunggren, E., 2015 The irrational benefits of small business ownership: Constructing economic well-being in business-owning households Small business in a global economy: Creating and managing successful organizations. Volume 1 Chen, J.S., Prenbensen, N.K., Chen, Y., og Kim, H., 2013 Revelation of nature-minded tourists: a study of the Swedish market Tourism Analysis, 2013, vol. 18, pp. 651-661 Chen, J., Prebensen, N.K. og Lee Y.S., 2016 Travel companions and activity preferences of nature-based tourists Tourism Review 2016 Vol.71 No.1 pp.45-56 ref.73 Dahl, T.I. og Dalbakk, J-A., 2015 Whizzing through the High North: Motorists Psychological Experience of the Countryside Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 15:1-2, 8-28. Dahl, T.I. og Dalbakk, J-A., 2015 Whizzing through the High North: Motorists Psychological Experience of the Countryside Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, 15:1-2, 8-28. Dahl, T. I., Entner, P. S., Johansen, A-M. og Vittersø, J., 2013 Is our fascination with museum displays more about what we think or how we feel? Visitor Studies, 2013, vol 16 (2), 160-180 Davies, A, Fitchett, J og Østergaard, P., 2014 The ideologies of convenience in myths of domestic consumption Eide, D., 2011 Når fortellinger og film skaper turisme Magma, nr. 4 In: Myth and the Market proceedings, University College Dublin, Business School, Ireland. Eriksen, S.N., 2015 Experience Innovation for Small Food and Tourism Firms. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 83-97. Fuglsang, L. og Eide, D. 2012 The experience turn as bandwagons: Understanding network formation and innovation as practice. European Urban and Rural Development. Online publication 5 July 2012, 20 (4), 2013, pp. 418-435. Giovanna, B. og Vester, H.I., 2015 Whale watching in Norway Caught between more traditional hunting canons the lucurative promise of seismic airguns Tourism in Marine Environments

30 - OPPLEVELSER I NORD ARTIKLER FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Goolaup, Sandhiya og Mossberg, 2017 Exploring consumers value co-creation in festival context using a socio-cultural lens In E. Lundberg, J. Armbrecht, T. D. Andersson, and D. Getz (Eds.), The value of events, Routledge. Alsos, G. A., Carter, S., og Ljunggren, E., 2014 Kinship and business: how entrepreneurial households facilitate business growth Entrepreneurship and Regional Development Alsos, G. A., Carter, S., og Ljunggren, E., 2015 Entrepreneurial Families and Households The Routledge Companion to Entrepreneurship Hetland, A. og Vittersø, J, 2012 The Feelings of Extreme Risk: Exploring Emotional Quality and Variability in Skydiving and BASE Jumping. The Journal of Sport Behavior, 35 (2). Hoarau, H., 2014 Knowledge Acquisition and Assimilation in Tourism-Innovation Processes Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism Hoarau, H., Kline, C., 2014 Science and industry: Sharing knowledge for innovation Annals of Tourism Research Jantzen, C., Fitchett, J., Østergaard P. og Vetner, M., 2012 Just for fun? The emotional regime of experiential consumption Marketing Theory, 2012, Vol 12, no. 2, 137-154. Jensen, Ø, Lindberg, F. & Østergaard, P., 2015 How can Consumer Research Contribute to Increased Understanding of Tourist Experiences? Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 9-27. Jensen, Ø, Lindberg, F. og Østergaard, P., 2015 How can Consumer Research Contribute to Increased Understanding of Tourist Experiences? Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 9-27. Jensen, Ø., Prebensen, N. K., 2015 Innovation and value creation in experience-based tourism Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism Research, 15 (August): 1-8 Johannessen, J.-A. og Olsen B., 2011 "What creates innovation in a globalized knowledge economy? A cybernetic point of view" Kybernetes, 2011, Vol. 40 Iss: 9/10, 1395-1421 Johannessen, J.-A. og Olsen B.,2010 The future of value creation and innovations: Aspects of a theory of value creation and innovation in a global knowledge economy. International Journal of Information Management 2010, Vol. 30 (6), 502 511 Johannessen, J.-A. og Olsen B., 2011 Projects as communicating systems: Creating a culture of innovation and performance. International Journal of Information Management Volume 31, Issue 1, February, Pages 30 37 Johannessen, J.-A. og Olsen B., 2011 Aspects of a cybernetic theory of tacit knowledge and innovation. Kybernetes 2011, Vol. 40 No. ½, 141-165

OPPLEVELSER I NORD - 31 FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Kleppe, I., Mossberg, L. og Grönhaug, K., 2014 Country images in news media Beta, No 01, pp. 20-40. Lindberg, F., og Eide, D., 2016 Challenges of extraordinary experiences in the Arctic Journal of Consumer Behaviour 2016 Vol.15 No.1 pp.15-27 Lindberg, F., Eide, D. og Hansen A.H., 2014 A Multi-Relational Approach for Understanding Consumer Experiences within Tourism. Online in Journal of Hospitality Marketing & Management Lindberg, F. og Østergård, P., 2015 Extraordinary consumer experiences: Why immersion and transformation cause trouble Journal of Consumer Behaviour Løvoll, H. S. &og Vittersø, J.,2014 Can balance be boring?: A critique of the challenges should match skills hypotheses in flow theory. Social Indicators Research, 17-136. Mathisen, G.E. og Garnes, S., 2015 Boards of Directors in Tourism Organizations: Roles and Innovative Climates. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 138-151. Mathisen, L. og Prebensen, N. K. 2013 Dramatizing an event through promotion. Journal of Travel and Tourism Marketing, 2013; Vol. 30. pp. 672-689 Matis, E.F., Uysal, M., Sirgy, J. og Prebensen, N.K., 2016 The effect of co-creation experience on outcome variable Annals of Tourism Research Mehmetoglu, M. og Normann, Ø., 2013 The link between travel motives and activities in nature-based tourism Tourism Review 2013, Vol. 68 (2), pp. 3-13 Mehmetoglu, M. og Normann, Ø., 2013 What influences tourists holiday experience? Tourism company products versus destination products European Journal of Tourism Research Vol. 6 (2), pp. 183-191 Mossberg, L., 2012 Sensory Description Labels for Food Affect Consumer Product Choice European Journal of Marketing Mossberg, L. og Eide, D., 2017 Storytelling and meal experience concepts European Planning Studies, 25(7): 1184-1199. Olsson, A.K.,Therkelsen,A. og Mossberg, L., 2013 Making an effort for free volunteers roles in destination-based storytelling Current Issues in Tourism, 16 (4). Prebensen, N.K., 2010 Value creation through stakeholder participation: a case study of an event in the High North Event Management, 14: 37-52 Prebensen, N.K, Altin, M. og Uysal, M., 2015 Lenght of Stay: A Case of Northern Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 28-47.

32 - OPPLEVELSER I NORD ARTIKLER FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Prebensen N.K. og Foss, L., 2011 Coping and Co-creating in Tourist Experiences. The international journal of tourism research 2011 ;Volum 13.(1) s. 54-67 Prebensen, N.K., Kim, H. og Uysal, M., 2016 Cocreation as moderator between the Experience Value and Satisfaction Relationship Journal of Travel Research Prebensen N.K. og Lee, Y-S., 2013 Why visit an eco-friendly destination? Perspectives of four European nationalities. Journal of Vacation Marketing, vol. 19(2), s.105-116 Prebensen N.K. og Lyngnes S., 2011 Fish tourism from a knowledge based and a value creation perspective: catch or experience? Scandinavian Journal of Business Research, BETA. 1. Prebensen, N.K. og Rosengren S., 2016 Experience value as a function of hedonic and utilitarian dominant services International Journal of Contemporary Hospitality Management Prebensen, N.K. og Tkaczynski, A., 2012 Domestic Nature-Based Tourism: A Case Study of Norway Tourism Analysis 2012 ;Volum 17.(6), 733-745 Prebensen, N.K., Vittersø, J. og Dahl, T.I., 2013 Value co-creation: Significance of tourist resources Annals of Tourism Research 2013; Volum 42. s. 240-261 Prebensen, N.K., Woo, E., Chen, J. og Uysal, M., 2013 Motivation and Involvement as Antecedents of the Perceived value of the Destination Experience Journal of Travel Research 2013, Vol. 52.(2) pp. 253-264 Prebensen, N.K., Woo, E., Chen, J. og Uysal, M., 2012 Experience quality in the different phases of a tourist vacation: A case of Northern Norway Tourism Analysis, vol. 17 (11) s 617-627 Prebensen, N.K., Wu, E. og Uysal M., 2012 Co-Creation of Tourist Experience: Scope, Definitions and Structure. Journal of Travel Research Prebensen, N.K., Wu, E., og Uysal, M., 2014 Experience Value: Antecedents and Consequences. Current Issues in Tourism, 2013 Rokenes, A, Schumann, S. og Rose, J., 2015 Seljeseth, P.I. og Korneliussen T., 2015 The Art of Guiding in Nature-Based Adventure Tourism - How Guides Can Create Client Value and Positive Experiences on Mountain Bike and Backcountry Ski Tours. Esperience-based Brand Personality as a Source of Value Creation: The Case of Lofoten Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 62-82. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism

OPPLEVELSER I NORD - 33 FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Seljeseth, P.I. og Korneliussen, T., 2015 Experience-based Brand Personality as a Source of Value Co-creation: The Case of Lofoten. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 48-61. Solvoll, S., Alsos, G.A. og Bulanova, O., 2015 Tourism Entrepreneurship - Review and Future Directions. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism, vol. 15 (1) 120-137. Tafesse, W. og Korneliussen, T., 2011 The Dimensionality of Trade Show Performance in an Emerging Market International Journal of Emerging Markets, 6 (1), 38-49. Tafesse, W. og Korneliussen, T., 2012 Managing Trade Show Campaigns: Why Managerial Responsibilities Matter Journal of Promotion Management, 18 (2), 236-253. Tafesse, W. og Korneliussen, T., 2013 Examening the Effects of Using Multiple Media Tools on the Marketing Performance of Organisations in a Trade Campaign Environment Journal of Marketing Communication, 19 (3), 215-227. Tafesse, W., Korneliussen, T. og Skallerud, K., 2010 Importance-Performance Analysis as a Trade Show Performance Evaluation and Marketing Tool Journal of Convention & Event Tourism, 11 (4), 314-328. Tkaczynski, A. og Prebensen, N.K., 2012 French nature-based tourists potentials to Norway: Who are they? Tourism Analysis 2012, Vol. 17(2) s. 181-193 Tkaczynski, A., Rundle-Thiele, S., og Prebensen, N. K., 2015 Segmenting Potential Nature-Based Tourists Based on Temporal Factors: The Case of Norway Journal of travel research, March 2015 vol. 54 no. 2 251-265 Vespestad, M.K. og Lindberg F., 2011 Understanding Nature-based Tourist Experiences: An Ontological Analysis Current Issues in Tourism, 563-580, 14 (6). Vespestad, M.K. og Mehmetoglu, M., 2015 Gender differences in vacation behavior Tourism Review International 2015 Vol.19 No.3 pp.147-161

34 - OPPLEVELSER I NORD KAPITLER I BØKER FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Abelsen, B., Eide, D., Kvidal, T. og Leenheer, A., 2014 Organizational Innovations: Re-organizing destination marketing organizations In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds), Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries, Edward Elgar, pages unknown. Expected March 2014 Abelsen, B. og Kvidal-Røvik, T., 2015 Organisering av destinasjonsmarkedsføring - eksemplet NordNorsk Reiseliv. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 327-346. Alsos, G.A. og Andreassen, T., 2015 Innovative små bedrifter - om innovasjonsprosesser i opplevelsesbasert reiseliv. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 233-252. Alsos, G. og Clausen, T.H., 2014 The Start-Up Process of Tourism Firms: The Use of Causation and Effectuation Strategies In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds), Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries, Edward Elgar, pages unknown. Expected March 2014 Alsos, G.A., Eide, D. og Madsen, E.L., 2014 Introduction: Innovation in tourism industries. I Alsos, G.A., Eide, D. & Madsen, E.L. (red.) Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries, Cheltenham, UK and Northampton, MA, USA: Edward Elgar, s: 1-24. Andersson, T. og Mossberg, L., 2014 Interest in food events: some insights from Swedish consumers. In Alessio Cavicchi and Cristina Santini, (Eds.), Food and Wine Events in Europe, 201-212, UK: Routledge Chen, J., N.K. Prebensen, og M. Uysal, 2014 The Dynamic Drivers of Tourist Experiences. In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI Clausen, T.H. og Madsen, E. L.,2014 Innovations, their knowledge sources and their Effects in Experience-based Tourism In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds), Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries, Edward Elgar, pages unknown. Expected March 2014 Dahl, T. I., 2014 Moving people: a conceptual framework for understanding how visitorexperiences can be enhanced by mindful attention to interest. In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI Dahl, T. og Dalbakk, J.-A., 2015 Amundsen hadde ingen paraply i drinken. Nøkkelen bak utforskende reiseopplevelser og lidenskap. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 95-108. Eide, D., 2011 Challenges as seen from the field of Theme park innovation, Ch. 19, 447-451, in Åmo, B.W. (ed), Conditions for entrepreneuship in Sri Lanka: A Handook, Shaker Verlag

OPPLEVELSER I NORD - 35 FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Eide, D. og Fuglsang, L., 2013 Networking in the experience economy: scaffolded networks between designed and emerging regional development In Jon Sundbo and Flemming Sørensen (eds) Handbook on the Experience Economy, Edward Elgar, pp. 287-309 Eide, D. og Fuglsang, L., 2015 Nettverksdrevet læring og innovasjon i opplevelsesbasert reiseliv. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 205-232. Eide, D., Hansen, A.H. og Lindberg, F., 2015 En multirelasjonell tilnærming til turistopplevelser. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 147-166. Eide, D. og Ljunggren, E., 2014 Towards a framework for studying gendering processes of innovations. In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds), Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries, Edward Elgar, pages unknown. Expected March 2014 Eide, D.; og Mossberg, L., 2013 Towards more intertwined innovation types: innovation through experience design focusing on customer interactions In J. Sunbo and F. Sørensen (eds.). Handbook on the Experience Economy, Edward Elgar, pp. 248-268 Eide, D. og Mossberg, L., 2015 Opplevelsesdesign og innovasjon med vekt på kundeinteraksjoner I Jensen, Ø. og Skallerud K.(red.): Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen. Fuglsang, L. (2015). Engagements in place: Bricolage networking in tourism and the experience economy. In A. Lorentzen, L. Schrøder & K. T. Larsen (Eds.), Spatial Dynamics in the Experience Economy. New York: Routledge Hansen, A. H. og Mossberg, L., 2013 Consumer Immersion: A Key to Extraordinary Experiences In Jon Sundbo and Flemming Sørensen (eds) Consumer immersion: a key to extraordinary experiences. I: Handbook on the Experience Economy. Edward Elgar Publishing 2013 ISBN 978-1-78100-421-0. s. 209-227 Hetland, A., 2015 Jakten på de store opplevelsene - jeg skulle bare forske på dem, men endte opp som basehopper I Jensen, Ø. og Skallerud K.(red.): Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen. Hoarau-Heemstra, H., 2016 Open innovation in the tourism experience sector the role of practice based knowledge explored. In Egger, R., Gula, I. & Walcher, D. (eds).,tourism on the Verge, pp 137-152, 978-3-642-54089-9 Hoarau-Heemstra, H.; Wigger, K. og Bystrowska, M., 2014 Innovation and climate change: The role of network relations and the attitudes of tourism actors on Svalbard In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds), Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries, Edward Elgar, pages unknown. Expected March 2014 Jensen, Ø., 2014 Approaches for the Evaluation of Visitor Experiences at Tourist Attractions In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI.

36 - OPPLEVELSER I NORD FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Jensen, Ø., 2015 Criteria in the Selection of Exchange Partners by Tour Operators and Local Service Suppliers: A Case Study of Exclusive Tours Advances in hospitality and leisure, Emerald Group Publishing Limited, 2015, Vol. 11, 109 135. Jensen, Ø., 2015 Hvordan skape effektive turistattraksjoner? I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 269-292. Jensen, Ø. 2016 Særegne kompetanseformer blant turoperatører for rundreiser til Skandinavia. I: Roaldseth, B.O.(red.) Filosofi og ledelse. En antologi om dialogen som nøkkel til forståelse, Oslo:Gyldendal Akademisk. Jensen, Ø., Chen J. og Korneliussen T, 2015 Cultural-Geographic Influences of Destination Image: A Case of Northern Norway Advances in Hospitality and Leisure, 11,3-19 Jensen, Ø, Lindberg, F., Kieti, D., Aamo, B.W. og Nampushi, J. 2016 How Local Traditions and Way of Living Influence Tourism: Basecamp Explorer in Maasai Mara, Kenya and Svalbard, Norway. In J. Chen & N.Prebensen (eds): Nature Tourism: A Global Perspective, Bloomington (USA) Jensen, Ø. og Skallerud, K., 2015 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen - det store bildet. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 19-30. Jensen, Ø. og Skallerud, K., 2015 Konklusjoner - overordnede perspektiver. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 399-405. Korneliussen, T., 2014 Tourism information search: A DIY Approach to Creating Experience Value In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI. Korneliussen, T., 2015 Turisters informasjonssøk på internett: En opplevelsestilnærming I Jensen, Ø. og Skallerud K.(red.): Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen. Lee, Y-S. og Prebensen, N.K., 2014 Value Creation and Co-Creation. An East-Asian Cultural Knowledge Framework. In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI Lindberg, F., 2015 Ekstraordinære opplevelser. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 109-132. Lindberg, F., Jensen, Ø. og Østergaard, P., 2015 Den opplevelsesbaserte vending: Konsumentforskningens bidrag til forståelse av turisme i lys av opplevelsesøkonomi I Jensen, Ø. og Skallerud K.(red.): Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen. Ljunggren, E., 2015 Opplevelsesøkonomien og lokal mat: restauranter som verdiskapere I Jensen, Ø. og Skallerud K.(red.): Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen.

OPPLEVELSER I NORD - 37 FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Ljunggren, E., 2015 Opplevelsesøkonomien og lokal mat: Restauranter som verdiskapere. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 365-382. Lyngnes, S., 2015 Attraksjonsutvikling: Fra kulturressurs til turisopplevelse? I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 383-398. Lyngnes, S og rebensen, N. K., 2015 Sustainable and Attractive Motorised Nature-Based Experiences: Challenges and Opportunities Advances in Hospitality and Leisure, Emerald Group Publishing Limited, 2015, Vol. 11, 151-171 Madsen, E.L. og Vinogradov, E., 2015 Forretningsmodeller innenfor gårdsturisme. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 293-324. Magnussen, R. og Wiggen, O., 2015 Mathisen L., 2012 Hadde det ikke vært for turismen - Om verdensarv og reiselivsutvikling på Vega. The exploration of the memorable tourist experience I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 347-364. Advances in Hospitality and Leisure, 21-43, 8. Mathisen L., 2013 Staging natural environments: A performance perspective Advances in Hospitality and Leisure, 9, 163-183 Mathisen L., 2013 Staging natural environments: A performance perspective Advances in Hospitality and Leisure, Emerald Group Publishing Limited, 2013, Vol. 9, 163-183, Mossberg, L., Hanefors, M. og Hansen, A.H., 2014 Guide Performance: Co-created Experiences for Tourist Immersion In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI. Prebensen, N.K., 2012 Value Creation in Experience-Based Networks: A Case Study of Sport-Events in Europe In M.Kasimoglu(Ed.) Strategies for Tourism Industry - Micro and Macro Perspectives; INTECH 2012, pp. 185-200 Prebensen, N.K., 2012 Value determinants of tourist experience. Advances in Hospitality and Leisure, Emerald Group Publishing Limited, 2012; Vol. 8, pp. 189-214 Prebensen, N.K., 2012 Benchmarking tourist attractions. Advances in Hospitality and Leisure, Emerald Group Publishing Limited, 2012, Vol. 8, 85-107 Prebensen, N.K., 2014 Facilitating for enhanced experience value. In Alsos, G., Eide, D. & Madsen, E.L. (eds), Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries, Edward Elgar, pp. 154-178. January 2014

38 - OPPLEVELSER I NORD FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL TIDSSKRIFT/UTGAVE/SIDETALL Prebensen, N. K., 2014 A framework for dramatizing interactions for enhanced tourist experience value. In Scott McCabe (Ed.) Handbook in Tourism Marketing. Routledge Prebensen, N.K., 2015 Opplevelsesverdi i tid og rom. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 57-76. Prebensen, N.K., J. Chen og M. Uysal, 2014 Challenges and future research directions. In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI. Prebensen, N.K., J. Chen og M. Uysal, 2014 Co-Creation of Tourist Experience: Scope, Definitions and Structure. In Prebensen, N.K., J. Chen and M. Uysal (Eds). Creating Experience Value in Tourism. Surrey: CABI. Skallerud, K. og Bakke, M., 2015 Sosiale medier i markedsføringen av nordnorske vinteraktiviteter. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 253-268. Vespestad, M.K. og Gressnes, T., 2016 Samfunnsøkonomi og administrasjonsfag - markedstilpasning, strategi og markedsføring. I: Å studere økonomi og administrasjon av Trude Høgvold Olsen og Elsa Solstad (red.), Cappelen Damm, Cappelen Damm Akademisk 2016 ISBN 978-82-02-48812-3.s 119-128. Vespestad, M.K. og Lindberg, F., 2015 Naturbaserte turistopplevelser: En gjennomgang av ulike perspektiver. I Jensen, Ø. & Skallerud, K. (red.) Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen, 77-94. Vittersø, J., 2014 Positive affect. In A. C. Michalos (Ed.), Encyclopedia of quality of life and well-being research (pp. 4909-4918). Dordrecht, Netherlands: Vittersø, J., 2014 Personal growth. In A. C. Michalos (Ed.), Encyclopedia of quality of life and well-being research (pp. 4734-4738). Dordrecht, Netherlands: Springer. Østergaard P., 2014 The Materialization of Russel Belk In: Ger G, (ed.), Legends in Consumer Behavior: Russell W. Belk. Vol. 3. Sage Publication: Los Angeles. 2014. p. 316-320.

OPPLEVELSER I NORD - 39 BØKER FORFATTER/UTGITT ÅR TITTEL FORLAG Alsos, G.A., Eide, D. og Madsen E. L. (Eds.), 2014 The Handbook of Research on Innovation in Tourism Industries. Chen, J., Prebensen, N.K. og Uysal, M., 2014 Creating Experience Value in Tourism. CABI Edward Elgar Publishing. (mars 2014) Gustafsson, I-B., Jonsäll, A., Mossberg, L., Swahn, J., og Öström, Å., 2014 Jensen, Ø. og Skallerud, K. (red), 2015 Sensorik och marknadsföring Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen Lund: Studentlitteratur. Cappelen Damm Akademisk Lindberg, F., 2010 Ontological consumer research; an existential-phenomenological Bok, VDM Verlag (2009) endeavor into concepts of methodology Mossberg, L og Sundstrøm M., 2011 Marknadsföringsboken Studentlitteratur AB Mossberg, L. og Svensson, I., 2012 Boken om logi på landsbygd Göteborg: Västsvenska Turistrådet Prebensen, N.K., 2016 Fra idé til suksess. Om å samskape verdifulle eventer. Cappelen Damm 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Anslag 2017 Sum TOTAL Publikasjoner (delsum), herav: 4 10 15 15 32 43 9 20 148 - Vit. artikler 3 8 9 10 9 18 6 17 80 - Bokkapitler 0 1 5 5 20 24 2 3 60 - Bøker 1 1 1 0 3 1 1 0 8 Formidlingstiltak (delsum): 50 74 72 81 83 80 77 83 600 - Pop.vit.sk. publikasjoner og massemedia 16 46 36 47 42 36 36 41 300 - Brukerrettede tiltak 34 28 36 34 41 44 41 42 300 Ph.d. stipendiater 1) 6 8 9 10 5 6 5 5 13 Disputaser 5 1 1 1 8 Master-/Bacheloroppgaver 9 5 7 10 11 13 10 7 72 1) Antall stipendiater i doktorgradsløp ved slutten av året. Inkludert 5 studenter som ikke er finansiert av prosjektet, men som har veiledere knyttet til prosjektet og faglig tilknytning. En stipendiat avbrøt sitt doktorgradsløp i 2012. Sum i raden ph.d. stipendiater er antall personer i ph.d. løp i perioden totalt sett.

Opplevelser i nord Postboks 1490 N-8049 Bodø Norge Besøk: Universitetsalleen 11 Tlf: +47 75 41 18 10 E-post nf@nforsk.no www.opplevelserinord.no Foto: Vebjoern Karlsen