Arealbehov mot 2030 - eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010
Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus MD og lokale/regionale representanter Hvor store tomtearealer for bolig- og næringsutvikling må legges inn i offentlige planer i Oslo og Akershus fram til 2030? Teori: Tilbud, etterspørsel, marked, regulering I praksis i prosjektet: Rateframskrevet behov tilfredsstilles: Brutto arealbehov Tilbudssida og dermed endelig arealbruk diskuteres i mindre grad: Fortetting, omdisponering etc. drøftes lite
Sammenheng mellom bolig, befolkning og næring Får ikke befolkningsvekst uten at det etableres nok nye arbeidsplasser Bolig og næring konkurrerer om tomteareal, eller grunneiere søker om omregulering avhengig av markedssituasjonen Å lage egne analyser av Oslo, som en del av et større felles bolig- og arbeidsmarked virker ikke meningsfullt Det fins ikke modeller som ivaretar alle de teoretiske aspektene Vi måtte foreta en praktisk tilnærming for å løse oppgaven
Praktisk framgangsmåte Bolig for seg Beregner boligbyggebehov som antall boliger (3-4 boligtyper) Forutsetninger om tomteareal pr. bolig (3-4 boligtyper) Beregner brutto tomtearealbehov Drøfter fortetting, innfyll og transformasjon, men har ikke gått inn i tilbudssiden Næring for seg Beregner sysselsatte og produksjon i hver næring (Panda) Forutsetninger om tomtearealbehov pr. sysselsatt i ulike næringer For noen næringer lar vi befolkningen eller deler av befolkningen bestemme tomtearealbehovet Beregner brutto arealbehov Drøfter fortetting, innfyll og transformasjon, men har ikke gått inn på tilbudssiden
BOLIG
Boligbyggebehov - forutsetninger 3 alternative befolkningsframskrivninger fra SSB: MMMM, LLML, HHMH (fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, innvandring) Boligdekningstall fra Levekårsundersøkelsen 2007 holdes uendret i hele framskrivningsperioden Beregner et demografisk byggebehov for 4 boligtyper; eneboliger, delte boliger, blokk 1-2 rom, blokk 3+ rom Avgang av boliger settes lik 0 tanken er at boliger som forsvinner erstattes med like mange nye boliger og krever ikke nytt areal
Oslo: Byggebehov 2010 2030 7000 Oslo 6000 5000 4000 3000 2000 HHMH MMMM LLML Faktisk 1000 0 1994 1999 2004 2009 2014 2019 2024 2029 MMMM LLML HHMH Befolkning 20+ 140045 111571 175571 Nye boliger 97278 77775 121637 Pr.år 4632 3704 5792 Vekst 32 % 26 % 40 %
Akershus: Byggebehov 2010 2030 6000 Akershus 5000 4000 3000 2000 1000 HHMH MMMM LLML Faktisk 0 1994 1999 2004 2009 2014 2019 2024 2029 MMMM LLML HHMH Befolkning 20+ 134893 106556 164347 Nye boliger 85372 67985 103567 Pr.år 4065 3237 4932 Vekst 38 % 31 % 47 %
Hustypefordeling i boligbyggingen. Uendret hustypefordeling, Siste 10-års hustypefordeling og Høy blokkandel. Oslo og Akershus. Prosent Enebolig Småhus Blokk og annet Sum Akershus Uendret hustypefordeling 46 24 30 100 Siste 10-års hustypefordeling 32 29 39 100 Høy blokkandel 20 25 55 100 Oslo Uendret hustypefordeling 14 18 68 100 Siste 10-års hustypefordeling 5 11 84 100 Høy blokkandel 3 10 87 100 Arealbehovet vil derfor variere både med: - Forutsetninger om befolkningsutvikling - Forutsetninger om sammensetningen av nybyggingen etter hustype
Oslo: Boligbyggebehov pr. år 2010-2030 fordelt på boligtyper. Uendret hustypefordeling 2500 Oslo 2000 1500 1000 LLML MMMM HHMH 500 0 Enebolig Delt bolig Blokk 1-2 rom Blokk 3+ rom
Akershus: Boligbyggebehov pr. år 2010-2030 fordelt på boligtyper. Uendret hustypefordeling 2500 Akershus 2000 1500 1000 LLML MMMM HHMH 500 0 Enebolig Delt bolig Blokk 1-2 rom Blokk 3+ rom
Antall kvm tomteareal pr. bolig. Akershus Oslo Enebolig 765 612 Delt bolig 301 190 Blokk 1-2 rom 76 53 Blokk 3+ rom 76 53 Kilde: SSB: Arealbruksstatistikk 2005 (Småhus, Rekkehus, Blokk) SSB: Boligbeholdning 2006 (Bebodde og ubebodde boliger)
Bolig Brutto tomtearealbehov: Uendret hustypefordeling Kvadratkilometer MMMM LLML HHMH Akershus 38,0 29,9 46,4 Oslo 16,5 11,9 19,9 Akershus og Oslo 54,5 41,7 66,3 Reduksjon i prosent fra Uendret hustypefordeling Siste 10-års hustypefordeling Akershus -19-18 -19 Oslo -38-40 -37 Akershus og Oslo -25-24 -24 Høy blokkandel Akershus -39-38 -40 Oslo -46-47 -45 Akershus og Oslo -41-41 -41
Drøfting: Behov for nytt areal Nybygging av boliger kan inndeles i Feltutbygging Fortetting i småhusområder Innfyll i by Transformasjon Fordelingen av boligbyggingen på disse utbyggingstypene vil bestemme hvor stort behov det er for nytt areal Transformasjon fra næring til bolig øker isolert sett arealbehovet til næringsbygg
NÆRING
Premisser, næringsbygg Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting Hva kan vi henge framskrivingene på? SSBs befolkningsframskrivinger Regjeringens Perspektivmelding (2009) Multiplisere framskrivingene med arealproduktivitet gir brutto arealbehov
PANDA-beregninger Sluttleveringer næring 50 næringer Investering, innenlandsk eksport, utenlandsk eksport, offentlig konsum gis utenfra Privat konsum beregnes i modellen Høy vekst i sluttlevering gir høy produksjonsvekst Produksjon i hver næring bestemmes både av kryssleveranser og sluttlevering Har benyttet gamle framskrivinger som utgangspunkt Justert forutsetningene noe for sluttlevering Arbeidskraftsproduktivitetsutvikling Angir produktivitetsutvikling for hver næring Høy produktivitetsvekst gir svak sysselsettingsutvikling 1 % vekst lagt inn for alle næringer Alternativer Ett basisalternativ Flere virkningsalternativer (presenterer ett)
Resultater 2009 2010 2020 2030 Jordbruk, skogbruk og fiske 4051 4043 3971 3904 Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport 2798 2770 2508 2270 Industri og bergverksdrift 42413 42669 45312 48453 Kraft- og vannforsyning 2695 2710 2834 2970 Bygge- og anleggsvirksomhet 39728 39770 40115 40647 Hotell- og restaurantdrift 21839 21985 23332 24849 Varehandel 115024 115694 121812 128359 Transport og kommunikasjon 53320 53636 56795 60469 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 146865 147580 154448 161731 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 233916 235131 247409 261078 SUM 662649 665988 698536 734730 33 prosent produksjonsvekst 72.000 sysselsatte (11%)
Tomtearealbruk næring i Oslo og Akershus Areal Sysselsatte Arealbruk (km²) pr 1000 ansatte Blandet bolig og næring 7,6 4551 1,66 Industri 9,8 37296 0,26 Forretning 10,0 196070 0,05 Offentlig forvaltning 0,5 13992 0,04 Undervisning 6,2 33917 0,18 Helse og sosiale tjenester 3,6 54836 0,07 Idrettsområde 3,0 903 3,30 Transport 10,4 22521 0,46 Bygg og anlegg 0,4 5487 0,08 Primærnæring 21,5 1140 18,82 Gravplass/kirkegård 1,4 613 2,35 Skog 60,1 16462 3,65 Hage og park 0,0 0 Vann 2,6 129 20,23 Bebygd uspesifisert 4,8 58723 0,08 Uklassifisert 70,5 48656 1,45
Arealproduktivitet kvadratkilometer - pr. 1000 sysselsatte - pr. 1000 klientinnbyggere Næring Nevner i arealproduktivitetsberegninga Arealproduktivitet Jordbruk, skogbruk og fiske Ingen endring i arealbruk 0 Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Ingen endring i arealbruk 0 Industri og bergverksdrift Industrisysselsetting 0.26 Kraft- og vannforsyning Ingen endring i arealbruk 0 Bygge- og anleggsvirksomhet Ingen endring i arealbruk 0 Hotell- og restaurantdrift Hotellsysselsetting 0.07 Varehandel Totalbefolkning 0.01 Transport og kommunikasjon Transportproduksjon 0.18 Finans og forretningsmessig tjenesteyting Kontor -sysselsetting 0.04 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Klient -befolkning 0.03 Tolkning: Industri 260 kvm tomteareal pr. sysselsatt Kontor 40 kvm tomteareal pr. sysselsatt
Arealbehov Næring Kun sysselsetting Inkludert befolkningsalternativ mmmm llml hhmh Jordbruk, skogbruk og fiske 0.00 0.00 0.00 0.00 Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport 0.00 0.00 0.00 0.00 Industri og bergverksdrift 1.59 1.59 1.59 1.59 Kraft- og vannforsyning 0.00 0.00 0.00 0.00 Bygge- og anleggsvirksomhet 0.00 0.00 0.00 0.00 Hotell- og restaurantdrift 0.15 0.22 0.22 0.22 Varehandel 0.68 2.95 1.90 4.01 Transport og kommunikasjon 3.29 3.21 3.21 3.21 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0.54 0.54 0.54 0.54 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 1.84 4.45 2.43 6.41 Summer 8.10 12.96 9.90 15.98
Høyere vekst: 45 prosent produksjon, 95 sysselsatte Arealberegninger syssels mmmm llml hhmh Jordbruk, skogbruk og fiske 0 0.00 0.00 0.00 Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport 0 0.00 0.00 0.00 Industri og bergverksdrift 1.86 1.86 1.86 1.86 Kraft- og vannforsyning 0 0.00 0.00 0.00 Bygge- og anleggsvirksomhet 0 0.00 0.00 0.00 Hotell- og restaurantdrift 0.16 0.23 0.23 0.23 Varehandel 1.03 2.95 1.90 4.01 Transport og kommunikasjon 3.79 4.66 4.66 4.66 Finans og forretningsmessig tjenesteyting 0.94 0.94 0.94 0.94 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting 1.95 4.45 2.43 6.41 SUMMER 9.73 15.09 12.03 18.12
Utgangspunkt: PANDA (basis), alternativ (yrkesfrekvens som i dag). Kvadratkilometer brutto arealbehov næring Kun sysselsetting MMMM LLML HHMH Basis 8 13 10 16 Befolkningsstyrt sysselsetting 19 14 24 PANDA alene gir liten sysselsettingsvekst i forhold til befolkningsprognosene ( + 72 000) MMMM, Oslo og Akershus, 20 år eller mer: + 275 000
Forutsetningsendringer Økt sluttleveringsvekst gir høyere produksjon og sysselsetting og høyere arealbehov Sterkere sysselsettingsproduktivitetsvekst gir lavere sysselsetting og lavere arealbehov En annen strukturell utvikling vil frigjøre areal i noen næringer og øke arealbehovet i andre Økt arealproduktivitet reduserer arealbehovet over tid Andre arealproduktivitetsforutsetninger gir andre resultat Transformasjon av næringsareal til eksempelvis bolig øker arealbehovet
OPPSUMMERING: Brutto arealbehov
Dagens arealbruk - kvadratkilometer Akershus Oslo Sum Totalareal 4182 454 4636 Arealbruk 250 134 385 Boliger 113 45 158 Fritid/Garasjer 9 5 14 Næring 128 84 212 Arealbruksprosent 6 % 30 % 8 %
Oppsummert brutto arealbehov i Oslo og Akershus -kvadratkilometer MMMM LLML HHMH Bolig Uendret hustypefordeling 55 42 66 Siste 10-års hustypefordeling 41 32 50 Høy blokkandel 32 25 39 Næring Befolkningsstyrt sysselsetting 19 14 24 Totalt arealbehov, befolkningsstyrt sysselsetting Uendret hustypefordeling 74 56 90 Siste 10-års hustypefordeling 60 46 74 Høy blokkandel 51 39 63
Viktig drøfting Det er problematisk at MMMM er valgt som premiss for planleggingen Oslo og Akershus bruker masse ressurser på detaljplanlegging med utgangspunkt i MMMM Er MMMM for høyt i forhold til arbeidsplassutviklingen? Samordnede framskrivinger av produksjon, sysselsetting og befolkning ved hjelp av Panda nødvendig om man ønsker bedre planforutsetninger Trenger i så fall diskusjon med Oslo og Akershus tidligere Trenger ferskere input og mer konsistens med nasjonale framskrivinger på næringssida Trenger ta mer høyde for lokale forhold på befolkningssida