Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet?

Like dokumenter
IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Barn som kommer alene til Norge. Andrew Hanevik Seniorrådgiver Bufetat, region vest

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Barn på flukt som kommer alene til Norge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

FAMILIEHJEM BO- OG OMSORGSLØSNING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE. Boligsosial konferanse Tønsberg, 10. april Berit Berg, NTNU Samfunnsforskning

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

SAMHANDLING OG RELASJONSBYGGING EN FORUTSETNING FOR INKLUDERING OG INTEGRERING

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Endring i utlendingsloven (Innstramminger II)

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

Barn som kommer alene til Norge

rapport 2009:11 Avhengig og Selvstendig Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale Brit Oppedal Karoline B. Seglem Laila Jensen

Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS

HVALER KOMMUNE ARBEID MED ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER. 5.sept Quality Hotell Sarpsborg 1

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger - en komparativ casestudie. Stina Svendsen NTNU Samfunnsforskning AS

Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

MIL/INTRO TILTAK. fotball

Barn som kommer alene

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

SOSIALE NETTVERK, MESTRING OG PSYKISK HELSE BLANT BARN OG UNGE SOM KOM TIL NORGE SOM ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Barn som kommer alene til Norge

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Hva kan Rogaland fylkeskommune tilby av statistikk, og hvordan analysere og tolke den? Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Skole, fritid og lokal tilhørighet

ET LIV PÅ VENT Levekår for barn i asylsøkerfasen. Berit Berg NTNU Samfunnsforskning

Enslige mindreårige 2009

Høringsuttalelse fra Folkehelseinstituttet om Forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (Omsorgssenterloven)

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Familiers erfaringer - profesjonelles kompetanse. Marte Knag Fylkesnes Ph.d

Presentasjon til Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 22. mai 2019 Goke Bressers, koordinator Ressursvenner i Oslo

Sjømannskirkens ARBEID

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Årsrapport 2017 Flyktningguiden

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Barn i flyktningfamilier. Hvem er de? Hvor / hva kommer de fra?

rapport 2011:8 UngKul Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som Enslige Mindreårige Asylsøkere

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Barn som kommer alene

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Psykisk helse og muskelsykdommer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening Jonas Lea, BFE/ UDI

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus

Brukerfokus i kommunikasjonen

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Enslige mindreårige flyktninger i Trondheim

Foreldrekonferanser november 2016

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

ETABLERING OG BOLØSNINGER

Helsesøsters møte med asylsøkere i barseltid. Marit Sagerup Helsesøster for asylsøkere og flyktninger i Salangen kommune

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

VENNSKAP OG FORELSKELSE KAPITTEL HJERNESTORM Hvilke assosiasjoner får du? Skriv så mange ord om vennskap som du klarer på to minutter.

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Ung i Telemark 2018 Ingvild Vardheim Asle Bentsen

Samiske ungdommers psykiske helse i Norge

Migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie

Miljøarbeid i bofellesskap

Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Bufetats rolle i arbeidet med enslige mindreårige asylsøker/flyktninger under 15 år

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Oppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring

VÅRE NYE BARN. Sunne kommuner Kristiansand mai 2017

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

Transkript:

Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Gode Børneliv for Flygtningebørn i Danmark København, 18.05.2017 Brit Oppedal, PhD Folkehelseinstituttet Divisjon Psykisk Helse

Dimensjoner av Sosial Støtte 1. Fra hvem - Hvor mye: Nettverk - kvantitet 2. Hva slags - kvalitet: Informasjon Hjelp Bekreftende - omsorg Sosial støtte kan redusere mentale traumereaksjoner Mindre helseplager - Bedre integrering

Type Sosial Støtte: 1. Utviklingsoppgaver: etablere stabile relasjoner lære nytt språk velge yrke/utdanning 2. Utfordringer: Belastninger knyttet til skole, venner, kultur, diskriminering

1) Har uledsagede flygtningebørn (UF) den sosiale støtten de har brug for i modtagerlandet? 2) Hva kan vi gjøre for at UF oppnår den sosiale støtten de trenger?

Sosiale Nettverk, Mestring og Psykisk Helse Blant Barn og Unge som Kom til Norge som Enslige Mindreårige Asylsøkere En prospektiv multi-metode-studie

Data Innsamling 2006 2013 N_T1 = 948 Gruppevis Spørreskjema Intervju FA til stede Tolk

T 1 Gutter: 82 % Alder: 18.6 Opphold: 3.5 Reise: 1.5 Skole: 47% 0 3 år Afghanistan, Somalia, Iraq, Sri Lanka, Eritrea +

Psykiske Plager Over Tid Gruppe T1 depresjon Endring Andel Veltilpasset Lavt Stabilt lavt 42% Resilient Høyt Minkende 16% Sårbar Lavt Økende 17% Plaget Høyt Stabilt høyt 25%

take home messages 1. Transnasjonale, flerkulturelle liv 2. Stabile voksne (18 år) 3. Sosial integrering 4. Diskriminering

1. Transnasjonale, flerkulturelle liv

TRANSNATIONAL MACRO MAJORITY CULTURE MACRO EXO Skole MESO MICRO Media Developmental Time Child s Friends Parents Friends Family abroad Child Family HERITAGE CULTURE Friends abroad Religious Community Work Kommune Arbeidsplass (Pre-) School Health care Kirke MAJORITY CULTURE MESO EXO MAJORITY CULTURE MACRO TRANSNATIONAL MACRO NGOs

Transnasjonale liv og identiteter Hjemlandet Familie støtte Kompetanse opprinnelse skulturen Norge Profesjonelle Vennestøtte Norsk kultur kompetanse Fortiden IDENTITET Nåtiden/ framtiden

Transnasjonale, flerkulturelle liv: Kompetanse innen flere kulturer Kompetanse Familiekulturen Traumer Kjønn DEPRESJON Kompetanse norsk kultur (Oppedal et al., 2015)

Transnasjonale, flerkulturelle liv: Ulike veier til god psykisk helse Sosial støtte familie / venner fra hjemlandet Kompetanse Familiekulturen Traumer Kjønn DEPRESJON Sosial støtte norske venner Kompetanse norsk kultur (Oppedal et al., 2015)

Nettverk og Sosial Støtte: Fortellinger i Tall

Foreldre Begge lever 23 % Begge døde 16 % Vet ikke 24 % En forelder død 22 % Kontakt med familie i utlandet: 51%, Mest søsken

Antall venner (%) Ingen > 6 Norske 26 29 Hjemlandet 7 51 Andre land 12 34

4 Høyt Nivå Sosial Støtte 1 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Norske Hjemland Familie K Familie UK

Sårbar gruppe: 19 % (174 ungdommer) har ingen nære, fortrolige voksne Mindre støtte fra familie og venner Usikker tilknytningsmønster Mer psykiske plager

Diskriminering: nedvurdering trusler og vold Jeg føler at folk fra andre kulturer ikke aksepterer meg: 33 % Jeg har blitt truet eller angrepet på grunn av min kulturelle bakgrunn: 12 %

Nettverk og Sosial Støtte: Fortellinger i Tale

Jeg må klare meg selv Behov for voksenkontakt

Voksenrelasjonene er ustabile Gutt, 19 år: Hva slags liv har jeg? Når man blir 18 år så blir støtten stoppet. Hvis man er en norsk som bor med foreldre, de blir, de flytter ikke ut når man er 18 år heller. Men de får, selv om man er 18, 19, 20. Men som vi, vi har ikke noe valg

Savn og ansvar Jente, bor alene: Du må ta mye ansvar, mye ansvar. Jeg føler at ingen støtter meg, unntatt venner. Du er sånn - ensom

Kan jeg klare meg alene? Ingen til å hjelpe Gutt, 18 år, må flytte fra kollektiv: Det er problemet, et veldig stort problem, at jeg ikke lenger kan bo i kollektiv. Jeg har blitt 18 år. Og jeg tenker masse på det, hvordan skal klare å leve alene. Og jeg tenker veldig masse på det, hvordan kan jeg finne leilighet. Det er stort problem

Valg av utdanning og yrke: Hvem skal støtte barnas valg? UF-foreldre har ingen kompetanse Gutt, 22 år. I: Snakket du med moren din om hva du ville velge U: Hun sa det var opp til meg, at jeg skulle bestemme I: Du er den som skal bestemme? U: Ja, så lenge jeg studerer. Det eneste hun tenker på er at jeg må studere. Og få en job og klare meg.

Skolerådgiverne kan ha for lave forventninger Gutt, 22 år: Det var rådgiveren som ga meg, sånn, dårlig råd. Fordi du blir; siden du ikke kan så mye norsk og sånn, så derfor må du velge enkle linjer

Mangelfull hjelp fra rådgiverne, må klare meg selv Gutt, 21 år Det er mange rådgivere som ikke vet (innholdet i fagene /linjene). Så han sa at han ikke visste. Jeg ringte skolen (for å få hjelp med å velge linje) og det var det de sa. Så da tenkte jeg; jeg er lei av dette, og så bare søker jeg gjennom skolens nettside, for eksempel. Så jeg fant jo ut mer informasjon selv, enn det rådgiveren hadde.

Vennerelasjoner

Skole, venner og integrering I: Hvordan er det å få kontakt med norske venner på skolen? U: Det er litt vanskelig ja. Særlig de som går, de som går på samme klasse som meg, jeg er 22 nå, ikke sant, de er 17 eller 18, de er fortsatt litt, de tenker kanskje litt barnslig eller hva skal jeg si

Venner - Integrering - Diskriminering I: Har du andre venner som er etnisk norske, eller som har norske foreldre? U: Ikke så mange. Med ungdommer er det litt vanskelig, men jeg, fordi, de tar ikke i mot sånne folk som er utlendinger så lett, ikke sant? Du må bli velig kjent med dem, til de tar deg i mot og blir gode venner

Skole og undervisning: Barrierer til sosial integrasjon Aldersforskjeller og fordommer Hindrer vennskap med norske Forsterker vennskap med andre EMA

Hva kan vi gjøre for at UF får den sosiale støtten de har bruk for?

take home messages 1. Transnasjonale, flerkulturelle liv: Fotfeste i norsk kultur og opprinnelseskulturen 2. Stabile voksne: Bistå ungdommene med å etablere nære voksenrelasjoner 3. Sosial integrering: Fremme kontakt med norske jevnaldringer 4. Diskriminering: Jobbe aktivt mot lokalmiljøet for å hemme fordommer og diskriminering

TRANSNATIONAL MACRO MAJORITY CULTURE MACRO EXO Skole MESO MICRO Media Developmental Time Child s Friends Parents Friends Family abroad Child Family HERITAGE CULTURE Friends abroad Religious Community Work Kommune Arbeidsplass (Pre-) School Health care Kirke MAJORITY CULTURE MESO EXO MAJORITY CULTURE MACRO TRANSNATIONAL MACRO NGOs

Tusen takk for oppmerksomheten

We gratefully acknowledge Participating youth Local refugee and child welfare services Karoline B. Seglem Visnja Ramberg Serap Keles Laila Jensen Line Gundersen MA students - RA Jane Kroger Thormod Idsoe Oddgeir Friborg Espen Roysamb Selcuc Sirin

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! brit.oppedal@fhi.no