Poli1.., poli9, POLITI

Like dokumenter
Grenseløs undervisning

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

Sluttrapport for Rettighetsveilederne

Epilepshåndboken ny og bedre

Litt annerledes 2009/1/0239. Prosjektleder: Mikkel Storm Glomstein NORSK EPILEPSIFORBUND

Rapport: Som fisken i vannet et prosjekt om vannaktivitet og epilepsi

Transportetappen. Prosjektrapport

Nordisk Epilepsidag. - Et informasjonsprosjekt fra Norsk Epilepsiforbund

NORSK EPILEPSIFORBUND. Skolepakken. -inkludering i praksis. Rehabilitering /3/0122. Stine Jakobsson Strømsø

Norsk Epilepsiforbund ARBEIDS- OG STRATEGIPROGRAM

Epilepsi og kognisjon Rapport

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport

Epilepsi og medisiner

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Rapport: Krampeaktig drama

Når det gnistrer i hjernen

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Sluttrapport 2008/1/0362. Parkinsons sykdom og ernæring

Epilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

Sluttrapport Extrastiftelsen, rehabilitering

Svar på høring av forslag til forskrift om endring i førerkortforskriften

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

K Epilepsi og alkohol

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

Epilepsi og førerkort. Helsekravene du må vite om

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.

For tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Årsrapport 2015 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Laget for. Språkrådet

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Organisering for bedre levekår. Sluttrapport

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Årsrapport 2011 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Tema i undersøkelsen:

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE

SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Transkript:

Rapport for: av Norsk Epilepsiforbund

FORORD: Prosjektet ble gjennomført i 2012 og har i tillegg til den intenderte kunnskapsøkningen hos politiet, vært svært lærerikt også for Norsk Epilepsiforbund. Vi er takknemlige for den økonomiske støtten vi har fått fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Uten denne støtten ville ikke prosjektet vært mulig for oss å gjennomføre. Vi ønsker også å rette en spesiell takk til Politihøyskolen i Oslo for godt samarbeid i prosjektet. En takk også til Norsk Førstehjelpsråd for samarbeid om tekstrevidering i førstehjelpsboka som blant annet benyttes i Politiutdannelsen. Sammendrag På grunn av kunnskapsmangel i samfunnet knyttet til gjenkjennelse og håndtering av ulike typer epileptiske anfall, opplever flere mennesker med epilepsi hvert år å bli feilhåndtert. Denne kunnskapsmangelen har også vist seg gjeldende hos politiet, hvilket med jevne mellomrom fører til at personer blir anholdt på grunn av misforståtte epilepsianfall. I samarbeid med Politihøyskolen i Oslo, ble det undersøkt på hvilke områder den kritiske informasjonsmangelene var, og planlagt enkle foredrag rettet mot å heve kunnskapen på disse områdene. Over 250 politistudenter deltok på frivillig opplæring som ble arrangert i samarbeid med stundentrådsledere ved politihøyskolene. Det ble også utarbeidet lettfattelig informasjonsmateriell om epilepsi spesielt rettet mot polititjenestemenn og kvinner. Disse ble distribuert gjennom politidistriktene til nærmere 7000 mottakere. Prosjektet har avdekket et reelt informasjonsbehov hos politiet, og bidratt med en klar kompetanseheving som vil få positive ringvirkninger i fremtiden. Også politihøyskolenes undervisningsmateriell har blitt gjennomgått for utbedringer som resultat av prosjektet. På grunn av kontakten som er etablert med studentrådene, vil det også etter prosjektets ferdigstillelse gjennomføres opplæring for fremtidige studenter. Bakgrunn for prosjektet Vi regner med at ca 45 000 mennesker i Norge har epilepsi, dette tilsvarer rundt 1 % av befolkningen. I tillegg til disse som får epilepsidiagnose viser epidemiologiske studier at mellom 10-20 % av befolkningen på et eller annet tidspunkt i løpet av livet vil få ett enkeltstående epileptisk anfall. Disse anfallene kalles leilighetsanfall eller akutte symptomatiske anfall (ASS), og kommer i forbindelse med hodetraumer, febertilstander, alkoholabstinens og inntak av rusmidler. Uavhengig av årsaker fordrer den store forekomsten av epileptiske anfall, enten som ledd i en epilepsi eller i forbindelse med leilighetsanfall, stor kompetanse hos polititjenestemenn. 2

NEF har i flere år bestilt holdningsundersøkelser (InFact) for å få større kunnskap om hva den vanlige mann i gata vet om epilepsi. Til tross for at man i løpet av de fire årene NEF har bestilt disse undersøkelsene har sporet noe fremgang, vet vi at kjennskapen til førstehjelp ved epileptiske anfall er alt for lav. Dette gjør seg også gjeldende blant ansatte i offentlig sektor. For mennesker som opplever å få epileptiske anfall har dette store konsekvenser. InFact undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2009 viser blant annet at kun 28 % av befolkningen kjenner til at det finnes andre epileptiske anfall enn GTK/krampeanfall. Dette til tross for at de færreste anfall er krampeanfall, men heller fokal anfall med bevissthetstap. Disse anfallene karikerer gjerne all type menneskelig atferd. Vanlige symptomer er at man fukter leppene, repeterer bevegelser, går formålsløst avgårde, snakker uten sammenheng osv. Ettersom kjennskapen til at dette er epilepsirelaterte fenomener er så lav, opplever vi konsekvent feilbehandling av disse pasientene. Flere ganger i året mottar organisasjonen henvendelser fra pasienter og pårørende som heller enn å ha mottatt adekvat førstehjelp av politiet, har blitt tatt i varetekt eller lagt i håndjern. Pasientene opplever dette naturlig nok som store overgrep, med konsekvenser større enn det anfallene i seg selv gir. Mål Overordnet mål: Sikre trygg behandling av mennesker med epileptiske anfall Hovedmål: Gjennomføre informasjonsforedrag for polititjenestemenn Utvikle og distribuere materiellmappe til offentlige polititjenestemenn Delmål: Spre informasjon om epilepsi Målgruppe: Politibetjenter Gjennomføring Som første ledd i gjennomføringen var det naturlig å rette fokus mot utvikling av materiell, da dette også ville distribueres i forbindelse med informasjonsforedragene. Siden det kan sees som en gjentakende tendens, at personer som har blitt anholdt i forbindelse med epileptiske anfall, har blitt mistenkt for å være ruset, var det ønskelig å lære mer om rusatferd for å se om vi kunne vinkle materiellet som en veileder til å skille dette fra hverandre. Etter møte med Rusmiddelbrukernes Interesseorganisasjon, var det derimot tydelig at både epileptiske anfall og rusadferd var for komplekse fenomener til å finne enkle indikasjoner på hvordan man kan skille disse fra hverandre. 3

For å kartlegge informasjonsbehovet som det skriftlige materiellet skulle dekke, tok vi videre kontakt med faglærere ved Politihøyskolen(PHS) i Oslo. Dette skulle raskt vise seg å legge klare føringer på den videre gjennomføringen i prosjektet. Faglærerne vi møtte representerte undervisningen på alle årstrinn i politiutdannelsen, og vi fikk raskt oversikt over hvilken opplæring politistudentene får om epilepsi, og hvilke områder som var ukjent for høyskolen. I samarbeid med PHS i Oslo, fikk vi ikke bare et godt utgangspunkt for utvikling av materiell, men også en klar forståelse for at informasjonsforedragene ville nå langt bedre ut dersom vi rettet dem mot studenter og ikke ferdig utdannede politi. I materiellutviklingen ble det bestemt å vektlegge informasjon om de sidene ved epilepsi som var ukjent for PHS, og som det på daværende tidspunkt ikke var opplæring i. Med dette utgangspunktet ble det utarbeidet utkast til materiell, som ble kvalitetssikret både av PHS i Oslo og fagpersoner innen epilepsi. Materiellet inneholdt informasjon om anfallstyper, førstehjelp og utdrag av en reell historie fra en person som har opplevd å bli anholdt grunnet et epilepsianfall. Materiellet ble trykket opp i 10 000 eksemplarer for distribusjon til alle landets polititjenestemenn og kvinner, samt til utdeling ved Politihøyskolene i forbindelse med foredrag. Totalt 6845 ferdigutdannede politibetjenter stod som mottakere av informasjonsmateriellet etter samtale med landets politidistrikter som ble kontaktet før utsendelsen for å sikre at vi nådde riktig mottaker. Materiellet ble også publisert elektronisk på PHS Oslo sine nettsider, og politiets intranett gjennom direktoratet. I tillegg til utvikling av materiell ble det, i det innledende møtet med PHS i Oslo, klart at det var behov for en oppdatering av det eksisterende undervisningsmateriellet ved politiutdanningen. Det ble derfor parallelt med prosjektet igangsatt tekstlig utarbeidelse til dette materiellet. PHS i Oslo var klare i sin anbefaling om at vi ville nå ut til langt flere tilhørere hvis vi rettet de planlagte informasjonsforedragene våre mot politihøyskolene i Norge i stedet for tilfeldige politidistrikt. Vi ble satt i videre kontakt med studentrådslederne ved de ulike politihøyskolene for videre samarbeid. Også her var responsen svært positiv, og samtlige studentrådsledere så raskt behovet for å tilrettelegge for informasjonsforedrag for sine studenter. Disse ble avholdt som frivillige forelesninger utenom studentenes ordinære timeplan, men allikevel møtte totalt over 250 studenter til epilepsiopplæring. Det var stor interesse for informasjonen studentene fikk, og tilbakemeldingene var entydige på at dette var nyttig lærdom å ha med seg ut i tjenesten som ferdigutdannet. Resultat Gjennom prosjektet har Norsk Epilepsiforbund både fått muligheten til å kartlegge informasjonsbehovet hos politiet i Norge, og bidratt med en reell kompetanseheving til 4

både studenter og patruljerende politi. I tillegg til å utvikle informasjonsmateriell om epilepsi rettet mot politiet, som ble distribuert til nærmere 7000 mottakere, har også politihøyskolens undervisningsmateriell fått grundig oppdatering. Over 250 politistudenter har deltatt på epilepsiopplæring der fokus var gjenkjenning og håndtering av epileptiske anfall. Prosjektet har bidratt til en større forståelse for epilepsi hos en stor andel ansatte i politiet, og vil i neste omgang få betydning for hvordan mennesker med epileptiske anfall i det offentlige rom blir håndtert av politiet. Konklusjon/videre planer I ettertid er det liten tvil om at det var et tydelig behov for at dette prosjektet ble gjennomført. Norsk Epilepsiforbund har lært mye om hvordan epilepsiinformasjon kan kommuniseres hensiktsmessig til politiet, og på grunn av den reelle kompetansehevingen prosjektet har ført med seg hos politiet vil prosjektet få positive ringvirkninger i fremtiden. Det er i prosjektet etablert god kontakt med studentrådsledere ved politihøyskolene, og planleggingen er allerede i gang for å gjennomføre flere foredrag i kommende semestre for nye politistudenter. Prosjektet har synliggjort et viktig informasjonsbehov hos politiet, og satt fokus på at dette er nyttig opplæring i utdannelsen. 5