Rapport for: av Norsk Epilepsiforbund
FORORD: Prosjektet ble gjennomført i 2012 og har i tillegg til den intenderte kunnskapsøkningen hos politiet, vært svært lærerikt også for Norsk Epilepsiforbund. Vi er takknemlige for den økonomiske støtten vi har fått fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Uten denne støtten ville ikke prosjektet vært mulig for oss å gjennomføre. Vi ønsker også å rette en spesiell takk til Politihøyskolen i Oslo for godt samarbeid i prosjektet. En takk også til Norsk Førstehjelpsråd for samarbeid om tekstrevidering i førstehjelpsboka som blant annet benyttes i Politiutdannelsen. Sammendrag På grunn av kunnskapsmangel i samfunnet knyttet til gjenkjennelse og håndtering av ulike typer epileptiske anfall, opplever flere mennesker med epilepsi hvert år å bli feilhåndtert. Denne kunnskapsmangelen har også vist seg gjeldende hos politiet, hvilket med jevne mellomrom fører til at personer blir anholdt på grunn av misforståtte epilepsianfall. I samarbeid med Politihøyskolen i Oslo, ble det undersøkt på hvilke områder den kritiske informasjonsmangelene var, og planlagt enkle foredrag rettet mot å heve kunnskapen på disse områdene. Over 250 politistudenter deltok på frivillig opplæring som ble arrangert i samarbeid med stundentrådsledere ved politihøyskolene. Det ble også utarbeidet lettfattelig informasjonsmateriell om epilepsi spesielt rettet mot polititjenestemenn og kvinner. Disse ble distribuert gjennom politidistriktene til nærmere 7000 mottakere. Prosjektet har avdekket et reelt informasjonsbehov hos politiet, og bidratt med en klar kompetanseheving som vil få positive ringvirkninger i fremtiden. Også politihøyskolenes undervisningsmateriell har blitt gjennomgått for utbedringer som resultat av prosjektet. På grunn av kontakten som er etablert med studentrådene, vil det også etter prosjektets ferdigstillelse gjennomføres opplæring for fremtidige studenter. Bakgrunn for prosjektet Vi regner med at ca 45 000 mennesker i Norge har epilepsi, dette tilsvarer rundt 1 % av befolkningen. I tillegg til disse som får epilepsidiagnose viser epidemiologiske studier at mellom 10-20 % av befolkningen på et eller annet tidspunkt i løpet av livet vil få ett enkeltstående epileptisk anfall. Disse anfallene kalles leilighetsanfall eller akutte symptomatiske anfall (ASS), og kommer i forbindelse med hodetraumer, febertilstander, alkoholabstinens og inntak av rusmidler. Uavhengig av årsaker fordrer den store forekomsten av epileptiske anfall, enten som ledd i en epilepsi eller i forbindelse med leilighetsanfall, stor kompetanse hos polititjenestemenn. 2
NEF har i flere år bestilt holdningsundersøkelser (InFact) for å få større kunnskap om hva den vanlige mann i gata vet om epilepsi. Til tross for at man i løpet av de fire årene NEF har bestilt disse undersøkelsene har sporet noe fremgang, vet vi at kjennskapen til førstehjelp ved epileptiske anfall er alt for lav. Dette gjør seg også gjeldende blant ansatte i offentlig sektor. For mennesker som opplever å få epileptiske anfall har dette store konsekvenser. InFact undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2009 viser blant annet at kun 28 % av befolkningen kjenner til at det finnes andre epileptiske anfall enn GTK/krampeanfall. Dette til tross for at de færreste anfall er krampeanfall, men heller fokal anfall med bevissthetstap. Disse anfallene karikerer gjerne all type menneskelig atferd. Vanlige symptomer er at man fukter leppene, repeterer bevegelser, går formålsløst avgårde, snakker uten sammenheng osv. Ettersom kjennskapen til at dette er epilepsirelaterte fenomener er så lav, opplever vi konsekvent feilbehandling av disse pasientene. Flere ganger i året mottar organisasjonen henvendelser fra pasienter og pårørende som heller enn å ha mottatt adekvat førstehjelp av politiet, har blitt tatt i varetekt eller lagt i håndjern. Pasientene opplever dette naturlig nok som store overgrep, med konsekvenser større enn det anfallene i seg selv gir. Mål Overordnet mål: Sikre trygg behandling av mennesker med epileptiske anfall Hovedmål: Gjennomføre informasjonsforedrag for polititjenestemenn Utvikle og distribuere materiellmappe til offentlige polititjenestemenn Delmål: Spre informasjon om epilepsi Målgruppe: Politibetjenter Gjennomføring Som første ledd i gjennomføringen var det naturlig å rette fokus mot utvikling av materiell, da dette også ville distribueres i forbindelse med informasjonsforedragene. Siden det kan sees som en gjentakende tendens, at personer som har blitt anholdt i forbindelse med epileptiske anfall, har blitt mistenkt for å være ruset, var det ønskelig å lære mer om rusatferd for å se om vi kunne vinkle materiellet som en veileder til å skille dette fra hverandre. Etter møte med Rusmiddelbrukernes Interesseorganisasjon, var det derimot tydelig at både epileptiske anfall og rusadferd var for komplekse fenomener til å finne enkle indikasjoner på hvordan man kan skille disse fra hverandre. 3
For å kartlegge informasjonsbehovet som det skriftlige materiellet skulle dekke, tok vi videre kontakt med faglærere ved Politihøyskolen(PHS) i Oslo. Dette skulle raskt vise seg å legge klare føringer på den videre gjennomføringen i prosjektet. Faglærerne vi møtte representerte undervisningen på alle årstrinn i politiutdannelsen, og vi fikk raskt oversikt over hvilken opplæring politistudentene får om epilepsi, og hvilke områder som var ukjent for høyskolen. I samarbeid med PHS i Oslo, fikk vi ikke bare et godt utgangspunkt for utvikling av materiell, men også en klar forståelse for at informasjonsforedragene ville nå langt bedre ut dersom vi rettet dem mot studenter og ikke ferdig utdannede politi. I materiellutviklingen ble det bestemt å vektlegge informasjon om de sidene ved epilepsi som var ukjent for PHS, og som det på daværende tidspunkt ikke var opplæring i. Med dette utgangspunktet ble det utarbeidet utkast til materiell, som ble kvalitetssikret både av PHS i Oslo og fagpersoner innen epilepsi. Materiellet inneholdt informasjon om anfallstyper, førstehjelp og utdrag av en reell historie fra en person som har opplevd å bli anholdt grunnet et epilepsianfall. Materiellet ble trykket opp i 10 000 eksemplarer for distribusjon til alle landets polititjenestemenn og kvinner, samt til utdeling ved Politihøyskolene i forbindelse med foredrag. Totalt 6845 ferdigutdannede politibetjenter stod som mottakere av informasjonsmateriellet etter samtale med landets politidistrikter som ble kontaktet før utsendelsen for å sikre at vi nådde riktig mottaker. Materiellet ble også publisert elektronisk på PHS Oslo sine nettsider, og politiets intranett gjennom direktoratet. I tillegg til utvikling av materiell ble det, i det innledende møtet med PHS i Oslo, klart at det var behov for en oppdatering av det eksisterende undervisningsmateriellet ved politiutdanningen. Det ble derfor parallelt med prosjektet igangsatt tekstlig utarbeidelse til dette materiellet. PHS i Oslo var klare i sin anbefaling om at vi ville nå ut til langt flere tilhørere hvis vi rettet de planlagte informasjonsforedragene våre mot politihøyskolene i Norge i stedet for tilfeldige politidistrikt. Vi ble satt i videre kontakt med studentrådslederne ved de ulike politihøyskolene for videre samarbeid. Også her var responsen svært positiv, og samtlige studentrådsledere så raskt behovet for å tilrettelegge for informasjonsforedrag for sine studenter. Disse ble avholdt som frivillige forelesninger utenom studentenes ordinære timeplan, men allikevel møtte totalt over 250 studenter til epilepsiopplæring. Det var stor interesse for informasjonen studentene fikk, og tilbakemeldingene var entydige på at dette var nyttig lærdom å ha med seg ut i tjenesten som ferdigutdannet. Resultat Gjennom prosjektet har Norsk Epilepsiforbund både fått muligheten til å kartlegge informasjonsbehovet hos politiet i Norge, og bidratt med en reell kompetanseheving til 4
både studenter og patruljerende politi. I tillegg til å utvikle informasjonsmateriell om epilepsi rettet mot politiet, som ble distribuert til nærmere 7000 mottakere, har også politihøyskolens undervisningsmateriell fått grundig oppdatering. Over 250 politistudenter har deltatt på epilepsiopplæring der fokus var gjenkjenning og håndtering av epileptiske anfall. Prosjektet har bidratt til en større forståelse for epilepsi hos en stor andel ansatte i politiet, og vil i neste omgang få betydning for hvordan mennesker med epileptiske anfall i det offentlige rom blir håndtert av politiet. Konklusjon/videre planer I ettertid er det liten tvil om at det var et tydelig behov for at dette prosjektet ble gjennomført. Norsk Epilepsiforbund har lært mye om hvordan epilepsiinformasjon kan kommuniseres hensiktsmessig til politiet, og på grunn av den reelle kompetansehevingen prosjektet har ført med seg hos politiet vil prosjektet få positive ringvirkninger i fremtiden. Det er i prosjektet etablert god kontakt med studentrådsledere ved politihøyskolene, og planleggingen er allerede i gang for å gjennomføre flere foredrag i kommende semestre for nye politistudenter. Prosjektet har synliggjort et viktig informasjonsbehov hos politiet, og satt fokus på at dette er nyttig opplæring i utdannelsen. 5