Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring?

Fri migrasjon i EU : Hva er effekten av arbeidsinnvandring? Andreas Moxnes Universitetet i Oslo & CEPR Høstkonferansen 10. oktober 2017 1 / 26

Introduksjon Immigrantandel 0.05.1.15 Norden Andre EU land i Øst Europa 2000 2003 2006 2009 2012 2015 År 2 / 26

Introduksjon EU utvidelsen: Hva driver migrasjonsstrømmer? Hva sier forskningen om effekten av arbeidsinnvandring på mottakerland? Erfaringer fra Norge. Konklusjoner. 3 / 26

1. Store lønnsforskjeller Latvia Lithuania Greece Portugal Estonia Slovak Republic Czech Republic Spain Slovenia Italy United Kingdom Ireland France Germany Finland Iceland Netherlands Denmark Belgium Sweden Austria Norway Luxembourg 0 1 2 3 Median disponibel inntekt ift. Polen i 2013, PPP Migrasjonsrestriksjoner løftet for om lag 100 mill individer. Store lønnsforskjeller på tvers av medlemsland. 4 / 26

1. Store lønnsforskjeller Median disponibel inntekt ift. Norge, PPP.2.3.4.5.6.7.8 CZE POL EST HUN LTU LVA SVK SVN 2004 2006 2008 2010 2012 2014 5 / 26

2. Norge #1 destinasjon EST ISR DEU SVK MEX NLD PRT CHL FRA USA HUN CAN DNK CZE FIN AUT NZL GBR SWE BEL AUS ESP ISL CHE IRL NOR LUX 10 5 0 5 10 Endring i immigrantandel, 2003 2013, pp 6 / 26

Overgangsordninger Overgangsordninger i maks 7 år. Fri migrasjon fra 2004: Irland, Sverige, UK. 2006: Finland, Portugal, Italia, Hellas. 2007: Luxembourg, Nederland. 2008: Frankrike. 2009: Belgia, Danmark, Norge (tilbud om arbeid, ikke dårligere enn gjendende tariffavtale). 2011: Tyskland, Østerrike. Artikkel 112-3 i EØS avtalen: Sikkerhetsventil hvis immigrasjon fører til alvorlige negative konsekvenser. Allerede benyttet av Liechtenstein. 7 / 26

3. Få som emigrerer Bulgaria Croatia Cyprus Czech Republic Estonia Latvia Lithuania Malta Poland Romania Slovak Republic Slovenia.1.05 0.05.1 Neto immigrasjon 2005 2015 ift. befolkning 1.5 mill. netto emigrasjon av 96 mill. innbyggere - 1,6%. 8 / 26

3. Få som emigrerer Store migrasjonsbarriærer: Språk. Jobbmuligheter. Familie - kultur - klima etc. Usikkerhet. 9 / 26

Oppsummert 1 Migrasjon innad i EU gir store økonomiske gevinster. 2 Migranter går dit gevinstene er høyest. 3 Antall migranter forbausende lavt, selv ved tilnærmet fri mobilitet. 10 / 26

Økonomiske effeter : Teori Partiell likevekt: Innvandring øker tilbudet av arbeidskraft. Isolert sett press nedover på lønninger. Jobber tapt. Generell likevekt: Innvandring øker etterspørselen. Innvandring øker etterspørsel etter arbeidskraft. Press oppover på lønninger. Jobber skapt. 11 / 26

Teori Hvis innvandrere lik befolkningen for øvrig: Ingen makroøkonomiske effekter (lønn, arbeidsledighet, næringsstruktur). Hvis ikke: Nominell lønn for utsatte grupper. Nominell lønn uendret for alle andre. Priser reallønn for alle andre. 12 / 26

Teori Større lønnsfall hvis immigranter/innfødte substitutter. Mindre fall/lønnsvekst hvis immigranter/innfødte komplementer. 13 / 26

Oppsummering teori Førsteordens generelle likevektseffekter. Immigrasjon skaper vinnere og tapere. Hva sier empisk forskning? 14 / 26

Empirisk forskning Mange studier, for ulike land. Noen finner positive lønnseffekter, andre finner negative. Noen finner positive effekter for noen grupper, negative for andre. Stort sett er de estimerte effektene relativt små. Stort avvik mellom forskningsfronten og holdninger blant mange. La oss se på langsiktige utviklingstrekk. 15 / 26

Arbeidstilbud og sysselsetting % endring i sysselsetting, 1975 2015 0 20 40 60 80 100 GBR JPN BEL FRA PRT SWE DNKITA FIN G 7 AUT NOR DEU USA ESP IRL NLD CAN AUS ISL NZL 0 20 40 60 80 100 % endring i arbeidsstyrke, 1975 2015 16 / 26

Arbeidstilbud og sysselsetting % endring i sysselsetting, 2005 2015 20 0 20 40 60 AUS MEX POL DEU AUT BEL CANCHE KOR NZL NOR ISL SVK SWE ESTEU28 CZE RUS G 7 DNK FIN EA19 HUN FRA OECD GBR JPN NLD USA ITA IRL SVN LVA ESP PRT GRC CHL LUX 10 0 10 20 30 40 % endring i arbeidsstyrke, 2005 2015 ISR % endring i sysselsetting, 1995 2005 0 20 40 60 NZL AUS NLD CAN CHL FIN ITA GBR BEL ISL NOR USA PRT KOR HUN SWE G 7 DNK RUS AUT EST JPN DEU SVK POL CZE ESP ISR 0 10 20 30 40 % endring i arbeidsstyrke, 1995 2005 IRL % endring i sysselsetting, 1985 1995 20 0 20 40 NLD NZL AUS IRL USA ISL CANESP AUT JPN G 7 PRT GBR BEL DNK NOR ITA SWE FIN 0 10 20 30 40 % endring i arbeidsstyrke, 1985 1995 DEU % endring i sysselsetting, 1975 1985 10 0 10 20 30 NOR AUS AUT JPN G 7 DNK FIN NLD PRT NZL SWE ITA IRL FRA DEU GBR BEL ESP USA ISL 5 10 15 20 25 30 % endring i arbeidsstyrke, 1975 1985 CAN 17 / 26

Arbeidstilbud og lønninger % endring i reallønn, 1990 2015 0 20 40 60 80 DNK FIN JPN ITA SWE GBR FRA USA AUT BEL NOR NLD CAN KOR ISL AUS NZL ESP IRL 20 0 20 40 60 80 % endring i arbeidsstyrke, 1990 2015 18 / 26

Oppsummering Arbeidstilbudet kan øke pga. Immigrasjon. Befolkningsvekst. Arbeidsdeltakelse. Økt arbeidstilbud går hånd i hånd med økt arbeidsetterspørsel. Antallet jobber i en økonomi er ikke konstant. 19 / 26

Erfaringer fra Norge 2013 sysselsetting, 1000 personer 1 10 100 5221 3310 5131 2419 2130 3415 5132 1210 7241 7125 4114 4131 9132 3320 3231 3431 5139 2320 1227 1228 3449 3119 21478323 2230 3418 4113 1222 2221 23107231 2512 3460 1314 3432 4121 3120 5163 5122 25417126 7134 8331 8322 2142 7237 3116 7421 9310 8113 123121493113 3491 5224 5123 1310 1226 3419 3412 5141 4222 9320 8321 1233 1234 2521 32328159 4142 5223 3114 31421224 2519 9133 8271 1235 2511 2141 7212 7141 3226 8341 5164 8211 3450 2545 1223 5135 3471 4133 3416 4132 3423 7214 7121 7244 8141 8272 3349 31523211 3112 342213132144 9160 7232 2145 1317 3413 3141 3411 7242 8213 6310 7213 7122 7124 7233 1239 5134 8282 7128 7142 2352 1319 1225 1232 5161 3414 2114 8279 3221 1312 1229 3475 7129 8224 7243 5111 8121 5133 1236 2222 1237 2143 25605137 73507217 8214 9142 9330 7341 3143 31158142 7411 6130 2340 2412 8251 8266 3131 8161 3493 2224 2553 3480 8342 8273 8332 8275 7234 7450 6112 7412 7132 7235 4223 2413 7127 7133 7131 2551 1316 3144 8311 9210 8162 7311 6210 8277 3474 1221 5112 3228 8281 3433 8212 8274 8333 91526121 8276 0.1.2.3.4 2004 2013 endring i immigrantandel, pp. Innvandrere konsentrert i yrker som bygningsarbeidere/snekkere/renhold. 20 / 26

Erfaringer fra Norge Bratsberg et al (2017), 2004-2013: 10 pp immigrantandel 7-8% reduksjon i lønnskostnader. Generelle likevektseffekter ikke identifisert. Gjennomsnittlig lønn 40% i perioden. Lønn Priser Immigrantintensive næringer som bygningsbransjen ekspanderer. Immigrasjon har endret norsk næringsstruktur. 21 / 26

Sysselsettingsandeler, 2004-2013, pp endring Employment, percentage point change, 2013-2004 Construction Administrative and support service activities Mining and quarrying Health and social work Employment activities Arts, entertainment and other service activities Real estate activities Accommodation and food service activities Professional, scientific and and technical activities Power and water-supply, sew./remed.activities Public administration and defence Information and communcation Financial and insurance activities Education Tranport and storage Agriculture, forestry and fishing Wholesale and retail trade, repair of motor vehicles and Manufacturing -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 22 / 26

Erfaringer fra Norge Bratsberg og Raaum (2012), 1998-2005 : Ulike krav for sertifisering i bygg og anlegg: Elektrikere og rørleggere skjermet fra konkurranse. Snekkere og malere ikke. 10 pp immigrantandel 7% reduksjon i lønn blant innfødte. Generelle likevektseffekter ikke identifisert. Høyere bruk av trygdeytelser blant innfødte. Lønn utgjør 42% av produksjonskostnadene Lavere prisvekst i eksponerte yrker. 23 / 26

Hva med migrantene? Store potensielle gevinster. Medianinntekt i Polen 25% av norske inntekter i 2004. Inntektsgapet enda større fra utviklingsland. Kostnadene for mottakerlandet nær null. Immigrasjon øker derfor global BNP. Immigranter mer produktive i mottaker- enn hjemland. Større gevinster enn handelsliberalisering. 24 / 26

Andre økonomiske effekter Offentlige goder. Helse, barnehager, skoler. Veier. Eiendomsmarkedet. Prispress hvis tilbudet ikke øker. Voksesmerter på kort sikt Mye kommer an på politisk vilje. 25 / 26

Konklusjoner Immigrasjon har i gjennomsnitt liten effekt på mottakerland. Store gevinster for verden som helhet. Erfaringene fra EU utvidelsen bekrefter dette. Vi åpnet slusene og fikk en stor immigrasjonsbølge. Betydelig lønnsvekst for de fleste. Noe lavere for utsatte grupper. Fri mobilitet i EU en stor suksess. Erfaringen tilsier at vi kan åpne opp for mer arbeidsinnvandring. Sørge for at gevinstene deles og at kostnadene ikke konsentreres blant særskilte grupper. 26 / 26