Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 30.08.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Drøftingssak: Norsk Skogfinsk Museum Informasjon: Kommuneplanarbeidet v/prosjektleder Anita Goplen Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 065/10 Skatteinntektene for juli 2010. 066/10 Detalreguleringsplan med bestemmelser for: Masseuttak 111/15-2. gangs behandling etter offentlig ettersyn 067/10 Nybygg garasje - gnr 29 bnr 126 Dispensasjon fra kommuneplan 068/10 Søknad om tillatelse til tiltak - hytte, 112/30 Dispensasjon fra kommuneplan 069/10 Søknad om tillatelse til tiltak - garasje, 46/156 Dispensasjon fra kommuneplan 070/10 Melding om tiltak - tilbygg hytte,117/44 Dispensasjon fra kommuneplan 071/10 Søknad om deling av grunneiendom, gnr. 2, bnr. 24 m.fl. 072/10 Søknad om deling av grunneiendom - 117/17. Søknad om tillatelse til tiltak- tilbygg/påbygg hytte, 117/32. Dispensasjon fra kommuneplan 073/10 Solør Renovasjon - endring av selskapsavtale og utvidelse av låneramme 074/10 Glåmdal interkommunale brannvesen (GBI) - vurdering av samarbeidet 075/10 Nedklassifisering av kommunale veger Grue rådhus, 24.08.2010 Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen

Rådmann

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-232 08/179 Jon Stømner 23.08.2010 Skatteinntektene for juli 2010. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 065/10 Formannskapet 30.08.2010 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Skatteinntektene for juli tas til orientering. Sakens dokumenter: Skatteinntektene for juli 2010. Herav som vedlegg: Skatteinntektene for juli 2010. Saksopplysninger: Skatteinntektene for juli 2010. Vurdering: Det er budsjettert med kr 86 mill. i skatteinntekter for 2010. Dette er en økning med 1.8 mill i forhold til faktisk skatteinngang for 2009. Skatteinngangen for juli var kr. 10,143 mill. ( budsjettert kr 10 mill) og totale skatteinntekter pr 31.07 er kr. 54.520 mill. mot budsjettert kr 54,200 mill. Det gjenstår 2 mnd. med store skatteinnganger i 2010 hvor marginen og korrigerte fordelingstall for 2009 vil ha mye og si for årets totale skatteinngang. Disse tallene er først klare i novemberoppgjøret.

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 10/189 Johny Solvang 06.08.2010 Detalreguleringsplan med bestemmelser for: Masseuttak 111/15-2. gangs behandling etter offentlig ettersyn Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 066/10 Formannskapet 30.08.2010 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt i n n s t i l l i n g ; I med hold av plan- og bygningslovens 12-12 av 27. juni 2008 egengodkjenner Grue kommunestyre - Detaljreguleringsplan for massetak, gnr 111 bnr 15, datert 25.3.2010, med bestemmelser, sist revidert 3.8.2010. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 6 I 29.06.2010 Statens vegvesen Reg.plan for masseuttak på 111/15, Grue Finnskog - off. ettersyn 7 I 29.06.2010 Hedmark Fylkeskommune Detaljreguleringsplan for masseuttak gnr/ bnr 111/15 - Grue kommune - offentlig ettersyn etter 1. gangs behandling 8 I 06.07.2010 Direktoratet for mineralforvaltning Offentlig ettersyn av deltaljreguleringsplan med bestemmelser for masseuttak 9 I 08.07.2010 Fylkesmannen i Hedmark Merknad til regulering masseuttak på gnr 111, bnr 15 Herav som vedlegg: Saksutredning med vedtak, datert 25.5.2010, saknr 039/10. Detaljreguleringsplan, datert 25.3.2010, med bestemmelser, sist revidert 3.8.2010. Saksopplysninger: Formålet med planen er å etablere et mindre privat masseuttak. Massene er tenkt benyttet på skogeiendommens veger og til oppgrusing av veiene på Kalatupa hytteområde. Det er ønsker om å ta ut inntil 5.000 m 3 masse. Grue kommune har stilt seg positiv til masseuttaket, men har forutsatt at det utarbeides en reguleringsplan for området. Reguleringsområdet ligger nordøst for Fisketjennsfløyta og ca 1 km vest for rv. 202. Adkomsten skjer fra rv. 202 via en eksisterende skogsbilveg som er stengt med bom.

Planområdet ligger på eiendommen gnr 111 bnr 15 og utgjør ca 29 da. Arealene fordelt på formål er som følger; Areal for masseuttak (MU) 16,1 da, Riggområde (R) 4,8 da og Driftsog vegetasjonssone (DV): 8,6 da. Planen har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 3.6.2010 til 19.7.2010. Vurdering: I løpet av høringsperioden har vi mottatt 4 uttalelser (egne kommentarer i kursiv): 1. Bergvesenet, brev av 6. juli. 2010: Har ingen kommentarer. Tiltakshaver skal sende melding til Direktoratet for mineralforvaltning senest 30 dager før oppstart av drift. 2. Hedmark fylkeskommune, brev av 29. juni. 2010: Fylkesdirektøren har ikke særlige merknader. 3. Statens vegvesen, brev av 26. juni. 2010: I reguleringsbestemmelsene skal det stilles rekkefølgekrav om evt. utbedring av avkjørselen før driften settes i gang. Dette tas inn i reguleringsbestemmelsen nr 3. 1. 4. Fylkesmannen i Hedmark, brev av 8. juli. 2010: Fylkesmannen refererer til opplysningar om uttaksmengder, atkomst, istandsetting og etterbruk. Planforslaget er ikke i tråd med kommuneplanen og det skal derfor vurderes om forslaget vil kunne få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Uttaket er relativt lite og arealet begrenset, og det er i planbeskrivelsen gjort rede for virkninger for miljø og samfunn. Masseuttaket skal foregå på sørsiden av en morenerygg. Masseuttaket vil ikke komme inn på Rambalamyra som er registrert som svært viktig for det biologiske mangfoldet i Grue, jf avgrensing i Naturbase. Fylkesmannen forutsetter at uttaket heller ikkje vil påvirke hydrologien slik at kvalitetene i lavlandsmyra opprettholdes. Vedr. støy enbefaler fylkesmannen at det henvises til forurensingsforskriftens kap. 30 i planbestemmelsene. Fylkesmannens merknader tas inn i bestemmelsen nr 4. 6.

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-, GNR-29/126 10/544 Johny Solvang 03.08.2010 Nybygg garasje - gnr 29 bnr 126 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 067/10 Formannskapet 30.08.2010 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at garasjen på 50 kvm (BRA) kan plasseres som omsøkt, 2 m fra innerkant fortau (Konglevegen) og 2 m fra kan atkomstveg mot øst. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 29.06.2010 Marius Sandberg Melding om tiltak, riving av eksisterende garasje/bygging av ny garasje - gnr 29 bnr 126 Herav som vedlegg: Begrunnet søknad fra Marius Sandberg, datert 29.6.2010. Plan- og fasadetegninger, nedfotografert Situasjonskart M=1:500 Saksopplysninger: Bygningen med bruksareal på 50 kvm skal plasseres 2 m fra innerkant fortau, 6 m fra c/l kommunal veg (Konglevegen), 2 m fra atkomstveg mot øst. Den eksisterende garasjen som skal rives er på 33 kvm, ligger 2,1 m fra innerkant fortau og 3 m fra atkomstveg mot øst. Eiendommen ligger sør for og inntil Konglevegen, innenfor byggeområde for boliger på kommunedelplanen Bergesiden. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr.3 (Avstand fra bygning til kommunal veg, skal være minimum 5 m til innerkant fortau). Fylkesmannen v/ Jan Lånkan, har per telefon den 8.7.2010 uttalt at han ikke har merknader. Hedmark fylkeskommune, v/ Tove Krattebøl har per telefon den 8.7.2010 uttalt at hun ikke har merknader.

Naboer og gjenboere har samtykket i tiltaket. Vurdering: For begrunnelse, se brev fra Marius Sandberg. Rådmannen har ingen vesentlige merknader og anbefaler at dispensasjon gis.

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-112/30, FA-L42 10/203 Johny Solvang 29.06.2010 Søknad om tillatelse til tiltak - hytte, 112/30 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 068/10 Formannskapet 30.08.2010 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at hytta kan plasseres som omsøkt, 50 m fra Røgden, 25 m fra nabogrense mot nordvest. Det forutsettes at vegvesenet gir dispensasjon fra veglovens byggegrensebestemmelse. Hvis vegvesenet ikke gir dispensasjon fra byggegrensebestemmelse gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at hytta kan plasseres 50 m fra midtlinje Fv 201, vel 60 m fra Røgden. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 07.04.2010 Arkitektlaget AS Søknad om igangsettelsestillatelse hytte, gnr 112 bnr 30 2 I 07.04.2010 Erling Wålberg Søknad om tillatelse til tiltak, hytte, gnr 112 bnr 30 3 U 04.05.2010 Hedmark fylkeskommune; Fylkesmannen i Hedmark; Skogbrukssjefen; Statens vegvesen Søknad om tillatelse til tiltak - hytte, 112/30 Dispensasjon fra kommuneplan 4 I 01.06.2010 Fylkesmannen i Hedmark Dispensajon fra kommuneplanen - søknad om tillatelse til oppføring av hytte - Gnr 112 bnr 30 - Grue kommune 6 I 11.06.2010 Hedmark Fylkeskommune Svar - søknad om tillatelse til tiltak - hytte 5 U 16.06.2010 Johny Solvang Søknad om tillatelse til tiltak - hytte, 112/30, Dispensasjon fra kommuneplanen 7 I 18.06.2010 Statens vegvesen Uttalelse. Dispensasjon fra kommuneplans arealdel

Begrunnet søknad fra Arkitektlaget AS på vegne av Erling Wålberg, om dispensasjon fra kommuneplan, datert 6.4.2010. Plan- og fasadetegninger, nedfotografert Situasjonskart, nedfotografert og M=1:5000 Saksopplysninger: Hytta på 60 kvm (BRA) ønskes plassert 50 m sør for strandlinja til Røgden, 37 m fra senter Fv 201, 25 m fra nabogrense mot vest(112/9). Den skal plasseres 430 m nordøst for Finnskogtoppen, 1,8 km fra riksgrensen, innenfor LNF-område AB på kommuneplanen. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan. Fylkesmannen legger vekt på at hytta skal plasseres ca 50 m fra strandlinja og ovenfor fv 201 i et område med eksisterende bebyggelse. Tiltaket synes ikke å hindre allmennhetens ferdsel i strandsonen. Fylkesmannen forutsetter at det sikres løsninger for vannforsyning og avløpsom er miljømessig forsvarlige og anbefaler at kommunen stiller vilkår omdette. Videre uttaler fylkesmannen at kommunen må vurdere om lovens 19-2 er oppfylt. Dvs. om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt og om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hedmark fylkeskommune. Ut fra de opplysningene som framkommer av sakspapirene har ikke fylkesdirektøren vesentlige planfaglige merknader. Fylkesdirektøren oppfordrer kommunen til å se denne type saker i en mer helhetlig plansammenheng, hvor en tar stilling til prinsippene for videre utvikling i områder som dette. Stadige dispensasjoner skaper presedens og undergraver på sikt kommunens styringsmuligheter knyttet til det gjeldende plangrunnlaget. Vedr. automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen opplyser om hvordan man skal opptre ved oppdagelse av slike kulturminner. Skogbrukssjefen, her har ingen merknader. Statens vegvesen ser det uheldig hvis kommunen gir dispensasjon da det vil skape presedens. Dersom kommunen gir dispensasjon vil vegvesenet komme tilbake til spørsmålet om dispensasjon fra byggegrensebestemmelsen i vegloven. Vurdering: For begrunnelse, se brev fra Arkitektlaget AS. Etter en totalvurdering anser rådmannen at forslag til plassering i dette tilfellet er best mulig (dette med hensyn ønske fra tiltakshavere, arronderingsmessig og praktisk). Hensynet til kommuneplanens bestemmelser vil ikke bli tilsidesatt og fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Tiltaket er ikke til hinder for allmennhetens ferdsel langs Røgden.

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-46/156 10/538 Johny Solvang 17.08.2010 Søknad om tillatelse til tiltak - garasje, 46/156 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 069/10 Formannskapet 30.08.2010 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at garasjen på 95 kvm (BYA), 137 kvm (BRA) kan oppføres som omsøkt, 1 m fra nabogrense mot sør, 1,5 m fra nabogrense mot vest. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 28.06.2010 Bjørn Kato Mellem Søknad om tillatelse til tiltak - nybygg garasje, gnr 46 bnr 156 - med dispensasjon 2 U 08.07.2010 Fylkesmannen i Hedmark; Hedmark fylkeskommune Søknad om tillatelse til tiltak - nybygg garasje, gnr 46 bnr 156 Dispensasjon fra kommuneplan 3 I 14.07.2010 Hedmark Fylkeskommune Vedr søknad om tillatelse til tiltak - nybygg garasje gnr46, bnr156 - Dispensasjon fra kommuneplan - Grue kommune 4 I 06.08.2010 Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra kommuneplan - Enkelt tiltak nybygg garasje gnr 46, bnr 156 - Grue kommune Herav som vedlegg: Begrunnet søknad fra Bjørn Kato Mellem, datert 28.6.201, datert 22.4.2010. Plantegning M=1:100 Fasadetegninger M=1:200 Situasjonskart M=1:500 Saksopplysninger:

Bygningen med bruksareal på 137 kvm skal plasseres 7 m fra bolighuset på eiendommen, 1 m fra eiendomsgrense mot syd. Eiendommen ligger sør for og inntil Sandmovegen, 280 m nordvest for Grinder stasjon, 390 m øst for krysset Rv 20/Sandmovegen, innenfor byggeområde for boliger på kommunedelplanen Grinder. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 4. I bestemmelse nr 4 heter det bl.a.; Såfremt det anses ubetenkelig i forhold til naboer, kan på hver tomt tillates oppført garasje / uthus på inntil 50 m2 bebygd flate (BYA). Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader. Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige merknader. Det forutsettes at bygget sikres utførelse og avstander til annen bebyggelse i samsvar med bygningsloven og byggeforskrifter.. Vedr. automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen opplyser om hvordan man skal opptre ved oppdagelse av slike kulturminner. Vurdering: For begrunnelse, se brev fra Bjørn Kato Mellem. Eier av naboeiendommen (mot vest og sør) har samtykket med at det bygges nærmere naboeiendommen enn bestemt i Pbl`s 70 pkt.2. Eiendommen 46/156 ligger i spredt bebyggelse med få naboer. Nabotomten mot sør og vest er ubebygd landbrukseiendom. Det omsøkte bygget vil sannsynligvis ikke være til sjenanse for naboene. Eiendommen er på vel 1,3 daa

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-117/44, FA-L42 10/288 Johny Solvang 17.08.2010 Melding om tiltak - tilbygg hytte,117/44 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 070/10 Formannskapet 30.08.2010 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k ; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at tilbygget på 35 kvm kan plasseres som omsøkt. Det forutsettes at allmennheten får adgang til å ferdes over eiendommens strandareal, og at strandsonen ikke blir privatisert med nye bygninger, platting, gjerde, utegrill eller lignende. Det forutsettes at det sikres løsninger for vannforsyning og avløp som er miljømessig forsvarlig. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 10.05.2010 Helge Nyland Melding om tiltak. gnr 117 bnr 44, tilbygg 2 I 25.05.2010 Helge Nyland Dispensasjon fra kommuneplanen 3 U 08.06.2010 Hedmark fylkeskommune; Melding om tiltak - tilbygg hytte, 117/44 Dispensasjon fra kommuneplan Fylkesmannen i Hedmark 4 I 22.06.2010 Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra kommuneplan - melding om tiltakk tilbygg hytte 5 I 28.06.2010 Hedmark Fylkeskommune Vedr melding om tiltak - tilbygg hytte gnr/bnr 117/44 - dispensasjon fra kommuneplan - Grue kommune 6 I 12.07.2010 Helge Nyland Vedr. melding om tiltak - tilbygg hytte gnr/bnr 117/44 7 I 09.08.2010 Hedmark fylkeskommune Vedr. melding om tiltak - dispensasjon fra kommunedelplan tilbygg hytte - kulturvernfaglig uttalelse Herav som vedlegg:

1. Brev, datert 25.5.2010 (begrunnelse) 2. Situasjonskart M=1:500 3. Plan- og fasadetegninger M:1:100 Saksopplysninger: Den eksisterende hytta er på 88 kvm (BRA). Tilbygget (35 kvm) skal plasseres på baksiden, nordøst for hytta vekk fra strandlinja. Eiendommen ligger 100m sørvest for Rotbergsvegen, 550 m vest for Fv 202 og 590 m nord for utløpet av Rotbergsåa, innenfor LNF-område AB på kommuneplanen. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen. Helge Nyland begrunner sin søknad den 25.5.2010 slik; Eksisterende hytte som er oppført i 1957/1958 er ikke isolert i vegger og tak. For å få brukt hytta på høsten, i påsken og utover våren, vil jeg isolere tak og vegger og skifte ut vinduer da dette er nødvendig. Kjøkkenet har en kjøkkenbenk og et overskap i en lengde på 1,4 meter. Ønsker å oppføre tilbygget nå da jeg skal gjøre omfattende vedlikeholdsarbeid på eksisterende hytte. Utvide kjøkkenet med plass til gasskomfyr og kjøleskap og få mer skap og benkeplass. Innlagt vann, wc inne, dusj og et stort soverom hvor det kan plasseres en dobbeltseng. Fylkesmannen i Hedmark, uttalelse datert 22.6.2010; Bevaring av strandsonen er en nasjonal målsetting. Fylkesmannen har en restriktiv holdning til oppføring av bygg og anlegg i strandsonen langs vann og vassdrag. Disse sonene har en spesiell verdi for friluftsliv, landskap, biologisk mangfold og som vern mot forurensing. det er en nasjonal målsetting å begrense alle former for ny bebyggelse i strandsonen, og at eksisterende tilgjengelighet til vann og vassdrag ikke må bli vesentlig dårligere ved utbyggingstiltak. Det er etter Fylkesmannens kjennskap ikke registrert spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold på den aktuelle eiendommen. Det planlagte tilbygget synes ikke å hindre allmennhetens ferdsel i strandsonen vesentlig utover dagens situasjon. På den bakgrunn har fylkesmannen ingen vesentlige merknader til søknaden. Det forutsettes at allmennheten får adgang til å ferdes over eiendommens strandareal, og at strandsonen ikke blir privatisert med nye bygninger, platting, gjerde, utegrill eller lignende. Det forutsettes at det sikres løsninger for vannforsyning og avløp som er miljømessig forsvarlig. Hedmark fylkeskommune, uttalelse datert 28.6.2010: Fylkesdirektøren vurderer denne saken på prinsippielt grunnlag, sett i forhold til byggets beliggenhet og størrelse. Nærheten til vassdraget og samlet BYA tilsier en restriktiv holdning til å innvilge dispensasjon i saker som dette, siden inngrepet vil kunne virke ytterligere privatiserende i forhold til strandsonen, og i tillegg vil kunne skape en uheldig presedens for lignende saker. Dersom kommunen etter en samlet vurdering og ihht. plan- og bygningslovens 19-2 finner at ulempene er større enn fordelene bør det ikke gis dispensasjon. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlig planfaglig merknader til saken. Til automatiske fredete kulturminner så mener fylkesdirektøren at det må foretas en arkeologisk registrering av området. Konklusjon. Dersom kommunen innvilger søknaden må det foretas arkeologisk registrering av det berørte området. Eventuelle tiltak kan ikke gjennomføres før dette er avklart og fylkeskommunen har avgitt ny uttalelse i saken. Helge Nyland, merknad til fylkesdirektørens uttalelse, datert 12.7.2010;

I den jord- og steinmasse som jeg skal fjerne for å oppføre tilbygg, finnes det nok ikke noen kulturminner. Massen er fylt på der ved oppføring av hytta i 1957. det kan derfor ikke være nødvendig å foreta arkeologisk registrering av det berørte området da det ikke kan gjøres funn som er eldre enn fra 1957 i det området det er snakk om å grave i. Hedmark fylkeskommune, uttalelse datert 9.8.2010; På grunnlag av opplysningene fra Helge Nyland vurderes det ikke som nødvendig å foreta arkeologisk registrering av det aktuelle området. Det opplyses om hvordan man skal forholde seg ved funn av eventuelle ikke registrerte kulturminner. Vurdering: Rådmannen vurderer saken slik; Tiltaket vil ikke hindre allmennhetens ferdsel langs vassdraget Hytta vil ikke bli vesentlig større i areal eller overnattingskapasitet. Tiltaket har ingen negative konsekvenser for natur eller kulturverdier. Det vil bli satt krav om at avløpsvann må behandles ihht forurensingsloven (det må søkes om utslippstillatelse). Etter en samlet vurdering ser rådmannen at hensynet bak planbestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt. En ser heller ikke at tiltaket har noen vesentlige ulemper, eller fører til negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet. Rådmanne anbefaler at det gis dispensasjon.

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-2/24 10/180 Steinar Østli Ausland 16.06.2010 Søknad om deling av grunneiendom, gnr. 2, bnr. 24 m.fl. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 071/10 Formannskapet 30.08.2010 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune gir, i henhold til jordloven 1 og 12, Arne Lilleåsen, 2265 Namnå, tillatelse til å fradele de 2 teigene; gnr. 2, bnr. 167 og gnr. 2, bnr. 161, totalt ca. 111 daa, fra sin eiendom med hovednummer gnr. 2, bnr. 24, som omsøkt. Vilkår: Fradelingen må være rekvirert innen 3 år. Parsellene må selges som tilleggsareal til Knut Birger Eriksen, 2265 Namnå, som eier landbrukseiendommen med hovednummer gnr. 2, bnr. 90. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 24.03.2010 Arne Lilleåsen Søknad om deling av grunneiendom, gnr 2 bnr 24 Herav som vedlegg: Kart Saksopplysninger: Arne Lilleåsen, 2265 Namnå, søker om å fradele 2 teiger; gnr. 2, bnr. 167 og gnr. 2, bnr. 161 fra sin landbrukseiendom med hovednummer gnr. 2, bnr. 24. Teigene som søkes fradelt skal selges som tilleggsareal til Knut Birger Eriksen, 2265 Namnå som eier landbrukseiendommen med hovednummer gnr. 2, bnr. 90. Eiendommen til søker ligger ved Lilleåsen, helt mot grensa mot Åsnes. Totalt består eiendommen av ca. 133 daa, hvorav ca. 88 daa dyrket mark, ca. 38 daa produktiv skog, ca. 4 daa jorddekt fastmark og ca. 3 daa annet areal. De to parsellene som ønskes fradelt ligger et lite stykke øst for hovedbølet og består av totalt ca. 111 daa, hvorav ca. 71 daa dyrket mark, ca. 38 daa skog og ca. 2 daa annet areal. Søker ønsker å beholde parsellen gnr. 2, bnr. 24. Denne er på totalt ca. 22 daa, hvorav ca. 17 daa dyrket mark og ca. 5 daa annet areal. Parsellen er bebygd med bolig 1 (grunnflate ca. 76 m 2 ), bolig 2 (grunnflate ca. 56 m 2 ), driftsbygning (grunnflate ca. 288 m 2 ), gammelt sommerfjøs og et lite lysthus. Bolig 1 er oppført ca. 1948 og er restaurert innvendig og utvendig de seinere åra. Bolig 2 er oppført ca.

1970. Denne boligen leies bort. Driftsbygningen er oppført i 1960 og inneholder bl.a. 2 stallplasser, korntørke som også kan brukes til høy, verksted og snekkerbod. Boligene fremstår som i god stand, mens driftsbygningen har behov for litt utvendig vedlikehold. Tunområdet er pent opparbeidet. Parsellene som søkes fradelt skal selges til Knut Birger Eriksen, 2265 Namnå. Han eier landbrukseiendommen med hovednummer gnr. 2, bnr. 90. Totalt er denne eiendommen på ca. 224 daa, hvorav ca. 206 daa dyrket mark, ca. 9 daa produktiv skog, ca. 7 daa jorddekt fastmark og ca. 1 daa annet areal. Eiendommen hans er bebygd med enebolig (oppført 1981) og driftsbygning (oppført 1986) med korntørke og verksted. Vurdering: Jordloven har til formål ( 1) å legge forholdene til rette for at arealressursene kan bli brukt på den måten som er mest til nytte for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og bl.a. ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 12 i jordloven innebærer et forbud mot å dele landbrukseiendommer. Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det skal bl.a. tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, samt til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Deling må være rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt. I 9 heter det at dyrket jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon og den må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida (mv.). I dette tilfellet er det snakk om å avvikle en landbrukseiendom, selge størstedelen av eiendommen som tilleggsareal til Knut Birger Eriksen. Han har forpaktet den dyrkede marka til søker i ca. 10 år. Eriksen har behov for å styrke sitt ressursgrunnlag og det vil være positivt for ham å eie parsellene som søkes fradelt i stedet for å leie. Søker ønsker å beholde hele parsellen 2/24 hvor bygningsmassen på eiendommen ligger. Her ligger også ca. 17 daa dyrket mark. Ihht. jordloven ville en optimal løsning vært om den dyrkede marka på 2/24 ble solgt til eier av tilgrensende landbrukseiendom. Det står en relativt stor driftsbygning på parsellen. Denne inneholder bl.a. 2 stallplasser, korntørke som også kan brukes til høy, verksted og snekkerbod. Ved at søker får innvilget søknaden som omsøkt vil det være mulig for andre som kjøper denne parsellen i framtida å kunne utnytte driftsbygningen på en god måte ved at det er plass til noe dyrehold på eiendommen. Det kan være vanskelig for nye eiere å få utnyttet driftsbygninger på en god måte og i noen tilfeller står disse og forfaller. Det er ikke snakk om omdisponering av dyrket mark i dette tilfellet. Planen er at Eriksen fortsatt skal drive den dyrkede marka på 2/24.

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-117/17, FA-L33 09/151 Johny Solvang 23.08.2010 Søknad om deling av grunneiendom - 117/17. Søknad om tillatelse til tiltak- tilbygg/påbygg hytte, 117/32. Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 072/10 Formannskapet 30.08.2010 Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at fradeling av ca 0,3 daa godkjennes som omsøkt. Videre gis det dispensasjon fra kommuneplan til å bygge på hytta som omsøkt med tilbygg på 9 kvm mot syd, 18 kvm mot nord og en overbygd terrasse på ca 27 kvm mot vest. Videre gis det tillatelse til å flytte båthuset ca 4 m mot nord. Det forutsettes at allmennheten får adgang til å ferdes over eiendommen og at strandsonen ikke blir privatisert med nye byggverk, gjerde, utegrill eller lignende. Vilkår om allmenn ferdselsrett over eiendommen forutsettes tinglyst som heftelse. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Situasjonskart M=1:500 og M=1:5000 Plan- og fasadetegninger av eksisterende og nybygg, M=1:100 Saksopplysninger: Grue kommune v/skogsjefen søker om å fradele ca 0,3 daa fra eiendommen gnr 117 bnr 17. Arealet skal selges til Geir Håvard Liengen som tilleggsareal til fritidseiendommen gnr 117 bnr 32. Arealet skal benyttes i forbindelse med rehabilitering og tilbygg av hytte samt flytting av båthus. Geir Håvard Liengen søker om å bygge på hytta si. Den gamle delen skal løftes slik at mønehøgda blir ca 2 m høgere med mulighet for en hems. Videre skal det oppføres et tilbygg mot nord på 18 kvm bebygd areal, 9 kvm mot sør og en overbygd terrasse på ca 27 kvm mot vest. Hytte med omsøkt tilbygg vil få et bruksareal på ca 80 kvm.

Videre søkes det om å flytte et båthus ca 4 m lenger mot nord (inn på omsøkt areal). Eiendommen ligger på nordenden av Rotbergsjøen, 1,2 km vest for Rv 202, ca 215 m sør for vegen til Lukashaugen, innenfor LNF-område AB på kommuneplanen. Bygningen ligger 10 m fra strandlinja mot vest og ca 20 m fra strandlinja mot syd. Søker har ihht. Pbl`s 94 pkt 3 første avsnitt, sendt nabovarsel og redegjort for hva som er gjort for å imøtekomme naboens merknader. Uttalelse fra nabo Hans Chr. Bestum gnr 117 bnr 22, datert 29.3.2009. Bestum ønsker at soverommet plasseres mer midt på langveggen for å unngå at tilbygget blir for ruvende. Bestum aksepterer ikke at mønehøgda endres fra 2,4 m til 5,18 m. Slik høgde vil forringe lysog solforhold. Han mener at utvidelse av grunnflate bør gi tilstrekkelig boareal og at hemsens takhøgde må reduseres. Uttalelse/redegjørelse fra Geir H. Liengen til Bestums uttalelse, datert 1.4.2009. Liengen imøtekommer ønsket om å flytte soverommet noe vestover. Når det gjelder høyde på hytta har Liengen lagt til grunn de forslag som foreligger til reguleringsplan for området. Maksimal mønehøgde er foreslått til 6 m. Liengen har ønske om hems i hver ende av hytta. Dette mener han er en effektiv måte for å oppnå økt areal i stedet for å øke mengden tilbygg. Dette er kostnadseffektivt, samfunnsnyttig fra et miljøperspektiv i den grad det er av betydning for et så lite prosjekt. Liengen mener det er best ift. naboen i stedet for å utvide ytterligere på bakkeplan, noe som vil medføre redusert utsyn fra naboeiendommen. Høyden på hytta (5,2 m) vil bli lavere enn forslag i reguleringsbestemmelsene. Brev/kommentarer fra Hans Chr. Bestum til Liengens uttalelse, datert 8.4.2009. I dette brevet har Bestum merknader i form av 5 punkter. 1. Han hevder at alle tidligere fritidsboliger rundt sjøen ligger nært vannet uten å være ruvende i terrenget (anslått mønehøgde mellom 3 og 4 m). Dette bør være maks høgde. 2. I reguleringsbestemmelsene for Kalatupa hytteområde er tillatt maksimal mønehøyde 4,7 m på tomtene nærmest sjøen og 5,5 m på de øvrige tomtene. Bygninger skal ha saltak. I samme delfelt skal bygningene ha tilnærmet samme takvinkel, fortrinnsvis mellom 18 og 25 grader. Hyttene på tomter i forkant skal forsøkes plassert slik at de ikke sperrer utsikten for de bakenforliggende. 3. Vestgarden hyttegrend. Etter Bestums mening er det lite relevant hva samtaler og notater mellom arkitekt og kommune vedr hva byggehøyder anslått mellom 5,5 m ev. 6 m samt takvinkel på 30 grader og kun 1 etasje. De fleste hyttene i denne planen blir liggende på oversiden av Lukashaugvegen og er ikke sammenlignbart med hytter i strandsonen. 4. Det er verdt og merke seg Fylkesmannens kommentarer rundt nye fritidsboligprosjekter både i fht. størrelse på hyttene, forbruk av energi og hensynet til strandsonen. 5. Det som vil være naturlig er å danne seg et bilde av hvordan eksisterende hytter er bygget med hensyn til takhøyder, plassering ift. sjø, terreng, naboforhold m.m. Som det framkommer av Liengens planer vil dette i vesentlig grad sperre utsikt og lysforhold for vår eiendom. Jeg ber derfor om at ovennevnte punkter blir tatt hensyn til i behandling av Liengens byggesak.

Skogsjefen, her (uttalelse datert 6.4.2009) mener at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser i forhold til natur og kulturverdier og det biologiske miljø. Han mener at tiltaket ikke vil gi mindre tilgjengelighet for allmennheten. Videre uttaler han at grensejusteringen er ivaretatt ifm. reguleringsplanen Vestgarden hyttegrend som er under utarbeidelse. Fylkesmannen i Hedmark (uttalelse datert 7.5.2009) har ingen vesentlige miljøvernfaglige merknader til fradelingen i seg selv. Til byggesaken har han en del merknader. Mindre tilbygg på eksisterende hytter i 100-meter sonen kan aksepteres dersom tilbygget vender bort fra strandlinja. Fylkesmannen har på et vilkår ingen vesentlige merknader til tilbygget mot nord på ca 16 kvm eller ønske om å flytte eksisterende båthus noen meter mot nord. Det forutsettes at allmennheten får adgang til å ferdes over eiendommen og at strandsonen ikke blir privatisert med nye byggverk, gjerde, utegrill eller lignende. Fylkesmannen ber kommunen stille vilkår i tråd med dette dersom det er aktuelt å innvilge søknaden på disse punktene. Vilkår om allmenn ferdselsrett over eiendommen forutsettes tinglyst som heftelse. Tilbygg mot strandsiden frarådes med bakgrunn i den privatiserende effekten dette vil ha. Fylkesmannen anbefaler at dispensasjonssaken utsettes og at videre utbygging styres gjennom reguleringsplan for området. Dersom kommunen velger å gå videre med dispensasjonssaken, ber fylkesmannen kommunen vurdere om det er sannsynlig at en eventuell dispensasjon i denne saken kan ha betydning for tilsvarende type saker og om den vil sette standard før behandling av reguleringsplan for Vestgarden hyttegrend. Fylkesmannen ber om å få oversendt vedtaket så snart det er fattet. Hedmark fylkeskommune (uttalelse datert 14.5.2009). Fylkesdirektøren anbefaler at saken avventes endelig vedtak om ny reguleringsplan. Kulturvernseksjonen har meldt befaring av planområdet. Hedmark fylkeskommune (uttalelse datert 21.8.2009). Det er påvist steinalderlokalitet på det meste av omsøkte eiendom. I utgangspunktet er det ulovlig å foreta inngrep eller dekke til kulturminnet. Tiltakshaver kan søke Riksantikvaren om dispensasjon for å få lov til å gjøre inngrep i kulturminnet. Det beskrives hvordan tiltakshaver nå skal gå fram. Geir Håvard Liengen, søkte om dispensasjon til tiltak i kulturminne, til Hedmark fylkeskommune den 13.1.2010. Riksantikvaren (RA) behandlet søknaden første gang den 6.5.2010. Han bemerker bl.a. at slike detaljerte byggetiltak sjelden inngår i et forslag til reguleringsplan. Byggesøknaden sammenfaller med utarbeidelse av reguleringsplan og tiltakene er i direkte konflikt med automatisk fredet kulturminne som er påvist. I planforslaget må boplassen reguleres til spesialområde. Bestemmelsene må sette føringer for bruk og vern. RA ber primært om at det omsøkte tiltaket avklares gjennom planprosessen. RA uttaler seg på nytt den 20.8.2010. Det vises til brev fra Hedmark fylkeskommune og e- post fra Kulturhistorisk museum som bemerker at hytta som er fra 1950-tallet ikke er bygd ut tidligere. Det er ingen bedre alternativer til utbyggingen. Inngrepene i boplassen er små i forhold til dens størrelse. Dispensasjon anbefales ved at det settes vilkår om mindre

utgravinger av id 128266. Kulturhistorisk museum anbefaler at det gis dispensasjon forutsatt at berørt areal undersøkes. RA bemerker og vurderer saken slik; På bakgrunn av begrunnelse og behov for utbedringer av hytta sett i relasjon til forholdene på stedet aksepteres tiltaket. En mindre undersøkelse av boplassens vestre del kan avklare forholdene for den resterende del av boplassen samt gi verdifull informasjon om denne og lignende boplasser i området. RA kan godkjenne reguleringsplan for Vestgarden hyttegrend forutsatt at det foretas en arkeologisk delutgraving av det berørte kulturminnet før utbyggingstiltak på hytta realiseres. Vedtak om omfang og kostnader av den arkeologiske utgraving kan normalt først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt. I dette tilfellet er tiltaket ikke en del av planforslaget. Det var RAs ønske å innlemme byggetiltaket da det var pågående planprosess i området. Det er tilstrekkelig at tiltakshaver har fått byggetillatelse før slikt vedtak kan fattes og utgraving kan utføres. Vi gjør oppmerksom på at arkeologiske utgravinger normalt bare lar seg gjennomføre i sommerhalvåret, og at tiltakshaver i sin planlegging derfor må ta hensyn til dette. Så snart vi har mottatt kopi av byggetillatelse vil RA fatte vedtak om omfang/kostnader av den arkeologiske utgravingen, et vedtak som kan påklages. Det bes om at følgende tas inn i planbestemmelsene; Før iverksetting av tilbygg på angjeldende hytte, gnr 117 bnr 32, skal det foretas en arkeologisk delutgraving av det berørte automatiske fredete kulturminnet, steinalderboplassen id 128266. Det skal tas kontakt med Hedmark fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes. Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtaket forutsetter at ovennevnte tekst innarbeides i bestemmelsene. RA ber Hedmark fylkeskommune om å klargjøre dette i sin endelige uttalelse til Grue kommune. Geir Håvard Liengen, mail datert 20.8.2010. Liengen uttaler at Riksantikvaren godkjenner tiltaket forutsatt at det gjennomføres arkeologiske utgravinger. Liengen ønsker at saken legges fram i møte den 30.8.2010. Videre skriver Liengen slik: Så snart jeg har mottatt byggetillatelse fra dere (som jeg håper å få) sender jeg den til Riksantikvaren og de vil da fatte vedtak om dekking av kostnadene ved den arkeologiske utgravingen. Dette vedtaket må foreligge før utgravingen kan starte. Kulturhistorisk museum har planlagt å starte utgravingene den 06.09.10 og dette må oppfattes som seneste oppstart hvis utgravingen skal kunne gjennomføres i år. Klarer vi ikke å ha nødvendige vedtak på plass innen denne dato vil utgravingen først kunne skje neste vår. Som det fremgår er det derfor vesentlig for meg at Formannskapet behandler saken den 30.08. Håper at saken får en rask behandling i Grue kommune så vi ikke mister ytterligere et halvår. Vurdering: Til fylkesmannens uttalelse vil rådmannen bemerke at i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen Vestgarden hyttegrend er det foreslått i bestemmelse 3.3 en grense for tillatt bruksareal på 150 kvm. Av dette skal minimum 30 kvm avsettes til bod/garasje. Hytta med tilbygg vil bli på 80 kvm. Bod og båthus anslås til ca 20 kvm hver. Og i 4,6 heter det bl.a.; På gnr 117 bnr 32 i vestre del av bevaringsområdet tillates oppføring av tilbygg til bestående hytte innenfor den angitte byggegrense inkludert en arbeidssone som vist i planen. Innenfor denne byggegrensen skal de automatisk fredete kulturminnene være frigitt av riksantikvaren og undersøkt før byggetiltakene igangsettes. Til riksantikvarens uttalelse den 6.5.2010 så er dette etterkommet i forslag til plan og i bestemmelsene. Vi har mottatt uttalelse fra Hedmark fylkeskommune den 2.10.2010 vedr.

reguleringsplanen Vestgarden hyttegrend om automatisk fredete kulturminner. Disse uttalelsene vil bli innarbeidet i planen. I forhold til Bestums merknader (datert 8.4.1009) vil rådmannen bemerke følgende; Liengen har i hht Pbl`s 94 redegjort for hva som er gjort for å imøtekomme Bestums merknader. Liengen ønsker tankvinkel som varierer mellom 27 og 35 grader. I bestemmelsene står det at; Bygninger skal ha saltak. Bygninger i samme gruppe skal ha tilnærmet samme takvinkel fortrinnsvis mellom 18 og 25 grader. I dette tilfellet ville forskjellen på 25 og 35 grader utgjøre ca 80 cm. Vi anser at det er marginalt ift utsikt fra Bestums hytte som ligger vel 20 m fra Liengens og på tilsvarende kotehøgde. Videre anses det som rimelig å kunne oppgradere hytta fra 1950-tallet til dagens standard og størrelse. Rådmannen anser at følgende særlige grunner foreligger og foreslår at dispensasjon gis; Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser i forhold til natur og kulturverdier og det biologiske miljø. Tiltaket er i tråd med forslag til plan og bestemmelser Vestgarden hyttegrend første gang behandlet i formannskapet den 25.8.2008, sist revidert 18.8.2010 Tiltaket vil ikke endre eller hindre den alminnelige ferdsel langs vassdraget Tiltaket vil ikke føre til negative konsekvenser ift. natur eller kulturverdier (avklart med Riksantikvaren).

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-033, FA-M50 10/599 Turid J. Bjerkestrand 18.08.2010 Solør Renovasjon - endring av selskapsavtale og utvidelse av låneramme Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 073/10 Formannskapet 30.08.2010 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Forslag til endring av selskapsavtalen godkjennes. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 14.07.2010 Solør Renovasjon IKS Forslag til endring av selskapsavtalen og utvidelse av låneramme - SOR IKS Herav som vedlegg: 1 I 14.07.2010 Solør Renovasjon IKS Forslag til endring av selskapsavtalen og utvidelse av låneramme - SOR IKS Saksopplysninger: Endring av selskapsavtale og utvidelse av låneramme for Solør renovasjon IKS. Vurdering: Det er i Solør renovasjons IKS sitt styremøte 21.6.2010 sak 09/10 fattet vedtak om følgende vedtak: Forslag til endring av selskapsavtalen: 8 Lån Selskapet kan ta opp lån og forplikte medlemskommunene innenfor en samlet låneramme på 15 millioner kroner. Det kan opptas lån til investeringsformål og til konvertering av eldre gjeld. Lån til likviditetsformål kan ikke ha lenger løpetid enn ett år og lånet må være innløst når regnskapet avsluttes. Vedtaket om låneopptak fattes av representantskapet.

Styret har fullmakt til å foreta låneopptak etter vedtak i representantskapet, samt godkjenne lånevilkårene. Lov om interkommunale selskaper sier følgende om låneopptak: 22. Låneopptak og garantitilsagn Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Dersom selskapet har adgang til å ta opp lån, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Slikt lån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapets vedtak om å oppta lån må godkjennes av departementet. Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje eller fjerde ledd, er ugyldig. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf. Økonomiske konsekvenser: Solør renovasjon IKS hadde pr. 31.12.2009 en gjeld på kr. 2.744.500. Grue kommune garanterer for 31 % av gjelda i samarbeidet noe som utgjorde kr. 850.795 siste årsskifte. Max garanti ved full utnyttelse av låneramma vil utgjøre 4,65 millioner kroner for Grue kommune.

GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-570 09/134 Erik Otterdahl Møller 24.08.2010 Glåmdal interkommunale brannvesen (GBI) - vurdering av samarbeidet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 074/10 Formannskapet 30.08.2010 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Grue kommune søker å reforhandle selskapsavtalen med GBI IKS med sikte på å redusere utgiftene og sikre mer tilstedeværelse på Grue brannstasjon. 2. Representantskapets medlemmer fra Grue kommune får ansvar for å gjennomføre denne forhandlingen. Sakens dokumenter: 1. Selskapsavtalen 2. Utredning; felles brann- og feiervesen for Kongsvinger og Grue kommuner (03.11.04) 3. Vedtak i kommunestyret 04.07.05, sak 036/05. 4. Uttalelse fra Fagforbundet datert 22.08.10 Herav som vedlegg: 1. Selskapsavtalen 2. Utredning; felles brann- og feiervesen for Kongsvinger og Grue kommuner (03.11.04) 3. Vedtak i kommunestyret 04.07.05, sak 036/05. 4. Uttalelse fra Fagforbundet datert 22.08.10 Saksopplysninger: I budsjettvedtaket for 2010 ble det fattet følgende vedtak: K. Det gjøres en utredning ifht vårt samarbeid med GBI IKS. Det er ett års oppsigelsestid ifølge selskapsavtalen. Kostnadene til samarbeidet har vokst langt ut over det som var forutsatt da samarbeidet ble inngått. Utredningen legges fram for kommunestyret som egen sak så snart som mulig. Denne saken må også ses opp mot FIG-lageret og forslag til investering i økonomiplanen. I dag betaler vi kr. 119.000,- i husleie for FIG-lageret. En samling av brann og FIG på brannstasjonen vil være svært hensiktsmessig i

beredskapssammenheng. FIG-investeringen avventes avhengig av hva utredningen rundt brann ender opp med. Nord-Odal, Kongsvinger og Grue utredet i 2003 mulighetene for sammenslåing av brannvesenet i de 3 kommunene. De øvrige kommunene i regionen var invitert til å delta i samarbeidet men valgte å takke nei. Formålet med utredningen var å klarlegge mulighetene for og konsekvensene av å slå sammen brannvesenet med tanke på effektivisering, gi bedre sikkerhet mot brann og bedre ulykkesberedskap i kommunene. Rapporten fra prosjektgruppen forelå i desember 2003. Nord-Odal valgte senere å trekke seg fra samarbeidet etter politisk vedtak. Kongsvinger og Grue videreførte arbeidet ved å skrive om utredningsrapporten slik at den omfattet disse to kommunene. Prosjektgruppen konkluderte med og anbefalte følgende: Prosjektgruppa anbefaler at Grue og Kongsvinger oppretter et felles interkommunalt brannvesen organisert som et interkommunalt selskap. Brannstasjonene i Kirkenær og Kongsvinger må bestå ut fra krav om innsatstid. Prosjektgruppa anbefaler at brannstasjon ved Austmarka opprettholdes som depot, mens Brandval brannstasjon nedlegges. Prosjektgruppa antar at opprettelsen av et interkommunalt brannvesen ikke vil medføre økonomiske besparelser. Økonomien avhenger av lønnsnivå, bemanning og verdifastsettelse av eiendeler. Brann- og ulykkesberedskapen vil bli minst like god som i dag. Forebyggende arbeid og feiing vil bli bedre ivaretatt enn i dag. Grue kommune vedtok i 2005 å slutte seg til et samarbeid med Kongsvinger kommune om interkommunalt brannvesen. Selskapet er organisert som et IKS og hovedkontoret er plassert i Kongsvinger. Saksbehandler har fått opplyst at et viktig punkt for at Grue sluttet seg til samarbeidet var manglende oppfølging av det forebyggende arbeidet. Grue lå langt etter på dette området og måtte sannsynligvis ha leid inn ekstern hjelp for å tilfredsstille diverse pålegg gitt av DBE (Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern). Dette fremgår også av saksfremstillingen i KS sak 036/05. Utover dette er det i saken påpekt at reelle kostnader vil øke med utgifter til styre og representantskap, merkantil ressurs, og noe i forhold til husleie. Det er også påpekt en innsparing tilsvarende 70 % stilling ved samordning av brannsjefstillingen og reduserte utgifter ved etablering av en felles forebyggende avdeling. Totalt er det er anslått en netto merutgift i startfasen på 40 50.000,- pr. år. Fordeler og ulemper ved dagens samarbeid Ulemper: GBI s hovedkontor ligger i Kongsvinger og Grue er den minste kommunen i samarbeidet. Dette kan medføre at Grue blir nedprioritert ved investeringer, opplæring osv. Bl.a har det vært diskusjon rundt bygging av ny brannstasjon i Kongsvinger og kostnadsfordeling. Grue betaler i dag sin del av en overbefalsordning som ikke er lovpålagt. Grue betaler også for kasernert vakt på Kongsvinger som kommune har lite nytte av. Kirkenær brannstasjon er ikke lenger betjent for publikum og brannmannskaper. Publikum må til Kongsvinger for å få råd og veiledning i branntekniske og

bygningstekniske spørsmål. Dette gjør det også mer tungvindt for kommunens byggsaksbehandler. Vedlikehold av brannstasjon, utstyr og biler ikke på samme nivå som før da stasjonen var betjent hver dag. Mye kompetanse flyttet fra Kirkenær til Kongsvinger ved at brannsjef og brannmester ikke lenger er i Grue. Brannsjef og brannmester ikke lenger med på utrykninger. Overbefal fra Kongsvinger kommer ikke før de viktigste beslutningene er tatt. Avstand mellom mannskaper og brannsjef/brannmester er blitt stor. Kommunikasjon og informasjon har blitt dårligere. Fordeler: Større mulighet for interne kurs. Tilgang på kurslokaler for røykdykkere i Kongsvinger. Flere i GBI har kompetanse på tilsyn. Generelt mindre sårbart ved sykdom. Flere å spille på, spesielt der det bare er en ansatt, eks. brannsjef, brannmester, feiermester og inspektør. Større miljø for feiere. Større forebyggende avdeling. Bedre muligheter for sette i gang tiltak. Overbefal på skadestedet kan i noen tilfeller være nyttig da denne har bedre tid til å skaffe seg oversikt og holde kontakt med andre. Overbefal på skadestedet gir økt kompetanse i form av god utdannelse som brannmann. Terskel for å be om assistanse fra Kongsvinger brannstasjon eller annet brannvesen kan ha blitt lavere. Økonomi Overføringen til GBI IKS er i budsjettet for 2010 basert på representantskapets budsjett for virksomheten. For 2010 er det avsatt kr. 3.672.000,- (3.443.000 2009 budsjett). For driftsårene 2008 og 2009 har selskapet hatt et driftsunderskudd. Grues andel av dette (ca. kr. 190.000,-) skal dekkes i 2010. Utvikling utgifter til brann År Budsjett Regnskap 2004 2.046 2.491 2005 2.117 2.451 2006 3.129 2.669 2007 3.042 3.428 2008 3.175 3.167 2009 3.443 3.706 2010 3.874 (inkl. underskudd for 08 og 09. Administrasjonen har stipulert et driftsbudsjett for drift av brannvesen i egenregi. Ved utregningen er det lagt til grunn revidert brannordning av 21.02.00 KS 012/00, forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen hhv kap. 2 og 3 2.5 og 3.2, samt antall innbyggere i kommunen, 5042. Øvelsesprogrammet er redusert fra 40 til 24 timer. Kvelds- og nattillegget for befal er utgått, mens ulempegodtgjørelse er økt fra kr. 150,- til kr. 200,- pr. døgn. Dett i hht særavtale SFS 2404 for brann og redningstjenesten.

Utregningen viser et totalt driftsbudsjett på kr. 3.203.000,- for helårsdrift. Dette gir en besparelse for Grue kommune på ca. kr.500.000,- pr. år. I dette regnestykket er ikke administrasjonsutgifter til lønn, økonomi og IKT tatt med. Tjenestene kan ivaretas innenfor Grue kommunes organisasjon. For å synliggjøre kostnadene kan det tas utgangspunkt i GBI s budsjetterte administrasjonsutgifter. Dette er pr. i dag sekretærstilling + kjøp av tjenester fra Kongsvinger kommune (lønn, økonomi, IKT). Grues andel (23%) er stipulert til ca. kr. 160.000,- hvorav ca. kr. 100.000,- utgjør andel i sekretærstilling og ca. kr. 60.000,- lønn, økonomi og IKT utgifter. Velger en å ta hensyn til disse variablene (ekskl sekretær) vil den økonomiske gevinsten totalt sett reduseres til ca. kr 440.000,-. Det knytter seg også stor usikkerhet mht om det er avsatt nok midler til kursing og investeringer. Spesielt ved fremtidig rekruttering av brannmenn vil det bli behov for pålagte kurs som er relativt kostbare. På investeringssiden er det pr. i dag ikke noe kjent behov på kort sikt. Dette under forutsetning av at brannbil fra Grue som står på Austmarka kommer i retur. Brannvesenet har også en Land Rover som begynner å bli gammel. Vurdering Grue kommune gikk inn i et brannsamarbeid med Kongsvinger kommune i 2005 basert på en enstemmig konklusjon fra prosjektgruppen som utredet mulighetene for samarbeid. Samarbeidet har både et faglig og et økonomisk perspektiv. Begge deler må tas hensyn til og vektes ved en vurdering av dagens samarbeid. Faglig sett var det et viktig argument for å gå med i samarbeidet at Grue lå langt etter mht til forebyggende arbeid. Det forelå på den tiden pålegg fra DBE som man ikke hadde fått gjort noe med. Sannsynligvis måtte kommunen ha leid inn ekstern hjelp for å få denne jobben gjort, jfr. saksfremstillingen KS 036/05. Selskapet ivaretar det forebyggende arbeidet på en bra måte i dag. Det fremgår av utredningen at prosjektgruppen mente at brann- og ulykkesberedskapen vil bli minst like god og at det forebyggende arbeidet og feiing vil bli bedre ivaretatt. Rådmannen er ikke kjent med at det har fremkommet konkrete eksempler på at den faglige jobben ikke blir godt ivaretatt eller at brann- og ulykkesberedskapen ikke er tilfredsstillende. Tvert imot kan det argumenteres for at et større brannvesen er mer robust, samlet sett har mer kompetanse og er mindre sårbart ved for eksempel sykdom. Et robust fagmiljø kan også være en fordel ved nyrekruttering. Samtidig kan det anføres ulemper ved å være den minste kommunen i samarbeidet, bl.a konsekvensene for Grue ved at hovedkontoret er lokalisert til Kongsvinger. Økonomisk viser oppstillingen at økningen i utgifter til brann har vært relativt stor fra 2004 til 2010. Det er viktig å ta høyde for at enkelte utgifter har blitt mer synlige etter at det ble etablert et interkommunalt selskap. Tidligere var ikke utgifter til husleie, vedlikehold, strøm, regnskap, dataservice og personalarbeid synlige i kommunens regnskap for det enkelte brannvesen. Som det fremkommer vil en oppsigelse av avtalen på kort sikt (1 til 3 år) medføre en økonomisk innsparing på ca 440.000,- pr år. I tillegg vil tilgjengeligheten til brannmannskap på dagtid i Grue bedres. Dette har ingen sammenheng beredskap og sikkerhet. Et annet perspektiv som må tas med i vurderingen er holdning til regionalt samarbeid generelt. Rådmannen er av den oppfatning at det gir uheldig signaler at kommuner trekker seg ut av samarbeid når ikke det gagner en selv. Med bakgrunn i en totalvurdering av det faglige, økonomiske og regionale perspektivet foreslår rådmannen at det tas initiativ ovenfor den andre eieren (Kongsvinger kommune) om å