Klima- og energiplan for Lindesnes kommune 2010-2014

Lindesnes kommune På lag med fremtiden Klima- og energiplan for Lindesnes kommune 2010-2014 Vedtatt av kommunestyret den 17.06.2010. sak 54/10

Forord Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre en innsats på lokalt nivå der folk bor og arbeider. Kommunene har mange ulike roller som berører energi- og klimaspørsmål. Kommunene er lokal planmyndighet og kan fatte enkeltvedtak innenfor mange saksområder. Kommunen er også en stor tjenesteprodusent og stor byggeier og innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk, reduserte klimagassutslipp og tilpasning til endrete klimaforhold. Kommunene har også viktige roller i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. Hovedformålet med planen er å få et redskap som gir kommunen styring i saker som angår energi, klima og miljø i kommunen og samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. En slik plan vil i praksis berøre flere arbeidsområder og vil inneholde delmål og tiltak innen arealplanlegging og transport, eksisterende og nye bygningsmasser, landbruk, industri, lokal energiproduksjon samt forbruk og holdningsskapende arbeid. Gjennom å utarbeide en egen klima- og energiplan for Lindesnes kommune, hvor en har fokus på energi og miljø, vil vi påvirke valg som blir gjort i lokalsamfunnet for å sikre energieffektive og miljøriktige løsninger. Ivar Lindal Ordfører April 2010 Bildene på fremsiden viser: 1. Vannsaga på Bergstøl (R.S. Bergli) 2. Fjeldskår vindmøllepark (R.S. Bergli) 3. Kulturbygget med solfangere på taket (O. Torland) 2

Sammendrag For å sette klima- og energiutfordringer på dagsorden, har Lindesnes kommune utarbeidet en klima- og energiplan med økonomisk støtte fra Enova SF. Arbeidet har blitt utført i samarbeid med Nettkonsult AS. Klima- og energiplanen gir status og prognose for energiforbruk og utslipp av klimagasser frem til 2020 både for kommunen som samfunn og som egen virksomhet. Basert på dette er det utarbeidet fokusområder, målsettinger og tiltak relatert til energieffektivisering og reduksjon i klimagassutslipp. Lindesnes kommune er den sydligste kommunen i Norge, og per 1. januar 2010 bodde det 4 661 innbyggere i kommunen. En populær turistattraksjon er Lindesnes fyr som er det eldste og sydligste fyret i Norge. I Lindesnes kommune er offentlig tjenesteytende sektor den største næringen målt etter antall ansatte. GE Healthcare er den største industribedriften i kommunen. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er også av betydning i Lindesnes. I Lindesnes produseres det gjennomsnittlig per år 40,9 GWh elektrisitet via småkraftverk og 9 GWh via Fjellskår vindmøllepark. Klima- og energiplanen skal knyttes opp til kommuneplanen som er under rullering. Kommuneplanen er et viktig verktøy for kommunens arbeid som samfunnsutvikler. Det er der den langsiktige politikken for kommunen bestemmes. Visjonen for arbeidet med kommuneplanen er: Lindesnes kommune på lag med framtida. Det er utarbeidet flere målsetninger for arbeidet med klima- og energi i kommunen. Overordnet målsetning: Lindesnes kommune tar sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp. Mål for kommunen som samfunnsutvikler: Mål 1 Tydelige holdninger og adferd Kommunens politikere og ansatte kjenner og følger planens mål og strategier. Ved behandling og gjennomføring av kommunale vedtak er energi og klima vektlagt. Planens mål og strategier er innen 2011 gjort kjent i lokalbefolkningen slik at flest mulig innbyggere gjennomfører energieffektivisering og reduserer klimagassutslipp. Kommunen oppfordrer innbyggerne til å prioritere kortreiste varer og produkter. Mål 2 Øke den relative andelen av totalt energiforbruk med lokale fornybare energikilder med 10 % innen 2016. Mål 3 Redusere dagens klimagassutslipp med 10 % innen 2020. Mål 4 - Kommunen utnytter de muligheter lovverket gir for energieffektivisering og klimatilpasning innen byggesaks- og arealforvaltning. 3

Mål for kommunen som egen virksomhet: Mål 1 Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 14 % innen 2014. Mål 2 Øke bevisstheten hos ansatte vedrørende energisparing og klimagassutslipp. Mål 3 Redusere energiforbruket og klimagassutslippet i all kommunal virksomhet. For å nå disse målene er det utarbeidet flere tiltak som kommunen skal gjennomføre. Til tiltakene er det gjort følgende vurderinger: hvem er målgruppen, hva skal til for at tiltaket blir realisert, ansvar, kostnad og tidspunkt for gjennomføring. Rådmannen i kommunen er ansvarlig for å utarbeide et program basert på målsettinger og tiltak som er beskrevet i planen. Programmet skal utarbeides årlig og arbeidet med å følge opp og gjennomføre tiltak skal legges fram til politisk behandling. Kommunen vil benytte følgende verktøy i oppfølgingen av klima- og energiplanen: Status for stasjonært energiforbruk for Lindesnes kommune Status for mobilt energiforbruk og klimagassutslipp for Lindesnes kommune Energiregnskap for kommunal drift Klimagassregnskap for kommunal virksomhet 4

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 5 1 PLANPROSESSEN OG PLANENS OPPBYGNING... 7 2 ENERGI- OG KLIMAUTFORDRINGER GLOBALT, NASJONALT OG LOKALT... 8 2.1 GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER... 8 2.2 NASJONALE MÅLSETTINGER... 8 2.3 ENERGIPLAN FOR AGDER... 9 2.4 KOMMUNALE VURDERINGER... 10 3 DAGENS ENERGI- OG KLIMASITUASJON I LINDESNES... 11 3.1 STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIFORBRUK... 11 3.2 KLIMAGASSUTSLIPP... 12 3.3 LOKALE ENERGIRESSURSER... 13 3.3.1 Vannkraft... 13 3.3.2 Biobrensel... 14 3.3.3 Husholdningsavfall... 15 3.3.4 Spillvarme... 16 3.3.5 Solenergi... 16 3.3.6 Grunnvarme... 16 3.3.7 Temperatur på uteluft og vann... 16 3.3.8 Vindkraft... 16 4 ENERGI- OG KLIMAUTVIKLINGEN FREM MOT 2020... 17 4.1 STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIFORBRUK FREM MOT 2020... 17 4.2 DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP FREM MOT 2020... 17 5 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER OG EGEN VIRKSOMHET... 19 5.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER... 19 5.1.1 Klima... 20 5.1.2 Energi... 20 5.1.3 Transport... 20 5.1.4 Kommunen som pådriver og kunnskapsformidler... 21 5.1.5 Landbruk... 21 5.2 KOMMUNEN SOM EGEN VIRKSOMHET... 22 5.2.1 Drift av bygg og eiendom... 23 5.2.2 Vann-, avløp, veg og renovasjon... 23 5.2.3 Offentlig innkjøpssamarbeid... 23 6 MÅLSETNINGER... 24 6.1 OVERORDNEDE MÅLSETTINGER... 24 6.2 MÅLSETTINGER - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER... 24 6.3 MÅLSETTINGER - KOMMUNEN SOM EGEN VIRKSOMHET... 24 7 HANDLINGSPLAN... 25 7.1 TILTAK - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER... 25 7.1.1 Kommunen som pådriver og kunnskapsformidler... 25 7.1.2 Økt utnyttelse av lokale energiressurser... 26 7.1.3 Redusere klimagassutslippet... 27 7.1.4 Byggesaks- og arealforvaltning... 28 7.2 TILTAK I KOMMUNAL VIRKSOMHET... 29 7.2.1 Redusere energiforbruket i bygg og anlegg... 29 7.2.2 Motivasjon av ansatte... 29 7.2.3 Hele den kommunale virksomheten... 30 5

8 GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING... 31 VEDLEGG... 33 VEDLEGG 1 GENERELT OM KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER... 33 VEDLEGG 2 ENERGI- OG KLIMADATA - STATISTIKK OG BAKGRUNN... 39 VEDLEGG 3 NORMTALLANALYSE AV KOMMUNALE BYGG... 45 6

1 Planprosessen og planens oppbygning Formannskapet i Lindesnes kommune gjorde vedtak 29.10.2009 om at det skal utarbeides klima og energiplan for Lindesnes kommune. Det ble nedsatt en kommunal arbeidsgruppe som skulle følge arbeidet. Følgende personer er medlemmer av arbeidsgruppen: Endre Bjelland, teknisk sjef Øystein Repstad, ansvar forvaltning bygg og eiendom Ove Torland, plan og miljøvernsjef Ellen Eskeland, landbrukssjef Kirsti Salvesen, ped. konsulent oppvekst og kultur Kommunen har ulike oppgaver og roller innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning i forholdet til samfunnet og i drift av egen virksomhet. Kommunen har også en rolle som pådriver og kunnskapsformidler. Det er derfor gjort en todeling av planen som tar for seg følgende: Kommunen som samfunnsutvikler Kommunen som egen virksomhet Inndelingen gjør det mulig å skille mellom tiltak kommunen har direkte mulighet til å gjennomføre og følge opp i den kommunale virksomheten, og tiltak som er ment for tilrettelegging, motivering og stimulering for kommunens innbyggere. Som samfunnsutvikler har kommunen oppgaver som favner hele kommunen som geografisk område. Hoveddelen av klima- og energiplanen har fokus på status, målsettinger, strategier og tiltak, og vedleggsdelen tar for seg generell bakgrunnsinformasjon om energi- og klimautfordringene, tallunderlag for energiforbruk og klimagassutslipp i Lindesnes kommune, samt annen underlagsinformasjon. 7

2 Energi- og klimautfordringer globalt, nasjonalt og lokalt 2.1 Globale klimautfordringer Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg med blant annet en registrert temperaturstigning de siste tiårene. FNs klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som forårsaker endringene, hvor en vesentlig del av utslippet skyldes forbrenning av fossilt brensel. Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er i dag regnet som den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. FNs klimapanel (rapport 2007) anslår at en begrensning av temperaturøkningen til 2-2,4 o C vil kreve at de globale klimagassutslippene i 2050 ligger 50-85 % under nivået i 2000. For å oppnå så store kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i i-land og u-land. Situasjonen krever raske reduksjoner, og vil medføre reduksjoner ut over Kyotoprotokollens forpliktelser. Dette gjelder også for Norge, da utslippene i 2010 mest sannsynlig vil ha økt med 10 % fra 2000. Klimapanelets rapport (2007) peker på at gjennomføring av tiltak rettet mot energibruk i bygg, transport og industri vil være vesentlig for å kunne nå ambisiøse klimamål. 2.2 Nasjonale målsettinger Den norske regjering har satt klima på agendaen gjennom ulike politiske føringer som: Kyotoprotokollen (gjelder for perioden 2008-2012) St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen) St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Klimaforliket 2008 Prosjekt Klimakur 2020 Norge har i følge Kyotoprotokollen forpliktet seg til å holde de direkte klimagassutslippene på et nivå på maksimalt 1 % over 1990-nivået i perioden 2008-2012. Klimameldingen skisserer nasjonale tiltak i dette århundre for å tilfredsstille Kyotoavtalen og redusere CO 2 utslippet og inneholder sektorvise planer for redusert utslipp av CO 2 i Norge og framfor alt kjøp av klimakvoter i utlandet. Klimameldingen har som målsetting å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %. I januar 2008 kom klimaforliket der hovedmålsettingen er: Norge skal redusere det nasjonale klimagassutslippet med 30 % innen 2020 Norge skal være karbonnøytralt innen 2030 Klimakur 2020 er et prosjekt som har pågått i perioden 2009-2010 og som ble ledet av Klimaog forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Det er vurdert mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020, når skog er inkludert. I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO 2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, til nesten 4 000 kroner per tonn. Klimakur-utredningen vil være grunnlag for regjeringens vurdering av norsk klimapolitikk, som skal legges fram for Stortinget i 2011. Det statlige foretaket Enova SF har i sitt kommuneprogram tilrettelagt for at det gis finansiell støtte til hver kommune som ønsker å utarbeide en klima- og energiplan. For mer informasjon om energi- og klimautfordringene, se vedlegg 1. 8

Utslipp av klimagasser i Norge fordelt på kilde, 1990-2008 Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Figur 1. Grafene over viser hvordan de totale klimagassutslippene i Norge har utvikles seg i perioden 1990-2008, og hvilke kilder som har forårsaket utslippene. 2.3 Energiplan for Agder Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder utarbeidet en felles energiplan i 2007. Formålet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. Hovedmålet er å sikre en bærekraftig utvikling av landsdelen med et regionalt godt, bærekraftig og sikkert energisystem. Dette innebærer: en bred energimiks en god og robust infrastruktur forutsigbare rammebetingelser økt miljøvennlig energiproduksjon 9

Følgende syv hovedmål er utarbeidet for Agder: 1. Agder skal ha 20 % mer effektivt energiforbruk i 2020 2. Innen 2020 skal det produseres ytterligere 2 TWh fornybar kraft- og varmeproduksjon på Agder 3. Minst 60 % av oppvarmingsbehovet på Agder skal i 2020 kunne dekkes av andre energibærere enn elektrisitet og fossiltbrensel 4. Utslippene av klimagasser fra transportsektoren skal reduseres med 20 % innen 2020 5. Agder skal ha en sterk, sikker og fleksibel regional energiinfrastruktur som tilfredsstiller det 21. århundre sine krav til forbruk, distribusjon og produksjon av energi 6. Agder skal profileres som en bærekraftig region, der hensynene til energi og miljø vektlegges i den regionale politikken på Agder 7. Sikre en bærekraftig utvikling av industrien på Agder 2.4 Kommunale vurderinger Lindesnes kommune er den sydligste kommunen i Norge og har et areal på 298,8 km 2. Lindesnes fyr er det eldste og sydligste fyret i Norge, og en populær turistattraksjon. Audnavassdraget går gjennom kommunen. Lindesnes kommune hadde 4 661 innbyggere per 1. januar 2010, og kommunesenteret ligger på Vigeland. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 0,6 % årlig. I 2009 bodde 45 % av innbyggerne i Lindesnes bodde i tettbygde strøk. Denne andelen har økt de siste årene. Til sammenligning bodde 80 % av innbyggerne i Vest-Agder i tettbygde strøk, og på landsbasis bodde 79 % av befolkningen i tettbygde strøk i 2009. I Lindesnes kommune er offentlig tjenesteytende sektor den største næringen målt etter antall ansatte. Industri og bergverksdrift er også en stor næring, GE Healthcare er den største industribedriften i kommunen. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet er også av betydning i Lindesnes. Klima- og energiplanen for Lindesnes skal være en fireårsplan og skal knyttes opp mot kommuneplanen som er under rullering. Klima er et fokusområde i kommuneplanen og klima- og energiplanen vil dermed passe rett inn i dette arbeidet. I klima- og energiplanen vil kommunen fokusere på sin rolle som samfunnsutvikler i forhold til de utfordringene som klimabildet framover viser. Kommunen er opptatt av å være en foregangskommune med hensyn til effektiv drift, og klima- og energiplanen vil fokusere på tiltak for å effektivisere energiforbruk og redusere klimagassutslipp tilknyttet kommunal virksomhet. 10

3 Dagens energi- og klimasituasjon i Lindesnes Lindesnes kommune ligger helt sør i Vest-Agder fylke, og har en kystlinje på vel 90 km. Kommunen har noe småkraft og en vindmøllepark. Trafikkmessig er kommunen preget av at E 39 går gjennom kommunen. 3.1 Stasjonært og mobilt energiforbruk I 2007 var det totale energiforbruket i kommunen 228,4 GWh, fordelt på 152,7 GWh på stasjonært energiforbruk og 75,7 GWh på mobilt energibruk. Industrien var den største forbrukeren av energi og utgjorde hele 32 % av det totale energiforbruket i 2007. Veitrafikken var nest størst med 26 % av energiforbruket. Figur 2. Energiforbruk i Lindesnes 2007, fordelt på brukergrupper/aktiviteter Utviklingen i energiforbruket viser at stasjonært energiforbruk har nesten økt med 50 % i perioden 2000 til 2007. En viktig årsak til dette er økning i energiforbruket i industrien. Veitrafikken har økt noe i perioden, mens brukergruppen annen mobil forbrenning har hatt en markant økning. Dette skyldes i følge SSB hovedsakelig nye og bedre rapporteringsrutiner for statistikken til SSB. I annen mobil forbrenning inngår blant annet snøscooter, småbåter og motorredskaper som anleggsmaskiner, traktorer, gressklippere og motorsager. 11

Figur 3. Grafene viser utviklingen i stasjonært og mobilt energiforbruk i perioden 2000 2007. Statistikkgrunnlaget er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB) og Agder Energi Nett. 3.2 Klimagassutslipp I 2007 var det direkte klimagassutslippet i Lindesnes kommune på 30 287 tonn CO 2 - ekvivalenter. Mobil forbrenning fra personbiler og tungtransport bidrar med over halvparten av klimagassutslippene (51 %). Andre betydelige utslipp er utslipp fra landbruk som utgjorde 19 % og utslipp fra annen mobil forbrenning (snøscootere, motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk forsvar og bygg og anlegg) som utgjorde 17 %. Figur 4. Klimagassutslippet i Lindesnes i 2007, fordelt på brukergrupper/aktiviteter. Den tungt trafikkerte stamveien E39, som er en viktig trafikkåre mellom Kristiansand og Stavanger, går gjennom Lindesnes kommune. Transporten på E39 bidrar med over halvparten av klimagassutslippene som er knyttet til vegtransport. 12

Utviklingen i direkte klimagassutslipp i kommunen for perioden 1991-2007 viser at det er utslippene fra mobil forbrenning som økte mest. Stasjonær forbrenning økte også noe, mens det var en liten nedgang i klimagassutslipp fra prosessutslipp i perioden. Figur 5. Grafen viser utvikingen av klimagassutslipp i stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Statistikkgrunnlaget er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB). 3.3 Lokale energiressurser De fleste fornybare energikilder som vann, bioenergi, sol, geovarme, temperatur i luft og vann, samt vindressurser kan utnyttes i alle kommuner i Norge, men det er ikke alle steder det er økonomisk fornuftig å bruke disse ressursene. I Lindesnes kommune blir vindressurser utnyttet i Fjellskår vindmøllepark og vannkraft blir utnyttet gjennom småkraftanlegg. 3.3.1 Vannkraft Vannkraftverk deles inn i store og små vannkraftverk der store har installert effekt over 10 MW og små har installert effekt under 10 MW. Det er ingen eksisterende store vannkraftverk i kommunen, men det er seks små vannkraftverk med samlet produksjon i et middelår på 40,9 GWh. Tabellen viser utbygd småkraft i kommunen. Kraftstasjon Installert Gj.snittlig årsprod effekt (MW) (GWh) Idriftsatt Kilde Færåsen 1,430 6,0 2009 K1, K10, K17 Grislefoss minikraftverk 0,720 2,6 2001 K5, K17 Sjølingstad Uldvarefabrikk mikrokraftverk 0,065 0,1 2000 K5, K17 Spilling 1,250 5,0 2009 K13, K17 Tredal 0,750 2,2 2007 K16, K17 Tryland småkraftverk 5,300 25,0 1922/2008 K1, K5, K17 Sum 40,9 Kilder: K5:Småkraftutredningen AEN (2007), K7:Småkraftkartlegging NVE (2004), K10:Oversikter www.nve.no (2009), K16:Oversikt NVE (2009) K17:Oversikt AEN. 13

Det er ikke potensial for utbygging av store vannkraftverk i kommunen, men det er et småkraftpotensial på 29,2 GWh. Det er kjennskap til fire små vannkraftverk som er i planleggingsfasen i kommunen, samt 6 småkraftverk. Kildene for kartleggingen av småkraftverk er oversikt fra NVE (2009), småkraftverk i søknadsprosessen fra NVE (2009) og Agder Energi Netts oversikt over småkraftverk i regionen (2009). De ulike kraftverkene er kommet ulikt i planleggingsfasen, og det er ikke sikkert at alle er realistisk å bygge ut. Tabellen viser kjent småkraftpotensial i kommunen. Navn/Id på kraftstasjon Installert effekt (MW) Gjennomsnittlig årsproduksjon (GWh) Kilde Bjelland 4,1 K10 Melhusfossen minikraftverk 1,100 5,0 K16 Osestad kraftverk 1,270 5,2 K10 Tryland minikraftverk (utvidelse) 1,000 K5 NVE potensial SUM < 3 kr/kwh, 6 stk småkraftverk derav 4 stk. 3,629 14,84 K7, K17 023.y.70/73/74, Fossekleiv og Grislefoss Sum 29,2 Kilder: K5:Småkraftutredningen AEN (2007), K7:Småkraftkartlegging NVE (2004), K10:Oversikter www.nve.no (2009), K16:Oversikt NVE (2009) K17:Oversikt AEN. 3.3.2 Biobrensel Energiressursene innen bioenergi til brenselformål er tilveksten av skogvirke, samt halm. I Lindesnes kommune benyttes halmen til dyrefôr og strø. Ved er dermed det mest aktuelle biobrenselet, og det er muligheter for å bruke mer av skogen til energiformål. Figur 6 viser avvirkning av ulike tretyper i kommunen. Mest avvirkning for salg var det i 2005 med 19 382 fm 3. I 2008 var avvirkningen 17 301 fm 3. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i 2006. Balansekvantumet i kommunen er 36 000 fm 3, fordelt på 35 % gran, 27 % furu og 38 % lauvtrær. Energipotensialet i tilveksten er beregnet til 19,2 GWh. Modellen som er benyttet til beregning av energimengde i tilveksten er forsiktig i mengde skogvirke som kan utnyttes til brensel, og det blir antatt at gran kun benyttes i liten grad til brenselsformål. Det reelle forbruket av biobrensel til stasjonært energiformål i husholdingene i kommunen i 2007 var 14,1 GWh i følge SSBs energistatistikk. Det vil si at kommunen har potensial til å dekke eget forbruk av biobrensel. 14

Figur 6. Grafen viser kvantum skogavvirkning i Lindesnes kommune i perioden 2000 2008. 3.3.3 Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2007 produsert 452 kg avfall per innbygger i Lindesnes kommune. Dette var lavere enn snittet i Vest-Agder som var 475 kg/innbygger, og høyere enn snittet i Norge som var 429 kg husholdningsavfall per innbygger. Lindesnes kommune er tilknyttet Mandalsregionens Renovasjonsselskap AS (MAREN AS) som i 2007 utsorterte 52 % av husholdningsavfallet (verdien er hentet fra SSB). Materialgjenvinning, ombruk og kompostering inngår i det som er utsortert. Per i dag blir ikke noe av avfallet i kommunen sendt til energigjenvinning. 48 % av husholdningsavfallet ble deponert, og energipotensialet i dette avfallet er beregnet til 2,9 GWh dersom det hadde blitt energigjenvunnet i et forbrenningsanlegg. Når det gjelder nasjonale målsettinger innen gjenvinning er det et miljømål å gjenvinne totalt 75 % av avfall (både husholdningsavfall og annet avfall) innen 2010, og det langsiktige nasjonale målet er 80 % gjenvinning. Maren AS skal sende avfallet fra hytter og husholdninger til forbrenningsanlegget på Langemyr i Kristiansand som skal settes i drift i 2010. Forbrenningsanlegget har kapasitet til å forbrenne inntil 120 000 tonn restavfall per år, og kan dermed produsere 90-95 GWh elektrisitet per år. I tillegg vil dette anlegget dekke det meste av varmebehovet i fjernvarmesystemet i Kristiansand som per 2009 er 100 GWh/år. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge. Dette innebærer at avfallsdeponier i fremtiden kun vil benyttes i begrenset form, og energigjenvinning vil være mer aktuelt for å løse avfallsutfordringene. I forbindelse med utbyggingen av avfallsforbrenningsanlegget har kommunene på Agder fått dispensasjon fra fylkesmannen til å ta i mot biologisk nedbrytbart avfall på avfallsdeponier fram til forbrenningsanlegget på Langemyr står i drift. 15

3.3.4 Spillvarme Spillvarme er overskuddsvarme som kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra for eksempel kraftkrevende industri og kjøleanlegg er vanlige spillvarmekilder. Industribedriften GE Healthcare produserer spillvarme med vanntemperatur på rundt 20 ºC. Bedriften får ikke nyttiggjort noe av spillvarmen selv. 3.3.5 Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til følgende formål: Passiv solvarme, direkte solinnstråling til belysning og oppvarming Solcellepanel til elektrisitet Solfangere som varmer opp vann til radiatorer, gulvvarme og/eller varmt tappevann Kulturbygget i Lindesnes har solfangere på taket. Utenom dette er det ikke kjennskap til bygg som benytter solenergi til annet enn passiv solvarme i kommunen. Solcellepanel er mest aktuelt for fritidsboliger. 3.3.6 Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Det er ikke registrert grunnvarmeanlegg i Lindesnes. 3.3.7 Temperatur på uteluft og vann Temperaturen i uteluften, sjøvann og ferskvann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens fersk- og saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. Kommunene på sørlandskysten har en høy gjennomsnittstemperatur gjennom året, noe som er positivt for virkningsgraden til varmepumper. 3.3.8 Vindkraft Fjellskår vindmøllepark ligger på Lindesneshalvøya og har eksisterende siden 1998. Parken har fem vindmøller med samlet maksimal ytelse på 3,75 MW, som produserer omtrent 9 GWh i et gjennomsnittsår. Vindmølleparken eies av Agder Energi Produksjon. 16

4 Energi- og klimautviklingen frem mot 2020 For å kunne si noe om hvordan energi- og klimasituasjonen vil utvikle seg i fremtiden er det i dette kapittelet vist en prognose som tar utgangspunkt i dagens situasjon og gitte forutsetninger. Viktige grunnlagskilder i energi- og klimautviklingen er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statistisk sentralbyrå (SSB), Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT), målsettinger i EU, Klimameldingen og kjennskap til lokale forhold. Det er kun hensiktsmessig å lage slike scenarioer for kommunen som geografiske område. 4.1 Stasjonært og mobilt energiforbruk frem mot 2020 Viktige forutsetninger for energiprognosen er SSBs midlere befolkningsutvikling for perioden frem mot 2020 og lokal kjennskap til større utbygginger som vil skje i en kommune. I utviklingen for det mobile energiforbruket frem mot 2020 tas det utgangspunkt i en årlig økning på 1,5 % på all type trafikk og for alle kilder. Tallet bygger på SFTs rapport Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020. I tillegg er det lagt inn at biodrivstoff dekker 10 % av energiforbruket til veitrafikk i 2020, med lineær økning fra 2007. Dette er et konservativt estimat sett i forhold til ambisjonene i for eksempel Klimameldingen og EUs målsettinger. Bidraget fra biodrivstoff reduserer forbruket av bensin og diesel tilsvarende. Figur 7 viser både historisk og fremtidig utvikling for henholdsvis stasjonært og mobilt energiforbruk fram til 2020. Figur 7. Historisk utvikling og prognose for stasjonært og mobilt energiforbruk. 4.2 Direkte klimagassutslipp frem mot 2020 Som underlag for utviklingen i klimagassutslipp frem mot 2020 er framskrivinger i Klimameldingen, Nasjonalbudsjettet for 2007 og SFTs rapport Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020 studert. Forutsettingene som er lagt til grunn er gått nærmere inn på i vedlegg 2. Figur 8 viser både historisk og fremtidig utvikling for utslipp av klimagasser. I tillegg er Norges forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen innmerket sammen med målsettingen i Klimaforliket fra januar 2008. 17

Utslipp fra stasjonær forbrenning følger utviklingen i energiforbruket, mens prosessutslipp fra avfallsdeponi reduseres med 3 % årlig på grunn av deponiforbudet fra høsten 2009. Når det gjelder prosessutslipp fra industri og landbruk er det antatt stabilt aktivitet og dermed ingen endring fra det kjente 2007-nivået. For mobil forbrenning er det lagt opp til en økning i klimagassutslipp på 1,5 %. Figur 8. Prognosen viser en økning av klimagassutslipp i kommunen frem mot 2030. 18

5 Kommunen som samfunnsutvikler og egen virksomhet Dette kapittelet tar for seg viktige satsingsområder kommunen har både som planlegger og forvalter i forholdet til samfunnet og i forholdet til drift av egen virksomhet. Oversikten under gjelder kommunen som samfunnsutvikler og som egen virksomhet. Dataene for kommunen som samfunnsutvikler er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB) og Agder Energi Nett, mens dataene for kommunen som egen virksomhet er hentet direkte fra kommunen. Kommunen som samfunnsutvikler Energi- og klimastatus 2007 Utslipp fra stasjonær forbrenning og prosessutslipp Utslipp fra mobil forbrenning Energiforbruk, stasjonær forbrenning Energiforbruk, mobil forbrenning 9 946 tonn CO2-ekvivalenter 20 341 tonn CO2-ekvivalenter 152,7 GWh 75,7 GWh Kommunen som egen virksomhet Energistatus 2009 Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg Oljeforbruk i kommunale bygg Bruk av kommunale biler Bruk av privat bil i kommunal tjeneste 4,7 GWh/år 0 GWh/år 600 000 km 194 285 km 5.1 Kommunen som samfunnsutvikler Oppgavene kommunen har som samfunnsutvikler favner om hele kommunens geografisk område innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning i forhold til blant annet areal- og transportplanlegging, landbruk og lokal næringsutvikling. Kommuneplanen er et viktig verktøy for kommunens arbeid som samfunnsutvikler. Det er der den langsiktige politikken for kommunen bestemmes. Visjonen for arbeidet med kommuneplanen er: Lindesnes kommune på lag med framtida. I forhold til kommunens arbeid som samfunnsutvikler ønsker kommunen å fokusere på følgende områder: Klima Energi Transport Kommunen som pådriver og kunnskapsformidler Landbruk Denne klima- og energiplanen skal knyttes opp til kommuneplanen. 19

5.1.1 Klima Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor i dag. Endrede livsbetingelser for arter, heving av havnivå og sannsynlig mer ekstremvær er effekter som det kan være vanskelig å se de langsiktige konsekvensene av. Blant de virkemidlene kommunen har i forhold til reduksjon av klimagassutslipp, er klimavennlig planlegging det viktigste. Mer kompakt utbygging som reduserer bilavhengighet og stimulerer kollektivtransport er derfor viktig. Gangavstand mellom bolig og nærbutikk, skole og fritidsaktiviteter stimulerer samtidig den sosiale infrastrukturen og er i seg selv helsefremmende. 5.1.2 Energi Lindesnes kommune ønsker å vurdere både muligheter for fornybar kraftproduksjon og for varmeproduksjon. I forhold til varmeproduksjon har Lindesnes kommune gjennomført et forprosjekt der det ble gjort en vurdering av mulighetene for å benytte nærvarme basert på biobrensel eller varmepumpeteknologi. Hensikten var å kartlegge potensialet og økonomien for et slikt nærvarmeprosjekt. Ingen av de vurderte områdene ga en akseptabel avkasting med de forutsetingene som ble lagt til grunn. Dette kan endre seg ved endrede forutsetninger, som for eksempel økte priser på elektrisitet. Spillvarme fra industribedriften GE Healthcare kan være mulig å utnytte, men dette må undersøkes nærmere. I forhold til kraftproduksjon er det interessant å vurdere muligheter for utbygging av både vindkraft og småkraft. 5.1.3 Transport Vegtransport bidrar med så mye som halvparten av de totale klimagassutslippene i Lindesnes kommune. Beregninger viser at ca halvparten av dette utslippet fra veitrafikken kommer fra trafikken på E-39. Det er vanskelig for Lindesnes kommune å gjøre noe med utslippene fra E-39, som i stor grad er knyttet til gjennomgangstrafikk. Sannsynligvis vil det komme krav fra sentrale myndigheter om bruk av biodrivstoff, økning i drivstoffkostnader og andre reguleringer som kan bidra til en reduksjon av klimagassutslippene. Kommunen ønsker å arbeide for å redusere klimagassutslippene fra kjøring internt i kommunen. Dette kan gjøres blant annet ved å tilrettelegge gjennom den kommunale arealplanleggingen. Plasseringen av boligområder i nærheten av skoler og industri- /forretningsområdet og utbygging av gang- og sykkelveger kan være med på å redusere trafikken. Lindesnes kommune har i gjeldende arealplan en langsiktig utbyggingsstrategi for ny boligbebyggelse i definerte utbyggingsområder. I tilknytning til eksisterende tettsteder skal videre utbygging skje gjennom fortetting der det er naturlig rom for dette. Det vil være en prioritert oppgave å sikre at hovedtyngden av framtidig boligbygging skjer i en omkrets rundt tettstedene som ikke nødvendiggjør bruk av motorisert ferdsel. Det vil være viktig ut fra et energi- og klimaaspekt at kommunen prioriterer en kompakt utbygging med høy arealutnyttelse. 20

5.1.4 Kommunen som pådriver og kunnskapsformidler Lindesnes kommune anser sine innbyggere som viktige medspillere for å nå sine mål. Kunnskapsformidling er avgjørende i denne sammenheng. En videreføring av arbeidet knyttet til klima- og energiplanen vil derfor være å få informasjon ut til kommunens innbyggere. De mest vesentlige konklusjoner og forslag til tiltak sammenfattes i en kortversjon som distribueres til alle husstander. Barn og unge trekkes i kommuneplanen frem som viktige deltakere i prosesser hvor utforming av lokalsamfunnet planlegges. Også i klima- og energisammenheng erkjenner kommunen at denne gruppen er avgjørende for å være på lag med fremtida/nå målene sine. Det samarbeides derfor med skolene om holdningsskapende arbeid og undervisningsopplegg knyttet til klima- og energi. 5.1.5 Landbruk Beregninger viser at landbruket står for 19 % av klimagassutslippene i kommunen. Dette skyldes hovedsakelig bruk av kunstgjødsel, husdyrproduksjon og jordarbeiding i jordbruket. I dyreholdet blir det dannet metangass når drøvtyggerne fordøyer grovfôr (gras) og ved nedbrytning av husdyrgjødsla. Ved pløying og annen jordbearbeiding omdannes humusen i jorda så klimagasser blir frigjort. Nitrogen fra kunstgjødsel kan omdannes til lystgass, som er en meget virksom klimagass. Dersom husdyrgjødsel ikke blir nedmoldet raskt, vil den også frigi lystgass. Det er imidlertid viktig å se klimagassutslipp fra jordbruket og produksjon av mat i sammenheng. Utfordringene knyttet til jordbruksdrift handler ikke om å redusere jordbruksvirksomheten, men å finne tiltak som gir positiv effekt for klimagassutslippene. Skogen og jordsmonnet binder store menger CO 2. I 1999 ble skogarealene i Lindesnes kommune beregnet til å være på 198 858 dekar. Tilveksten var på det tidspunktet 76 400 m 3 og beregninger viste at det ble bundet 61 229 tonn CO2 i skogen. Netto årlig tilvekst i skogen de senere årene har lagt mellom 55 000 60 000 m 3. Det bindes dermed litt mindre CO 2 per år nå. De direkte klimagassutslippene i Lindesnes i 2007 var på 30 287 tonn CO 2 - ekvivalenter. Dette viser at det per år bindes mer CO 2 i skogen i Lindesnes enn hva som slippes ut av direkte utslipp. Aktivt skogbruk kan bidra til fortsatt binding av betydelige mengder CO2. Det er derfor viktig å ha et aktivt skogbruk basert på rask etablering av tette foryngelser, godt skogkulturarbeid og miljøvennlig avvirkning. Dette handler blant annet om å gjøre det gode skogbruket som drives i dag enda bedre i framtida. Viktige faktorer for et godt framtidig skogbruk er blant annet økonomiske betingelser og motiverte skogeiere. Kommunestyret i Lindesnes vedtok landbruksplan for kommunen 11.2.2010. I handlingsdelen er det flere klimarelaterte tiltak, både når det gjelder jordbruk og skogbruk. Figur 9 viser klimagassutslippene og CO 2 -bindingen i skogen for den enkelte kommune i Vest-Agder. Beregningen er basert på oppgitte tall fra Olav Kleivene, Fylkesmannen i Vest- Agder. 21

Figur 9. Figuren viser CO 2 binding i skog i kommunene i Vest-Agder. 5.2 Kommunen som egen virksomhet Som egen virksomhet har kommunen forvaltningsansvar for egne bygg og tjenestetilbud til innbyggerne. Tabellen under viser energiforbruket fra drift av kommunale bygg i Lindesnes i 2009. Tabellen viser direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp i kommunal virksomhet i 2009. Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg. Energiforbruk Klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekv) 4,7 GWh/år 0 Kommentar I de nasjonale klimagassutslippsstatistikkene fører ikke elektrisitet til klimagassutslipp. Men dersom man ser på norsk, nordisk eller europeisk energimiks kan det beregnes et klimagassutslipp fra elektrisitetsforbruk. Energimiksen er hvilke energibærere som brukes til elektrisitetsproduksjon. Oljeforbruk i kommunale bygg. 0 GWh/år 0 Brukte ikke olje i 2009. Bruk av kommunale biler. Bruk av privat bil i kommunal tjeneste. 600 000 km/år 194 285 km/år 93 155 g CO 2 /km 30 155 g CO 2 /km De kommunale oppgaver som omtales videre i dette kapittelet er: Drift av bygg og eiendom Vann-, avløp og renovasjon Offentlig innkjøpssamarbeid 22

5.2.1 Drift av bygg og eiendom Den kommunale bygningsmassen i Lindesnes kommune utgjør 40 000 kvm BTA. Dette fordeler seg slik: 2 660 m 2 på administrasjon, 16 000 m 2 på skoler og barnehager, 11 500 m 2 på institusjoner, 3 300 m 2 på idrettsbygg og 2 200 m 2 på kulturbygg. Det resterende er utleiebygg. Vannbåren varme benyttes i ca 14 000 m 2 av bygningsmassen. Det er gjennomført en normtallanalyse i forhold til den kommunale bygningsmassen. Det totale sparepotensialet i energiforbruket per år er beregnet til ca. 0,7 GWh som gir et økonomisk sparepotensial på omtrent 470 000 kroner per år med en antatt energipris på 70 øre per kwh inkludert nettleie og avgifter. I vedlegg 3 er det mer informasjon om normtallanalysen. 5.2.2 Vann-, avløp, veg og renovasjon Lindesnes kommune har tre vannrenseanlegg som forsyner mer enn 75 % av kommunens innbyggere med drikkevann av god kvalitet. Tarvann vannverk sto ferdig i 2001 og blir renset i et moderne sandfilteranlegg. Det forsyner området mellom Vigeland og Ramsland og i tillegg Egeland boligområde. I tillegg forsynes legemiddelbedriften GE Health med vann fra dette anlegget. Vigmostad vannrenseanlegg forsyner befolkningen i Vigmostad med vann fra to grunnvannsbrønner. Vannrenseanlegget på Lindesnes fyr forsyner området ved fyret. Alle abonnenter i Lindesnes kommune har vannmåler. Dette har økt forbrukernes bevissthet til eget vannforbruk. Vannmåleravlesninger viser redusert vannforbruk. Lindesnes Kommune arbeider med revisjon av hovedplan for vann. Planen med dens handlingsdel, er et styringsverktøy for videre vannforsyningsutvikling i kommunen. Det er et mål å effektivisere energiforbruk i vann- og avløpsanlegg, samt å redusere lekkasjer i vannledningsnett. Lindesnes kommune har 2 avløpsrenseanlegg i tillegg til 25 pumpestasjoner og 5 slamavskillere. Hovedplan for avløp med tiltaksplan ble vedtatt i 2007. Et tiltak i denne planen er utbygging av nytt hovedrenseanlegg med sivbed for lokal behandling av slam. Kommunen har ansvar for 110 km grusvei og ca 10 km asfaltert veg. Det er totalt 1 100 lyspunkt i kommunen langs veg og sykkelveg. Noen av disse lysene er skiftet til LEDbelysning, som har lengre levetid og som har et mindre energibruk enn vanlige pærer. Armaturen i lyspunktene må skiftes før det kan benyttes LED-lyspærer. Denne kostnaden vil kunne tjenes inn på sikt pga. sparte kostnader i energiforbruk. Lindesnes kommunes renovasjonstjenester ivaretas av MAREN, Mandalsregionens renovasjonsselskap. 5.2.3 Offentlig innkjøpssamarbeid På Agder er det et interkommunalt offentlig innkjøpssamarbeid (OFA) der 23 kommuner samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune deltar. Samarbeidet ble etablert i 2005 og det er blant annet felles innkjøp av strøm og kontormøbler, nytt byggemateriell, Felleskjøkkenet, materiell til skolene. Viktig underlag for kommunale innkjøp er: Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Regjeringens handlingsplan for 2007-2010 for Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser 23

6 Målsetninger Kommunen har utarbeidet målsetninger for de områdene kommunen ønsker å prioritere i det langsiktige arbeidet med energi- og klimaspørsmålet. Målsetningene er satt med grunnlag i: Dagens energi- og klimasituasjon i Lindesnes Utvikling frem mot 2020 for både energi- og klimasituasjonen Kommunale mål, regionale mål, nasjonale mål og europeiske mål Vurdering av hva som er realistisk å gjennomføre 6.1 Overordnede målsettinger Lindesnes kommune har utarbeidet en overordnet målsetning for arbeidet med klima- og energiplanen: Lindesnes kommune tar sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp. 6.2 Målsettinger - kommunen som samfunnsutvikler Det er utarbeidet fire målsetninger for kommunen som samfunnsutvikler: Mål 1 Tydelige holdninger og adferd Kommunens politikere og ansatte kjenner og følger planens mål og strategier. Ved behandling og gjennomføring av kommunale vedtak er energi og klima vektlagt. Planens mål og strategier er innen 2011 gjort kjent i lokalbefolkningen slik at flest mulig innbyggere gjennomfører energieffektivisering og reduserer klimagassutslipp. Kommunen oppfordrer innbyggerne til å prioritere kortreiste varer og produkter. Mål 2 Øke den relative andelen av totalt energiforbruk med lokale fornybare energikilder med 10 % innen 2016. Mål 3 Redusere dagens klimagassutslipp med 10 % innen 2020. Mål 4 - Kommunen utnytter de muligheter lovverket gir for energieffektivisering og klimatilpasning innen byggesaks- og arealforvaltning. 6.3 Målsettinger - kommunen som egen virksomhet Det er utarbeidet tre målsettinger for kommunen som egen virksomhet: Mål 1 Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 14 % innen 2014. Mål 2 Øke bevisstheten hos ansatte vedrørende energisparing og klimagassutslipp. Mål 3 Redusere energiforbruket og klimagassutslippet i all kommunal virksomhet. 24

7 Handlingsplan Klima- og energiplanen tar for seg tiltak der kommunene har innvirkning på gjennomføringen. Det vil også være viktige med regionale, nasjonale og internasjonale tiltak, men disse er ikke hensiktsmessig å ta for seg i denne planen. Eksempel på slike tiltak er satsing på teknologiutvikling og utnyttelse av fornybar energi i bilindustrien, samt utgangspunktet som gis gjennom rammebetingelser, lovverk og støtteordninger. Det er både kvantitative og kvalitative målsettinger. Kvantitative mål er for eksempel å spare energi (kwh) og redusere klimagassutslipp (CO 2 -ekvivalenter), mens kvalitative mål kan være øke kompetanse om energi og klima, og bevisstgjør klimautfordringene. 7.1 Tiltak - Kommunen som samfunnsutvikler Oversikten under viser tiltak for Lindesnes kommune som rettes inn mot kommunen som samfunnsutvikler. 7.1.1 Kommunen som pådriver og kunnskapsformidler MÅL: Tydelige holdninger og adferd. Kommunens politikere og ansatte kjenner og følger planens mål og strategier. Ved behandling og gjennomføring av kommunale vedtak er energi og klima vektlagt. Planens mål og strategier er innen 2011 gjort kjent i lokalbefolkningen slik at flest mulig innbyggere tar ansvar for eget energiforbruk og klimagassutslipp. Kommunen anser holdningsskapende arbeid for å være svært viktig i arbeidet med klima- og energiplanen. Målgruppe Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Ansvar Kostnad Tidsaspekt Politikere og administrasjon Opplæring av politikere og ansatte. Lage kommunale retningslinjer for hvordan energi- og klima skal vektlegges. Obligatorisk seminar for alle. Planen deles ut til alle. Bestemmelser i kommuneplanen. Rådmann Rådmann Egeninnsats Egeninnsats 2010-2011 2010-2011 Innbyggere Info/oppfordring om tiltak og muligheter for energieffektivisering og klimagassreduksjon: - prioritere kortreiste varer og produkter. - konverteringsmulighet for private olje/parafinovner. - redusere avfallsmengden og øke resirkulering. - øke bruken av varmepumper. Varmepumper bør ikke erstatte vedfyring. -varmeveksler for avløp bør installeres. Utarbeide kortversjon og sende denne til alle innbyggere. Informere på kommunens hjemmesider. Plansjef/ teknisk sjef Plansjef/ teknisk sjef Næringsfondet Egeninnsats 2010-2011 2010-2011 Bedrifter Skolene Kartlegge oljekjeler i bedrifter og informere om støtteordninger. Oppfordre til miljøfyrtårnsertifisering. Samarbeid om gjennomføring av undervisningsopplegg og holdningsskapende tiltak. Kontakter alle bedrifter. Samarbeid med Mandal kommune. Teknisk etat 2010-2013 Plansjef Opprette kontakt med skolene og ta i bruk ulike undervisnings- Oppvekstetaten Kommunal andel kr.1500,- pr.år. 2010-2013 2010-2013 25

opplegg, f.eks Regnmakerne. 7.1.2 Økt utnyttelse av lokale energiressurser MÅL: Øke den relative andelen av totalt energiforbruk fra lokale fornybare energikilder med 10 % innen 2016. Målet omfatter både økt elektrisitetsproduksjon og økt varmeproduksjon. Det som utgjør de lokale energikildene i dag er biobrensel (ved), småkraft og vindkraft fra Fjellskår vindmøllepark. I 2007 ble forbruket av biobrensel beregnet til 14,1 GWh. I et gjennomsnittsår produserer vindmølleparken ca 9 GWh og småkraftverkene produserer til sammen 40,9 GWh. Totalt blir dette 64 GWh som utgjør 42 % av energibehovet i Lindesnes. En relativ økning på 10 % vil dermed medføre at 52 % av energiforbruket i Lindesnes skal produseres fra lokale fornybare kilder. Denne økningen vil være på 15,2 GWh. Målgruppe Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Private Utrede muligheter for Statlige rammevilkår utbyggere småkraft Utbygging av Enova-støtte varmesentraler Utrede potensialet for Enova-støtte Landbruket Innbyggere Kommunen vindkraft i Lindesnes. Utrede muligheter for utnytting av bioenergi i kommunen Informasjon om varmepumper, solceller, jordvarme Utrede bruk av kraftturbin i egne vannledningsnett Ansvar Kostnad Tidsaspekt Ordfører 2010-2013 Kortversjonen og kommunens hjemmeside Enova- støtte Plansjef og teknisk sjef Avd.leder teknisk drift Privat 2010-2016 Privat 2010-2011 Landbruk/ teknisk Rådmanne n/ae Enova-støtte Landbruk Næringsfondet Næringsfondet Næringsfondet 2010-2016 2010-2011 2011-2012 26

7.1.3 Redusere klimagassutslippet MÅL: Redusere dagens klimagassutslipp med 10 % innen 2020. Lindesnes kommune har ikke mulighet til å nå dette målet med egne virkemidler, og det forutsettes at sentrale myndigheter også gjennomfører tiltak. Vegtransport bidrar med over halvparten av klimagassutslippene i kommunen, og halvparten av dette igjen er bidrag fra E39. Tiltakene er satt i forhold til å redusere den lokale trafikken i kommunen, samt reduksjon av klimagasser fra landbruket. Målgruppe Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert Politikere Administrasjon Innbyggere Landbruket Etablere gang- og sykkelveg. God transportplanlegging og arealplanlegging sett i forhold til sentrumsfunksjoner, skoler og arbeidsplasser. Sykkelaksjon/oppfordre til sykling. Samkjøring. Bedre sortering av avfallet. Mer rasjonell og økonomisk melk og kjøttproduksjon. Mer miljøvennlig bruk av husdyrgjødsel og kunstgjødsel. Karbonbinding - økt hogst, planting og skogkultur. Utrede muligheter for utnytting av biogass i kommunen. Finansiering. Planer med rekkefølgebestemmelse. Kommuneplan og reguleringsplan. Holdningsskapende arbeid ved utarbeiding av kortversjonen og info på kommunen sin nettside. Informasjon og tilrettelegging av miljøstasjoner. Informasjonsmøter, viser til landbruksplanen pkt. 2.11. Nedfellbar gjødselsspredning viser til landbruksplanen pkt. 1.4. Viser til landbruksplanen. Ansvar Kostnad Tidsaspekt Teknisk etat Plansjef/ teknisk etat Teknisk etat Høy Driftsmidler Trafikksikkerhetsutvalget Oppvekst og trafikk Trafikksikkerhets midler Kontinuerlig Kontinuerlig 2010-2016 Kontinuerlig Kontinuerlig Landbruk 2010-2011 Landbruk 2010-2012 Landbruk Enovastøtte Landbruk Næringsfondet Kontinuerlig 2010-2016 27

7.1.4 Byggesaks- og arealforvaltning MÅL: Kommunen utnytter de muligheter lovverket gir for energieffektivisering og klimatilpasning innen byggesaksog arealforvaltning. Ny plan- og bygningslov gir en rekke muligheter i forhold til energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp. Målgruppe Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Omfatter all planlegging og bygging i Lindesnes kommune. Planlegge slik at transportbehovet begrenses. - Gi informasjon ved byggesaksbehandling - Lage utbyggingsavtaler for konsentrert utbygging - Utarbeide energiutredninger ved nye utbygginger. - Energivennlige energiløsninger skal vurderes for alle nybygg og utbyggingsområder. - Sette krav til energiforsyning og energiforbruk i nybygg - Legge til rette for vannbåren varme i bygg. Utarbeide tiltak på bakgrunn av offentlig utvalg som utreder samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene leverer rapport 1.11.2010. Utarbeide retningslinjer til kommuneplanen Utarbeide saksbehandlingsregler. Vurdere klimakonsekvens er for kommunen. Kommuneplan. Ansvar Kostnad Tidsaspekt Plan- og byggavdeling Plan- og byggavdeling Egeninnsats Egeninnsats 2010 2013 2010 2013 2011 28

7.2 Tiltak i kommunal virksomhet Oversikten under viser tiltak for Lindesnes kommune som rettes inn mot den kommunale virksomheten. 7.2.1 Redusere energiforbruket i bygg og anlegg MÅL: Redusere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 14 % innen 2014. Reduksjon av energiforbruket er god økonomi for kommunen. I noen tilfeller må det gjøres investeringer før den økonomiske gevinsten kan tas ut. Kommunal virksomhet Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Kostnad Tidsaspekt Drift av bygg og eiendom Drift av vei, vann og avløp Energianalyse for Spangereid skole, Vigmostad skole og Hestehaven barnehage (potensial på 40 45 %). Videreføre energieffektiviseringstiltak. Videreføre systematisert energiledelse for kommunale bygg og anlegg overvåke forbruket. Overgang til bruk av LEDpærer i veglys og utvendig belysning til offentlige bygg. Effektivisere energiforbruk i vann- og avløpsanlegg. Redusere lekkasjer i vannledningsnett. Revidere vedlikeholds-planen med etterfølgende vedtak. Investering i nye armaturer. Ca 400 Lønnsomt på sikt Selvfinansieres Selvfinansieres 2010-2013 2010-2013 2010-2013 Ja, lønnsomt på 2010-2013 sikt Ja 2010-2013 Dette tas med i revidert hovedplan for vann. Ja 2010-2013 7.2.2 Motivasjon av ansatte MÅL: Øke bevisstheten hos ansatte vedrørende energisparing og klimagassutslipp. Kommunal virksomhet Ansatte i kommunen Tiltak Informasjon og kurs. Oppfordre ansatte til å komme med energisparingstips. Premiere de beste tipsene. Bli med i sykle til jobben aksjonen. Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Ansvar Kostnad Tidsaspekt Lokal kursing Rådmann Selv- 2010-2011 finan- Lokal organisering sieres Selvfinansieres Bedriftsidrettslag et Lyst Servicekontoret Selvfinansieres 2010-2011 Årlig 29