Planbeskrivelse. Plan 582 i Sola kommune; Detaljplan for utvidelse av Gimramyrvegen mellom Årsvollveien og Tjeltavegen.

Planbeskrivelse Plan 582 i Sola kommune; Detaljplan for utvidelse av Gimramyrvegen mellom Årsvollveien og Tjeltavegen. Plan 201702 i Sandes kommune; Detaljregulering for utvidelse av Årsvollveien på gnr 64, bnr. 24.

1

Innhold Innledning... 5 1 Sammendrag... 6 2 Bakgrunn for planforslaget... 6 2.1 Hensikt og målsetting med planen... 6 2.2 Forslagsstiller... 7 2.3 Planarbeidet sett i forhold til forskrift om konsekvensutredning... 7 3 Planprosess og medvirkning... 7 3.1. Medvirkningsprosess og varsel om oppstart av planarbeidet... 7 3.2 Innkomne merknader fra høringsinstanser... 7 3.2.1 Skriv datert 25.1.2017 fra Direktoratet for mineralforvaltning... 7 3.2.2 Skriv datert 16.2.2017 fra Rogaland fylkeskommune kulturavdelingen... 7 3.2.3 Skriv datert 16.2.2017 fra Avinor... 8 3.2.4 Skriv datert 20.2.2017 fra Sola kommune - kommunalteknisk avdeling... 9 3.2.5 Skriv datert 21.2.2017 fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan 582 i Sola... 10 3.2.6 Skriv datert 21.2.2017 fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan 2017 02 i Sandnes... 11 3.2.7 Skriv datert 22.2.2017 fra Norges Vassdrags og energiverk... 11 3.2.8 Skriv datert 24.2.2017 fra Sandnes kommune VA (PIV og VAR)... 12 3.3 Innkomne merknader fra grunneiere og parter... 12 3.3.1 Skriv datert 24.2.2017 fra Else Helgøy Malde, gnr 24, bnr. 1... 12 4 Planstatus og rammebetingelser... 13 4.1 Statlige planretningslinjer / rammer / føringer i NTP... 13 4.2 Overordnede planer... 13 4.3 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet... 15 4.4 Gjeldende reguleringsplaner som grenser til planområdet... 15 4.5 Andre rammer og føringer... 15 5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet... 15 5.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet... 15 5.2 Dagens og tilstøtende arealbruk... 16 5.3 Eksisterende bebyggelse... 17 5.4 Landskap og topografi... 17 5.5 Kulturminner og kulturmiljø... 17 5.6 Naturmangfold... 18 2

5.7 Naturressurser... 21 5.8 Trafikkforhold... 22 5.8.1 Kjøreatkomst... 22 5.8.2 Vegsystem... 23 5.8.3 Trafikkmengder... 23 5.8.4 Fartsgrenser... 23 5.8.5 Ulykkessituasjon... 23 5.8.6 Trafikksikkerhet for myke trafikanter... 24 5.9 Kollektivtrafikk... 26 5.10 Barn og unges interesser... 26 5.11 Universell tilgjengelighet... 26 5.12 Teknisk infrastruktur... 27 5.13 Grunnforhold... 27 5.14 Støyforhold... 28 5.15 Luftforurensning... 28 5.16 Risiko og sårbarhet... 28 6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering... 30 6.1 Planlagt arealbruk... 30 6.2 Tilknytning til infrastruktur... 31 6.3 Trafikkløsning... 31 6.4 Bru over Skas-Heigre kanalen... 32 6.5 Miljøoppfølging... 33 6.6 Universell utforming... 33 6.7 Landbruksfaglige vurderinger og tilkomst til landbruksarealer... 33 6.8 Kollektivtrafikktilbud... 34 6.9 Kulturminner... 34 6.10 Plan for tilknytning til offentlig avløpsnett... 34 6.11 Avbøtende tiltak, løsninger i tilknytning til ROS... 34 6.12 Rekkefølge av tiltak... 38 7 Virkninger / konsekvenser av elementer i planen... 38 7.1 Overordnede planer... 38 7.2 Landskap... 39 7.3 Kulturminner og kulturmiljø... 39 7.4 Naturmangfold... 39 3

7.5 Rekreasjonsinteresser /rekreasjonsbruk... 42 7.6 Trafikkforhold... 42 7.7 Byggegrenser... 42 7.8 Barns interesser - RPR for barn og planlegging... 43 7.9 Universell tilgjengelighet... 43 7.10 ROS-analyse... 43 7.11 Jordressurser / landbruk... 43 7.12 Teknisk infrastruktur... 43 7.13 Økonomiske konsekvenser for kommunen... 43 7.14 Konsekvenser for næringsinteressene... 43 7.15 Konsekvenser for grunneiere / beboere... 44 7.16 Interessemotsetninger... 44 7.17 Støy og vibrasjoner... 45 7.18 Massehåndtering... 45 7.19 Rammer og premisser for planarbeidet... 45 7.20 Avslutningskommentarer og tilrådinger... 46 8 Gjennomføring av forslag til plan... 46 8.1 Framdrift og finansiering... 46 8.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden... 47 8.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen... 47 9 Vedlegg... 49 1. Forslag til plankart... 49 2. Forslag til bestemmelser... 49 3. Tegningshefte... 49 4. Liste over høringsparter... 49 5. Grunneierliste med adresser... 49 4

Innledning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 har Statens vegvesen i samarbeid med Sola kommune og Sandnes kommune utarbeidet dissen planene: Plan 582 i Sola kommune: Detaljplan for utvidelse av Gimramyrvegen mellom Årsvollveien og Tjeltavegen. Plan 201702 i Sandes kommune: Detaljregulering for utvidelse av Årsvollveien på gnr 64, bnr. 24. Planene er vist på et felles plankart og det er utarbeidet likelydende planbestemmelser i tilknytning til begge planene. Hva er en detaljregulering? En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse. Detaljregulering skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Formålet med en detaljregulering er derfor å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planområdet (?) skal utnyttes eller vernes. Detaljreguleringen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Statens vegvesen har hatt ansvaret for planarbeidet til og med behandling av merknader innkommet ved varsling av planarbeidet. Ferdig utarbeidet planforslag bestående av planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser skal behandles parallelt i begge kommunene. I henhold til Plan og bygningslovens 12 8 varslet Statens vegvesen oppstart av planarbeidet ved annonse i Stavanger Aftenblad den 28.1.2017. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte parter ved skriv datert 24.1.2017 og med merknadsfrist 28.2.2017. Planforslaget består av følgende deler: Plankart datert xxxx2017 Reguleringsbestemmelser datert xxxx2017 Planbeskrivelse datert xxxx2017 5

Planbestiller: Ingvild Kjosavik, Statens vegvesen, Plan- og forvaltningsseksjonen Prosjektgruppa for dette planarbeidet har hatt følgende sammensetning: Navn Firma Fagansvar Harald Abrahamsen Statens vegvesen Prosjektleder / Reguleringsplan Marthe Øvrevik Statens vegvesen Vegplanlegger Synnøve Hognestad Statens vegvesen Landbruk og ytre miljø Per Ove Stokkeland Statens vegvesen Byggherrerepresentant Kabir Amadu Njie Statens vegvesen DAK Bettiina Lähteenkorva Statens vegvesen Diverse Jens Flemming Krøger Statens vegvesen Kulturminner Caroline Nordnes Statens vegvesen Grunnerverv Harald Erland Statens vegvesen Brukonstruksjoner Kontaktpersoner: Hege Kristin Trondsen, Sola Kommune Håkon Auglend, Sandnes kommune 1 Sammendrag Denne reguleringsplanen omfatter kun arealer for breddeutvidelse av Gimramyrvegen i Sola og en kort strekning av Årsvollveien i Sola. Vegutvidelsen kommer på nordøstre siden av disse vegene og medfører behov for bygging av ny og bredere kjørebro over Skas-Heigre kanalen. Planområdet berører kun en eiendom i Sandnes (gnr. 64, bnr. 24) og 3 eiendommer i Sola (gnr. 29, bnr. 2, gnr 29, bnr. 8, gnr.29, bnr. 14). En av de berørte eiendommene i Sola er en boligeiendom mens de andre berørte eiendommene er landbrukseiendommer. 2 Bakgrunn for planforslaget 2.1 Hensikt og målsetting med planen Hensikten med planarbeidet er å få juridisk grunnlag for grunnerverv og gjennomføring av breddeutvidelse av Gimramyrvegen og vestre del av Årsvollveien til 7,5 m bredde inklusiv bygging av ny kjørebru over Skas/Heigre kanalen med tilfredsstillende bredde. 6

Målsettingen med planarbeidet er å få vedtatt planen i november 2017 slik at opparbeidelsen av vegutvidelsen kan gjennomføres samtidig med bygging av tidligere regulert gang- og sykkelveg langs vestsiden av Gimramyrvegen. Jf. reguleringsplan 467 vedtatt av Sola kommunestyre den 3.9.2015. Det er og en målsetting å få redusert antall jordbruksavkjørsler i Gimramyrvegen for å øke trafikksikkerheten på denne vegen. 2.2 Forslagsstiller Statens vegvesen, Plan- og forvaltningsseksjonen er forslagsstiller mens planseksjonen i Statens vegvesen sin ressursavdeling har hatt ansvaret for selve reguleringsarbeidet. 2.3 Planarbeidet sett i forhold til forskrift om konsekvensutredning Sola kommune har vurdert og kommet fram til at det i dette planarbeidet ikke er nødvendig med konsekvensutredning i tilknytning til planarbeidet da planen ikke anses å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. 3 Planprosess og medvirkning 3.1. Medvirkningsprosess og varsel om oppstart av planarbeidet Statens vegvesen har hatt samarbeid med Sola og Sandnes kommunen før oppstart av planarbeidet og under planprosessen. Planarbeidet ble varslet igangsatt i Stavanger Aftenblad den 28.1.2017 og det ble sendt ut varsel til høringsinstanser, grunneiere og berørte paret ved skriv datert 24.1.2017. Merknadsfristen var satt til den 28.2.2017. Ved oppstartvarslingen kom det inn 8 høringsuttalelser og merknader fra en grunneier. 3.2 Innkomne merknader fra høringsinstanser 3.2.1 Skriv datert 25.1.2017 fra Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet ser ikke at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser, bergrettigheter eller masseuttak i drift og har derfor ikke merknader til oppstart av planarbeidet. 3.2.2 Skriv datert 16.2.2017 fra Rogaland fylkeskommune kulturavdelingen Rogaland fylkeskommunen ser behov for å gjennomføre arkeologiske registreringer innenfor varslet planområdet og har laget et kostnadsanslag for slike registreringer. Det er spesielt innenfor et større område på gnr. 29, bnr. 2 øst for krysset mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen hvor det kan finnes ukjente kulturminner under markoverflaten. 7

Også innenfor et mindre område på gnr. 29, bnr. 1 rett nord for krysset mellom Tjeltavegen og Gimravegen kan det være potensiale for å være ikke kjente kulturminner under bakkenivå. Statens vegvesen sin merknad Det opplyses om at det etter oppstartvarslingen er avklart at det ikke er behov for, eller midler til å gjennomføre endringer av kryssområdene mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen / Gimravegen. Planen vil derfor primært bare omfatte areal for ca. 2,0 m breddeutvidelse av Gimramyrvegen på østsiden av nåværende veg. Dette vil resultere i en innsenvring av planområdet i nordre del. Statens vegvesen har allerede tatt ny kontakt med Rogaland fylkeskommune for å få ny uttalelse i saken. Det er bestilt undersøkelser innenfor et mindre avgrenset område enn vist ved oppstart av planarbeidet. Undersøkelser vil bli gjennomført i mai 2017 under forutsetning av at grunneier gir tillatelse. 3.2.3 Skriv datert 16.2.2017 fra Avinor Avinor opplyser om at planområdet omfattes av restriksjonsplan i tilknytning til Stavanger lufthavn Sola. Nordre del av planområdet ligger innenfor innflygings og sideflaten for hovedrullebanen. Den søre del av plane ligger også innenfor Restriksjonsplanens høyderestriksjonsflate. Denne horisontale høyderestriksjonsflaten ligger kote 53,4 m over havet det vil si 45 m over rullebanen. Disse restriksjonsbestemmelsene vil bli strengere i framtiden da det er planlagt en framtidig forlengelse av hovedrullebanen sørover. Avinor krever at det tas inn spesielle reguleringsbestemmelser for å ivareta hensynet til framtidig plan om rullebaneforlengelse. Restriksjonsplanen omfatter også restriksjoner for belysning og derfor er det behov for å få utarbeidet en belysningsplan for veganlegget slik at Avinor skal kunne vurdere om planlagt belysning anses for å være farlig eller villedende for flytrafikken. Også for å ivareta disse interesser er det krevd spesielle reguleringsbestemmelser. Det påpekes at det innenfor planområdet også er bygge-restriksjoner for flynavigasjonsanlegg (BRA-krav) på 25 35. Det tillates at vegbelysning bryter BRA-kravet. Det kan også benyttes mobilkraner opp til 30 m over terreng, men skal det benyttes tårnkrav kreves radioteknisk vurdering hvis kranens bom kommer høyere enn BRA-kravet på 35 m.o.h. Også dette kravet må beskrives med eget pkt. i reguleringsbestemmelsene. Til sist bemerkes det at nordre del av planområdet ligger innenfor rød flystøysone rundt Stavanger lufthavn, Sola, mens søre del ligger innenfor gul flystøysone. Både bolighuset på eiendom gnr. 29, bnr. 35 rett nord for planområdet og bolighuset på gnr 29, bnr. 43 ligger innenfor rød flystøysone. Bare vestre del av eiendommen 29/43 inngår i planområdet, dels som atkomstveg og dels som tomtegrunn. Boligeiendommene er disponert som del av et stort sammenhengende LNF-område i kommuneplanen innenfor område med langsiktig grense for jordbruk. 8

Statens vegvesen sin kommentar: SVV tilrår at punktene som er foreslått av AVINOR tas inn i planbestemmelsene. Når det gjelder støyforholdene i området så er det ikke noe som har betydning for utformingen av planen eller tilhørende bestemmelser, Vegtrafikken er svært lav innenfor planområdet og det er flystøyen som er det reelle problemet for de to bolighusene som ligger tett inntil planområdet. Det er ikke SVV eller vegeiers ansvar å sikre områder mot flystøy. Det ansvaret tilligger egentlig AVINOR som har ansvar for flytrafikkforholdene i området. I spesielle tilfeller vil Avinor ha ansvar for å løse inn støyømfintlig bebyggelse som ligger innenfor rød flystøysone. Når det gjelder bruk av kraner innenfor planområdet så vil SVV ikke ha behov for å benytte seg av mobilkran eller tårnkrav i den størrelse som krever radioteknisk vurdering etter AVINOR sitt regelverk. Avinor har regler for å forhindre belysning som kan være farlig eller villedende for flytrafikken. Det synes ikke å være noen spesielle forhold som får innvirkning på utformingen av vegbelysningen langs Gimramyrvegen, men belysningsplaner vil bli utarbeidet i byggeplanfasen og oversendt AVINOR for godkjenning før det blir tatt stilling til vegbelysningens utforming og detaljer. 3.2.4 Skriv datert 20.2.2017 fra Sola kommune - kommunalteknisk avdeling Sola kommune-avdeling kommunalteknikk peker på at overvann fra veganlegget må fordrøyes etter krav fastsatt i pkt. 3.2. i kommunaplanbestemmelsene som har slik ordlyd: «Håndtering av overflatevann til vassdrag (pbl. 11-9 pkt. 3) a. For alle reguleringsplaner skal det utarbeides en rammeplan for vann og avløp, som inkluderer overvannshåndtering. Skal godkjennes av kommunalteknikk. b. Overvann skal håndteres lokalt. Utbygging skal ikke medføre økt avrenning til vassdrag der det allerede er flomproblemer. Ved transformasjon skal overvann håndteres lokalt og i størst mulig grad tilbakeføres til et naturlig avrenningsmønster. Utbygging skal ikke medføre økt utslipp til vassdrag i form av forurensede stoffer. Tiltak for å forebygge flom og forurensning kan være infiltrasjon og fordrøyning. c. Håndtering av overvann skal være et utredningstema i alle planer for utbygging. Konkrete løsninger skal skje innenfor planområdet og løsningene skal sikres gjennom reguleringsplanbestemmelser. Konsekvensen av klimaendringer skal være et grunnlag for planleggingen. 9

d. I forbindelse med aktiviteter som gravetiltak, terrenginngrep, masseuttak og massedeponier i alle typer områder, også LNF, skal det sikres at tiltaket ikke medfører avrenning av partikler og forurensede stoffer til sjø og vassdrag. Ved regulering og søknadspliktige tiltak skal det lages en teknisk plan for håndtering av overvann for anleggsperioden og en eventuell driftsfase av tiltaket. e. Flomveger/overløp opptil 200-års nedbør skal utredes fram til resipient eller håndteres i planområdet/anlegget, for eksempel ved å tillate lokal oversvømmelse av parkeringsplasser/ forsenkninger i terreng. NVE s gjeldende anbefalte fremskrivning for flom i elver og vassdrag må følges.» Statens vegvesen sine merknader: SVV kan ikke se at den planlagte breddeutvidelsen av Gimrmyrvegen vil medføre noen vesentlig økning av avrenning fra veganlegget som utløser krav til fordrøyning av overvannet. Denne relativt korte vegstrekningen på 515 m som økes i bredde fra ca. 5,5 m opp til 7,5 m vil etter SVV sin mening ikke medføre så stor økning av vannavrenningen at det er nødvendig med fordrøyning av overflatevannet fra vegen. I denne sammenheng påpekes det at overvannet fra vegen vil bli ført fram til Skas-Heigrekanalen som renner forbi søre avgrensning av planområdet ved kommunegrensen, i skillet mellom Gimramyrvegen og Årsvollvegen. SVV vil etterkomme kommunens krav om å etablere fordrøyning i tilknytning til den planlagte vegutvidelsen. Anlegget vil bli bygget i skillerabatten mellom gang- og sykkelvegen som skal bygges og vestre kant av Gimravegen eller eventuelt langs Gimravegens østre side. SVV vil også ta inn et punkt i planbestemmelsene med hensyn til krav om tiltak for å unngå forurensning og/eller partikkeltilførsel til Skas-Heigre kanalen i forbindelse med gjennomføring av den planlagte vegutvidelsen. Det vil også bli valgt en spesiell brukonstruksjon fundamentert på pæler over Skas-Heigre kanalen. Pælene vil bli rammet ned i grunnen på utsiden av eksisterende brufundamenter slik at de gamle fundamentene kan bli stående og slik at man reduserer behovet for å gjøre endringer i kantsonen av kanalen der det skal bygges ny kjørebru. 3.2.5 Skriv datert 21.2.2017 fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan 582 i Sola Lyse Elnett AS har ingen merknad til oppstartvarselet for plan 582 i Sola, men peker på at noen linjenett i området kan bli berørt av vegutvidelsen og det må avsettes plass til nytt fordelingsnett innenfor planområdet. Statens vegvesen sin kommentar: SVV vil vurdere hvordan hvor nytt fordelingsnett kan plasseres i byggeplanfasen etter at reguleringsplanen er vedtatt. Det mest naturlige vil være å ha nytt fordelernett i skillerabatten mellom Gimramyrvegen og den planlagt gang- og sykkelveg langs vestsiden av Gimramyrvegen. Gang- og sykkelvegen skal bygges samtidig med vegutvidelsen. 10

3.2.6 Skriv datert 21.2.2017 fra Lyse Elnett AS uttalelse til plan 2017 02 i Sandnes Lyse Elnett AS har ingen merknad til oppstartvarselet for plan 2017 02 i Sandens kommune, men peker på at noen linjenett i området kan bli berørt av vegutvidelsen og det må avsettes plass til nytt fordelingsnett innenfor planområdet. Lyse Elnett har behov for å legge nye kabler langs Årsvollveien. Statens vegvesen sin kommentar: SVV vil vurdere hvordan hvor nytt fordelingsnett kan plasseres i byggeplanfasen etter at reguleringsplanen er vedtatt. Det mest naturlige vil være å ha nytt fordelernett i skillerabatten mellom Årsvollveien og den planlagt gang- og sykkelveg langs vestsiden av Årsvollveien. Gang- og sykkelvegen langs Årsvollveien skal bygges samtidig med tidligere planlagt / regulert utvidelse Årsvollveien. 3.2.7 Skriv datert 22.2.2017 fra Norges Vassdrags og energiverk NVE har ingen spesielle merknader til oppstartvarslingen men viser til utarbeidet sjekkliste som bør brukes i forbindelse med planarbeidet. Det nevnes at det er naturlig å vurdere fare for flom, erosjon og skred i reguleringsplanprosesser. Dersom planen berører noen av temaene i sjekklista skal NVE ha planen på høring. Tiltakshaver har ansvar for sikker utbygging etter Tek10 og pbl 29-5 (tekniske krav for at det ferdige tiltaket skal kunne oppfylle krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av materielle verdier ivaretas). Statens vegvesen sine kommentarer: NVE sine anmerkninger blir vurdert i planprosessen og det vil bandt annet bli satt krav i planbestemmelsene at det må gjennomføres tiltak i bygge og anleggsfasen for å forhindre tilførsel av slampartikler og annen forurensning av Skas-Heigre kanalen ved gjennomføring en av planen. Det vil også bli gjennomført tiltak for å forsinke overvannsavrenningen fra veganlegget til kanalen. SVV kjenner ikke til i hvilken grad kanalen er utsatt for flom ved store nedbørsmengder og kjenner heller ikke til hvordan kanalen er bygget med sikte på å forhindre erosjon ved stor vannføring. Når det skal bygges nye bro over kanalen for å kunne utvide selve kjørevegen, vil imidlertid konstruksjonen bli utformet slik at den tåler 200 års flom. 11

3.2.8 Skriv datert 24.2.2017 fra Sandnes kommune VA (PIV og VAR) Sandnes kommune kommer med opplysninger i tilknytning til et sumpskogsområde som ligger på østsiden av Gimramyrvegen som har stor betydning med sine naturverdier. Det opplyses også om at kantsonene langs Skas/Heigre-kanalen er viktig viltområder med mange trua arter. Kommunen påpeker at det er viktig å ivareta disse naturverdiene. Kommunen mener at det kanskje bør vurderes å flytte utvidelsen av Gimramyrvegen til vestsiden av vegen for å forhindre inngrep i sumpskogsområdet på østsiden av vegen. Det nevnes også at det i planen må stilles tekniske krav i form av sedimenteringsbasseng for å forhindre forurensning og partikkeltilførsel til kanalen ved anleggsgjennomføringen. Sandnes kommunen kommer ellers med informasjon om at det er funnet vasspestvegetasjon som er en innvandret, ikke ønskelig plante i deler av kanalen og at det er viktig å få tatt forhåndsregler for å forhindre spredning av denne uønska arten. Statens vegvesen sine kommentarer: Inngrepet på østsiden av Gimramyrvegen er lite og vil derfor ikke få noe særlig negativ innvirkning på faunaen eller dyrelivet i området. Merknaden fra Sandnes kommune er tatt til orientering. SVV er godt kjent med natur- og viltinteressene innenfor og i nærheten av planområdet. SVV vil ta hensyn til eksisterende planbestemmelser i tilknytning til allerede vedtatt reguleringsplaner i Sandnes og Sola kommune knyttet til Gimramyrvegen og Årsvollveien med hensyn til krav om tiltak for å forhindre partikkeltilførsel og annen forurensning av Skas/Heigrekanalen ved plangjennomføringen. SVV deler ikke Sandnes kommune sitt syn om kanskje å utvide Gimramyrvegen vestover for på den måten å ta bedre vare på verdifulle naturtyper på østsiden av vegen. Dette er forhold som eventuelt burde vært tatt opp av Sandnes kommunen da plan 467 for gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen var til behandling i Sola kommunen og plan 2009 107 for gang- og sykkelveg og utvidelse av Årsvollveien ble behandlet i Sandnes kommune. I begge disse planen ble det bestemt at g/s vegen skulle bygges langs eksisterende veg og på sørvestre side av Gimramyrvegen og Årsvollveien. SVV har i sitt planarbeid lagt til grunn detaljene som er vist i tildligere vedtatt plan 467 i Sola og plan 2009-107 i Sandnes. 3.3 Innkomne merknader fra grunneiere og parter 3.3.1 Skriv datert 24.2.2017 fra Else Helgøy Malde, gnr 24, bnr. 1 Else Helgøy Malde eier gårdsbruket på gnr. 24, bnr. 1, 13 som ligger på nordvestre siden av Tjeltavegen på nordøstre side av Gimravegen. Hun ber i sin merknad om at jordbruksavkjørselen til sin eiendom blir opprettholdt i reguleringsplanen som skal utarbeides. 12

Statens vegvesen sin kommentar: Ved oppstart av planarbeidet hadde SVV planer om å foreta endringer av kryssene i området. Dette ble imidlertid for omfattende og dyrt å gjennomføre i forbindelse med breddeutvidelse av Gimramyrvegen og det er derfor besluttet å redusere planomfanget slik at området hvor jordbruksavkjørselen er etablert, ikke blir berørt i denne reguleringsplanen. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Statlige planretningslinjer / rammer / føringer i NTP Denne planen berøres ikke av nasjonale plandokumenter, men det er enkelte nasjonale og rikspolitiske retningslinjer som har betydning for reguleringsplanleggingen i området: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Temaveileder Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Veileder til Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen rundskriv T-1442 Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag 4.2 Overordnede planer Fylkesdelplan for universell utforming I Regionalplan for Jæren er planområdet vist som LNF-område. Det vises også at disse LNF-områdene også ligger innenfor støysoner rundt Stavanger lufthavn Sola og innefor kjerneområde for landbruk. I handlingsprogram for fylkesveger i Rogaland 2014-2017 (vedtatt av fylkestinget den 10.12.2013 ) har fylkeskommunen satt av midler til bygging av gang- og sykkelveg langs Årsvollveien i Sandes kommune og Gimramyrvegen i Sola. Det er imidlertid ikke satt av midler til utvidelse av Årsvollveien og Gimramyrvegen i hadlingsprogrammet. Gang- og sykkelvegen langs Årsvollvegen og Gimramyrvegen skal delvis finansieres av bompenger. Utvidelse av fv.327 (Årsvollveien og Gimramyrvegen) er planlagt gjennomført samtidig med at det bygges gang- og sykkelveg langs disse vegene. Både vegutvidelsen og byggingen av gang- og sykkelvegen langs vegnettet er planlagt ferdigstilt sommeren 2018. Kommuneplanens arealdel I kommuneplan for Sandnes 2011-2025 er områdene langs vestre del av Årsvollveien vist som hensynssone naturmiljø og hensynssone landbruk. Områdene ligger også innenfor kjerneområde for landbruk. 13

I kommuneplanen for Sola 2011-2022 er det vist en hensynssone for bevaring av naturmiljøet langs nordsiden av Skas-Heigre kanalen. Områdene rundt Gimramyr-vegen er disponert til LNF-områder og disse ligger innenfor grense for langsiktig landbruk. Kommuneplanen viser også at nordre del av Gimramyrvegen, eksisterende boligeiendom gnr. 29, bnr.43 på østsiden av Gimramyrvegen og eksisterende bolig- eiendom gnr 29, bnr. 35 nord for krysset mellom Gimravegen og Tjeltavegen ligger innenfor rød flystøysone rundt Stavanger lufthavn Sola. Søre del av Gimramyrvegen i Sola og vestre del av Årsvollveien i Sandnes ligger innenfor gul flystøysone rundt Stavanger lufthavn Sola. Nordre del av Gimramyrvegen ligger innenfor rød flystøysone. Se utsnitt kommuneplan til venstre hvor rød linje markerer skillet mellom rød og gul flystøysone. Figur 1Utsnitt av kommuneplan for Sola Det er ingen bebyggelse langs vestre del av Årsvollveien inn mot kommunegrensen mot Sola. Det er tidligere regulert breddeutvidelse av Årsvollveien og regulert gang- og sykkelveg langs vegen inn til grensen mot Sola kommune. Jf. plan 2009 107. Disse tiltak vil bli gjennomført samtidig med bygging av regulert gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen i Sola. 14

4.3 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet I Sola kommune er følgende reguleringsplan vedtatt innenfor deler av planområdet: Plan 467 Gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen, fv.327, vedtatt 3.9.2015. i Sandnes kommune er det ikke vedtatt noen reguleringsplan for det arealet som ligger på eiendommen gnr 64, bnr 24 nord for Skas-Heigre kanalen, og som nå foreslås regulert til vegformål i plan 2017 02 i Sandnes kommune. 4.4 Gjeldende reguleringsplaner som grenser til planområdet I Sola kommune er følgende planer vedtatt: Plan 231C Gang- og sykkelveg langs Tjeltavegen Plan 246 Gang- og sykkelveg øst for Gimramyrvegen Plan 467 Gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen I Sandnes kommune er følgende reguleringsplan vedtatt: Plan 2009 107 Fv.327 Årsvollveien med gang- og sykkelvei fra rv.44 til Sola. 4.5 Andre rammer og føringer Statens vegvesen sine håndbøker i forhold til krav om utforming av veger og gang- og sykkelveger. Vegnorm for Jæren Barnetråkkregistreringer i Sola kommune 5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 5.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Planområdet ligger i det alt vesentlige i Sola kommune og berører en boligeiendom (gnr. 29, bnr 43) og 3 landbrukseiendommer uten bebyggelse (gnr. 29, bnr. 2, 14 og 29). Planen berører også en mindre del av en ubebygd jordbrukseiendom som ligger i Sandnes kommune (gnr. 64, bnr. 24) på nordsiden av Skas-Heigre kanalen på østsiden av Gimramyrvegen. For øvrig omfatter planen også deler av eiendommen gnr. 29, bnr. 47 som er vegareal for fv. 327 og som eies av Statens vegvesen/rogaland fylkeskommune. Gimramyrvegen er en 514 m lang strekning av fv. 327 som går mellom fv. 44 i Sandnes kommune og fv. 510 forbi Rege i Sola kommune. 15

Gimramyrvegen er koplet til Tjeltavegen (fv.378) og Gimravegen (fv 327) i nord og Årsvollveien (fv 327) i sør. Krysset mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen ligger omtrent 1,4 km sør for krysset mellom Gimravegen og Kleppvegen (fv.510) i Sola kommune. Figur 2 Oversiktskart 5.2 Dagens og tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk er LNF-område som ligger innenfor avgrensning av et større sammenhengende område for langsiktig landbruk. I dette landbruksområdet er det noe spredte boligeiendommer. 16

5.3 Eksisterende bebyggelse Boligbebyggelse Det er bare to bolighus i nærheten av planområdet. Det er boligeiendommen 29/35 ved krysset mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen og boligeiendommen 29/43 på østsiden av Gimramyrvegen. For øvrig er det bare jordbruksarealer i nærområdet rundt planområdet. Annen bebyggelse Nærmeste skole for beboerne i denne delen av Sola kommune er Dysjaland barne og ungdomsskole som ligger i Tjelta sentrum ved krysset mellom Tjeltavegen (fv 378) og Kleppvegen (fv. 510) ca. 3 km sørvest for krysset mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen. Det er også dagligvareforretning i Tjelta sentrum. 5.4 Landskap og topografi Områdene hvor Gimravegen går gjennom er relativt flate i sør ved Årsvollveien / Skas-Heigre kanalen og nordover, men terrenget stiger noe mot nord ca. 300 m nord for kanalen og opp til Tjeltavegen / Gimravegen. På det bratteste har Gimramyrvegen en stigning på 8%. Nord for Gimramyrvegen og langs Gimravegen er det og stigning nordover med bratteste partiet i nedre / søre del der stigningen er 7,7 %. Terrenget på østsiden av Gimramyrvegens nordre del består av en bratt vegskråning nord for innkjørselen til boligeiendommen gnr. 29, bnr. 43. Vegskråningen avtar i høyde og er omtrent lik null ved Tjeltavegen. Boligeiendommen 29/43 ligger i en markert sørvestvendt skråning i terrenget. Området sør for bolighuset på østsiden av Gimramyrvegen er et relativt flatt, område. Eiendommen gnr. 29, bnr. 8 er et myrlendt skogsbevokst område som ikke er egnet til jordbruks eller skogbruksdrift. Det er også myrlendt skogsområde på del av eiendommene gnr 29 bnr 2 og gnr 29, bnr 14 som ligger mellom Gimramyrvegen og gnr 29, bnr. 8. Det myrlendte skogsområdet er om lag 10 daa stort. Mellom dette skogsområdet og Skas-Heigre kanalen er det dyrka jordbruksarealer. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke noen kjente faste kulturminner innenfor planområdet, men det er i 2016 registrert to løsfunn ved hjelp av metalldetektor på østre del av jodbruksteigen 29/2, nord for bolighuset på 29/43. Disse funnene viser at det i den nordlige delen av planområdet er potensialefor funn av fornminner. Rogaland fylkeskommune har derfor krav om at det gjennomføres arkeologiske registreringer i forbindelse med planbehandlingen. 17

5.6 Naturmangfold Etter naturmangfoldloven (NML) 8-12 skal konsekvenser for miljø vurderes etter ett sett miljørettslige prinsipp. Et krav er at nye tiltak skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og økologiske forhold som blir berørt av tiltaket. Dette kapittelet gjør greie for kunnskapsgrunnlaget, jf. 8 i NML. Konsekvenser og avbøtende tiltak blir omtalt i kapittel 7.4. Naturtyper Det skogbevokste området på østsiden av Gimramyrvegen er i naturbasen registret med stor verdi, verdi A. Området var tidligere en stor torvmyr. Nå er den gjengrodd hovedsakelig med bjørk og framstår flere steder som en sumpskog. Myrområdet er delvis grøftet. Dette gjør at deler av området er tørrere og dermed har en annen vegetasjonssammensetning enn de mer fuktige partiene. Deler av kantsonen som ligger inntil Gimramyrvegen er forholdsvis tørre områder. For enkelte mindre parti er det fylt på masse. Figur 3 Trær langs Gimramyrvegen Figur 4 Vegetasjon i myrområdet øst for Gimramyrvegen 18

Viltområdet Myr/skogområdet øst for Gimramyrvegen er oppgitt å ha regional verdi for vilt. I naturbasen står det om området: «Stor tetthet av spurvegul. Hekkeplass for blant annet troster, finkefugler, kjerrsangere, tornitrisk, sivspurv m.m.» I tillegg er området viktig rasteområde for fugl på trekk. Myr/skogområdet er også leveområde for rådyr hele året. Områdene langs Skas Heigre kanalen er beiteplass for flere vadefugler: Rødstilk, skogsnipe og enkeltbekkasin. Rødlistearter I artskart er det markert funn for flere rødlistearter, vipe (EN), åkerrikse (CR), vaktel (NT) og nattergal (NT). Ett belte langs hele kanalen er registrert som regionalt viktig område for åkerrikse. Svartelistearter/fremmede arter Vasspest er registrert i Skas Heigre kanalen. Arten er også registrert i Grudavatnet, oppstrøms. Vann/vannkvalitet Skas Heigre kanalen er del av det verna Figgjovassdraget. Kanalen renner ut Grudavatnet. Kanalen er kunstig etablert rundt 1900 tallet etter at Skasvatnet og Heigrvatnet ble drenert vekk. En pumpestasjon er etablert for å holde grunnvannsstanden på slikt nivå at omkringliggende areal kan brukes som landbruksareal. Økologisk tilstand i kanalen er moderat. Skas Heigre kanalen er definert som sterkt modifisert etter vannressursloven. Dette betyr at vannforekomsten fra før er så påvirket av fysiske inngrep av miljømål «god økologisk tilstand» ikke med rimelighet kan oppnås. Det er likevel satt konkrete mål i forhold til utslipp av fosfor. Fosfor er i stor grad partikkelbundet. Store deler av kanalen er ikke steinsatt eller erosjonssikret. Det foregår derfor i dag en vesentlig avrenning av finstoff til kanalen, både fra selve sidekanten i kanalen og som partikkelavrenning fra tilgrensende jordbruksareal. 19

Figur 5 Eksisterende bru over Skas-Heigre kanalen På østsiden av Gimramyrvegen renner en bekk/kanal. Kanalen starter midt i planområdet og samler sannsynligvis opp tilsig fra våtmarksområdet. Kanalen munner ut i Skas-Heigre kanalen. Både i Sandnes og i Sola kommune er kantsonene langs vassdraget vist som hensynssone naturmiljø. 20

Figur 6 Veggrøft og vegetasjon langs østsiden av Gimramyrvegen, sett mot sør (mot Årsvollveien) i Sandnes Skas Heigre kanalen munner ut i det verna Figgjovassdraget. Områdene langs kanalen er registrert som regionalt viktige områder for åkerrikse og er også beiteplass for en del vadefugler: Rødstilk, skogsnipe og enkeltbekkasin. Naturområdene i nærheten av planområdet blir i liten grad benyttet rekreasjonsområder for lokalbefolkningen i Sola og Sandnes. 5.7 Naturressurser Planområdet ligger i ett landbruksområde. Jordbruksarealet som grenser inn mot planområdet er fulldyrka. Mesteparten av jordbruksarealet som inngår i denne er reguleringsplanen eies av Kjetil Skjørestad. Skjørestad sine jordbruksteiger er vist med beige farge på figuren nedenfor. 21

Figur 7 Jordbruksteiger tilhørende gnr. 29, bnr. 2 i Sola Gårdstunet med driftsbygning og bolighus er markert med blå sirkel på figuren og Gimramyrvegen med blå strek. Skjørestad er således avhengig av å kjøre både på Tjeltavegen, Gimravegen og Gimramyrvegen for å komme til og fra de forskjellige jordbruksteigene han eier i området. Det drives ikke noen form for landbruks- eller skogbruksdrift eller annen virksomhet i de myrlendte, skogsbevokste områdene på østsiden av Gimramyrvegen. Det er ingen andre naturressurser innenfor planområdet. Ett stykke fra planområdet er det pågående masseoppfyllingsprosjekt både i Sola og i nærheten av Årsvollveien. Denne virksomheten medfører en del tungtransport i Gimramyrvegen og Årsvollveien. 5.8 Trafikkforhold 5.8.1 Kjøreatkomst Et bolighus på eiendom 29/43 har kjøreatkomst direkte fra Gimramyrvegen, 110 m sør for Tjeltavegen. Det er 5 jordbruksteiger som har direkteavkjørsler på østsiden av Gimramnyrvegen. Det er også etablert 3 jordbruksavkjørsler på vestsiden av Gimramyrvegen. 22

5.8.2 Vegsystem Gimramyrvegen er del av fv.327 som går mellom Rv.44 (Sandesvegen) i Sandnes og fv.510 (Kleppvegen) i Sola. I Sandes kommune er fv.327 gitt navnet Årsvollveien. Årsvollveien går over i Gimramyrvegen ved kommunegrensen der Skas-Heigre kanalen krysser fv. 327. Gimramyrvegen som er 520m lang vegstrekning, er koplet til fv. 378 (Tjeltavegen) i nord i et T-kryss. En 35m m lang strekning av Tjeltavegen øst for krysset ved Gimramyrvegen er del av fv.327. Denne fylkesvegen går videre via Gimravegen som munner ut i Kleppvegen (fv.510) litt sør for søre enden av Stavanger lufthavn, Sola. Fra T-krysset mellom Gimravegen og Tjeltavegen går Tjeltavegen som kommunal veg videre øst og nordover fram til Stangelandsvegen. Denne vegen er en kommunal veg som er koplet til fv.510 (Kleppvegen) i vest og fv.509 Sandnesvegen i øst. Stigningsforholdene på nordre del av Gimramyrvegen er 8,4 % mens søre del av Gimra-myrvegen har en stigning på 7,7 %. Gimramyrvegen har i dag en bredde på ca. 5,0 m. Årsvollvegen / Gimramyrvegen går i bru over Skas-Heigre kanalen. Brua er en eldre bru med steinblokker som brufundament på begge sider av kanalen og med støpt bruplate oppå. Brua har i dag en netto bredde på 6,0 målt mellom brurekkverkene og en totalbredde på 6,8 m målt mellom ytterkantene på brua. Det er regulert plass til ny gang- og sykkelvegbro på vestsiden av eksisterende kjørebru. Denne gang- og sykkelvegbrua vil bli bygget i forbindelse med at det bygges gang- og sykkelveg langs Årsvollveien og Gimramyrvegen. 5.8.3 Trafikkmengder ÅDT i 2017 ÅDT i 2037 Gimramyrvegen (fv 327) sør for Tjeltavegen (fv 378) 2500 2700 Årsvollveien (fv 327) sør for Gimramyrvegen (fv327) 2500 2700 Tjeltavegen (fv 378) vest for Gimramyrvegen (fv.327) 1600 1700 Gimravegen (fv 327) nord for Tjeltavegen (fv 378) 1500 1600 Tjeltavegen (kommunal veg) øst for Gimravegen (fv 327) 100 100 5.8.4 Fartsgrenser Både fv.327 og fv.378 har skiltet fartsgrense 60 km/t gjennom planområdet. 5.8.5 Ulykkessituasjon Det er ikke registrert noen trafikkulykker med personskader innenfor eller i nærheten av planområdet i perioden 2011-2017. 23

5.8.6 Trafikksikkerhet for myke trafikanter Det er etablert gang- og sykkelveg langs nordsiden av Tjeltavegen mellom Tjelta sentrum og Gimravegen. Det er ferdig regulert gang- og sykkelveg langs vestsiden av Gimramyrvegen og vestre del av Årsvollveien. Gang- og sykkelvegen langs nordre del av Gimramyrvegen er regulert med 8,4 % stigning over en 80 m lang strekning. Den regulerte gang- og sykkelvegen fra nordre ende av Gimramyrvegen og eksisterende gang- og sykkelveg på nordsiden av bolighuset på eiendommen 29/35 vil få 9,9 % stigning på den 50 m lange strekningen, mens gang- og sykkelvegen fra Gimramyrvegen langs nordsiden av Tjeltavegen i østlig retning vil få 9,5% stigning over en strekning på 20 m opp mot Gimravegen. Nordre del av gang- og sykkelvegen som er regulert og som skal bygges langs vestsiden av Gimramyrvegen, vil få en stigning på 8,4 %. Det er planlagt at disse regulerte nye gang- og sykkelvegene skal være ferdig bygget innen sommeren 2018. Det er ikke etablert gang- og sykkelveg langs Gimravegen, men gående og syklende kan bruke den gamle traseen for Gimravegen som går noe vest for dagens fylkesvegtrasé. Utformingen av krysset mellom Gimravegen og Tjeltavegen og krysset mellom Tjeltavegen og Gimramyrvegen samt stigningsforholdene på vegnettet gjennom disse vegkryssene kan medføre konflikt mellom gående, syklende og kjørende, men siden Tjeltavegen er forskjørsregulert, vil de kjørende måtte holde lav hastighet der hvor myke trafikanter har behov for å krysse Tjeltavegen og Gimravegen. I tidligere reguleringsplan nr. 246 «Gang- og sykkelveg øst for Gimramyrvegen» er det regulert en kjørbar gang- og sykkelveg mellom den gamle traséen for Gimravegen og nåværende trasé. Denne kombinasjonsbruken kan være uheldig for myke trafikanter, spesielt der de myke trafikantene skal krysse nedre del av Gimravegen for å komme inn på regulert gang- og sykkelveg øst for Gimravegen. Det er ikke regulert eller opparbeidet noen tilfredsstillende frisiktsone mellom Gimravegen og gang- og sykkelvegen på østsiden av Gimravegen. Se kopi av reguleringsplan 246 på figur 1 på neste side. Det vises for øvrig til utsnitt av reguleringsplan nr. 467 «Gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen som blant annet viser gang- og sykkelveger som er omregulert på nordsiden av Tjeltavegen. Se figur 2. På figur 3 vises en sammenstilling av de regulerte forholdmed hensyn til gang- og sykkelveger ved nordre del av Gimramyrvegen. 24

Figur 8; Plan 246 Figur 9; Utsnitt av plan 467.1 (mindre vesentlig endring vedtatt 23.3.2017) 25

Figur 10 Sammensetning av gjeldende reguleringsplaner ved nordre del av Gimramyrvegen før vedtak om mindre vesentlig endring av plan 467. 5.9 Kollektivtrafikk Det går ikke noen bussruter i Tjeltavegen eller i vestre del av Årsvollvegen. Nærmeste bussholdeplass er i Årsvollveien ca 300 m sør for Skas-Heigre kanalen. Bussholdeplassen i Årsvollveien betjenes av buss to ganger daglig og bussruten går mellom Sandnes sentrum og Malmheim. 5.10 Barn og unges interesser Barn og unges interesser blir ivaretatt ved de gang- og sykkelvegene som skal bygges samtidig med planlagt breddeutvidelse av Gimramyrvegen og Årsvollveien. Ingen områder som brukes til lek og rekreasjon blir berørt av planforslaget. 5.11 Universell tilgjengelighet Med de stigningsforhold som er planlagt på ny gang- og sykkelveger langs Gimramyrvegen og Årsvollveien samt langs nordsiden av Tjeltavegen nord for 26

Gimramyrvegen vil kravene til universell utforming av anleggene etter Statens vegvesen sine krav være oppfylt. 5.12 Teknisk infrastruktur Vann- og avløpsledninger Det er etablert offentlig vannledning langs Tjeltavegen. Det er ikke etablert noen offentlige avløpsledninger i nærheten av planområdet i Sola kommune Stømkabler, høgspentlinjer og tranformatorstasjoner Det er ikke etablert noen høgspentkabler innenfor planområdet hvor Gimramyrvegen skal utvides, men Lyse Elnett har i uttalelse til oppstartvarselet gitt uttrykk for at det er behov for nytt fordelernett innenfor planområdet. Andre kabelanlegg Det er heller ikke andre kjente kabelanlegg Gatelys Det er etablert gatelys langs nordsiden av Tjeltavegen, langs østsiden av Gimravegen og langs vestsiden av Gimramyrvegen, nordre del (strekningen mellom Tjeltavegen og bomstasjon som skal fjernes). Det er ikke etablert gatelys langs Årsvollveien i Sandnes kommune. Det er planlagt gatelys langs Gimramyrvegen og langs Årsvollveien i forbindelse med planlagt bygging av gang- og sykkelveg langs vegen. Lysmastene vil bli oppsatt på vestsiden av planlagt gang- og sykkelveg langs vestsiden av vegene. Strømtilførsel til gatelysmastene vil bli via jordkabelanlegg som vil bli liggende utenfor avgrensning for denne reguleringsplanen. 5.13 Grunnforhold Stabilitetsforhold Det er gjennomført grunnundersøkelser rundt eksisterende bro over Skas-Heigre kanalen. Det vises til egen geoteknisk rapport der det konkluderes med at det må prosjekteres helt ny kjørebro, fundamentert på stålkjernepæler samt at det må gjennomføres noe masseutskifting for å stabilisere øvre del av pælene for den nye brua. Det er ikke mulig å bruke eksisterende brufundamenter for å gjennomføre nødvendig bredde-utvidelse av brua tilpasset den nye vegbredden for Gimramyrvegen/Årsvollveien, men de eksisterende brufundamentene på begge sider av kanalen vil bli stående også etter at ny bru er bygget på pæl-fundamenter. Fare for masseras, jordskred Det er ellers ingen fare for masseras / jordskred innenfor planområdet. 27

5.14 Støyforhold Nordre del av planområdet ligger innenfor rød flystøysone rundt Stavanger lufthavn Sola, mens søre del av planområdet ligger i gul flystøysone. Den planlagte vegutvidelsen vil ikke virke inn på støyforholdene i området og det er heller ikke mulig å gjennomføre lokale tiltak for å redusere flystøyen for bolighus i nærheten av planområdet. Det er derfor ikke planlagt noen støyskjermingstiltak i forbindelse med den planlagte vegutvidelsen. 5.15 Luftforurensning Det er ikke noen spesiell luftforurensning innenfor planområdet. 5.16 Risiko og sårbarhet I denne saken er det bare gjennomført en forenklet rosanalyse ved å fylle ut Sola kommune sitt sjekkliste. Rasfare Det anses ikke å være noen rasfare i området under forutsetning av at det blir gjennomført jevnlig kontroll av sideterrenget i Skas-Heigre sett i forhold til eventuell erosjon ved kraftig nedbør / stor vannføring i kanalen. Det er imidlertid viktig at kanalen og pumpene som er knyttet til drift av kanalen, blir vedlikeholdt på tilfredsstillende måte. Flomfare Det anses ikke å være flomfare innenfor planområdet under forutsetning av at Skas- Heigrekanalen driftes og vedlikeholdes på tilfredsstillende måte av grunneierne som har driftsansvaret for kanalen. Flomsituasjon kan imidlertid oppstå dersom de eksisterende pumpene som regulerer vannføringen i Skas- Heigrekanqalen stoppre opp. Dette vil kunne resultere i at vann flommer ut på jorder langs kanalen. En eventuell flomsituasjonen vil neppe påvirke trafikken over brua men hvis slik hendelse skulle oppstå så kan vegen stenges for trafikk all den tid både Årsvollveien og Gimramyrvegen er tilknyttet annet vegnett som ikke vil bli påvirket av eventuell flom i Skas-Heigrekanalen. Vindforhold Det er ingen spesielle vindforhold av betydning for det planlagte tiltaket. Støyforhold Området er utsatt for flystøy men den planlagte vegutvidelsen vil ikke medføre noen endringer av støyforholdene i eller i nærheten av planområdet. Luftforurensning Det er ikke kjennskap til luftforurensning i området. 28

Forurensning av grunn Det er ikke kjennskap til grunnforurensning innenfor planområdet. Det vil bli tatt spesielle forholdsregler under gjennomføring av tiltaket slik at akutt forurensning unngås eller at skadeomfang ved eventuelt utslipp blir begrenset mest mulig i anleggsfasen. Beredskap og ulykkesrisiko Det anses ikke å være nødvendige med spesielle beredskapsmessige tiltak innenfor planområdet. Det er ikke noen spesiell ulykkesrisiko innenfor planområdet. Det vil bli etablert ny bro over Skas-Heigre kanalen fundamentert på stålkjernepæler rammet ned til fast fjell. Den nye brua over kanalen vil bli sammenbygget med tidligere planlagt bru for gang- og sykkeltrafikk over kanalen. Den nye sammenbygde brua for gang- og sykkeltrafikk og biltrafikk vil få en bredde på 14,04 m. Denne brubredden er valgt for at vegen ikke skal få noen uheldig eller trafikkfarlig innsnevring over brua. For å forhindere utforkjøring ved brua forutsettes det oppsatt brurekkverk på brua og i bruas nærhet i samsvar med gjeldende rekkverksnorm. Gimramyrvegen og Årsvollveien vil få økt bredde når planen gjennomføres og det vil medføre økt trafikksikkerhet spesielt for større kjøretøy. Planlagt gang- og sykkelveg vil redusere faren for trafikkuhell med myke trafikanter innblandet. Forholdene for myke trafikanter vil imidlertid ikke bli fullgode utenfor planområdet der fotgjengere og syklister vil måtte krysse Tjeltavegen for å kunne benytte eksisterende gang- og sykkelveg på nordsiden av Tjeltavegen og planlagt gang- og sykkelveg på vestsiden av Gimramyrvegen. Fartsnivå Fartsgrensen på vegen skal ikke endres etter at vegen er breddeutvidet. Breddeutvidelsen vil kunne medføre noe økt kjørehastighet på vegen. For at ikke ulykkesrisikoen skal øke etter oppgraderingen av vegen kan det være aktuelt å gjennomføre flere trafikk-kontroller, spesielt etter at vegen er utvidet og det er bygd gang- og sykkelveg langs vegen. Fare for utforkjøring Det vil ikke bli noen økt fare for utforkjøring som følge av breddeutvidelsen av vegen. Terrenget i området er relativt flatt og sideterrenget langs vegen er ikke vesentlig annerledes enn høydeforholdene på vegen bortsett fra den nordre strekningen på Gimramyrvegen hvor terrenget på østsiden av vegen ligger høyere enn vegnivået og derfor er en markert vegskråning. Denne skråningen består stort sett av løsmasser. I den grad det oppdages fjell på denne strekningen vil sideterrenget bli utformet slik at skadeomfang ved eventuell utforkjøring blir redusert til et minimum. På grunn av utformingen av krysset mellom Gimramyrvegen og Tjeltavegen anses sjansene for utforkjøring i nordre del av Gimramyrvegen å være liten og skadeomfang lite i tilfelle utforkjøring eventuelt skulle inntreffe på dette stedet. 29

Fare for utforkjøring i Skas-Heigre kanalen Det vil bli satt opp brurekkverk over selve brua og rekkverket vil bli ført et stykke forbi brua både på sør- og nordsiden av brua slik at man skal unngå at biler kjører ut i kanalen i nærheten av kanalen i tilfelle utforkjøring. Fare for forurensing av Skas-Heigre kanalen Det anses å være liten fare for forurensing i Skas Heigre kanalen, men i anleggsfasen vil det bli gjennomført tiltak for å forhindre partikkeltilførsel i kanalen eller annen form for forurensning. 6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 6.1 Planlagt arealbruk Innenfor planområdet er det avsatt areal for vegutvidelse og annen veggrunn grøntareal som vil bli disponert til veggrøfter, vegskråninger og vegskjæringer. Langs dyrka mark erverver en 3 meter fra vegkant, men minimum 1 meter fra skjøringstopp/fyllingsfot. Langs Gimramyrskogen erverver en sikkerhetssonen pluss 2 meter, det vil si 6,0 meter fra kjørefeltkant, jf. NA2011 /4. Denne sonen må avskoges av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Utenfor disse områdene er det et belte med midlertidig rigg- og anleggsbelte på arealer som er disponert til LNF-områder i kommuneplanen. Alle formål under det midlertidige rigg- og anleggsområdet er regulert til LNF-områder. Gimramyrvegen skal bygges etter tverrsnittene som er vist i figur 4 nedenfor. Figur 11 Tverrsnitt av Gimramyrvegen inklusiv tidligere regulert fortau 30

6.2 Tilknytning til infrastruktur Det er foreslått at overvann blir ledet i dreneringsrør lagt i grøft mellom gang- og sykkelveg og veg. Langs østsiden av Gimramyrvegen er det planlagt lukket drensgrøft med infiltrasjon i grunnen bestående av infiltrasjonssandfang i infiltrasjonsgrøft med overløp til terreng/kanal. Det kan om nødvendig etablereres en jordvoll langs Gimramyrskogen for å hindre drenering av sumpskogsområdet. Eksisterende overvannsgrøft langs østsiden av Gimramyrvegen sør ved brua over kanalen vil måtte legges i rør for å kunne bygge den planlagte nye brua over kanalen. Skas Heigre kanalen blir resipient for overvannet. Det vurderes at avrenning av vann fra veg og gang- og sykkelveg ikke medfører noen forurensningsbelastning for kanalen, da det er relativt lav trafikkmengde på vegnettet. I anleggsfasen kan det forekomme partikkelavrenning til kanalen og det er derfor stilt krav om at det gjøres tiltak for å forhindre eller redusere slik partikkeltilførsel til kanalen i reguleringsbestemmelsene. Det er stilt krav om at tekniske planer redegjør for dette. Det er imidlertid svært vanskelig å forhindre partikkeltilførsel til kanalen i forbindelse med nødvendig masseutskifting rundt brupælene som skal bores ned til fast fjell, men arbeidet vil søkes utført i perioder med lite vannføring i kanalen da det vil medføre at partikkeltilførselen ikke spres for langt ned i vassdraget. 6.3 Trafikkløsning Utforming av veger (bredder og stigningsforhold) Gimramyrvegen og Årsvollveien er planlagt regulert i dimensjoneringsklasse U-H2 med fartsgrense 60 km/t. Dette innebærer at eksisterende veg skal utvides fra nåværende bredde ca. 5,5 m slik at den får to kjørebaner med bredde 3,0 m og vegskulder på 0,75 m på øst- og vestsiden av vegen. Skulderen skal måles fra den 2,0 m brede skillerabatten langs gang- og sykkelvegen på vestsiden av Gimramyrvegen / Årsvollveien. Det skal ikke gjøres noe med vegoppbygningen på nåværende veg i forbindelse med breddeutvidelsen, men hele vegen forutsettes reasfaltert etter at vegutvidelesen er gjennomført. Avvik fra vegnormalene Tiltaket vil være i samsvar med gjeldende vegnormaler fastsatt i Statens vegvesen sin håndbok N100. Gimramyrvegen har en kortere strekning med stigning 8,09 % hvilket er akseptabelt for veger i dimensjoneringsklasse U-H2 dersom ÅDT<1500 kjøretøy og fartsgrensen 60 km/t. I dette tilfellet er trafikkmengden noe over dette kravet, men da vegutvidelsen bare skal gjennomføres på en meget kort delstrekning av en lengre fylkesvegstrekning karakteriseres tiltaket som et mindre utbedringstiltak. I slike tilfeller er det unødvendig å søke om fravik fra bestemmelsene i håndbok N100 vedrørende stigningsforhold på vegen selv om vegstrekningen vil få ÅDT> 1500 kjøretøy sett 20 år fram i tid. Jf. håndbokas kap. A.4, fjerde avsnitt, siden man skal utvide eksisterende vegbanen med i gjennomsnitt 1,5 meter og beholde eksisterende vegoverbygning. Da gjelder ikke kravet til stigning inn mot kryss. 31

Krav til samtidig opparbeidelse I denne saken er det satt krav om at det skal etableres gatelys langs vestsiden av gang- og sykkelvegen som skal bygges parallelt med, og på vestsiden av Gimramyrvegen og Årsvollveien. Det er planer om å få gjennomført utvidelsen av Gimramyrvegen samtidig med utvidelse av Årsvollveien og byggingen av tidligere regulert gang- og sykkelveg langs disse vegene. 6.4 Bru over Skas-Heigre kanalen Det skal bygges ny og bredere kjørebro over Skas-Heigre kanalen. Brua vil bli fundamentert på stålkjernepæler som rammes ned til fast fjell. Disse pælene vil bli plassert utenfor de eksisterende bru-fundamentene på en slik måte at man skal slippe å fjerne de gamle fundamentene. Den nye kjørebrua vil bli støpt sammen med planlagt gang- og sykkelbru over kanalen. Den nye brua for biltrafikk og gang- og sykkeltrafikk vil få et tverrsnitt fra ytterkant til ytterkant på 14,4 m. Dette medfører at Gimramyrvegen kan bygges uten innsnevring over brukonstruksjonen og at man kan beholde 2,0 m bredde på skillerabatten langs den planlagte gang- og sykkel-vegen over brua. Selve brudekket for kjørevegen og for gang- og sykkelvegen vil bli pre-fabrikkerte betongelementer som vil bli heist på plass og montert oppå stålkjernepælene og deretter støpt sammen på stedet. Denne løsningen er valgt for å redusere faren for partikkeltilførsel til Skas-Heigre kanalen og for å få en raskest mulig byggeprosess. Figur 12 Skisse av bru-tverrsnitt med målsetting i mm. (Element merket er gang- og sykkelvegbru, element merket er kjørebru mens område merket er sammenstøpningsområde / skillerabatt). Brua over kanalen får en lengde på ca. 8,0 m hvorav 4,0 m er spennet over selve kanalen slik at brua kommer ca 2,0 m inn på hver side av kanalen. Brua vil ikke medføre noen vesentlige endringer av kanalsidene ved brua. 32

6.5 Miljøoppfølging Når Gimramyrvegen utvides i samsvar med denne reguleringsplanen, vil det bli bygget et infiltrasjonssystem med infiltrasjonssandfang sammenkoplet med infiltrasjonsrør i infiltrasjonsgrøft med overløp til eksisterende bekker og kanaler. Infiltrasjonsrøret vil bli nedgravd i skillerabatt mellom planlagt gang- og sykkelveg og Gimramyrvegen. I anleggsfasen vil det ellers bli fastlagt andre tiltak for å forhindre partikkeltilførsel eller annen akutt forurensning til Skas-Heigre kanalen. 6.6 Universell utforming Reguleringsplanen inneholder ingen element som trenger å oppfylle krav til universell utforming. Planlagt gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen skal bygges ut i samsvar med gjeldende reguleringsplan. 6.7 Landbruksfaglige vurderinger og tilkomst til landbruksarealer Denne reguleringsplanen vil ikke ha vesentlig betydning for driften av landbruksarealene i området, men vegutvidelsen vil medføre større trafikksikkerhet for større kjøretøy og landbruksmaskiner som bruker Gimramyrvegen. I reguleringsplanen er det vist to felles landbruksavkjørsler på østsiden av vegen. Begge land-bruksavkjørslene skal kunne brukes av jordbrukseiendommen gnr. 29, bnr. 2, gnr. 29, bnr. 14, gnr. 29, bnr. 8 i Sola samt gnr. 64, bnr. 24 i Sandnes. Det skal ikke være andre avkjørsler på østsiden av Gimramyrvegen enn disse to jordbruksavkjørselene samt avkjørsel til boligeiendommen gnr. 29, bnr. 43. Den parsellen av gnr 29, bnr. 2 som ligger langs nordre del av Gimramyrvegen, skal ha atkomst via den delen av Tjeltavegen som har status som kommunal veg, det vil si ved nordøstre hjørne av parsellen og ikke direkte ut på den delen av Tjeltavegen som er del av fv.327. Jordbruksteigen rett sør for boligeiendommen gnr 29, bnr 43har tidligere hatt avkjørsel ut på Gimramyrvegen i kanten av avkjørselen til boligeiendommen, men på grunn av behov for endringer av boligavkjørselen i forbindelse med vegutvidelsen er avkjørselen for parsell av gnr 29 bnr 2 flyttet ca. 45 m mot sør slik at den blir liggende ved sørvestre hjørne av det dyrka arealet på gnr. 29, bnr 2 på østsiden av Gimramyrvegen. Terrengforholdene ved boligavkjørselen gjør at det ikke kan etableres felles avkjørsel for boligen og jordbruks-arealet sør for boligen. Det er også foreslått en felles atkomstveg for eiendommen gnr. 29, bnr. 8, gnr. 29, bnr. 14 og søre parsell av gnr 29 bnr 2 på østsiden av Gimramyrvegen. Denne avkjørselen blir bare opparbeidet dersom det er behov for tilkomst for alle tre eiendommene. På nåværende tidspunkt er det usikkert om det er behov for atkomst til eiendommene gnr. 29, bnr. 8 og gnr. 29, bnr. 14 all den tid dette er myrområder uten aktivt jord- eller skogbruk og ikke har vært slik aktivitet i ca. 40 år. 33

Jordbruksteigen som ligger på østsiden av Gimramyrvegen sør for Tjeltavegen er gitt avkjørsel til den delen av Tjeltavegen som har status som kommunal veg fordi det ikke er ønskelig å ha inn og utkjørsel på den delen av Tjeltavegen som har fylkesvegstatus og størst trafikk. Det anses ikke å ha noen vesentlig betydning for jordbruksdriften at avkjørselen etableres ved det nordøstre hjørne av parsellen i stedet for på den delen av Tjeltavegen som har fylkesvegstatus. 6.8 Kollektivtrafikktilbud Det er ikke noe kollektivtrafikktilbud i Gimramyrvegen eller i vestre del av Årsvollveien og det er heller ikke planer om slike tilbud. 6.9 Kulturminner Det er ikke registrert noen kjente kulturminner innenfor planområdet. Det er registrert såkalte løsfunn av metall på eiendommen 29/2 nordøst for planområdet. 6.10 Plan for tilknytning til offentlig avløpsnett Det er ikke etablert noe offentlig overvannsnett eller spillvannsledninger innenfor planområdet. Overvann fra veganlegget vil bli ført fram til Skas-Heigre kanalen i lukket rørsystem via fordrøynings- og infiltrasjonsgrøfter. 6.11 Avbøtende tiltak, løsninger i tilknytning til ROS Iht. plan- og bygningslovens 28-1 skal grunn bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. ROS-analyse er en forkortelse for risiko- og sårbarhetsanalyse og skal gjennomføres for alle reguleringsplaner. Sjekklista skal brukes som kontroll i forhold til hendelser som kan inntreffe og konsekvensene av dette skal angis. Kjente farer og risikoforhold skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunens planlegging. Plankonsulenten må avklare aktuell sikkerhetsklasse, jf. TEK 10, Kap 7. Kapittel 7 omfatter krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger, herunder sikkerhet mot flom, stormflo og skred. Reglene angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved regulering og bygging i fareområder. Sikkerhetskravene er førende for plan. 34

Kravene må legges til grunn for risiko- og sårbarhetsanalyser etter pbl. 4-3 Dersom det er tvil om farenivået eller det krysses for Ja i sjekklista, skal disse risikoene utredes spesielt, evt. med egne rapporter der dette er nødvendig. NATURRISIKO Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Sikkerhetsklasse Oppgi sikkerhetsklasse etter konsekvens: Ja Nei for tiltak i F1 /F2 /F3 planområde F1- liten, F2 middels, F3 stor Skred/ras/ ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord og fjell) Flom/stormflo Radon Ekstremvær Lyng/ Skogbrann Er området utsatt for snø- eller steinskred Er området geoteknisk ustabilt? Er det fare for utglidning/setninger på tilgrensende område ved masseutskifting, varig eller midlertidig senking av grunnvann m.v.? Er området utsatt for springflo/flom i sjø? Er området utsatt for flom i elv/bekk, (lukket bekk?) Kan drenering føre til oversvømmelser i nedenforliggende områder? Er det radon i grunnen? Kan området være ekstra eksponert for økende vind/ekstremnedbør som følge av endring i klima? Vil skogbrann/lyngbrann i området være en fare for bebyggelse? Ikke av betydning for veg-utvidelsen Dette er Ikke av betydning for vegutvidelsen Regulerte vann Terrengformasjoner Er det åpent vann i nærheten, med spesiell fare for usikker is eller drukning. Finnes det terrengformasjoner som utgjør en spesiell fare (stup etc.) Ja Skas-Heigrekanalen Kan bli islagt, men det ferdes lite folk nær kanalen og det anses å være svært liten fare for drukning. F1 35

VIRKSOMHETS- RISIKO Tidligere bruk Virksomheter med fare for brann og eksplosjon Virksomheter med fare for kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning Høyspent Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Ja Nei Er området (sjø/land) påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? Militære anlegg, fjellanlegg, piggtrådsperringer? Gruver, åpne sjakter, steintipper etc.? Landbruk, gartneri Er nybygging i området uforsvarlig? Vil nybygging utgjøre en økt brannrisiko for omliggende bebyggelse dersom spredning? Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende anleggs mulighet for videreutvikling? Er nybygging i nærheten uforsvarlig? Vil nybygging legge begrensninger på eksisterende virksomhet? Går det høyspentmaster eller jordkabler gjennom området som påvirker området med magnetiske felt? Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Ikke relevant for vegutvidelsen Ikke relevant for denne vegutvidelsen TRAFIKK Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspktnr/ kommentar Ulykkespunkt Farlig gods Er det kjente ulykkespunkt på transportnettet i området? Er det transport av farlig gods gjennom området? Foregår det fylling/tømming av farlig gods i området? Ja Nei 36

Myke trafikanter Støy- og luftforurensning Ulykker i nærliggende transportårer Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området? (Ved kryssing av vei, dårlig sikt, komplisert trafikkbilde, lite lys, høy fart/fartsgrense) Til barnehage/skole Til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg Til forretninger Til busstopp Er området utsatt for støy? Er området utsatt for luftforurensning for eksempel eksos fra biler, utslipp fra fabrikker? Er området utsatt for svevestøv fra piggdekk/masseuttak eller lignende? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området i forbindelse med? Hendelser på veg Hendelser på jernbane Hendelser på sjø/vann/elv Hendelser i luften Ja Ja Ja Ja Det skal bygges g/sveg langs vegen i forbindelse med planlagt vegutvidelse. Fare for myke trafikanter blir redusert som følge av planlagte tiltak. F1 Flystøy, men gjennomføringen av tiltaket vil ikke påvirkes av flystøyen Svært lite bebyggelse i nærheten. Tiltaket vil ikke øke risiko for hendelser i luften. Uønskede hendelser på veg kan oppstå. Jf pkt. 5.15. F1. SAMFUNNS- SIKKERHET Kritisk infrastruktur Høyspent/ energiforsyning Forhold som kartlegges Vurdering Utredningspunktnr/ kommentar Ja Nei Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? Elektrisitet Tele, data og TV-anlegg Vannforsyning Renovasjon/spillvann Veier, broer og tuneller (særlig der det ikke er alternativ adkomst) Finnes det alternativ tilgang/forsyning ved brudd/bortfall? Vil tiltaket endre (svekke) forsyningssikkerheten i området? Ja F1 F1 F1 F1 F1 37

Brann og redning Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil? Terror og sabotasje Er det spesiell fare for terror eller kriminalitet i området? (ved plassering av utsatt virksomhet) Ingen utsatt virksomhet i området Er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? Er det ev terrormål i nærheten Brua kan bli utsatt for sabotasje. F1 Skipsfart 1 Er det planlagt en sjønær utbygging? Vil dette få konsekvenser for farleder eller strømforhold? Ikke relevant i saken Skipsfart 2 Er det fare for at skipstrafikk fører til: Utslipp av farlig last Oljesøl Kollisjon mellom skip Kollisjon med bygning Kollisjon med infrastruktur Ikke relevant i saken 6.12 Rekkefølge av tiltak Det er stilt krav om å utarbeide tekniske byggeplaner før tiltaket gjennomføres. Det er også stilt krav om at midlertidige rigg- og anleggsområder skal tilbakeføres til LNF-områder snarest mulig og senest innen 6 måneder etter at vegutvidelsen er gjennomført. 7 Virkninger / konsekvenser av elementer i planen 7.1 Overordnede planer Denne detaljreguleringsplanen er ikke i strid med noen overordnet plan. Men må ses på som en nødvendig oppgradering av en kortere fylkesvegstrekning slik at den blir tilfredsstillende også for større kjøretøy og landbruksmaskiner som er avhengig av å benyttet denne fylkesvegstrekningen til og fra jordbruksteiger i området. Ingen elementer er i strid med vedtatt restriksjonsplan i tilknytning til Stavanger lufthavn Sola. Planforslaget berører så vidt området langs Skas- Heigrekanalen som er disponert som hensynssoner i kommuneplanen for Sola kommune og kommuneplanen for Sandnes. Tiltaket som berører disse kommuneplanene er egentlig bare tiltaket med å bygge nødvendig ny bru over Skas-Heigre kanalen slik at brua blir tilfredsstillende for gang- og sykkeltrafikken og kjøretrafikken i Gimramyrvegen / Årsvollveien. Tiltaket med brubyggingen kan ikke sies å være i strid med de nevnte kommuneplanene. Sola kommune 38

og Sandes kommune har allerede vedtatt reguleringsplaner som omfatter gang- og sykkelveg langs Gimramyrvegen og Årsvollveien inklusiv ny gang- og sykkelvegbru over Skas-Heigrekanalen. Foreliggende plan legger til rette for å bygge ny og tilstrekkelig brei bru for kjøretrafikken sett i forhold til planlagt utvidelse av Gimramyrvegen og Årsvollveien. 7.2 Landskap Planen vil ikke medføre vesentlige innvirkning på landskapet i området. Brua over Skas- Heigre kanalen og breddeutvidelsen av Gimramyrvegen / Årsvollveien er planlagt med samme høyder som dages bru / dagens veg, og vil derfor ikke endre landskapets karakter i noen særlig grad bortsett fra at Gimramyrvegn vil få større bredde og dermed blir mer dominerende i landskapet. Vegutvidelsen vil også medføre noe inngrep i vestre del av skogs- og naturområdet på østsiden av Gimramyrvegen. Inngrepet vil medføre at et ca. 5 m bredt belte med trevegetasjon langs østsiden av Gimramyrvegen vil måtte fjernes for at det skal kunne etableres ny tilfredsstillende veigrøft og tilfredsstillende siktkrav langs vegen i samsvar med krav fastsatt i vegvesenets håndbok N100. 7.3 Kulturminner og kulturmiljø Denne reguleringsplanen vil ikke medføre noen betydning for kjente kulturminner innenfor planområdet. Men når de varslete arkeologiske registreringene er gjennomført vil man ha oversikt over om det finnes automatisk fredede kulturminner under markoverflaten. Man vil da også vite hvilken type kulturminner det er tale om. Mest sannsynlig vil eventuelle funn være av en karakter som tilsier at de kan frigis etter forutgående arkeologisk undersøkelse. 7.4 Naturmangfold Våtmarksområde øst for Gimramyrvegen Som beskrevet i avsnitt 5.6 har våtmarksområde øst for Gimramyrvegen både verdi som naturtypeområde og som viltområde for fugl. Planlagt tiltak vil føre til at en sone langs vegen vil gå tapt. Vegetasjonen som går tapt er stort sett mindre bjørketrær. I tillegg fins noe eik, hyll, vier og selje i området. Ingen av eikene er store nok til at vi faller inn under naturtypen «hule eiker» som er utvalgt naturtype. 39

Figur 12 Inngrep i naturområdet langs østsiden av Gimramyrvegen Utsnitt av planforslag Tap av noe areal langs vegen, vil ha minimal konsekvens for fugl og rådyr. Hogging av skog som må tas i bruk som vegareal og anleggsområde, bør likevel skje utenom hekketiden for fugl. Vann og vassdrag Skas Heigre kanalen Skas Heigre kanalen er den del av verna vassdrag. Miljøtilstanden er moderat, og det er satt konkrete mål for å redusere tilførsel av fosfor. Fosfor er stort sett partikkelbundet og det vil derfor være et mål å redusere tilførsel av finstoff, spesielt fra matjordlaget. I tillegg har kantsonen langt vassdraget verdi som leveområde for sårbare fuglearter. For å ivareta kantsonen best mulig og samtidig hindre avrenning av finstoff, er det foreslått en broløsning der kantsonen blir minst mulig berørt. Se også punkt 6.4 og 6.5. Kanal langs Gimramyrvegen Kanalen langs Gimramyrvegen er foreslått langt i rør. I utgangspunktet er det uheldig å legge bekk i rør, og en har vurdert mulighet for å holde denne åpen. 40