ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund 7.11.2008 Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat 07.11.2008 Side 1
Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever at hjelpesystemene samarbeider, og trekker i samme retning. 07.11.2008 Side 2
PMTO, opprinnelse og målgruppe PMTO ( Parent Management Training Oregonmodellen) er utviklet ved Oregon Social Learning Center i Eugene i Oregon, USA Forskningsarbeidet har pågått siden 1960-tallet Bygger på forskningsarbeidet og de teoretiske formuleringene til G. Patterson og hans stab Målgruppen er familier med barn med atferdsproblemer Diagnostiserte atferdsforstyrrelser Atferdsproblemer som ikke fyller diagnostiske kriterier Behandlingen forholder seg også til ulike tilleggsproblemer Aldersgruppe: 4-12 år 07.11.2008 Side 3
Oppdraget; Rundskriv Q16/01 På sikt er det et mål at PMT- kompetanse innehas i psykisk helsevern for barn og ungdom og det fylkeskommunale barnevern og av kommunale instanser innenfor helse- og sosialsektoren og i barnehager og skoler, og at det er et landsdekkende tilbud. og Det essensielle ved å implementere PMT som et landsdekkende tilbud, er det forebyggende perspektivet. (Redusere forekomst av atferdsproblemer) Strateginotat; neste steg i implementeringen å tilpasse både metoden og prinsippene den bygger på i kommunale instanser som barn og deres familie har jevnlig kontakt med, som barnehagen, skolen og skolefritidsordningen, og i tillegg i aktuelle tjenester som helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barneverntjenesten Side 4
TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko) Bygger på erfaringen fra Lørenskog-prosjektet 2004-2005 Alle intervensjoner bygger på det samme teoretiske og forskningsmessige grunnlaget som PMTO Målgruppen for TIBIR er barn i alderen 3-12 år og deres foreldre der barna allerede har utviklet, eller står i fare for å utvikle atferdsvansker 07.11.2008 Side 5
Problematferd Forekomst - Intervensjonsområde 1,5 2 % Indikert 8 12 % Selektert Universell 07.11.2008 Side 6
PMTO kommuneprogrammet TIBIR Etablering av system for opplæring og oppfølging av intervensjoner for barn og familier med atferdsproblemer (rettet mot selektive og indikerte grupper) Hovedmodul I: Opplæring som PMTO terapeut Hovedmodul II: Grunnkurs i Kartlegging og tidlig identifisering av barns atferdsproblemer Hovedmodul III: Grunnkurs i foreldrerådgivning 2 påbygningskurs under hovedmodul III i : - konsultasjon for ansatte i barnehager/skoler - ledelse av foreldregrupper Hovedmodul IV: Grunnkurs i Sosial Ferdighetstrening Den skoleomfattende modellen PALS vil kunne benyttes sammen med TIBIR 07.11.2008 Side 7
Kartlegging og tidlig identifisering PMTO-terapi Foreldregruppe Foreldrerådgivning 1,5 2 % 8 12 % Konsultasjon og Sosial ferdighetstrening 07.11.2008 Side 8
TIBIR kommuner i region vest Bergen Fjaler Førde Haugesund Sola Voss 07.11.2008 Side 9
Kjennetegn ved barn med atferdsproblemer Vansker med å samarbeide Følger ikke beskjeder Argumenterer og protesterer Tolker andre i verste mening Ofte urolige, rastløse og strever med å konsentrere seg Får raserianfall Slår eller biter andre barn og voksne 07.11.2008 Side 10
Risikofaktorer hos barnet Barnets temperament Biologiske og nevrologiske faktorer Nedsatt kognitiv funksjon Mangelfull sosial kompetanse Avvisning fra jevnaldrende Lave skoleprestasjoner Tilhørighet blant andre utstøtte barn Depresjon og lav selvfølelse 07.11.2008 Side 11
Risikofaktorer hos familien Mangelfull positiv foreldreinvolvering Ineffektiv bruk av grensesetting, uforutsigbare reaksjoner Mangelfullt foreldretilsyn Konflikter mellom foreldre Foreldrenes antisosiale tendenser Lav sosioøkonomisk status Generelle helseproblemer Depresjon hos mor Omsorgssvikt 07.11.2008 Side 12
Blandingstilstander mellom atferdsproblemer og andre lidelser Atferdsforstyrrelser kan sees som en del av mange ulike psykiatriske tilstander hos barn: ADHD Lærevansker Depresjon Angstforstyrrelser Post-traumatisk stressreaksjoner Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge) Suicidalitet 07.11.2008 Side 13
Atferdsforstyrrelser i skolesammenheng Sosiale og emosjonelle problemer Mangelfull sosial kompetanse: (ansvar, empati, samarbeid, selvhevdelse og selvkontroll) Mobbing Skulk Negative følger for undervisningen og skolefaglig innlæring Nekter å følge beskjeder 07.11.2008 Side 14
A Social Interaction Learning Model 07.11.2008 Side 15
Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press ( coercion ) Begrepet coercive refererer til at den ene personen i en dyade bruker aversive stimuli betinget av atferden til den andre. 07.11.2008 Side 16
07.11.2008 Side 17
Hvordan læres negativ atferd? Tvingende samspill Forsterkning av negativ atferd Unngåelsesatferd Opptrapping av konflikter/eskalering 07.11.2008 Side 18
Fasemodell eskalerende atferd 5 MAKSIMUM INTENSITET 3 4 OPPTRAPPING OPPHISSELSE 6 NEDTRAPPING 2 UTLØSERE 7 ROER SEG NED 1 ROLIG TID Bearbeidet etter: Walker, Colvin & Ramsey (1995) 07.11.2008 Side 19
Forskning om tiltak i skolen Eksklusjon og straff er den mest vanlige reaksjon på alvorlig problematferd i skolen, men er ineffektivt for å redusere problematferd og forbedre skolens sosiale kultur (Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996) Straff og eksklusjon uten samtidig å ha et proaktivt støttesystem for problematferd gir økt: aggresjon hærverk trusler skoletretthet skulk, forsentkomming (Mayer,1995; Gottfredson & Skroban,1996) 07.11.2008 Side 20
Fortsetter. Problematferd opprettholdes eller øker når det er: Uklare regler, forventninger og rutiner Utydelig klasse/undervisningsledelse Lite voksen oppfølging/ tilsyn Inkonsekvent bruk av utvisning fra klassen ( inn/ut ) Lite/ingen positiv involvering/ respons fra voksne på forventet positiv atferd Manglende hensyn til individuelle forskjeller Lærers opplevelse av manglende støtte blant personalet (Mayer 1995; Colvin et.al 1999; Sprague et.al 2005) 07.11.2008 Side 21
Virksomme tiltak har fokus på elevens helhetlige situasjon og skolen som system felles forståelse av regler/forventet atferd og håndheving av disse positiv forsterkning og positiv involvering tydelige, forutsigbare, milde og umiddelbare konsekvenser for negativ atferd (negative konsekvenser alene forandrer ikke negative atferdsmønstre) (Todd, Horner, Sugai & Sprague, 2002) 07.11.2008 Side 22
Hva må til for å få det til å fungere? Samarbeid hjem-skole Gode forebyggende strategier Gode beskjeder Tydelige regler og forventninger Oppmuntring ros og belønning (5:1) Regulering av følelser nedtrappende teknikker Konsekvenssystemer og grensesetting (1:5) Per, en krevende gutt i klasserommet 07.11.2008 Side 23
GODE OG EFFEKTIVE BESKJEDER Oppmuntring til samarbeid 07.11.2008 Side 24
Hvorfor er det viktig å få barnet til å samarbeide Barn som samarbeider bra får positive tilbakemeldinger og økt mestringsfølelse. Omfattende ulydighet er en hyppig årsak til at barn blir henvist til hjelpeapparatet. Omfattende ulydighet og opposisjon fra barnet kan lett trappes opp, og er en vanlig forløper til mer alvorlige atferdsproblemer (krangling, skriking, fysiske angrep, stjeling, svært uakseptabel oppførsel og mye aggresjon). Jevnaldrende avviser ofte de som verken følger regler, deler eller venter på tur. Omfattende protester fra barnet, kan føre til avvisning fra lærere, venner og noen ganger også fra foreldrene selv. Avvisning fører ofte til dårlig selvtillit og til isolasjon. 07.11.2008 Side 25
Målsetting Økt samarbeid i hjemmet legger grunnlag for en positiv utvikling i andre sammenhenger der barnet ferdes (barnehage, skole, blant venner, i nærmiljøet). Økt samarbeid bedrer barns sosiale fungering og skaper bedre grunnlag for all læring og sosial omgang, både i og utenfor hjemmet. 07.11.2008 Side 26
Definisjoner Beskjed: En instruksjon eller serie av instruksjoner som beskriver hva som skal gjøres Lydighet: Barn gjør ikke alltid som vi sier, 7 av 10 ganger er vanlig og det vi ønsker å oppnå Samarbeid: I PMTO innebærer å samarbeide at barn gjør som det får beskjed om innen 10 sekunder 07.11.2008 Side 27
Kjennetegn ved gode beskjeder Vær fysisk nær Ha øyekontakt Vær så konkret som mulig Vær vennlig, men likevel bestemt Vær tydelig og bruk få og enkle ord Følg opp beskjeden inntil barnet gjennomfører Unngå argumentering Velg riktig tidspunkt Gi beskjeden direkte Unngå spørsmål. 07.11.2008 Side 28
Kjennetegn ved dårlige beskjeder Foreldre sikrer seg ikke kontakt med barnet, men roper til det på avstand Uttrykker negative følelser eller forventninger Bruker for mange ord For mange beskjeder på en gang Sikrer seg ikke barnets oppmerksomhet Er usikker på seg selv Er uhøflig Er uten oppfølging fra voksne Stilles som spørsmål 07.11.2008 Side 29
ROS OG OPPMUNTRING SOM LÆRINGSVERKTØY FOR NYE FERDIGHETER 07.11.2008 Side 30
Formål med å lære systematisk bruk av ros og oppmuntring Ved hjelp av ros og oppmuntring kan skolen fremme utvikling av bedre samspillsmønstre med elevene sine. Ros og oppmuntring brukes også systematisk for å fremme innlæring av nye ferdigheter og mestringsområder som barna vil ha behov for. 07.11.2008 Side 31
Forts. formål med å lære systematisk bruk av ros og oppmuntring I familier hvor barna har utviklet atferdsproblemer, har foreldre i stor grad sin oppmerksomhet rettet mot barnets negative atferd. Dette skjer også ofte på skolen hvor barnet er De voksne overser ofte barnets gode oppførsel Forskning viser at jo mer oppmerksomhet en gir negativ atferd, jo mer negativ atferd viser barnet Foreldrene og lærere trenger å lære å oppmuntre positiv atferd gjennom oppmerksomhet og andre motivasjonskilder 07.11.2008 Side 32
Oppmuntring Effektivt læringsverktøy Hjelper barn med atferdsproblemer å lære nye ferdigheter Hjelp til å komme ut av tvingende samspill Bedrer relasjonen mellom voksne og barn Motiverer barnet 07.11.2008 Side 33
5 til 1 07.11.2008 Side 34
Kjennetegn ved effektiv ros 1. Ros er presis og spesifikk 2. Ros er gitt for ny og bedret oppførsel eller ferdighet 3. Ros er entydig positiv og etterfølges ikke av negative kommentarer 4. Ros er kort og oppriktig 5. Ros fremføres i et språk som barn forstår 6. Ros blir gitt med positivt kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og med vennlig stemme. 07.11.2008 Side 35
REGLER 07.11.2008 Side 36
Hvorfor jobbe med regler Ofte brukes globale regler som dere må oppføre dere ordentlig Mange skoler har regler som kan tolkes ulikt av de ansatte Regler bør inneholde forventninger om hvordan en skal oppføre seg Barn med atferdsvansker profiterer på regler og konsekvenser som er samkjørt av personalet 07.11.2008 Side 37
Hensikten med å lære elever regler Lære sosiale ferdigheter (empati, samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og ansvarlighet) Øke sannsynligheten for at regler blir fulgt Redusere forstyrrende problematferd Overføre innlærte ferdigheter til nye situasjoner 07.11.2008 Side 38
Definisjon av regler Regler beskriver forventninger om hvordan de voksne vil at barnet skal oppføre seg. Regler er gode styringsverktøy både for voksne og barn. Regler kan håndheves både ved bruk av oppmuntring og ved bruk av negative konsekvenser. 07.11.2008 Side 39
Hvordan lære barn regler Introdusere regelen Vise/modellere regelen og forventninger til den (rett, galt, rett) Øv på regelen og forventninger til den Oppfølging 07.11.2008 Side 40
Prosedyrebeskrivelse for regler 1. Positivt formulerte regler 2. Forventningene må være rimelige 3. Reglene må være kontrollerbare 4. Ha noen få regler. 5. Hva blir viktig i ditt klasserom 07.11.2008 Side 41
Eksempler på regler Sitte rolig på stolen sin Holde hender og føtter for seg selv Rekke opp hånda når en skal si noe Bruke innestemme Følge beskjedene som læreren gir Hjelpe hverandre Arbeid rolig uten å forstyrre andre Lytt når andre har ordet 07.11.2008 Side 42
Kontaktinformasjon Bjørn R. Austeid PMTO regionskoordinator bjørn.austeid@atferdssenteret.no Ragnar Tvinnereim PALS regionskoordinator ragnar.tvinnereim@statped.no Ingunn Byrkjedal PALS regionskoordinator ingunn.byrkjedal@statped.no Jorid Bjørkås PMTO regionskonsulent jorid.bjorkas@bufetat.no Owe Myklebust PMTO regionskonsulent owe.myklebust@bufetat.no www.atferdssenteret.no 07.11.2008 Side 43