DOK NVE sine temadata Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 02.03.2016
Innhald NVE sine temadata i DOK Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging Gjennomgang av skred og flaumdata frå NVE Bruk av karta
3
4
5
6
NVE sitt førebyggjande arbeid flaum og skred Kartleggjing NVE yt Bistand Kommunen, utbygger har Ansvaret 02.03.2016
NVE si farekartlegging Flaumfare Langs vassdrag, bekkar, innsjø/vatn, utløp sjø/hav frå elv Skredfare Fare for store fjellskred og kvikkleireskred, skredfare i bratt terreng (snø-, sørpe, stein-, jord- og flaumskred) Risikobasert tilnærming med prioritering av dei mest fareutsette busette område Gi betre oversikt og auka kunnskap om fareområder 8
NVE si farekartlegging Plan for skredfarekartlegging/ -flaumfarekartlegging Prioritering etter størst risiko for samfunnet Legg rammer og prioriteringar for innsatsen framover Samarbeid med NGU som på oppdrag frå NVE utfører; fjellskredkartlegging, skredgeologisk og deler av kvartærgeologisk kartlegging, skredfagleg bistand Budsjettrammer og tildelingsbrev frå OED 9
NVE bidrar med Kartlegging av flaum- og skredfare for utalte busette områder med stort skadepotensial oversiktskartlegging Samanstilling faredata flaum og skred og frå andre aktørar Auka bestillarkompetanse og kunnskapsformidling i samfunnet gjennom Bransjeseminar/kommunesamlingar o.l. Rettleiing til kommunar, tiltakshavar og andre aktørar som skal utføre kartlegging Rettleiar for farekartlegging flaum og skred, samlingar 10
Kartlegging ulike produkt Aktsemdkart snøskred, steinsprang, jordog flomskred Aktsemdkart flaum Faresoner flaum Faresoner snø-, sørpe-, stein-, jord- og flaumskred Kvikkleire faregrad og risiko Fjellskred faregrad og risiko Samanstilling faresoner og frå andre Hendingsdata Rettleiar for farekartlegging 02.03.2016 11
Bruk av farekart i arealplanlegging Flaum- og skredfare i arealplanar NVE retn.line Flom- og skredprosesser som kan utgjere fare Utgreiing av naturfarer og korleis krava til tilstrekkelig tryggleik kan oppnåast i arealplanlegginga
Utgreiing tilpassa plannivå Kommuneplan: Er det (potensiell) fare? Aktsemdkart Reguleringsplan: Er det (reell) fare? Faresonekart Byggesak: Tilstrekkelig tryggleik skal vere dokumentert
Datasett DOK - NVE Flaum aktsemd Kandidat Flaumsoner I prosess Jord- og flaumskred - aktsemdområder Godkjent Kvikkleire Godkjent Skredfaresoner Godkjent Skredhendingar Godkjent Snø- og steinskred aktsemdområder Kandidat Snøskred - aktsemdområder Godkjent Steinsprang - aktsemdområder Godkjent Store fjellskred Kandidat Vasskraft Godkjent Verneplan for vassdrag Godkjent Vindkraft - Kandidat 14
Aktsemdkart Faresonekart Overordna plannivå Bruk i omsynsoner Styre ny busetnad til trygge områder Snø Stein Jord og flaumskred Flaum Kvikkleire (Marin grense) Reguleringsplan og byggesak Utgreia reel fare i høve TEK10. Faresoner for skred i bratt terreng Flaumsonekart Kvikkleirekart 15
Temadata aktsemdsoner Flaum Jord- og flaumskred Snøskred Marin grense (NGU) Kan brukas som aktsemdsone Steinsprang Nasjonal dekning DTM nasjonal Modellbasert, GIS Parameter nasjonal Målestokk 1: 50 000 16 02.03.2016 16
Temadata aktsemdkart for snøskred Førde 17 17 02.03.2016
Statistiske - empiriske modeller for beregning av skredutløp α = 0.96β 1.4º (σ = 2.3º) Lied & Bakkehøi 1980 Bakkehøi et al 1983 Lied & Kristensen 2003 18 02.03.2016
Aktsemdkart for steinsprang 19
Aktsemdkart for jord- og flaumskred potensielle utløpsområder for jordskred og små og mellomstore flaumskred. Dekker ikkje øvrige lausmasseskred (kvikkleireskred, store flaumskred i slake bekkeløp) Utarbeida av NGU på oppdrag fra NVE Publisert mai 2014 20
21
22
Vesleofsen 1995 23
Temadata - Flaumsoner Starta i 1998 Detaljerte faresoner for flaum Utval utsette busette områder 136 strekningar kartlagt 3 strekningar oppdatert Sone for 200-årsflom i eit endra klima i år 2100 for 8 strekningar 24
25
Flaumsoner Areal som blir oversvømt ved ein flaum med eit gitt gjentaksintervall. 20-, 200-, 1000-årsflaum (TEK10) Flaumareal og flaumdjup Fart når relevant Sone for 200-årsflaum i endra klima i år 2100 Tverrprofil med flaumvasstand for kartlagde flaumstørrelsar 26
28 02.03.2016
Sogn og Fjordane - prioriteringsliste
Detaljert kartlegging - skredfare i bratt terreng 30 02.03.2016
Faresonekartlegging skred i bratt terreng + +? + + Terrengmodell-, kart-, flybildestudie Feltarbeid skredbaner og avsettingar frå tidligare skred, terrengformer osv Modellering (statistiske/empiriske og/eller dynamiske modellar) Skjønnsmessig vurdering (sannsyn/rekkevidde)
Temadata Faresoner skred i bratt terreng
Faresoner kartlagt av andre aktørar - inngår i temadatasett faresoner skred Innhente og samanstille rapportar og faresoner Unngå dobbeltarbeid Grunnlag når tilgrensande områder skal kartleggast
Marin grense aktsemd for kvikkleire 34
Temadata - Kvikkleiresoner Kilde: NGU NGI, NVE
Oppdatering kvikkleiresoner og data fra andre aktører eksempel / beta 36
Temadata faresoner fjellskred Ustabile fjellparti kartleggast Fare- og risikoklassifisering Resultat Faresoner fjellskred arealplanlegging Kontinuerlig eller periodisk overvåking Database ustabile fjellparti Kartlegging blir utført av NGU på oppdrag frå NVE Kilde: NGU
Skredhendingar NVE-atlas 2681 51151 38755 2894 Nasjonal skreddatabase Nedlasting (4706) WMS
DOK kapittel 4 om statlege etatar oppgåver og ansvar Etatane bidreg med: Kartlegging, etablering og forvalting av eigen faginformasjon i form av geografiske databaser som del av DOK Etablere produktspesifikasjonar Kartleggingsrettleiarar og rettleiing knytt til etablering av datasett der kartlegging skjer på kommunenivå Organisering av mottaksrutinar for data (frå andre) Faglig kontroll av egne data, slik at dei tilfredsstiller bruksbehov for oppgåver etter pbl Teknisk kontroll av eigne data og krav til dataleveranser osv. 39
Foto NGI Takk for merksemda