NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Norwegian Securities Dealers Association Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2006/8 Klager: A Innklaget: Nordnet Securities Bank NUF Sørkedalsveien 10D Postboks 33 Majorstuen 0330 OSLO Saken gjelder: Tvangssalg av aksjer Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Odd-Arne Pedersen Tom Kristoffersen I
Klagers anførsler: Klagen omhandler tvangssalg av klagers aksjer i DNO den 24. juli 2006. Klager bestrider ikke det faktum at innklagede foretok seg tvangssalg av klagers aksjer. Imidlertid hevder klager at innklagede burde ha solgt klagers aksjer i Pan Fish ASA ( PAN ) istedenfor klagers aksjer i DNO ASA ( DNO ). Dette skyldes at salget av DNO den 24. juli 2006 påførte klager et tap på NOK 252 960,- i motsetning til et tap på bare NOK 115 360,- hvis innklagede istedenfor hadde solgt klagers aksjer i PAN. Klager opplyser videre at megler hos innklagede normalt ringte ham hvis klagers depot ble overbelånt. I forbindelse med tvangssalget som innklagede foretok 24. juli 2006 mottok klager kun e-post fra innklagede og det var således ingen megler som ringte ham. Klager mener at siden de fleste har ferie i juli burde innklagede ha ringt til klager og informert ham om overbelåningen før tvangssalget ble foretatt. Klager hevder at han urettmessige ble påført et ekstra tap på 137.000,- som følge av tvangssalget av klagers aksjer i DNO og krever tapet erstattet av innklagede. Klager anmoder om Rådets vurdering. II Innklagedes anførsler: Innklagede opplyser at klagers depot ble overbelånt 17. juli 2006. I den forbindelse sendte innklagede brev samt flere e-post til klager; hvor klager ble gjort oppmerksom på at hans depot var overbelånt samtidig som klager ble oppfordret til å regulere gjelden. Innklagede viser her til brev og e-post av 18. juli 2006, samt e-post av 20. juli og 24. juli 2006. Videre viser innklagede til at klager i e-post fra 19. juli 2006 opplyser at han skal regulere overbelåningen på eget depot. Ifølge innklagede var klager således kjent med at hans depot var overbelånt og klager har således hatt en mulighet til å reagere. Innklagede viser videre til at klager i perioden 19. juli til 21. juli 2006 har registrert 19 innlogginger på klagers depot. Klagers overbelåning økte på morgenen den 24. juli 2006 til NOK 209 181-. Da belåningsverdien på DNO er 70 % måtte aksjer selges for ca NOK 706 000 1 for å dekke inn overbelåningen på klagers depot. Da det ikke fantes opplysninger hos kredittavdelingen om at overbelåningen på klagers depot var regulert eller ville bli regulert, gjennomførte innklagde den 24. juli 2006 tvangssalg av klagers aksjer i DNO. Innklagede opplyser i den forbindelse at de ikke er pliktig til å kontakte klager i den grad de finner at tvangsavvikling er nødvendig. Innklagede hevder at de har en rett til å tvangsavvikle kundens posisjoner i de tilfeller hvor kundens depot blir overbelånt, jf innklagedes Allmenne bestemmelser ( forretningsvilkår ) for depot-/kontoavtale punkt D.2. Det er videre kundens ansvar å sørge for at overbelåning ikke skjer på eget depot. I tilfelle overbelåning skulle inntreffe plikter kunden umiddelbart og uten anmodning å betale inn det overskytende til innklagede eller stille tilleggssikkerhet i slik utstrekning at overbelåning ikke lenger er tilstede. Dersom betaling ikke skjer eller tilleggesikkerhet ikke stilles, forfaller hele gjelden på den tilknyttede konto umiddelbart til betaling. 1 706 000 NOK * 0,3 = 211 000 NOK 2
Innklagede opplyser videre at når det foreligger grunnlag for tvangssalg kan innklagede fritt velge hvilke verdipapirer som skal selges fra klagers konto. Ved tvangssalg av finansielle instrumenter har innklagede ikke mulighet til å ta hensyn til hvilken gjennomsnittskurs klagers ulike verdipapirer er kjøpt inn på. Ifølge innklagede er de heller ikke forpliktet til å foreta en slik vurdering. I tilfelle klager skulle ha et særlig ønske med hensyn til hvilke verdipapirer som skulle selges mener innklagede at klager har hatt gode muligheter til å selge disse selv i forkant av tvangssalget eller eventuelt be innklagede om hjelp til å få solgt disse. Videre opplyser innklagede at de i forbindelse med tvangssalg av finansielle instrumenter vurderer sammensetningen av verdipapirer i kundens portefølje. Det tas hensyn til kundens interesser, herunder gjøres det en vurdering av verdien på klagers beholdning(er), likviditeten samt belåningsgraden for de aktuelle verdipapir. Ved tvangssalg avhendes normalt den største beholdningen i første omgang. Hvis en mindre beholdning har god likviditet og en lavere belåningsgrad og det er mer fordelaktig for kunden å avhende en slik beholdning kan innklagede velge et slikt alternativ. Da DNO og PAN har samme belåningsgrad (70 %), valgte innklagede å selge klagers største beholdning, dvs klagers aksjer i DNO. Videre opplyser innklagede at klagers depot ikke ville fått en lavere verdi sammenlignet med om innklagede hadde solgt klagers aksjer i PAN. På bakgrunn av ovennevnte bestrider innklagede at det foreligger ansvar ovenfor klager. Etisk Råd bemerker: III Klager innga klage ved brev 31. august 2006. Innklagede har inngitt tilsvar i brev 12. september 2006. I tillegg til dette har partene kommentert hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene for Etisk Råd 3-3 tredje ledd. Innklagedes forretningsvilkår regulerer kundeforholdet mellom klager og innklagede. Forretningsvilkårene punkt D.2 inneholder relativt klare regler om overbelåning samt hvilke konsekvenser dette vil medføre for kunden. 3
I henhold til innklagedes forretningsvilkår er det klagers ansvar å sørge for at overbelåning ikke skjer på eget depot. I tilfelle overbelåning skulle inntreffe plikter klager umiddelbart og uten anmodning å betale inn det overskytende til innklagede eller stille tilleggssikkerhet i slik utstrekning at overbelåning ikke lenger er tilstede. Dersom betaling ikke skjer eller tilleggesikkerhet ikke stilles, forfaller hele gjelden på den tilknyttede konto umiddelbart til betaling. Videre har innklagede i henhold til forretningsvilkårene en rett til å tvangsavvikle klagers posisjoner hvis klagers depot overbelånes. Det er fremlagt dokumentasjon som viser at klagers depot ble overbelånt allerede 17. juli 2006 med NOK 86.362. Deretter økte overbelåningen på klagers depot gradvis til henholdsvis NOK 113.252 den 18. juli 2006, NOK 138.874 den 19. juli 2006, NOK 160.732 den 20. juli 2006, NOK 179.400 den 21. juli og 23. juli 2006. Således gikk det cirka en uke fra det tidspunktet klagers depot faktisk ble overbelånt til innklagede foretok seg tvangssalget. Videre legger Rådet tilgrunn at klager ved flere anledninger i den aktuelle perioden - 17. juli. 23. juli 2006 - mottok brev samt e-post fra innklagede om at hans depot var overbelånt samt en klar oppfordring om å regulere overbelåningen. Det ble samtidig understreket i meldingen fra innklagde at det var klagers ansvar å forhindre en eventuell tvangsregulering. Rådet legger til grunn at klager i tilstrekkelig grad har blitt informert om at klagers depot var overbelånt og samtidig gitt tilstrekkelig tid til å reagere med hensyn til å selv kunne foreta seg salg av spesifikke aksjer på klagers depot/konto. Det vises her til brev og flere e-post sendt til klager fra innklagede. Videre vises det til at innklagede foretok tvangssalget først en uke etter at overbelåningen inntraff på klagers konto. Tiltross klagers opplysninger om at megler tidligere har kontaktet ham per telefon mht overbelåning, legger Rådet til grunn at klager i tilstrekkelig grad har blitt informert om overbelåningen gjennom brev og e-post. Klagers påstand må på dette punkt avvises. Videre legger Rådet til grunn at klager i tilstrekkelig grad har blitt informert om konsekvenser av en overbelåning. Det vises her til innklagedes forretningsvilkår punkt D. 2; hvor dette klart fremgår at innklagede kan foreta tvangsregulering av klagers aksjer. Rådet legger til grunn at innklagedes forretningsvilkår har blitt forelagt klager og at bestemmelsen i punkt D. 2 således må forventes å være kjent for klager. Videre vises det til informasjon som gikk ut til klager i form av brev samt flere e-post som nevnt ovenfor. Rådet legger til grunn i sin avgjørelse innklagedes opplysninger om at de har foretatt en vurdering av klagers portefølje i forkant av tvangssalget. Innklagede vurderer blant annet verdien på kundens beholdning(er), likviditeten på børsen samt belåningsgraden for de aktuelle verdipapir. Videre opplyser innklagede at det normalt er den største beholdningen på klagers depot som i første omgang avhendes. Hvis en mindre beholdning på klagers depot har bedre likviditet og en lavere belåningsgrad og dette er mer fordelaktig for kunden kan innklagede velge å avhende en slik beholdning. Da DNO og PAN hadde samme 4
belåningsgrad (70 %) samt at verdipapirene ble ansett å ha tilnærmet samme likviditet, valgte innklagede å selge klagers største beholdning, dvs klagers aksjer i DNO. Således kan ikke Rådet se at innklagede har foretatt tvangssalget i strid med de innklagedes egne retningslinjer. Innklagede opplyser videre at de ikke har mulighet til å ta hensyn til hvilken gjennomsnittskurs kundens ulike verdipapirer ble kjøpt inn på. I henhold til innklagede er dette ofte en svært tidkrevende prosess. Det er vanskelig for Rådet å ta stilling til i hvilken grad innklagede burde tatt hensyn til den gjennomsnittspris de ulike verdipapir klagers aksjer er kjøpt inn på. Rådet legger uansett til grunn at klager mottok flere meldinger fra innklagede per brev og e-post om at klagers depot var overbelånt samt en klar oppfordring til klager om å regulere gjelden. Således legger Rådet tilgrunn at klager i tilstrekkelig grad ble informert om overbelåning på eget depot samt risikoen for tvangssalg av klagers aksjer. Rådets oppfatning er således at klager hadde en reell mulighet til å selge unna sine aksjer i PAN hvis han hadde et særlig ønske om at det var disse aksjene som burde selges fra klagers depot. Når klager tiltross for gjentatte oppfordringer fra innklagede unnlater å regulere overbelåningen på eget depot, kan ikke klager forvente at innklagede dekker eventuelle tap som klager blir påført som følge av tvangssalget. På bakgrunn av ovennevnte drøftelse konkluderer Rådet med at innklagede i den aktuelle saken ikke har opptrådt kritikkverdig. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klagen gis ikke medhold. Oslo, den 24.10.2006 5