SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 17.02.2014 Tid: Kl.17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: 611 26 410 snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Sakene 2/14, 5/14 og 7/14 blir behandlet i formannskapets møte 12.02.2014, og saksprotokoller med innstilling fra formannskapets behandling i disse sakene blir sendt ut etter formannskapsmøtet. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/1469 DIMENSJONSERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET I SØNDRE LAND 2/14 14/224 ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND 3/14 14/90 REGIONAL STØTTE TIL NCE RAUFOSS 4/14 14/76 INNKJØP AV NYTT KLIPPEVERKTØY TIL BRANNVESENET 5/14 14/215 REVIDERT IKT STRATEGI FOR GJØVIKREGIONEN FELLES SAKSFREMLEGG I GJØVIKREGIONEN 6/14 13/1920 SØKNAD OM SALGSBEVILLING - AS VINMONOPOLET Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 61 12 64 10 2860 HOV HOV Telefaks: 61 12 64 20
7/14 14/95 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV 8/14 14/210 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 17.02.2014 Hov, den 06.02.2014 Terje Odden ordfører Knut Viset kontorsjef
Sak 1/14 DIMENSJONSERING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET I SØNDRE LAND Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: G73 Arkivsaksnr.: 13/1469 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Formannskapet 22.01.2014 1/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: Kommunestyret tar notatet «Pleie og omsorgstjenesten- dimensjonering» til orientering. Notatet danner grunnlag for å sette i gang arbeidet med å utrede alternativ med ombygging og påbygging av sykehjemmet, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Behandling/vedtak i Formannskapet den 22.01.2014 sak 1/14 Behandling: Ann Kristin Dybhavn er valgt til saksordfører og orienterte om saka. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar notatet «Pleie og omsorgstjenesten- dimensjonering» til orientering. Notatet danner grunnlag for å sette i gang arbeidet med å utrede alternativ med ombygging og påbygging av sykehjemmet, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Vedlegg: Utrykte vedlegg: Side 3 av 30
Sak 1/14 Notatet «Pleie og omsorgstjenesten- dimensjonering» sendt ut til formannskapsmøte 27.11.13. Bakgrunn: Kommunestyret i Søndre Land kommune tok i mai 2012 revidert omsorgsplan til orientering, og ba rådmannen ".. utrede alternativ med ombygging og påbygging av sykehjemmet, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være en del av utredningen RO- ressurssenter for omstilling i kommunene fikk i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som fikk følgende mandat. Arbeidsgruppa skal se på dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleie- og omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjeneste, og som tar opp i seg de utfordringer kommunen står overfor innen demografi, nye reformer, nytt lovverk og tiltak innen morgendagens omsorg. Arbeidet skal ses i sammenheng med utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan. i Helsefremmende tiltak, innovasjon, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er viktige stikkord i framtidas pleie og omsorgstilbud. Befolkningssammensetningen vil endre seg i Søndre Land fram mot 2025-2040 slik at vi blir flere eldre, og færre i arbeidsdyktig alder. Selv med god forebygging, er det sannsynlig med et økt behov for tjenester. For å kunne møte dette behovet, peker stortingsmelding 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg», på aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold, og partnerskap med familie og lokalsamfunn. Notatet anbefaler en behandlende avdeling med 24 korttidsplasser som i hovedsak skal gi tilbud om KAD (kommunalt akutt døgntilbud), rehabilitering og avlastning. Dette blir institusjonsplasser. Det resterende tilbudet gis i boliger med heldøgnsbemanning, der beboer får tjenester etter behov. Notatet er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, og i samarbeid med RO. Notatet har vært ute til høring, og tilbakemeldingene (fra rådene og KRF) er positive til de forslag som er gitt. Vurdering: En dimensjonering av tilbud fram i tid er vanskelig å gi eksakt, men vi mener at forslaget med 24 korttidsplasser er en god begynnelse. Framskrivning viser at behovet vil øke ytterligere etter Side 4 av 30
Sak 1/14 2025. Det må sikres tomteareal i nærheten av eksisterende Hovli slik at det gir en mulighet for utvidelse av boligmassen fram i tid. Notatet gir et godt grunnlag for å utrede og prosjektere ombygging og påbygging av eksisterende sykehjem, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygg nytt. Side 5 av 30
Sak 2/14 ETABLERING AV KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKNINGSFOND FOR OPPLAND Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 14/224 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/14 Formannskapet 12.02.2014 2/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: 1. Søndre Land kommune vedtar å kjøpe 100 aksjer i Kompetanse-, universitets- og forskingsfondet i Oppland AS (KUF) til en total kostnad på kr 522.556. 2. Det er en forutsetning for kjøpet at det foreligger en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet om at selskapet fritas for skatteplikt. 3. Kjøpet finansieres ved bruk av fritt disposisjonfond, som dermed reduseres fra kr 1.119.836 til kr 597.280. Vedlegg: Endringer i vedtektene for Kompetanse-, universitets- og forskningsfond for Oppland Bakgrunn: Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i juni 2012 å avvikle Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) og stoppe utbetalinger via KUF-fondet. Fylkestinget i Oppland fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget beklager at prosessen med å fusjonere høgskolene i Innlandet på veien mot universitetsstatus ikke førte fram i tråd med framdriften fastsatt i samarbeidsavtalen av 20.12.10. 2. Oppland fylkeskommune vurderer den manglende framdrift i Prosjekt Innlandsuniversitetet som et vesentlig mislighold av avtalen og sier som en følge av dette opp den inngåtte samarbeidsavtalen av 20.12.10. Side 6 av 30
Sak 2/14 3. Utbetaling av tilskudd fra Oppland fylkeskommune til faglig utvikling via KUFfondet, og til omstilling og organisasjonsutvikling i høgskolene, opphører fra avtalebruddet var et faktum, det vil si fra 01.01.2012. 4. Prosjekt Innlandsuniversitetet avsluttes innen utgangen av 2012. Det forutsettes at prosjektet gjennomfører de prosesser og aktiviteter som er nødvendige for å få avsluttet prosjektet med riktige og nødvendige dokumentasjoner. 5. Fylkestinget gir fylkesordføreren fullmakt til å håndtere avvikling av KUF-fondet. 6. Fylkestinget ber fylkesordføreren gå i dialog med øvrige eiere om videre bruk og disponering av gjenstående midler med tanke på ny sak i fylkestinget i oktober. Etablering av et KUF-fond for Oppland Jf. pkt 6 i vedtaket fra fylkestinget har det vært gjennomført tre møter mellom Oppland fylke og ordførerne i eierkommunene. Eidsiva Energi AS har deltatt på to møter og rektorene ved høgskolene har deltatt med orienteringer på to møter. Eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUFfond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Vedtakene skal være grunnlaget for at eierne ev vil etablere et KUF-fond for Oppland. OFK har sendt brev til høgskolene der man konkretiserte kravene til styrevedtak som følger: 1. Forplikter seg til å jobbe mot etableringen av et universitet. 2. Synliggjør en tidshorisont for en mulig etablering, og mulig framdriftsplan med tidspunkter for tilbakemelding om status og prosess til eierne og fondet. 3. Redegjør for hvordan høgskolene vil arbeide videre mot et vedtatt mål om universitetsstatus etter at et ev. KUF-fond er brukt opp. Styrene ved høgskolene i Lillehammer og Gjøvik behandlet kravene fra eierkommunene i styremøter i desember 2012 med følgende vedtak: Høgskolen i Lillehammer: 1. Høgskolen i Lillehammer (HiL) forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i innlandet. 2. For å oppnå dette tar vi sikte på en fusjon mellom HiL og Høgskolen i Gjøvik i Side 7 av 30
Sak 2/14 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke om universitetsstatus, fortrinnsvis i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. 3. Høgskolen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fondet om status og prosess. 4. HiL vil arbeide målrettet for å styrke sine master- og doktorgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser for å sikre stabilitet og robusthet i våre to doktorgradsprogram for å innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf forskrift av 1. februar 2010 nr 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr 297. 5. Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fond er brukt opp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master og phd-program bidra til å finansiere kostnadene ved å drifte og utvikle disse programmene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene for å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Høgskolen i Gjøvik: 1. Høgskolen i Gjøvik forplikter seg til å arbeide for å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde og visjon. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av 2013. Når de fremtidige kriteriene for universitetskvalifisering er klare etter stortingsvalget 2013, vil vi arbeide for å finne en løsning som fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgskolen vil arbeide for å styrke sine masterprogrammer og sine doktorgradsprogram, spesielt vil vi bruke ressurser for å sikre stabilitet og robusthet ved doktorgradsprogrammene. Dette er påkrevet for at vi skal innfri akkrediteringskravene for å bli universitet, jf. forskrift av 1. februar 2010 nr. 96 og forskrift av 27. januar 2011 nr. 297. I arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utover de inntekter som uteksaminerte master- og ph.d.- kandidater vil gi. Organisasjonsform/finansiering I forbindelse med etableringen av det avviklede KUF-fondet ble det gjort vurderinger av om fondet skulle organiseres som en stiftelse eller aksjeselskap. Det ble av en administrativ arbeidsgruppe ledet av advokat Jens J. Kobro anbefalt at fondet den gang skulle organiseres som et aksjeselskap ut fra bl.a. - Ved et aksjeselskap vil styringen av fondet, herunder anvendelsen av fondets midler, i første rekke ligge hos stifterne/aksjonærene som har bidratt med midler Side 8 av 30
Sak 2/14 til fondet. Innflytelsen over fondet vil da stå i forhold til de midler den enkelte har bidratt med. Dette er vanskelig å få til gjennom en stiftelse i og med at man ikke har eierandeler som kan benyttes til en slik styringsrett. - I et aksjeselskap vil det være mulighet for at de som har bidratt med midler kan få deler av disse midlene tilbake dersom det ikke skulle være mulig å realisere fondets formål innen en overskuelig fremtid. Skulle det eksempelvis bli fattet beslutninger av sentrale myndigheter som gjør det umulig/svært vanskelig å realisere formålet, vil man ved en stiftelse kunne komme i den situasjon at betydelige midler blir liggende i stiftelsen og ikke kan tilbakeføres til de aktører som har skutt midlene inn. - Ved å gi stifterne/aksjeeierne en mulighet for å kreve sine aksjer innløst under visse forutsetninger, legger man også et press på fondet til å arbeide målbevisst, systematisk og raskt mot å oppfylle fondets primære formål, nemlig realisering av et universitet i Innlandet. Fondets midler er ikke tiltenkt støtte til ordinær drift av høgskoler, og mulighetene for å omgå denne bestemmelsen reduseres ved at midler kan trekkes tilbake dersom universitetet ikke er realisert innen utgangen av 2015. Det var en forutsetning for at selskapet skulle registreres som et AS at selskapet ble fritatt for skatteplikt. Skattedirektoratet bekreftet i brev datert 2. juni 2005 at KUF-fondet anses som en skattefri institusjon. Det anses som sannsynlig at det samme vil gjelde ved etableringen av Opplandsfondet så lenge selskapet har noenlunde like vedtekter med KUF-fondet der det bl.a., sies at erverv ikke er selskapets formål og at utbytte ikke skal utdeles. Dette må imidlertid avklares mot Skattedirektoratet før selskapet stiftes. I forhold til etableringen av et Opplandsfond legges de samme vurderingene til grunn og det anbefales opprettet et aksjeselskap med tilhørende vedtekter. Det foreslås at det skal tegnes aksjer pålydende kr 100 pr aksje, mens resterende kapital innbetales til et overkursfond. Det forutsettes dermed at det tegnes aksjer i det nye fondet tilsvarende innløst aksjekapital fra KUF-fondet. Ettersom dette er et aksjeselskap der innbetalt egenkapital skal forbrukes er det hensiktsmessig at største delen av egenkapitalen går inn på et overkursfond. Det er enklere å belaste overkursfondet ved forbruk av egenkapitalen enn å måtte ta av aksjekapitalen. KUF-fondet er nå oppløst og kapitalen er tilbakebetalt til eierkommunen. Tilbakebetalt kapital til eierkommunene i Oppland framgår av tabell 1. Totalt er det tilbakebetalt vel 50 Side 9 av 30
Sak 2/14 mill kr. I tillegg har Eidsiva Energi i brevs form bekreftet at de er innstilt på å skyte inn sin resterende andel på 11 mill kr av den kapitalen på totalt 30 mill kr som Eidsiva Energi AS har sagt seg villig til å stille opp med. En forutsetning for dette er at fondet etableres med en klar målsetting om å bidra gjennom videre kompetansebygging til at det etableres et universitet i Innlandet. Eidsiva Energi AS legger til grunn en 60/40 fordeling mellom Oppland og Hedmark i forhold til Eidsivas andel av fondet. Dette innebærer eventuelt et bidrag på 6,6 mill kr fra Eidsiva til et KUF-fond i Oppland. OFK har signalisert at de kan stille personalressurser til rådighet for en daglig ledelse av et ev KUF-fond i Oppland. Tabell 1. Tilbakebetalt kapital fra KUF-fondet til eierkommuner i Oppland. Eier Aksjer Tilbakebetalt kapital Dovre 5 26 128,00 Gausdal 400 2 090 223,00 Gjøvik 1600 8 360 893,00 Gran 1 5 225,71 Lesja 5 26 128,00 Lillehammer 1700 8 883 449,00 Lom 5 26 128,00 Nord-Fron 5 26 128,00 Nord-Aurdal 2 10 451,00 Nordre Land 150 783 834,00 Oppland Fylkeskommune 5000 26 127 791,00 Ringebu 5 26 128,00 Sel 5 26 128,00 Sjåk 5 26 128,00 Søndre Land 150 783 834,00 Sør-Fron 5 26 128,00 Vang 3 15 677,00 Vestre Toten 300 1 567 667,00 Side 10 av 30
Sak 2/14 Vågå 5 26 128,00 Østre Toten 300 1 567 667,00 Øyer 10 104 511,00 Øystre Slidre 1 5 225,00 SUM kommuner 9962 50 541 599,71 Vurdering: Rådmannen vil presisere at eierkommunene har uttrykt klare forventninger om at dersom det skal opprettes et nytt KUF-fond i Oppland må høgskolene forplikte seg til å jobbe mot etableringen av et universitet, og at denne forpliktelsen må forankres i styrene ved høgskolene gjennom styrevedtak. Rådmannen mener også at det mest ønskelige ville være om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Da saken ble fremlagt for Fylkestinget 19.02.13 hadde fylkesrådmannen bl.a gjort følgende vurderinger, som rådmannen i det store og hele slutter seg til: «Fylkesrådmannen mener at det overordnede målet er å etablere og sikre gode og solide utdannings- og kompetansemiljøer som grunnlag for regional utviklingen i Innlandet. En slik kompetanseutvikling kan sikres på flere måter. Et alternativ er etablering av et universitet med utgangspunkt i høgskolene i Innlandet, og med hovedsete i Innlandet. Et annet alternativ er å knytte våre kompetansemiljøer opp mot andre aktuelle kompetanseinstitusjoner som kan være med å bidra til kompetanseutvikling i fylket. Når det gjelder en ny universitetsprosess er fylkesrådmannen fremdeles av den oppfatning at det mest ønskelig hadde vært om man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Denne prosessen ble imidlertid stanset 01.01.2012 og det er på nåværende tidspunkt usikkert når det er mulig å gjenoppta denne prosessen. I tråd med fylkestingets vedtak anses det som hensiktsmessig at man for Oppland sin del tar utgangspunkt i de ressursene vi sitter på gjennom våre høgskoler på Lillehammer og Gjøvik og bygger videre på kompetanseutviklingen med utgangspunkt i disse. I forhold til dagens akkrediteringskrav mangler de to høgskolene i Oppland et doktorgrads-område til å kunne ha tilstrekkelig bredde på dette området til å søke universitetsstatus. Det å etablere et nytt Side 11 av 30
Sak 2/14 doktorgradsområde i Oppland vil sannsynligvis være en tidkrevende prosess som strekker seg ut over dagens tidshorisont for et KUF-fond i Oppland. Det er derfor viktig at de to høgskolene gjennom en ny prosess finner seg alliansepartnere som bidrar til oppfyllelsen av akkrediteringskravene, enten gjennom fusjon med Høgskolen i Hedmark eller med andre kompetansemiljøer. Risikoen ved å knytte seg opp mot store eksisterende miljøer vil være at man får en situasjon der høgskolene i Oppland blir filialer i et større kompetansesystem med den sårbarheten og usikkerheten dette medfører. Dersom man ikke lykkes med en universitetsprosess vil imidlertid slike samarbeidskonstellasjoner være aktuelle, noe bl.a. har hatt gode erfaringer med bl.a. på Raufoss hvor samarbeid med SINTEF har gitt gode resultater. Det er imidlertid viktig at man ved etablering av en ny universitetsprosess sikrer seg et best mulig grunnlag for å lykkes med arbeidet. Dette var bakgrunnen for henvendelsen til styrene med anmodning om å få forpliktende vedtak om at det skal arbeides for etablering av et universitet som mål og at det skulle skisseres en framdrifts- og finansieringsplan for arbeidet. OFK mottok styre-vedtakene innen fristen 1. januar 2013. Etter Rådmannens synspunkt er det en svakhet ved vedtakene at de ikke er likelydende fra begge høgskolene. Man hadde ut fra henvendelsen forventet at høgskolene i større grad hadde tilstrebet en omforent innstilling i saken som grunnlag for det videre universitetsarbeidet. Slik styrevedtakene foreligger i dag er det etter rådmannens syn vanskelig å finne klare felles forpliktelser som sikrer framdrift i arbeidet mot universitetsstatus, selv om intensjonene er klare fra begge institusjonene. Med tanke på de faglige akkrediteringskravene er det gjort en god jobb og høgskolene ligger godt an i forhold til dagens krav til kvalifisering for universitetsstatus. Bl.a. forventer HiG å kunne oppfylle dagens krav i løpet av 2013. De uttrykker i midlertid usikkerhet i forhold til ev nye akkrediteringskrav som kan komme dersom det blir regjeringsskifte høsten 2013. Fylkesrådmannen er enig i at det vil være fornuftig å ta hensyn til ev endringer i kvalifiseringskravene, men det kan også føre til at prosessen blir lagt på is for en lengre periode da man vanskelig kan se for seg at nye akkrediterings-krav vil være på plass tidlig i neste Stortingsperiode. Fylkesrådmannen ser det likevel som lite hensiktsmessig å gjennomføre en fusjonsprosess basert på de to høgskolene i Oppland før man får klarlagt Side 12 av 30
Sak 2/14 sannsynligheten for å etablere et universitet. En fusjon av høgskolene er ikke et mål i seg selv som bør finansieres av midler fra KUF-fondet. En fusjon bør være knyttet direkte opp mot en universitetsdannelse. Det er også betydelige merkostnader knyttet til en to-trinnsfusjon der høgskolene i Oppland fusjonerer først, og en ev ny fusjon med andre aktører for å oppnå universitetsstatus kommer på et senere tidspunkt. Det beste vil være om man får på plass alle parter som er nødvendige før en starter en fusjonsprosess. Rådmannen mener det er viktig at det i formålet til selskapet sies klart hvilke tiltak midlene i fondet skal brukes til og hvilke forutsetninger som må være på plass før ev utbetaling. Rådmannen mener det må være en forutsetning at høgskolene viser evne til samarbeid mot et felles mål gjennom at de utarbeider en avtale seg imellom med mål om etablering av universitet. En slik avtale skal bl.a. inneholde en framdriftsplan for etableringsprosessen. Det bør videre rapporteres til fondseierne om framdriften i forhold til framdriftsplanen. Med dette som rammer vil det så være opp til høgskolene i felleskap å finne ut når de mener at prosessen med universitetsdannelse kan komme i gang igjen. I dette ligger også at de må vurdere i hvilken grad det er nødvendig, hensiktsmessig og mulig å trekke inn andre institusjoner i universitetsprosessen. Når det gjelder føringer for hvilke tiltak som skal prioriteres i forhold til fondsmidlene mener OFK at det må sikres tilstrekkelig med midler for å understøtte en organisatorisk prosess fram mot et universitet hvor en eller begge av dagens høgskoler i Oppland inngår. I tillegg er det viktig at man klarer å bevare den gode faglige utviklingen som har funnet sted og bygge videre på denne. Når det gjelder kostander knyttet til fusjonsprosesser m.m. ble det i forbindelse med PIUprosessen anslått at en fusjonsprosess mellom de tre høgskolene i Hedmark og Oppland ville koste opp mot 50 mill kr, jf utredning fra PwC. Dette viser at det må tas høyde for at en har tilgjengelige midler til en slik prosess også i forbindelse med et KUF-fond i Oppland. Det kan bli vanskelig å tilføre ytterligere kapital til fondet for dette formålet på et senere tidspunkt. I forhold til det faglige utviklingsarbeidet bør det ut fra fondets størrelse, og kapitalbehov i forbindelse med en ev fusjonsprosess, prioriteres en spissing av den faglige satsingen som direkte er med på å oppfylle kvalifiseringskravene for å oppnå universitetsstatus. Siden midlene til utviklingsarbeid fra fondet vil være begrenset må høgskolene framover forventes å sørge for tilstrekkelige økonomiske rammer til stipendiatrekruttering og videre faglig Side 13 av 30
Sak 2/14 oppbygging av sine Ph.D-områder, gjennom interne prioriteringer og/eller økt ekstern finansiering. Det forventes at høgskolene tilpasser sin aktivitet og prioriteringer i forhold til at fondet vil være tomt i løpet av få år. Disse vurderingene ligger til grunn for forslag til vedtekter for fondet.» Tilbakebetaling av KUF-fondsmidlene på kr 783 834,- ble mottatt 14.11.12 og ble ført som aksjesalg og ført ut av balansen mot egenkapital. Kommuneloven åpner ikke for at aksjekjøp kan lånefinansieres. Rådmannen mener det er viktig å satse på kompetanse for kommunene i Oppland. Deltagelse i Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet for Oppland (KUF) vil være et bidrag til en slik satsning. Det kan likevel diskuteres hvor mye midler Søndre Land kommune skal gå inn med. Det synes som de fleste kommunene har gått inn med like mange aksjer som i det gamle fondet. Dette gjelder bl.a. for kommunene i Gjøvikregionen med unntak av Nordre Land som har redusert deltagelsen i det nye fondet til 10 aksjer. Rådmannen foreslår derfor at aksjekjøpet finansieres med fritt dispososjonsfond som har en saldo på kr 1.119.836. Side 14 av 30
Sak 3/14 REGIONAL STØTTE TIL NCE RAUFOSS Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 14/90 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Formannskapet 22.01.2014 3/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: 1. Kommunestyret bevilger 20.000 kr for 2012 og 20.000 kr for 2013 som kommunens andel av regional medfinansiering til NCE Raufoss. 2. Beløpet dekkes av fritt disposisjonsfond som reduseres med kr 40.000 til kr 1.101.499. Behandling/vedtak i Formannskapet den 22.01.2014 sak 9/14 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret bevilger 20.000 kr for 2012 og 20.000 kr for 2013 som kommunens andel av regional medfinansiering til NCE Raufoss. 2. Beløpet dekkes av fritt disposisjonsfond som reduseres med kr 40.000 til kr 1.101.499. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Denne saken har en lang forhistorie, men handler i korthet om finansieringen av NCE Raufoss fram til 2016. Prosjektet/ programmet har en årlig ramme på 10 mill kroner, hvorav staten går inn med 5,0 mill kroner, næringslivet med 3,0 mill kroner og en forutsetning om regional medfinansiering på 2,0 mill kroner. Side 15 av 30
Sak 3/14 Fra NCE-status ble gitt i 2006 og fram til og med 2010 har den regionale medfinansieringen blitt løst gjennom fylkeskommunale bidrag og midler fra DA-fondet. Oppland fylkeskommune har vært tydelige på regionens/ kommunenes ansvar til å bidra fra og med 2011 med 500.000 kroner årlig. Hvordan dette skal fordeles årlig og regionens formelle/ reelle ansvar for medfinansiering har aldri blitt skikkelig avklart. Finansieringen for 2011 ble etterbevilget i et spleiselag gjennom særskilt vedtak vinteren 2013 med slik fordeling mellom fylkeskommunen, regionrådet og to av kommunene: Oppland fylkeskommune: Regionrådet: Vestre Toten kommune Gjøvik kommune 200.000 kr 150.000 kr 75.000 kr 75.000 kr I forbindelse med behandlingen i 2013 anmodet formannskapet i Vestre Toten om følgende: Formannskapet forutsetter at det tas initiativ via det regionale samarbeidet overfor Oppland fylkeskommune i den hensikt å avklare den regionale finansieringen til NCE-Raufoss for resterende prosjektperiode. Gjennom 2013 har det ved flere anledninger vært dialog mellom regionen og fylkeskommunen. Saken har vært krevende å lande og det var først mot slutten av året det ble enighet om en finansieringsløsning for årene 2012 og 2013 (med forbehold om behandling i de enkelte kommunene). Følgende finansieringsløsning ble skissert: Oppland fylkeskommune Vestre Toten kommunes omstillingsprogram Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Nordre Land kommune Søndre Land kommune Sum 150.000 kr 150.000 kr 80.000 kr 40.000 kr 40.000 kr 20.000 kr 20.000 kr 500.000 kr Side 16 av 30
Sak 3/14 Vurdering: Saken ble drøftet i ordfører- og rådmannsmøte før jul og det ble enighet om å fremme forslag om en slik finansieringsplan og legge fram bevilgningssak i den enkelte kommune så raskt som mulig på nyåret. Oppland fylkeskommune har bekreftet sitt bidrag på 150.000 kroner per år. Likeledes har omstillingsstyret i Vestre Toten kommune bevilget tilsvarende beløp for de to årene. Saken fremmes for formannskapet med anbefaling om at Søndre Land kommune bidrar med sin andel. Avslutningsvis vil rådmannen påpeke at finansering for 2014 og 2015 ikke er avklart og at dette må følges opp videre. NCE-miljøet har inne søknad om status som GCE-senter. (Global Centre of Expertise). Dersom staten innvilger dette i løpet av 2014 (eller senere), kan den regionale medfinansieringen bli endret. Side 17 av 30
Sak 4/14 INNKJØP AV NYTT KLIPPEVERKTØY TIL BRANNVESENET Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: M82 Arkivsaksnr.: 14/76 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Formannskapet 22.01.2014 4/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: 1. Innkjøp av nytt klippeverktøy til Brannvesenet godkjennes. 2. Kostnaden til innkjøpet - kr 150.000,- dekkes av kommunens forsikringsfond. Behandling/vedtak i Formannskapet den 22.01.2014 sak 7/14 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Innkjøp av nytt klippeverktøy til Brannvesenet godkjennes. 2. Kostnaden til innkjøpet - kr 150.000,- dekkes av kommunens forsikringsfond. Vedlegg: 1. Tilbud på klippeverktøy fra Rosendahl AS av merket Holmatro. 2. Bilde av utstyr Bakgrunn: Søndre Land brannvesen har fått problemer med klippeverktøyet som er plassert i hovesutrykningsbil kalt 2.1. Problemet har oppstått i den seinere tiden og vi har avvventet en tilbakemelding fra leverandøren av bilen, hvorvidt dette lar seg reparere eller ikke. Side 18 av 30
Sak 4/14 Leverandøren har nå bekreftet at dette ikke er en god løsningen, og anbefaler nytt utstyr. Samtidig er utsyret etterhver gammelt da det ble levert med bilen i 2001. Brannvesenet har frem til nå, som en nødløsning, hatt et strømagregat plassert på Picupen som medtas på utrykningene. Rådmannen er av den formening at dette er ingen varig god og løsning, rett og slett fordi vi under utrykning ikke alltid har mannskaper til å betjene denne bilen og anser at det er nødvengig med innkjøp av nytt klippeverktøy som alltid er med hovebil ut. Vurdering: Rådmannen har hentet inn tilbud fra tre leverandører av klippeverktøy og prisene varierer mellom 132 000 til 162 000. Rådmannen anbefaler at det kjøpes inn utstyr av merket Holmatro, dette er tilsvarensde utstyr som våre noabokommune benytter i dag og som derfor, i gitte situasjoner, kan benyttesogså av disse, samt at vi kan benytte deres utstyr på samme måte. Prisen på valgt utstyr koster kr 139 000,- i tillegg trengs festebrakett og ekstra slange til utstyret slik at totalpris blir ca 150 000,- Valgt utstyr vises på vedlegg 1 og 2. Side 19 av 30
Sak 5/14 REVIDERT IKT STRATEGI FOR GJØVIKREGIONEN FELLES SAKSFREMLEGG I GJØVIKREGIONEN Saksbehandler: Pål Rønningen Arkiv: 060 Arkivsaksnr.: 14/215 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/14 Formannskapet 12.02.2014 5/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: Kommunestyret vedtar revidert IKT strategi og handlingsplan 2013-2016 for felles IKTsatsning i Gjøvikregionen. Vedlegg: IKT Strategi og handlingsplan 2013-2016 for felles IKT satsning i Gjøvikregionen Bakgrunn: Den første regionale IKT-strategien for regionen ble etablert i 2010. Den foreliggende strategien er en revisjon av denne. Revisjon av den regionale IKT strategien har skjedd gjennom en intern evaluering av strategien fra 2010, regional samling og idedugnad om IKT og et eget fellesmøte for sektorene omsorg og oppvekst for å identifisere evt. regionale samarbeid som IKT kan understøtte. Det har også vært flere fellesmøter med rådmennene underveis i prosessen. I møte den 28 juni sluttet rådmennene seg til strategien og handlingsplanen med noen presiseringer som er innarbeidet i dokumentet i etterkant. Den reviderte strategien er bygd opp med tverrgående satsningsområder, sektormål, suksessfaktorer og forutsetninger. I den regionale IKT strategien har vi valgt å begrense tverrgående satsningsområder til følgende fire områder: Digital Dialog Strategisk IKT-ledelse Kompetanse Arkiv og dokument Side 20 av 30
Sak 5/14 Dette samsvarer godt med KS Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner som ble vedtatt i juni 2013. For at målene for de ulike sektorene skal la seg realisere, er det lagt til grunn noen suksesskriterier og forutsetninger. Dette er Samarbeid om Arkitektur og standardisering Samarbeid om IKT Drift (Med IKT arkitektur menes en reguleringsplan for bruk av IKT som bidrar til at ulike IKT løsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng). Under rådmennenes behandling av strategien er det tatt utgangspunkt i at samarbeid om IKT ikke er et mål i seg selv, men at samarbeid kan være nødvendig eller ønskelig for å gjøre det mulig å realisere mål eller muliggjøre gevinster innenfor ulike regionale samarbeid. Rekkefølgen i strategien/handlingsplanen er derfor et viktig poeng. Det legges opp til at det skal utvikles en gevinstrealiseringsmodell som skal benyttes til å gevinstberegne ønskelige samarbeidsprosjekter. Det er i tillegg valgt ut to områder for slik gevinstberegning. Dette er felles samhandlingsplattform og felles sak/arkivsystem. Sektorene også har spilt inn mulige samarbeidsområder innenfor IKT. Prinsippet som strategien baseres på, forutsetter imidlertid at IKT ikke er et mål i seg selv, men et middel for å muliggjøre evt. regionale sektormål. Strategien forutsetter derfor at sektorene regionalt er enige om hvilke mål de skal oppnå i fellesskap. Dette er ikke like tydelig på nåværende tidspunkt, noe som også saken om regionalt samarbeid viser. Dette er i strategien løst ved en felles ressurs som kan bistå sektorene regionalt i å identifisere slike mål som IKT kan understøtte. En evt. iverksetting av felles samhandlingsplattform og felles system for saksbehandling og arkivering forutsetter en utvidelse av driftssamarbeidet. Det er derfor lagt til grunn at det skal utvikles en felles modell for IKT-arkitektur i kommunene som skal være førende for videreutvikling av IKT-tjenester i regionen. Da flere av kommunene er, eller raskt vil komme i den situasjonen, at de må gjøre anskaffelser/endringer som vil påvirke mulighetene for en felles arkitektur forutsettes det at arbeidet med felles arkitekturprinsipper bør startes opp parallelt med gevinstberegningsarbeidet. Vurdering: Rådmannen ønsker å ta på alvor den offensive satsningen som regjeringen og KS har gått i bresjen for når det gjelder digitalisering. Vår tilnærming til dette er å løse oppgavene delvis gjennom felles løsninger på tvers av kommunal sektor (som KommIT programmet i regi av KS tilrettelegger for), delvis i regional regi (gjennom felles regional IKT strategi og handlingsplan) og delvis i egen regi (gjennom å forbedre arbeidsflyt og prosesser på tvers av Side 21 av 30
Sak 5/14 organisasjonen og gjennom å tilpasse vår arkitektur til regionens eller den som evt kommer av prinsipper for kommunesektoren). Rådmannen ser den regionale strategien- og handlingsplanen som nødvendig og påkrevet når utviklingen og forventningene tilsier at nettbaserte tjenester på sikt vil bli hovedregel for kommunens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Side 22 av 30
Sak 6/14 SØKNAD OM SALGSBEVILLING - AS VINMONOPOLET Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: U62 Arkivsaksnr.: 13/1920 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Formannskapet 22.01.2014 6/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: I medhold av alkohollovens 1-7, jfr. alkohollovens 3 1, innvilger kommunestyret i Søndre land kommune bevilling til salg av alkoholholdig drikke med et høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent for AS Vinmonopolets søknad om etablering av vinmonopolbutikk på Hov. Kommunestyret godkjenner at butikken etableres som selvbetjent. Bevillingsperioden gjelder frem til 30.06.2016, jfr. alkohollovens 1 6. Behandling/vedtak i Formannskapet den 22.01.2014 sak 10/14 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av alkohollovens 1-7, jfr. alkohollovens 3 1, innvilger kommunestyret i Søndre land kommune bevilling til salg av alkoholholdig drikke med et høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent for AS Vinmonopolets søknad om etablering av vinmonopolbutikk på Hov. Kommunestyret godkjenner at butikken etableres som selvbetjent. Bevillingsperioden gjelder frem til 30.06.2016, jfr. alkohollovens 1 6. Vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Brev av 13.12.2013 vedr. søknad om salgsbevilling fra AS Vinmonopolet Side 23 av 30
Sak 6/14 Kommuens brev av 2012.2013 vedr. innhenting av uttalelse fra polititiet og sosialtjenesten Brev av 23.12.2013 fra Vestoppland politidistrikt Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sitt møte 22.11.2010 som sak 92/10 følgende: 1. Kommunestyret vedtar at det sendes en forespørsel til Vinmonopolet om etablering av polutsalg i Søndre Land kommune. 2. Ordfører og rådmann gis fullmakt til å følge opp en slik forespørsel I brev av 13.12.2013 er kommunen underrettet om at styret for AS Vinmonopolet har gjort vedtak om at det kan etableres en vinmonopolbutikk på Hov i Søndre Land kommune. I den forbindelse søker nå Vinmonopolet iht alkohollovens 1 6 om bevilling til salg av alkoholholdig drikke med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent, jfr. alkohollovens 3 1. Butikken planlegges etablert som et selvbetjent utsalg med mindre kommunen ønsker å stille vilkår om salg over disk. Det tas sikte på å åpne butikkutsalget i løpet av annet halvår 2014. I mellomtiden vil det bli annonsert etter ledige lokaler, og det vil bli fremmet en søknad om godkjenning av beliggenhet for butikken iht alkohollovens 3 3. Dette innebærer at det i første omgang er søknaden om selve salgsbevillingen som skal behandles. Vurdering: I forbindelse med behandlingen av søknaden om salgsbevilling, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet iht alkohollovens 1 7. Bestemmelsene om krav til vandel og godkjenning av styrer og stedfortreder, jfr. alkohollovens 1 7 b og 1 7 c, kommer ikke til anvendelse for salgsbevillinger til vinmonopolet. Uttalelsen fra politiet og sosialtjenesten vil være avgrenset til bestemmelsene iht alkohollovens 1 7 a vedr. kommunens skjønnsutøvelse. Selv om en antar at bestemmelsene iht alkohollovens 1 7 a i utgangspunktet først vil bli aktuelt å vurdere i forbindelse med søknaden om godkjenning av beliggenheten for butikkutsalget har en likevel om politiets og sosialtjenestens uttalelse om det er forhold etter alkohollovens 1 7 a som antas å ha innvirkning på søknaden om selve salgsbevillingen, herunder spørsmålet om å evt. stille vilkår om at utsalget bør skje over disk. Polititiet har i sin uttalelse ingen bemerkninger til søknaden. Det foreligger ingen uttalelse fra sosialtjenesten. Da søknaden om etablering av en vinmonopolbutikk på Hov er etter eget ønske fra kommunen (jfr. kommunestyrets vedtak i sak 92/10), finner rådmannen det naturlig å anbefale søknaden om salgsbevilling fra AS Vinmonopolet. Rådmannen har heller ingen innvendinger til at butikken etableres som selvbetjent. Når det gjelder bevillingsperioden, finner rådmannen det naturlig å legge til grunn av bevillingen gjelder for inneværende periode, dvs. frem til 30.06.2016. Side 24 av 30
Sak 7/14 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 469 Arkivsaksnr.: 14/95 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/14 Formannskapet 12.02.2014 7/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: 1. I medhold av kommunelovens 15 nr. 2, innvilges Anita Steingrimsen (AP) midlertidig fritak for sine verv som folkevalgt representant fra og med 01.01.2014 til og med 30.06.2014. 2. Som følge av midlertidig fritak, foretas det i medhold av kommunelovens 16 nr. 1, følgende midlertidige opprykk for perioden 01.01.2014 30.06.2014: a) Wenche B. Svendstad (AP) rykker opp som midlertidig fast medlem av kommunestyret. Kari Nereng rykker opp som midlertidig 1. varamedlem med tilsvarende opprykk i nummerorden for øvrige varamedlemmer. b) Jon Odden (AP) rykker opp som midlertidig fast medlem av formannskapet. c) Stian Bjerkvold (AP) rykker opp som midlertidig fast medlem av komité for oppvekst, samt samarbeidsutvalget for Vestsida oppvekstsenter. Vedlegg: Ingen Utrykt vedlegg: Søknad om permisjon fra politiske verv fra Anita Steingrimsen (unntatt fra offentlighet 13). Bakgrunn: Anita Steingrimsen (AP) søker om permisjon fra sine politiske verv for perioden 01.01.2014 01.07.2014 av helsemessige årsaker. Steingrimsen har følgende verv som folkevalgt representant: Side 25 av 30
Sak 7/14 Medlem i kommunestyret Medlem i formannskapet Medlem i komité for oppvekst Medlem i samarbeidsutvalget for Vestsida oppvekstsenter Varamedlem for Atle Rune Lynard i samarbeidstuvalget for Fryal skole Varemedlem for Ole Christian Dalby i Heimevernsnemnda I forhold til kommunelovens bestemmelser og gjeldende delegeringsreglement, skal søknad om midleltidig fritak fra vervet som folkevalgt representant avgjøres av kommunestyret. Vurdering: Spørsmålet om uttreden (fritak) av politiske verv i folkevalgte organer er regulert i kommunelovens 15. Spørsmålet om i hvilken utstrekning en folkevalgt etter eget ønske kan gis fritak er omtalt i kommunelovens 15, nr. 2 hvor det heter: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det er altså gitt åpning for å innvilge midlertidig fritak (permisjon). Når det gjelder spørsmålet om hva et kortere tidsom innebærer i forhold til resten av valgperioden, fremgår dette ikke direkte av kommunelovens bestemmelser. I den tidligere kommuneloven var det brukt formuleringen en bestemt tid eller resten av valgperioden. I forarbeidene til kommuneloven (NOU 1990:13) heter det følgende om denne endringen: I forhold til dagens regler i Kommuneloven er adgangen til å frita for en bestemt tid begrenset til fravær for et kortere tidsrom. Hva som er et kortere tidsrom blir det imidlertid i praksis opp til kommunestyret å avgjøre. Poenget med endringen av ordbruken er å fremheve at det må være adgang til å avslå en slik søknad om midlertidig fritak i situasjon hvor dette betyr et sjenerende avbrudd i arbeidet i vedkommende organ, fordi man i en lengre periode må basere seg på møtende vararepresentanter som i sin tur må tre til side når vedkommende medlem kommer tilbake. I kommentarutgaven til den nye kommuneloven (Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt), hevdes det at begrunnelsen som er gitt i forarbeidet ikke er helt klar i forhold til selve lovteksten. Her hevdes det at poenget med endringen av ordbruken må være at søknader som er basert på fritaksgrunner som strekker seg lenger enn til et kortere tidsrom nå vil kunne innvilges for resten av perioden. Videre heter det i nevnte kommentarer: Side 26 av 30
Sak 7/14 Tidligere var nemlig hovedregelen at fritak ikke vilkårlig kunne gis utover den tid hindringen sannsynligvis ville bestå. Det ble likevel antatt at det kunne gis fritak for hele resten av perioden, selv om fritaksgrunnen ikke ville bestå så lenge, dersom forholdene i særlige tilfeller skulle ligge slik an at dette ville være i det kommunale arbeidets interesse. Slik sett medfører altså den nye formuleringen ingen særlig realitetsendringer i forhold til tidligere rett. Når det gjelder spørsmålet om fritaksgrunn relatert til vilkåret uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, er dette i følge kommentarene til kommunelovens bestemmelser knyttet opp mot følgende: Fritaksgrunn vil i førsterekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Som det fremgår av kommuneloven med kommentarer vil avgjørelsen måtte basere seg på en skjønnsmessig vurdering av hva som anses som uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å kunne utøve vervet som folkevalgt representant. Begrunnelsen for søknaden om midlertidig fritak er oppgitt å være helsemessige årsaker, og vurderes derfor å falle inn under kommunelovens bestemmelser om fritaksgrunn. Videre vil den skjønnsmessige vurderingen måtte basere seg på konsekvenser for gjennomføringen av kommunens politiske arbeid da søknaden dreier seg om et midlertidig fritak som vil utløse en ekstra belastning for berørte varamedlemmer, se nedenfor. Når det gjelder spørsmålet om opprykk og nyvalg er dette regulert i kommunelovens 16 hvor det heter: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. Side 27 av 30
Sak 7/14 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Som det fremgår av lovteksten, inneholder denne paragrafen ingen bestemmelser i tilfeller der det dreier seg om midlertidig fritak. I den tidligere nevnte kommentarutgaven til kommuneloven er det med utgangspunkt i spørsmålet om midlertidig utflytting av kommunen gitt følgende omtale: Selv om bestemmelsen taler om endelig uttreden, kan trolig ikke dette praksiseres helt etter ordlyden i alle situasjoner. Jeg tenker da først og fremst på tilfeller der et medlem flytter ut av kommunen. Her kan det være usikkert om dette medfører endelig uttreden, idet vedkommende etter 15 nr. 1 har krav på å tre inn igjen i vervet desom han/hun flytter tilbake til kommunen i løpet av en toårsperiode. Naturligvis kunne en her tenke seg at varamedlemmet fungerte som medlem i to år, og at en først når denne perioden var utløpt uten at medlemmet hadde flyttet tilbake gikk til valg av et nytt medlem. Det kan imidlertid da være så kort igjen av valgperioden at dette virker uhensiktsmessig. Etter min mening taler derfor gode grunner for at en velger nytt medlem allerede når det ordinære medlemmet flytter. Dette medlemskap vil imidlertid da i alle fall foreløpig få karakter av et settemedlemskap, idet det nyvalgte medlemmet må tre ut dersom det ordinære medlemmet kommer tilbake innen den nevnte frist. Er det varamedlemmet som som har vært valgt, synes det rimelig at dette trer tilbake til sitt varamedlemskap. Også ved permisjoner på ubestemt tid for eksempel for å ivareta rikspolitiske verv som statssekretær og lignende taler gode grunner for å praktisere en lignende regel. (Vår understreking). Dersom det innvilges midlertidig fritak, tolker rådmannen bestemmelsene i kommuneloven, jfr. siterte kommentarer, at det som hovedregel vil være bestemmelsen i 16 nr. 1 som her kommer til anvendelse, dvs. at permisjonen betraktes som forfall og at varmedlem innkalles fra samme gruppe noe som i praksis vil innebære at varamedlem blir midlertidig fast møtende representant i så lenge permisjonen varer. Dette vil da gjelde i forholdet til vervet som kommunestyrerepresentant og medlem av komité for oppvekst, jfr. kommunelovens 16 nr. 3. Det vil i så fall bli Wenche B Svenstad som rykker opp som midlertidig medlem til kommunestyret og Stian Bjerkvold som midlertidig medlem til komité for oppvekst. Side 28 av 30
Sak 7/14 Som det fremgår av kommunelovens 16 nr. 3 skal det i utgangspunktet velges midlertidig nye medlemmer i andre folkevalgte organ enn kommunestyret og komiteene. En evt. innvilgelse av midlertidig fritak vil da med henvisning til denne bestemmelsen utløse behov for å vurdere om det skal oppnevnes nye midlertidige settemedlemmer både for formannskapet og samarbeidsutvalgene, jfr. kommentarene til kommunelovens 16 nr. 3. Videre skal en hensynta kjønnssammensettingen. Slik rådmannen tolker kommunelovens 16 nr. 3, er det først ved endelig uttreden at det skal foretas suppleringsvalg til formannskapet. Så lenge det er snakk om midlertidig fritak, mener rådmannen at dette kan betraktes på samme måte som forfall over en viss tid, og at det derfor er naturlig å legge hovedregelen om bruk av varamedlemmer i samsvar med kommunelovens 16 nr. 1 - selv om dette kanskje kan være noe uheldig i forhold til ivaretakelse av kjønnssammensettingen. Når det gjelder samarbeidsutvalgene for skolene og barnehagene, kan ikke rådmannen se at disse utvalgene nødvendigvis har status som folkevalgt organ etter kommunelovens bestemmelser. Rådmannen ser derfor ikke noe til hinder for at også samme fremgangsmåte som for kommunestyret og komité for oppvekst kan benyttes i for disse vervene ved at varamedlemmene tiltrer som midlertidige medlemmer. Det er da Stian Bjerkvold som er oppnevnt som varamedlem i samarbeidsutvalget for Vestsida Oppvekstsenter. Når det gjelder vervene som varamedlem i hhv. samarbeidsutvalget for Fryal skole og Heimevernsnemnda er det ikke oppnevnt flere varamedlemmer. Det vil derfor kunne være et spørsmål om det bør foretas setteoppnevning av nye varamedlemmer for disse to utvalgene. Oppsummering. I utgangspunktet oppfatter rådmannen at behandlingen av denne saken vil måtte basere seg på et politisk skjønn i kommunestyret som i dette tilfellet er tillagt å være det kompetansemessige organet, og har ikke pleid å fremme innstilling. Basert på kommunestyrets praksis og tidligere vedtak i tilsvarende saker, vil rådmannen likevel fremme forslag på innstilling hvor det anbefales å innvilge midlertidig fritak som omsøkt. Dersom det innvilges midlertidig fritak må det samtidig gjøres vedtak om hvordan vervene etter Anita Steingrimsen skal ivaretas. Her anbefaler rådmannen at hovedregelen i samsvar med kommunelovens 16 nr. 1 legges til grunn ved at det det foretas midlertidige opprykk fra oppnevnte/valgte varamedlemmer der dette er mulig. Når det gjelder vervene som varamedlem for samarbeidsutvalget for Fryal skole og Heimevernsnemnda, vurderer rådmannen at så lenge det dreier seg om midlertidig fritak for et halvt år, så anses det ikke som nødvendig å foreta suppleringsvalg for en så vidt kort periode. Side 29 av 30
Sak 8/14 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 17.02.2014 Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Kommunestyret 17.02.2014 Innstilling: Kommunestyret tar referatsakene til etterretning. Vedlegg: Protokoll fra kommunestyrets møte 16.12.2013 (finnes på ipad på det aktuelle møtet) Bakgrunn: Det fremmes følgende referatsaker til behandling: 1. Protokoll fra kommunestyrets møte 16.12.2013 Vurdering: Rådmannen har ingen tilføyelser. Side 30 av 30