Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. TILLEGGSSAKER Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 100/13 12/1585 SØKNAD OM MIDLER TIL HESTEBEITE 101/13 13/1191 SØKNAD OM PERMISJON FRA TILLITSVERV SOM FOLKEVALGT Hov, 23.august 2013 Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 Sak 100/13 SØKNAD OM MIDLER TIL HESTEBEITE Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 V47 Arkivsaksnr.: 12/1585 Saksnr.: Utvalg Møtedato 284/12 Formannskapet /13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar: Å bevilge inntill kroner som støtte til inngjerding av kommunal landbrukseiendom. Utbetaling av tilskuddet skjer med 50 % av godkjent kostnad, dog maksimalt kroner, som er tilskuddsbeløpet. Det må framlegges rapport med dokumentasjon på utgifter og egeninnsats. Bevilgningen belastes post og finansieres ved bruk av leieinntekter fra kommunens jordbrukseiendommer (drift). Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 284/12 Behandling: Kai W. Evensen foreslo å utsette saken. Evensens forslag ble vedtatt mot 1 stemme. Vedtak: Formannskapet vedtar å utsette saken. Vedlegg: Ingen vedlegg Bakgrunn: Formannskapet godkjente i sak 57/12 å inngå en 10- årig jordleiekontrakt med Hans Petter Sørhagen for de kommunalt eide eiendommene GBNR 63/35 og 39 på til sammen 25 dekar, og med en årlig leiepris på 500 kroner. Til grunn for denne leieprisen og avtalen lå at Sørhagen skulle søke kommunen om SMIL midler til støtte for å få inngjerdet og ryddet området som har vokst igjen over flere år. Side 2 av 11

3 Sak 100/13 I formannskapets første behandling av saken FSK 284/12 var det to punkt å ta stilling til; det ene var om Sørhagen kunne få kjøpe arealene han i dag leier, det andre var om han kunne få støtte fra næringsfond til inngjerding, siden SMIL midlene ikke ble innvilget av fylkesmannen (kommunen kunne ikke behandle SMIL søknaden som eier av arealene). Saken ble vedtatt utsatt i møtet den Sørhagen har i mellomtid fått kjøpe areal til oppsetting av stallbygging fra naboeiendommen. Kommunen mente at det da kunne være grunnlag for å søke på nytt om SMIL midler, siden eiendommen nå er lagt til rette for landbruksdrift. SMIL- søknad ble igjen sendt til Fylkesmannens landbruksavdeling våren 2013, som igjen mente at det ikke var grunnlag for å gi dispensasjon til dette tiltaket pga at eiendommen fortsatt ikke er landbrukseiendom, og at det ikke foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon. Sørhagen trekker ønsket om å kjøpe arealene han i dag leier. Sørhagen ønsker imidlertid at søknaden om støtte til inngjerding av kommunens landbrukseiendommer GBNR 63/35 og 39 behandles på nytt. Kostnadene som legges til grunn i søknaden bygger på godkjente enhetskostnader for SMIL ordningen. Summen på kroner framkommer slik: Gjerde og materiellkostnad kroner uten mva Egeninnsats 250 kr pr time * 44 timer = kroner uten mva Det søkes om 50 % som tilsvarer kroner i støtte til inngjerding og rydding av til sammen 25 dekar dyrka mark. Side 3 av 11

4 Sak 100/13 Kartet viser det utleide området vest for Sørhågåvegen i Fall, med heltrukken rød strek. Gjerdetraseen er vist med stiplet linje. Området med mørkegul farge er eksisterende boligfelt, mens den lysegule fargen viser området med formål framtidig boligfelt. Området ble leid ut til beiting fordi dette er et fint vedlikeholdstiltak på områder som er avsatt til bebyggelse, men hvor det enda ikke er gjort reguleringer og startet med bygging. Jordloven/skogloven gjelder for områder regulert til boligformål fram til den dagen utbyggingen tar til. I tillegg til vedlikeholdet får kommunen oppfylt driveplikten på dyrka mark gjennom utleie til beite. Det er viktig at kommunen går foran med et godt eksempel på driveplikt når det er kommunen selv som skal se til at andre jordeiere besørger sin driveplikt. Ved utleie av dyrka mark, som har vært ute av drift, er det vanlig at eier og leier deler på kostnadene med å sette i stand arealene. Fra administrasjonen var dette tenkt løst gjennom å yte SMIL tilskudd på 50 % (Spesielle Miljøtilskud I Landbruket) til inngjerding og rydding, da gjenngrodd beitemark er tiltak som Søndre Land kommune prioriterer høyt i sin SMIL - strategi. Fylkesmannen behandlet søknadene, da dette gjaldt SMIL- midler til kommunens egen eiendom. Fylkesmannen tolker regelverket på strengeste måte, og ville ikke gi SMIL- midler til Sørhagen, fordi han ikke bor på landbrukseiendom. Side 4 av 11

5 Sak 100/13 Vurdering: Det er flere forhold som taler til fordel for å støtte rydding og inngjerding av området som omsøkt: 1. Det er uvanlig at det ikke avtales kompensasjon for investeringer som leietager gjør på utleiers eiendom (rydding og inngjerding). I dette tilfellet var SMIL- midlene tiltenkt denne rollen. Dersom kommunen ikke støtter gjerdingen kan gjerdet rundt den kommunale eiendommen kreves innløst av leier når kontrakten opphører, eller leier kan kreve omforhandling av leiekontrakt for å få kompensert for investeringene. Det er ikke rimelig å gjøre investeringer opp mot kroner for leietager av 25 dekar gjengrodd dyrka mark, uten at grunneier er med på å finansiere dette på en eller annen måte. 2. Vi har eksempel på at kommunal støtte er gitt til lignende tiltak. Dette gjelder skjøtsel av gjenngrodd beitemark eid av Nils Kr Blom, for å gjenskape utsikt for Rødbergenga kommunale boligfelt. Her ble det gitt SMIL- midler, kommunal arbeidsinnsats med to mann i flere uker, samt at kommunen betalte for hogst i området. Formålet var da å gjøre området om til beitemark slik at det kunne vedlikeholdes med beiting. 3. En inngjerding gjør at kommunen slipper egeninnsats for å holde vegetasjonen nede, samt at kommunen overholder driveplikten på dyrka mark etter jordloven. Siden Fylkesmannen mener at inngjerding av beite ikke støttes av SMIL ordningen, fordi Sørhagen ikke eier en landbrukseiendom, mener administrasjonen at Søndre Land kommune som eier av landbrukseiendommene bør støtte tiltaket. Støtten er foreslått gitt tilsvarende det SMIL ordningen ville gitt til rydding og inngjerding av kommunal eiendom med hovedformål og sørge for at driveplikten overholdes, dernest at kulturlandskapet holdes ved like og til slutt at utsikten for boligfeltet bedres. Kan vi bruke næringsfond? 1-1 Næringsfondet skal nyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Fondet kan også nyttes til infrastrukturtiltak, herunder tilrettelegging av kommunale næringsarealer og vannforsyning. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner skal prioriteres 1-2 Eksempler på prosjekter som kan støttes fra det kommunale næringsfondet: Kommunalt tiltaksarbeid, for eksempel regionalt samarbeid, etableringsopplæring, samarbeid skole/næringsliv, stedsutvikling og ulike utredninger/analyser. 3-4 Fondsstyret avgjør selv, på grunnlag av en kvalitetsmessig vurdering, hvilke prosjekter som skal støttes fra næringsfondet. Prosjektene skal vurderes i forhold til de prioriterte satsingsområdene i kommunens næringsplan Tolking av infrastrukturtiltak i 1-1 må til for å avgjøre om næringsfond kan nyttes til inngjerding av kommunal eiendom. Hvis området hadde hatt arelformål næring ville gjerdet klart Side 5 av 11

6 Sak 100/13 kunne vært et tilretteleggingstiltak for å holde vegetasjonen nede. Siden arealet er regulert til framtidig bolig vil man antagelig strekke tolkingen av infrastrukturtiltak ved å nytte midlene til inngjerding av et framtidig boligfelt. Et tilskudd på 50 % av godkjente kostnader vil være innenfor rammen av næringsfond. Kommunens næringsplan vurderes å være forretningsplanen til Opptur. I forretningsplanen legges det vekt på bolyst. Dette tiltaket fremmer bolyst for en ung, tilflyttet familie med to barn. I tillegg sørger tiltaket for levende kulturlandskap i etablert boligfelt, noe som også vil øke bolyst for et større antall familier. Alternative løsninger kan være: Det gis mindre tilskudd enn 50 % til tiltaket, f eks 40 % tilskudd som tilsvarer kroner. Det gis ikke tilskudd til tiltaket fra næringsfond fordi man ikke ønsker å strekke tolkningen utover det som direkte kan knyttes til næringsformål. Tilskuddet til gjerding gis over driftsbudsjettet til lokalsamfunn/arealforvaltning/ landbruk der jordleieinntektene bokføres inn. Jordleieinntekter i 2013 beløper seg til kroner. Det gis ikke tilskudd til tiltaket. Side 6 av 11

7 Sak 101/13 SØKNAD OM PERMISJON FRA TILLITSVERV SOM FOLKEVALGT Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/1191 Saksnr.: Utvalg Møtedato 101/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Silje Hauger Granheim (Felleslista/SP) søker i epost av om permisjon (midlertidig fritak) fra sine kommunale verv som folkevalgt i Søndre Land kommune fra og med til sommeren 2014 pga skolegang. Søknaden er begrunnet med at hun ønsker å fokusere fullt og helt på skolen og ser ikke dette som mulig å kombinere med utførelsen av sine verv som folkevalgt i kommunen. Granheim har følgende verv som folkevalgt representant: Medlem i kommunestyret Medlem i komité for oppvekst Medlem i samarbeidsutvalget for Land Montessorriskole Medlem i samarbeidsutvalget for Trevatn barnehage I forhold til kommunelovens bestemmelser og gjeldende delegeringsreglement, skal søknad om midleltidig fritak fra vervet som folkevalgt representant avgjøres av kommunestyret. Side 7 av 11

8 Sak 101/13 Vurdering: Spørsmålet om uttreden (fritak) av politiske verv i folkevalgte organer er regulert i kommunelovens 15. Spørsmålet om i hvilken utstrekning en folkevalgt etter eget ønske kan gis fritak er omtalt i kommunelovens 15, nr. 2 hvor det heter: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det er altså gitt åpning for å innvilge midlertidig fritak (permisjon). Når det gjelder spørsmålet om hva et kortere tidsom innebærer i forhold til resten av valgperioden, fremgår dette ikke direkte av kommunelovens bestemmelser. I den tidligere kommuneloven var det brukt formuleringen en bestemt tid eller resten av valgperioden. I forarbeidene til kommuneloven (NOU 1990:13) heter det følgende om denne endringen: I forhold til dagens regler i Kommuneloven er adgangen til å frita for en bestemt tid begrenset til fravær for et kortere tidsrom. Hva som er et kortere tidsrom blir det imidlertid i praksis opp til kommunestyret å avgjøre. Poenget med endringen av ordbruken er å fremheve at det må være adgang til å avslå en slik søknad om midlertidig fritak i situasjon hvor dette betyr et sjenerende avbrudd i arbeidet i vedkommende organ, fordi man i en lengre periode må basere seg på møtende vararepresentanter som i sin tur må tre til side når vedkommende medlem kommer tilbake. I kommentarutgaven til den nye kommuneloven (Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt), hevdes det at begrunnelsen som er gitt i forarbeidet ikke er helt klar i forhold til selve lovteksten. Her hevdes det at poenget med endringen av ordbruken må være at søknader som er basert på fritaksgrunner som strekker seg lenger enn til et kortere tidsrom nå vil kunne innvilges for resten av perioden. Videre heter det i nevnte kommentarer: Tidligere var nemlig hovedregelen at fritak ikke vilkårlig kunne gis utover den tid hindringen sannsynligvis ville bestå. Det ble likevel antatt at det kunne gis fritak for hele resten av perioden, selv om fritaksgrunnen ikke ville bestå så lenge, dersom forholdene i særlige tilfeller skulle ligge slik an at dette ville være i det kommunale arbeidets interesse. Slik sett medfører altså den nye formuleringen ingen særlig realitetsendringer i forhold til tidligere rett. Når det gjelder spørsmålet om fritaksgrunn relatert til vilkåret uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, er dette i følge kommentarene til kommunelovens bestemmelser knyttet opp mot følgende: Fritaksgrunn vil i førsterekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Side 8 av 11

9 Sak 101/13 Som det fremgår av kommuneloven med kommentarer vil avgjørelsen måtte basere seg på en skjønnsmessig vurdering av hva som anses som uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å kunne utøve vervet som folkevalgt representant. Begrunnelsen for søknaden om midlertidig fritak vurderes i dette tilfelle verken å være av helsemessige årsaker eller andre velferdsgrunner, men relatert til arbeidsforholdene som følge av heltidsstudie. Videre vil den skjønnsmessige vurderingen måtte basere seg på konsekvenser for gjennomføringen av kommunens politiske arbeid da søknaden dreier seg om et midlertidig fritak som vil utløse en ekstra belastning for berørte varamedlemmer, se nedenfor. Når det gjelder spørsmålet om opprykk og nyvalg er dette regulert i kommunelovens 16 hvor det heter: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Side 9 av 11

10 Sak 101/13 Som det fremgår av lovteksten, inneholder denne paragrafen ingen bestemmelser i tilfeller der det dreier seg om midlertidig fritak. I den tidligere nevnte kommentarutgaven til kommuneloven er det med utgangspunkt i spørsmålet om midlertidig utflytting av kommunen gitt følgende omtale: Selv om bestemmelsen taler om endelig uttreden, kan trolig ikke dette praksiseres helt etter ordlyden i alle situasjoner. Jeg tenker da først og fremst på tilfeller der et medlem flytter ut av kommunen. Her kan det være usikkert om dette medfører endelig uttreden, idet vedkommende etter 15 nr. 1 har krav på å tre inn igjen i vervet desom han/hun flytter tilbake til kommunen i løpet av en toårsperiode. Naturligvis kunne en her tenke seg at varamedlemmet fungerte som medlem i to år, og at en først når denne perioden var utløpt uten at medlemmet hadde flyttet tilbake gikk til valg av et nytt medlem. Det kan imidlertid da være så kort igjen av valgperioden at dette virker uhensiktsmessig. Etter min mening taler derfor gode grunner for at en velger nytt medlem allerede når det ordinære medlemmet flytter. Dette medlemskap vil imidlertid da i alle fall foreløpig få karakter av et settemedlemskap, idet det nyvalgte medlemmet må tre ut dersom det ordinære medlemmet kommer tilbake innen den nevnte frist. Er det varamedlemmet som som har vært valgt, synes det rimelig at dette trer tilbake til sitt varamedlemskap. Også ved permisjoner på ubestemt tid for eksempel for å ivareta rikspolitiske verv som statssekretær og lignende taler gode grunner for å praktisere en lignende regel. (Vår understreking). Dersom det innvilges midlertidig fritak, tolker rådmannen bestemmelsene i kommuneloven, jfr. siterte kommentarer, at det som hovedregel vil være bestemmelsen i 16 nr. 1 som her kommer til anvendelse, dvs. at permisjonen betraktes som forfall og at varmedlem innkalles fra samme gruppe noe som i praksis vil innebære at varamedlem blir midlertidig fast møtende representant i så lenge permisjonen varer. Dette vil da gjelde i forholdet til vervet som kommunestyrerepresentant og medlem av komité for oppvekst, jfr. kommunelovens 16 nr. 3. Det vil i så fall bli Roger Kongolo Matungulu som rykker opp som midlertidig medlem til kommunestyret og Hilde Røstad som midlertidig medlem til komité for oppvekst. Som det fremgår av kommunelovens 16 nr. 3 skal det i utgangspunktet velges midlertidig nye medlemmer i andre folkevalgte organ enn kommunestyret og komiteene. En evt. innvilgelse av midlertidig fritak vil da med henvisning til denne bestemmelsen utløse behov for å vurdere om det skal oppnevnes nye midlertidige settemedlemmer for de aktuelle samarbeidsutvalgene, jfr. kommentarene til kommunelovens 16 nr. 3. På den annen side, kan ikke rådmannen se at samarbeidsutvalgene for skolene og barnehagene nødvendigvis har status som folkevalgt organ etter kommunelovens bestemmelser. Rådmannen ser derfor ikke noe til hinder for at også samme fremgangsmåte som for kommunestyret og komité for oppvekst kan benyttes i for disse to vervene ved at varamedlemmene tiltrer som midlertidige medlemmer. Det er hhv. Roger Kongolo Matungulu og Magna Svendsen som er oppnevnt som varamedlemmer fra opposisjonen til disse utvalgene. Side 10 av 11

11 Sak 101/13 Oppsummering. Da rådmannen oppfatter at behandlingen av denne saken vil måtte basere seg på et politisk skjønn i kommunestyret som i dette tilfellet er tillagt å være det kompetansemessige organet, legges saken fram uten innstilling. Dersom det innvilges midlertidig fritak må det samtidig gjøres vedtak om hvordan vervene etter Silje Hauger Granheim skal ivaretas, jfr. rådmannens vurderinger og anbefalinger mht midlertidig opprykk for de respektive varamedlemmene. Side 11 av 11