INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER Spekters samferdselskonferanse 25. april 2013 Dag Falk-Petersen Konsernsjef Avinor
Innhold Avinors rolle i NTP Avinors investeringsplaner Avinor ift jernbane og veg Samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi Sentrale strøk Perifere strøk Konklusjon, oppsummering
Avinors rolle i NTP Avinor er organisert som et aksjeselskap Selvfinansiert gjennom trafikkinntekter og kommersielle inntekter blir ikke vedtatt i Nasjonal transportplan. Avklaringer spesielt mht styrking av egenkapital er det vist til Eiermeldingen Planen inneholder kun få sentrale prioriteringer for Avinor
Avinors rolle i NTP Avinor deltar i NTP-samarbeidet for å: Redegjøre for luftfartens betydning, og dens rolle ift andre transportmidler Redegjøre for «Avinor-modellen», økonomiske situasjon og prioriteringer Understreke nødvendigheten av investeringer og kapasitetsutvidelser ved de største lufthavnene (3. rullebane OSL) Avklare tilbringertransport og vegtilknytning til lufthavnene Redegjøre for hva vi får til på miljøsiden Vise at Avinors investeringer er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin God arena for faglig utvikling og erfaringsutveksling
Avinors investeringsplaner Største igangsatte prosjek-tet: Utvidet terminalkapasitet på Gardermoen. Plan-lagt ferdig 2 kv 2017 Største ikke-igangsatte prosjekt: Utvidet terminalkapasitet på Flesland, ny terminal, planlagt ferdig 2016-17 Behov for kapasitetsøkende tiltak også på Sola, og Værnes.
Avinors investeringsplaner Tunge investeringer på b.la annet på Kjevik og Kvernberget Flysikringstjenesten står overfor store utfordringer som følge av EUs etab-lering av et felleseuropeisk luftrom: Det inves-teres i ny system-teknologi Eldre radar-infrastruktur fases ut Avinor anmoder om emisjon for å løse samfunnsoppdraget, Bl.annet terminal Bergen Utvikle regional konkurransekraft Lufthavn på Helgeland og Lofoten
Investeringer: snitt 4 mrd kr per år fram mot 2020
Investeringsnivået medfører økt låneopptak og utfordrer krav til EK
Samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekt Kapasitetsutvidelser på større lufthavner eks Bergen MF har sett på kapasitetsinvesteringer, særlig T3, i et 25 års perspektiv Kilde: Møreforsking Nytte/kost element Mill kr Yrkesreiser * 7 596 Fritidsreiser * 943 Sum sparte generaliserte reisekost 8 539 Unngåtte forsinkelser passasjerer 145 Ulykkeskostnader 1 000 Utslipp til luft** -420 Investeringskostnader for Avinor -4 265 Netto nåverdi (NNV) diskontert 4 999 * Verdien av spart reisetid og reisekostnad ift alternativene bil, tog el annen flyplass Selv om investeringen er over 4 mrd kr, har den god bedriftsøkonomi: - økning både i trafikk- og kommersielle inntekter - utfordringen er rett timing av kapasitetsinvesteringer
NTP: Samfunnsøkonomisk lønnsomme og bedriftsøkonomisk ulønnsomme prosjekt Eksempel: 2 nye flyplasser i Nordland (Polarsirkelen og Gimsøy) Høy trafikkantnytte (2 mrd kr) fordi passasjerene får tilgang på direkterute til Oslo og lavere billettpriser Lavere kostnader til å produsere flyruter (større fly og lengre hopp) Lavere statlige utgifter til FOT-ruter Negativ nytte for Avinor Stor investering, 1 mrd kr + Kun sparte driftsutgifter hvis 3 flyplasser (a 27 mill kr i driftskost) kan erstattes med en stor flyplass med 70-75 mill kr i driftskostnad Krever ekstraordinær finansiering om de skal realiseres
Samfunnsøkonomisk nytte - Helgeland 2500 2000 1500 1000 500 0 SSJ+ PLU kun SSJ kun PLU -500-1000 -1500-2000
Sammenlikning med investeringer i veg og bane Veg og bane har ikke samme krav til bedriftsøkonomisk lønnsomhet Veg og bane har ofte svakere beregenet samfunnsøkonomisk lønnsomhet Men utløser andre behov Nødvendig av andre årsaker Sikkerhetskrav (rassikring mm)
Sammenlikning med investeringer i veg og bane Luftfart har full brukerbetaling, veg og bane har lavere brukerbetaling Avinor må ta hensyn til flyselskapenes betalingsevne Investeringer i veg og bane i NTP 2014-2023, opptrapping i slutten av perioden, snitt tiårsperioden: Veg 16,4 mrd kr per år, Bane 9,2 mrd kr per år
Biodrivstoffproduksjon til luftfart i Norge Mulig Bærekraftig Konkurransedyktig pris i 2020-25 Avinor går inn med inntil 100 millioner kroner over en 10-årsperiode i ulike prosjekter og utredninger som kan bidra til å realisere biodrivstoffproduksjon til norsk luftfart
Oppsummering, konklusjon Avinors investeringer er ikke en del av NTP Luftfartsprosjekter er ofte svært samfunnsøkonomisk lønnsomme Normalt mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn veg og bane Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten avhenger kundegrunnlaget, ofte mest lønnsomt hvis det er mange passasjerer En ny stor lufthavn må normalt erstatte tre mindre lufthavner for å oppnå lavere driftskostnader, tillegg skal selv investeringen forsvares Biodrivstoff konkurransedyktig om få år
Takk for meg!