ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Dato: 31.03.2016 Tidspunkt: 09:00 NB: Nytt tidspunkt! Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde via webskjema på kommunen si nettside. Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling. Agenda: Kl 09.00-12.00: Kl 12.00-12.30: Kl 12.30: Kommunestyremøte Pause Orentering frå LVK (Landssamanslutninga av Vassdragskommunar)
SAKSLISTE: Saksnr.: PS 16/20 PS 16/21 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Referatsaker RS 16/15 Nyhetsbrev fra KS nr 3/2016 RS 16/16 RS 16/17 Melding om vedtak i sak 3/16: Kommunens eierrolle - Eierskapsmelding Styremøte protokoll 10 februar - IATA RS 16/18 Protokoll representantskapsmøte 17.11.15 RS 16/19 Protokoll fra Åmli kontrollutvalg 15.02.16 RS 16/20 RS 16/21 PS 16/22 DS 16/33 DS 16/34 DS 16/35 Melding om vedtak i sak 6/16: Årsmelding 2015 for kontrollutvalget i Åmli kommune Melding om vedtak i sak 2/16: Orientering om arbeidsmiljø ved teknisk avdeling Delegerte vedtak Frådeling gnr. 7 bnr. 1 - tilleggesareal til 7/49 - Tom Arild Austenå - innvilga. Svar på søknad om fra deling av eiendom gnr 29, bnr 10. - innvilget Svar på søknad om deling av grunneiendom, festetomt 44/22/51 omgjort til selvstendig enhet. - innvilget DS 16/36 Gjentatt søknad om tre boenheter på Jokertaket - gnr 40 bnr 5 DS 16/37 DS 16/38 DS 16/39 Svar på søknad om byggetillatelse for ny hytte på Hillestadheia, gnr. 9, bnr 121. - Innvilget Svar på søknad om Campinghytter på Pan Garden as gnr. 43 bnr. 115 - innvilget Svar på søknad om igangsetting av VVA Negaarden boligfelt. DS 16/40 Innvilget skjenkebevilling - enkeltanledning - "Påskefest" på Valhall 24.3.2016 DS 16/41 Innvilget skjenkebevilling - enkeltanledning "Pub kveld" 25.-26.3.2016 - Dølemo Mat AS DS 16/42 Innvilget skjenkebevilling - enkeltanledning - Åmli musikkfestival,"heimover" - 10.-11. juni 2016 PS 16/23 PS 16/24 PS 16/25 Søknad om konsesjon på gnr 7 bnr 63 - Kjetil Olstad Behandling av klage på vedtak i sak 15/153 - søknad om endra konsesjonsvilkår gnr 22 bnr 1 i Åmli kommune Oppstart av arbeidet med næringsplan for Åmli kommune PS 16/26 Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021 PS 16/27 Trafikksikringsplan for Åmli kommune 2016-2020 PS 16/28 PS 16/29 ME 16/4 PS 16/30 Kommunens eierrolle - Eierskapsmelding Melding til kommunestyret Melding til kommunestyret; Svar på spørsmål i møtet 25. feb. 2016 om mottakskanaler for e-faktura. Forespurnad/interpellasjon
PS 16/20 Godkjenning av protokoll frå forrige møte
PS 16/21 Referatsaker
RS 16/15 Nyhetsbrev fra KS nr 3/2016
RS 16/16 Melding om vedtak i sak 3/16: Kommunens eierrolle - Eierskapsmelding
RS 16/17 Styremøte protokoll 10 februar - IATA
RS 16/18 Protokoll representantskapsmøte 17.11.15
RS 16/19 Protokoll fra Åmli kontrollutvalg 15.02.16
RS 16/20 Melding om vedtak i sak 6/16: Årsmelding 2015 for kontrollutvalget i Åmli kommune
RS 16/21 Melding om vedtak i sak 2/16: Orientering om arbeidsmiljø ved teknisk avdeling
PS 16/22 Delegerte vedtak
DS 16/33 Frådeling gnr. 7 bnr. 1 - tilleggesareal til 7/49 - Tom Arild Austenå - innvilga.
DS 16/34 Svar på søknad om fra deling av eiendom gnr 29, bnr 10. - innvilget
DS 16/35 Svar på søknad om deling av grunneiendom, festetomt 44/22/51 omgjort til selvstendig enhet. - innvilget
DS 16/36 Gjentatt søknad om tre boenheter på Jokertaket - gnr 40 bnr 5
DS 16/37 Svar på søknad om byggetillatelse for ny hytte på Hillestadheia, gnr. 9, bnr 121. - Innvilget
DS 16/38 Svar på søknad om Campinghytter på Pan Garden as gnr. 43 bnr. 115 - innvilget
DS 16/39 Svar på søknad om igangsetting av VVA Negaarden boligfelt.
DS 16/40 Innvilget skjenkebevilling - enkeltanledning - "Påskefest" på Valhall 24.3.2016
DS 16/41 Innvilget skjenkebevilling - enkeltanledning "Pub kveld" 25.-26.3.2016 - Dølemo Mat AS
DS 16/42 Innvilget skjenkebevilling - enkeltanledning - Åmli musikkfestival,"heimover" - 10.-11. juni 2016
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/23 31.03.2016 Kommunestyret Arkivref: 2016/269-2 Saksbeh.: Kari Hagelia Olstad, Jordbruks- og næringsrådgjevar Eining: Samfunn Dir.tlf.: 37185252 E-post: kari.hagelia.olstad@amli.kommune.no Saksordførar: Bjørn Gunnar Baas Søknad om konsesjon på gnr 7 bnr 63 - Kjetil Olstad RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Kjetil Olstad får konsesjon på gnr 7 bnr 63. Det er eit vilkår at arealet blir lagt til hovudbruket Austenå gnr 7 bnr 3. Vedtaket gjort med heimel i konsesjonslova 1 og 9. Saksnr: 2016/269-2 Dato: 03.03.2016 Saksframlegg: Søknad om konsesjon på gnr 7 bnr 63 - Kjetil Olstad Side 1 av 2
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Svar på behandling av søknad om fradeling av landbruksareal gnr.7 bnr.1 2 Konsesjonssøknad - Kjetil Olstad SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Saksdokument knytt til journalpost 2015/886. KORT OM SAKA: Kjetil Olstad søker konsesjon på eigedomen gnr 7 bnr 63. Dette er eit ubebygd areal. Arealet er skilt ut frå gnr 7 bnr 1, eigar Tom Arild Austenå. Arealet er totalt 15 da der 4,4 da er jordbruksareal, 7 da produktiv skog og resten anna areal bl.a veg. Søknad om frådeling er behandla og godkjend etter jordlova og plan- og bygningslova i Planutvalet 7.12.2015, Gnr 7 bnr 63 er eit midlertidig matrikkelnummer. Vilkår for frådelinga var at arealet skulle leggast til gnr 7 bnr 3, hovudbruket til Kjetil Olstad. MERKNADER/VURDERING: Tidlegare vedtak i delingssøknaden legg grunnlaget for vidare sal og konsesjonsbehandling. Saka er å rekne som ein formalitet, men må likevel behandlast etter konsesjonslova. Erverv av ubebygd eigedom med areal over 2 daa er konsesjonspliktig. Pris på ubebygd areal skal også vurderast. Kjetil Olstad eig Austenå gnr 7 bnr 3 og Steinkyrkje (på Øvre Ramse) gnr 11 bnr 9. Han har tidlegare leigd det arealet han nå kjøper som tilleggsjord. Gardsdrifta på Austenå er sauehald med om lag 180 vinterfora sau og 12-13 ammekyr. Familien har nettopp fullført ei oppgradering og framtidsretta utbygging av driftsbygningen. Bygningen blir trekt fram som eit godt døme i fagmiljøa. Konsesjonslova har som føremål ( 1) å regulere og kontrollere omsetninga av fast eigedom for å oppnå eit effektivt vern om landbrukets produksjonsareal og slike eigar- og bruksforhold som er mest gagnlege for samfunnet. Ved avgjerd i konsesjonssøknader der ervervet skal nyttast til landbruksføremål ( 9)skal det leggast særleg vekt på om ervervet vil gje ei driftsmessig god løysing og omsynet til heilheitleg ressursforvaltning og kulturlandskapet. Prisen er avtalt til kr 70.000. Denne må vurderast opp mot Rundskriv M-3/2002 berekna ut frå avkastningsverdi for jord- og skogbruksareal. Pris på jordbruksareal, ut frå avkastning, varierer frå 3000kr om lag kr 5000 pr da. Verdi av 4,5 da jordbruksareal = kr 18.000 For skogbruksarealet legg ein til grunn ei ståande kubikkmasse på 120kbm med nettoverdi på kr 150 pr kbm Verdi av skogbruksareal = kr 18.000 Verdi av grunn = kr 20.000 Sum verdi av totalarealet med dei forutsetningane ein har lagt til grunn ovanfor: kr 56.000. Ramme for eventuelt tillegg i forhold til vanleg avkastningsverdi kan fastsettast med inntil 50% for jordbruksarealet. Innan ramma på 50% må tillegg vurderast i kvar sak. For små areal som er gunstige arronderingsmessig, kan det aksepterast høgare tillegg enn 50% av vanleg avkastningsverdi. I dette høvet, med ein god arronderingsgevinst, er det fullt mogleg å auke verdien av jordbruksarealet med 50%; kr 9.000. Tar ein også omsyn til veg og tomteverdi, er den avtalte prisen forsvarleg. Ervervet samsvarar godt med konsesjonslovas føremål og intensjon. Saksnr: 2016/269-2 Dato: 03.03.2016 Saksframlegg: Søknad om konsesjon på gnr 7 bnr 63 - Kjetil Olstad Side 2 av 2
Adresse: Gata 5, 4865 Åmli Telefon: 37 18 52 00 E-post: post@amli.kommune.no Org.nr.: 864 965 962 Bank: 2821.07.04800 Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Tom Arild Austenå Saksbeh.: Ida Karlstrøm Direkte tlf.: 37185252 E-post: ida.karlstrom@amli.kommune.no Vår ref.: 2015/886-6 Lnr.: 7304/2015 Dato: 08.12.2015 Svar på behandling av søknad om fradeling av landbruksareal gnr.7 bnr.1 Vedlagt følger saksutredning for fradeling av landbruksareal. Ny eier må nå søke konsesjon på arealet og bør deretter tinglyse dokumentet. Ta kontakt med Karstein Vaule i Åmli kommune for oppmåling. Med helsing Ida Karlstrøm Jordbruksrådgjevar Likelydande brev sendt til eksterne mottakarar: Tom Arild Austenå Kopi til eksterne mottakarar: Kjetil Olstad Kopi til interne mottakarar: Karstein Vaule Plan- og næringsavdelinga
Opplysning om klageadgang SAK: 42/2015 DELEGERT SAK ÅMLI KOMMUNESTYRE Etter reglane i forvaltningslova, kapittel VI, er det for partane (eller andre med rettsleg klageinteresse) høve til å klage over vedtak fatta av offentleg forvaltningsorgan. Ei eventuell klage vil i saka det her gjeld skal stilast til Fylkesmannens landbruksavdeling, Postboks 788 Stoa, 4809 ARENDAL Klaga skal sendast via organet som fatta vedtaket. Det vil i dette tilfellet seie: Åmli kommune v/planutvalget Gata 5 4865 ÅMLI Dette organet kan ta omsyn til klaga og eventuelt gjere om vedtaket, eller det kan uttale seg til klaga og deretter sende den vidare til klageorganet for endeleg avgjerd. Klaga må vere postlagt, eller overlevert, innan 3 veker frå meldinga om vedtaket er motteke. I særlege høve, og etter reglane i forvaltningslova, kan klagefristen bli forlenga, og klaga teke opp til behandling sjølv om fristen er gått ut. KRAV TIL KLAGA: Klaga må vere skriftleg og nemne kva for eit vedtak klaga gjeld Klaga må nemne kva det i vedtaket blir klaga på Klaga må nemne dei endringane ein ønskjer i vedtaket Klaga bør vere grunngjeven Klaga må vere underteikna av klagaren eller hans/hennar fullmektig Med visse atterhald, har ein part rett til å gjere seg kjend med dokumenta i saka, jfr. forvaltningslova 18 og 19. Det er høve til å be om at eit vedtak ikkje blir sett i verk før klagefristen er gått ut, evt. klagespørsmålet er avgjort. Svar på behandling av søknad om fradeling av landbruksareal gnr.7 bnr.1 Vår ref: 2015/886-6 Side 2 av 5
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 15/38 07.12.2015 Planutvalet Arkivref: 2015/886-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252 E-post: ida.karlstrom@amli.kommune.no Saksordførar: # Behandling av søknad om fradeling av landbruksareal gnr.7 bnr.1 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune godkjenner fradeling av 15 daa landbruksareal fra gnr.7 bnr.1, som kart/bilde i søknad viser. Det settes vilkår om at arealet blir lagt til gnr.7 bnr.3. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykket bort. Vedtaket er gjort med hjemmel i jordlova 1 og 12, samt Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling BEHANDLING I PLANUTVALET DEN 07.12.2015 Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. VEDTAK I PLANUTVALET DEN 07.12.2015: Åmli kommune godkjenner fradeling av 15 daa landbruksareal fra gnr.7 bnr.1, som kart/bilde i søknad viser. Det settes vilkår om at arealet blir lagt til gnr.7 bnr.3. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykket bort. Vedtaket er gjort med hjemmel i jordlova 1 og 12, samt Rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling Svar på behandling av søknad om fradeling av landbruksareal gnr.7 bnr.1 Vår ref: 2015/886-6 Side 3 av 5
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: # KORT OM SAKA: Tom Arild Austenå eier gården Oppigard på Austenå i Tovdal. Eiendommen er på over 11000 daa, hvorav 48 daa er fulldyrka jord som pdd leies ut til gårdbrukere i Tovdal. Resten av eiendommen består av skog av ulik bonitet samt noe skrinn fastmark. Gårdstunet består av flere hus; Våningshus fra 1872, driftsbygning fra 1920, samt eldhus, uthus og stolpehus. Kjetil Olstad leier 10 daa av den fulldyrka jorda, hvorav 4,4 daa ligger tett inntil tunet hans. Han har i tillegg gårdsveien gjennom eiendommen til 7/1. Det er nå ønske om å dele 15 daa fra 7/1 og legge dette til som tilleggsareal til Kjetil Olstads eiendom 7/3, og dermed også få en god arronderingsmessig løsning for gårdsbruk 7/3, se kart under: Landbrukseiendom 7/3 Bilde: 1 Kart/bilde fra søknad: Rosa linje er eiendomsgrense til 7/1. Blått markert område er arealet som er søkt fradelt, og deretter skal legges til 7/3. Svar på behandling av søknad om fradeling av landbruksareal gnr.7 bnr.1 Vår ref: 2015/886-6 Side 4 av 5
MERKNADER/VURDERING: Jordloven 12 sier : Deling av eiendom som er nytta eller kan nyttast til jordbruks eller skogbruk må godkjennast av departementet. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsyne til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Formålet med delingsbestemmelsene er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Formålet med fradeling i denne saken er at eier av landbrukseiendom 7/1 som har leid bort jorda si, deler fra 15 daa for å oppnå en betre bruksrasjonaliserong til en av leietakerne som ligger naturlig inn mot denne delen av eiendommen. Dette vil være med å sikre og samle ressursene for mottakereiendommen, som både får fulldyrka jord inn til tunet og får eie sin egen gårdsvei. Mottakeriendom ønsker også mer plass rundt gårdstunet sitt til bl.a. lagring av rundballer m.m. Arronderingsmessig er grensene som er tegnet opp naturlige for en god løsning ved fradeling. Det vil ikke svekke givereiendommen ved å tillate en slik fradeling. Området er i dag LNF-området og en deling etter jordloven vil ikke endre denne statusen. Svar på behandling av søknad om fradeling av landbruksareal gnr.7 bnr.1 Vår ref: 2015/886-6 Side 5 av 5
Statens landbruksforvaltning 2s Fereinfylerutseknaden,bereinundersøkjaornarertaltingeerkonsesjonsfri.jf.rettieffigepåside3og4. 16(zGa Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom etter konsesjonslova av 28. november 2003 nr. 98 Det er ett krav at ein nyttar dette skjemaet når ein søkjer om konsesion Til ordføraren ia i/ali (kommunendereigedomenkgg) Søknadomkonsesjonskalsendasttilordførareninnanfirevekeretteratavtalenergjordellerovertakarenhar fått rådeveldeover eigedomen.påside3 skaleingjeragreie forviktigetilhovesomkkje går framavsvara somergjevnepå spørsmalai felta1-22. Skeyte,kjøpekontrakt,leigekontraktellerannanavtaleogdessutantakstskal leggjastved ioriginalellerstadfestavskriftså framtdet finstslikedokument.gjeldovertakingalandbrukseigedom,skalskogbruksplanleggjastved,såframtdet finsteinslll plan. 1 2 3 4 9 10 Namnet tdselgaren (slektsnamn, f re- ogmellomnann) Adresse UST Telefonnr. (8 affer) 1" 15-10 Namnet tiloverdragaren Ad Tit sric, I E-postadresse e, es.7,7?-*11: Nemninga på eigeclomerd-aneeller retteni-arte (namn, gnr, bnr., festenr eller lanande) mk- ()1 Kjøpesumnegesum (ved arvellergave skalen fera opp pårekna verdt Kår av 5-årleg verch Kjøpesum for laneyre Kommune Areastodek oco,m Li AUST-A6.1> EX Fytke "Cr F l nr. 11 ff r Organisasjonsnr. (9 affer) cp6 23I organ. s er ql3y q3,fi" Korletsarealet fordelersegpådyrkajord,produktivskogogannaareal CA. daa... 1-c44, Viss det ligg føreein skogbruksplan, fer opp fordelingapå hogstklasse I-V. bonitetog balansekvantum forprcduktivskcg. BygnIngarsomstårpåelgadomenIdag(bustadhus,hytte,tfrIftebygnIng,forretnIngegard,IndustrIogIllmende) Brirlrl9 (ty9e) Grunnflate im' Byggjeår Kormangeetasjar Teknek tilstand (gcd,middels ellerdkleg) Bygning (type) Grunnflate i m Byggjeår Kormangeetasjar Teknisk tilstand (god,middels ellerdadeg) BY9r1m9(11198) Grunnflate i m' Byggjek Kormangeetaser Teknek tdstand (god,middels ellerdådeg) 11 BygrlIa9 (h/pe) Grunnflate i m Byggjeår Kormangeetasjar Teknisk tilstand (god,middels ellerdadeg) BygnIng (lype) Grunnflate i m' Byggjeår Kormangeetasjar Teknisk bistand (god.middels ellerdådeg) Bygrlf 9 (type) Grunnflate i rn' Byggjeår Kormangeemsjar Teknisk blstand (god.middels ellerdårleg) BY911irl9(tYPID) Grunnflate im Byggleår Kormangeetasjar Teknisk tilstand (god,middels ellerdkleg) Andre bygrungar Med siktepå å redusereverksemdene sineoppgåveplikter. kanopplysningane ein gir idette skjemaet I samsvarmed lovom 'steret 5 og 8, heiltellerdelvisblinyttaôg av andreoffentlegeorgansom har heimel blå innhente dei same opplysningsne.opplysninga. om eventuell samordningkan ein få ved ferespurnad tiloppgåveregisteret på telefon 75 00 75 00. SLF-359NElektroniskutgåveav07.09 er~~~ 4;0- Isebaskellanishovellelig
Rettarsomhggtileigedomenellersomeravtalasambandmedoverdraginga 12 Eigellerleigersekjaren.ektenakenhansittermarefterbornahansrhennarunder18årannanfasteigedcmikommunen? 13JaIhtfellekvafcregedcmar? Pkø+Le-II Eigelierleiger sakaren, ektemakenhansetennarellertarnahansrhennarunder18årarmanfasteigedorniandrekommunar? 14Ja Itilfellekvaforegedome? Ner Gjergreieforkorleiseigedornenblirnyttaidag(gjeldovertakingalandbruksegedom,skalelngjeragreefordriftaavegeclomen) 15 ÅÅzsrazi,\ G4igk irm14--4 06- Kvaplanarharovertakarenforbrukenaveigedomen? 16 Df`ti.a< lenctik./,)ifsr\#24j"a4-cadjd11/sk2 "tr kub,t.r. Sairsidkforjord-ogskogbrukseigodomar(landiwuksolgodomar) 17 Vedovenaking av tilleggsjordskaleinherføracppgnrogbnr.pådenegedomenealgareneigfråfør Kvalikkasjonanetilsøkjaren(teoretiskcgiellerpraktiskrøynslefråprd-ogskogbruk) 18 19 AkTPS L Zr^N, Vilsekjarenforpliktasegtilåbusetjasegpåeigedomeninnan1-eitt-årogsjølvbupåeigeclomeniminst 5-femårsamanhangande? JaINei Egsøkjerkonseeonforchegikkjeskalbusettemegpåeigettommen.jfkonsesjonstova 5annetledd Haroverdragarenannanfasteigedomikommunensomikkjefølj;jjermedioverdraginga? JaIhlfellekvaelgedomar 21 Nei Erdetfleiresøkjarar,skaldetopplysastcmsøkjaraneergifteellersambuarar 22 2p1, Undersknftatiloverdragaren Desseskalhamelchngomavgjerda c144~ Dato 3h.201 Underskriftatilsøkjaren )2.2,frij Listeovervedlegg SkjemaetertilgjengelegpåInternett:vmwslf.dep.nouncler«Skjemaioghttp://blanketterds&dep.no Spørsmålomutfyffingrettasttilkommunen. SLF-359N2-2
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/24 31.03.2016 Kommunestyret Arkivref: 2012/876-33 Saksbeh.: Kari Hagelia Olstad, Jordbruks- og næringsrådgjevar Eining: Samfunn Dir.tlf.: 37185252 E-post: kari.hagelia.olstad@amli.kommune.no Saksordførar: Sveinung Seljås Behandling av klage på vedtak i sak 15/135 - søknad om endra konsesjonsvilkår gnr 22 bnr 1 i Åmli kommune RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune tar ikkje klagen til følgje og opprettheld sitt vedtak av 29.10.2015, sak 15/135. Ein kan ikkje sjå at det har kome avgjerande nye moment i saka som skulle tilseie omgjering av vedtaket. Birte Nilsen har dessutan alt brote konsesjonsvilkåret om tilflytting innan 1.07.2015. Saka sendast vidare til Fylkesmannen for endeleg avgjerd. Vedtaket er gjort med heimel i konsesjonslova 1 og 11 og Rundskriv M-2/09 Konsesjon og buplikt. Saksnr: 2012/876-33 Dato: 03.03.2016 Saksframlegg: Behandling av klage på vedtak i sak 15/135 - søknad om endra konsesjonsvilkår gnr 22 bnr 1 i Åmli kommune Side 1 av 3
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Informasjon om videre saksbehandling 2 Klage over Åmli kommunes vedtak - søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 3 Særutskrift Behandling av søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Saker i journalpost 2012/876. KORT OM SAKA: Birte Norma Nilsen søkte i brev datert 28.08.2015 om endra konsesjonsvilkår knytta til eigedomen Åmland gnr 22 bnr 1 i Åmli. Søknaden blei behandla i Kommunestyret 29.10.2015. Eit samrøystes vedtak gjekk i mot søknaden. Søkar har klagerett på vedtaket. 30.11.2015 fekk Åmli kommune inn klage på vedtaket. Klagen blir fremja gjennom Advokatfirmaet Haakstad &Co. 3.12.2015 er det informert om vidare saksbehandling i Åmli kommune. Klage på tidlegare vedtak leggast nå fram for kommunestyret. Blir vedtaket oppretthalde blir saka vidaresendt Fylkesmannen for endeleg avgjerd. MERKNADER/VURDERING: Denne saka har ei lang historie. I vurderinga av klagen held ein seg til nåverande søkar. 16.10.2012 søkte Birte Nilsen om konsesjon på eigedomen Åmland gnr 22 bnr 1. Ho opplyste då at ho ikkje ville busette seg på eigedomen innan eitt år. Men hadde i eit oversendingsbrev opplyst at ho ville busette seg innan 3 år. Søknaden blei behandla i kommunestyret 25.04.2013. Konsesjon blei ikkje innvilga. Søkar klaga vidare på vedtaket, men klagen blei ikkje tatt til følgje og dermed vidaresendt Fylkesmannen i Aust- Agder for endeleg vedtak. Det blei frå søkar si side bedt om ei tidsrame for bygging. I konsesjonssøknaden blei det opplyst om at ho ville busette seg på eigedomen etter endt studie. Birte Nilsen fekk i dette vedtaket konsesjon på følgjande vilkår: Kjøpesummen settast maksimalt til kr 2.300.000. Birte Nilsen skal sjølv flytte til eigedomen seinast 1.07.2015. Birte Nilsen hadde innan 1.07.2015 ikkje flytta til eigedomen og heller ikkje søkt byggeløyve eller gjort noko førebuande arbeid for tilflytting. Kommunen blei varsla om brot på buplikta 20.08.2015 frå nabo til eigedomen. 1.09.2015 kom så søknad om endra konsesjonsvilkår. Søkar skriv at ho er i ein fase i livet, nå som student, og ikkje klarer å oppfylle konsesjonsvilkåret om busetting. Ho søker om at Åmli kommune fell frå vilkåret om busetting. Søknaden blei ikkje imøtekomen, og Åmli kommune må nå ta stilling til klage på dette vedtaket. Ved klagebehandling skal ein vurdere om det har kome inn nye moment i saka. Klagen konkluderer med 3 alternative løysingar for søkar: 1. Konsesjonsvilkåra endrast så vilkåret om buplikt fell bort 2. Fritak for personleg buplikt, og tilfredsstillande tid for oppføring av bustadhus for å oppfylle upersonleg buplikt 3. Høve for søkar å fullføre utdanninga med ønska spesialisering og utsett frist til sommaren 2018. I klagen fremja 27.11.2015 står følgjande: «Det gjøres gjeldende at det ikke i tilstrekkelig grad er gjort en individuell, konkret og fullstendig vurdering av alle relevante forhold ved søknaden om endrede konsesjonsvilkår sett opp mot søkers livssituasjon og de kravene som følger av konsesjonsloven. Videre gir kommunens saksfremstilling inntrykk av at avgjørelsen reelt sett dels kan være bygget på usaklig hensyn». Saksnr: 2012/876-33 Dato: 03.03.2016 Saksframlegg: Behandling av klage på vedtak i sak 15/135 - søknad om endra konsesjonsvilkår gnr 22 bnr 1 i Åmli kommune Side 2 av 3
Klagen viser til 11 i konsesjonslova. Vilkår for konsesjon. Det er vist til 2. ledd i 11. «Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt og om boplikten skal være personlig for eier.» 1.ledd i same lyder :«Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme.» Føremålet i konsesjonslova 1 lyder: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eigedom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov, 2. landbruksnæringen, 3. behovet for utbyggingsgrunn, 4.hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, 5.hensynet til bosettingen.» Omsynet til busetting Birte Nilsen kjøpte eigedomen av sin far Scott Nilsen som sjølv ikkje fekk konsesjon på denne eigedomen. Ho har vore aktiv kjøpar av eigedomen. Søkar var klar over at det ikkje var bustadhus på eigedomen. Det har også vore kjend at konsesjon blei trekt frå tidlegare eigar Bjørn Pedersen på grunn av misleghald av buplikta, og Scott Nilsen fekk ikkje konsesjon sidan han ikkje kunne oppfylle buplikta. Åmli kommune har heile tida vore tydeleg på at ein ønska busetjing på eigedomen. Det har i andre konsesjonssaker vore klart uttrykt at ein ikkje ønsker at landbrukseigedomar skal bli fritidseigedomar. Etter konsesjonslova 1 er omsynet til busetjing noko ein kommune kan vektlegge. Ein kan dokumentere at det har vore andre som har hatt ønske om å kjøpe eigedomen for å busette seg. Desse har fått kjøpt andre bruk i området. Ein må også gjere merksam på at Birte Nilsen alt har brote vilkåret for konsesjon. Tilflyttingsfristen 1.07.2015 er ikkje halden og ikkje førebudd. Søkars livssituasjon Fylkesmannen har i vilkåret om tilflytting innan ein viss frist tatt omsyn til søkars livssituasjon. Søkar hadde sjølv i oversendingsbrev med konsesjonssøknaden sagt ho ville busette seg innan 3 år. Sidan første søknad om konsesjon kom i 2012, har det blitt sett ein rimeleg frist for søkar å flytte til. I søknad om endra konsesjonsvilkår er det vektlagt at søkar er under utdanning og ønsker vidare spesialisering. Det er dei same forholda som nå blir lagt fram i klagen. Det er i klagen vist til at søkar ikkje har råd til å oppføre bustadhus. Søkar har sjølv kome med eit tidspunkt som var aktuelt for fullført husbygging og sannsynleg tilflytting. Det blir i klagen lagt fram at søkar framleis har som mål å busette seg på Åmland, men samtidig blir det lagt fram eit primært ønske om at vilkåret om busetting fell bort, sekundært upersonleg buplikt eller utsett frist til sommaren 2018. Ressursforvaltning Det blir sett spørsmål ved behovet om busetting for å ivareta omsynet til heilheitleg ressursforvaltning og kulturlandskapet. Søkar har vore kjend med dei ressursane eigedomen har. Eigedomen har eit verdifullt kulturlandskap som er i ferd med å gro i igjen. Det er gamle bygningar, restar etter gamle bygningar, bygningar som har rast saman. Hadde tidlegare eigarar hatt fast busetting på eigedomen, ville ein kunne forvalta eigedomen på ein langt betre måte. Det blir vist til at jordbruksarealet blir nytta av naboeigedomen til sauebeite. Ein har ikkje kjennskap til at det er inngått ein jordleigeavtale som stadfester at jorda blir halde i hevd. Saksnr: 2012/876-33 Dato: 03.03.2016 Saksframlegg: Behandling av klage på vedtak i sak 15/135 - søknad om endra konsesjonsvilkår gnr 22 bnr 1 i Åmli kommune Side 3 av 3
Adresse: Gata 5, 4865 Åmli Telefon: 37 18 52 00 E-post: Org.nr.: 864 965 962 post@amli.kommune.no Bank: 2821.07.04800 Avdeling: Plan- og næringsavdelinga «MOTTAKERNAVN» Saksbeh.: Ida Karlstrøm «KONTAKT» Direkte tlf.: 37185252 «ADRESSE» E-post: ida.karlstrom@amli.kommune.no «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref.: 2012/876-32 Lnr.: 7204/2015 Dato: 03.12.2015 Informasjon om videre saksbehandling Åmli kommune har mottatt deres klage på vedtaket i forbindelse med søknad om lemping av konsesjonsvilkår. Klagen vil bli behandlet i kommunestyret. På grunn av permisjon vil ikke klagen bli behandlet før tidligst i mars 2016. Vi beklager at det vil gå noe tid før dere får et svar på klagebehandlingen. Med helsing Ida Karlstrøm Jordbruksrådgjevar Likelydande brev sendt til eksterne mottakarar: Advokatfirma Haakstad & co DA v/ Preben Vangen Myrdal Pb.222 4802 ARENDAL Birte Norma Nilsen Bernt Holmsvei 9 4630 KRISTIANSAND S
- 3L) (((--1&' 121.... Åmlikommune Kommunestyretv/Plan-ognæringsavdelinga Gata5 4865Åmli Ogsåsendtpere-posttil:ostamli.kommune.no 27.november2015 KLAGEOVERÅMLIKOMMUNESVEDTAKISAK15/135 SØKNADOMENDREDE KONSESJONSVILKÅR-GNR.22BNR.11ÅMLIKOMMUNE JegvisertilÅmlikommunevedKommunestyretsittvedtakav29.10.2015isak15/135vedrørende søknadomlempingavkonsesjonsvilkårforbirtenormanilsenvedrørendeeiendommengnr.22, bnr.1iåmlikommune. VårtfirmabistårNilsenianledningklageoverkommunensvedtak. Nilsenmottokmeldingomvedtaketmandagden9.november2015.Klagenersåledesfremsatt rettidig,jf.fvl. 29. Detgjøresgjeldendeatdetikkeitilstrekkeliggradergjortenindividuell,konkretogfullstendig vurderingavallerelevanteforholdvedsøknadenomendredekonsesjonsvilkårsettoppmot søkerssituasjonogdekravenesomfølgeravkonsesjonsloven.videregirkommunens saksfremstillinginntrykkavatavgjørelsenreeltsettdelskanværebyggetpåusakligehensyn. Deterpådetreneatkonsesjonsmyndighetenetterkonsesjonsloven 11kanfastsettevilkårom boplikt.avbestemmelsengårdetfrematkonsesjonsmyndighetene: «...skalutfrahensynettilbosetting,helhetligressursforvaltningogkulturlandskaptastillingtil omdeterpåkrevdåstillevilkåromboplikt,ogombopliktenskalværeenpersonligpliktfor eier.» Detmåimidlertidforetasenindividuellogkonkretvurderingavsøkerogdenangjeldende eiendommen.ogdetmåikketreffesavgjørelsersominnebæreratengårlengreenndetsomer nødvendigforåivaretasamfunnsinteressenekonsesjonsloventarsiktepååtjene.jegvisertil rundskrivm-2/09omkonsesjonogbopliktpunkt8.4.1.
Hvorvidt et vilkår er «påkrevd» må vurderes i lys av hensyn til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Vurderingstemaet blir om ett eller flere av de aktuelle hensynene som begrunner boplikten gjør seg gjeldende med tilstrekkelig tyngde, og i tilfelle om det er påkrevd å sette vilkår om personlig boplikt. Det er rimelig klart at verken hensynet til ressursforvaltning eller kulturlandskap i dette tilfellet vil være skadelidende som følge av at bosettingsvilkåret lempes. Eiendommens karakter/egenskaper gjør at nevnte hensyn ikke kan grunngi behov for boplikt. Jeg viser i denne sammenheng til at lite eller intet av eiendommens skogsareal - grunnet avskoging - er drivverdig før om 60 70 år. Som medlem at Agder og Telemark Skogeierlag, vil Nilsen likevel sørge for tynning og drift av skogressursene på eiendommen. Videre er det fortsatt slik at på eiendommens jordbruksareal beiter sauer fra naboeiendommen, og at dette ønskes opprettholdt inntil eventuell annen utnyttelse av jordbruksarealet hvilket vil bli vurdert av eier. Nilsen er vel skikket til å ta vare på eiendommen. Nilsen er uansett beredt på å akseptere eventuelle relevante og forholdsmessige vilkår knyttet til ressursforvaltning og kulturlandskap i den grad konsesjonsmyndigheten finner at dette er nødvendig. Det gjøres gjeldende at i dette konkrete tilfellet er kravet om personlig boplikt for Nilsen, med tidsfrist for bosetting for innen 1.7.2015, et uforholdsmessig vilkår som går lengre enn det som er nødvendig for å ivareta samfunnsinteressene. Som jeg kommer til nedenfor foreligger det i dag også nye momenter ved «søkers livssituasjon» som må tillegges vekt ved vurderingen av bosettingsvilkåret. I alle tilfeller er det ikke påkrevd at en eventuell boplikt trenger å være personlig for eier. Etterfølgende omstendigheter som at Nilsen likevel ikke har vært i økonomisk stand til å oppføre bolighus på eiendommen, og at Nilsen ønsker mulighet til å komplementere sin utdanning etter endt mastergrad, er begge relevante forhold ved Nilsens livssituasjon som taler for lemping av kravet om boplikt. Det er ikke riktig, slik kommunen legger til grunn, at dette var forhold søker var klar over på tidligere søketidspunkt, jf. nedenfor om at senere inntrådte endringer medfører både større usikkerhet mht. jobbmuligheter og hertil mer usikre økonomiske utsikter samt økt behov for ytterlige utdanning. Dette er forhold utenfor Nilsens kontroll. Av kommunens saksfremstilling skinner det igjennom at kommunen dels bygger sin begrunnelse på «situasjonen», «forhistorien» og «historien» til den aktuelle eiendommen. Dette gjør at det kan stilles spørsmål ved om kommunen har undergitt søknaden om lemping av konsesjonsvilkårene en slik selvstendig og individuell vurdering opp mot søker som kreves. Det understrekes at kommunens eventuelle negative erfaring med tidligere eiere av eiendommen ikke på noen måte er relevant ved vurderingen knyttet til nåværende eiers forhold. Jeg finner videre grunn til å påpeke at kommunen synliggjør en tendensiøs og ubegrunnet negativ holdning mot eier, i det faktum fremstilles å være slik at Nilsen viser «liten vilje til å innfri kravene for innvilget konsesjon». Nilsen har i sin søknad om lemping selv opplyst at det er hennes
.. kl)\01-, \ 11\ livssituasjon som student, altså ikke ond vilje, som er årsaken til at hun i dag ikke har hatt mulighet til å oppfylle bostedsvilkåret. k Det er riktig som kommunen skriver, at Nilsen også på tidligere søketidspunkt var i en studiesituasjon. Det er imidlertid ikke riktig at hun da måtte være klar over at arbeidssituasjon og økonomi med stor sannsynlighet ville være uklar etter endt studie. Tvert imot var utsiktene til arbeid da gode.ltiden som er gått etter forrige søketidspunkt har det skjedd større og negative endringer i makroøkonomien, med dertil vesentlig vanskeligere og langt mer usikkert arbeidsmarked for nyutdannede økonomer. Konkurransen om relevante jobber er hardnet vesentlig til, hvilket både medfører større økonomisk usikkerhet og som også begrunner behovet for ytterligere utdanning for den som ønsker å hevde seg i et tøffere arbeidsmarked. Det er også slik at en students utsikter til raskt å komme i sikkert og godt betalt arbeid etter endt studie er av stor betydning for mulighetene for å oppnå finansiering under studiet. Dette er alle nye og relevante momenter som er kommet til i tiden etter søknaden som lå til grunn for det opprinnelige konsesjonsvedtaket, og som er med på å begrunne både hvorfor Nilsen ikke har vært i stand til å oppfylle bosettingsvilkåret og at bosettingsvilkåret i dette tilfellet bør lempes. Det er videre riktig at Nilsen i utgangspunktet ønsker at bosettingsvilkåret frafalles. Det er imidlertid ikke slik at dette er ensbetydende med at eiendommen ikke vil bli benyttet til beboelse. Nilsen har fortsatt som formål om å bosette seg på eiendommen. Det er likevel slik at hennes livssituasjon mht. pågående studier, økonomi og arbeidsutsikter samt det faktum at det per i dag ikke er oppført bebyggelse for beboelse på eiendommen, medfører at hun ikke i dag har mulighet til å bosette seg på eiendommen. Det er videre ikke riktig at konsesjonsmyndigheten ikke kan imøtekomme Nilsen uten at bostedsvilkåret oppheves. Dette kan skje både i form at forlenget frist for tilflytting, og i form av at boplikten kan oppfylles som såkalt upersonlig boplikt ved utleie. Hensynet til bosetting i kommunen vil oppfylles også ved upersonlig boplikt. Ved slik upersonlig boplikt vil det eksempelvis være mulighet for å leie ut til en familie med barn. Dette vil i så fall bety en langt vesentligere oppfyllelse av bosettingshensynet enn dersom eier alene skal bebo eiendommen. For å ivareta hensynet til stabilitet i bosettingen er det mulig å settes vilkår om at slik upersonlig boplikt skal strekke seg lengre enn 5 år. Selv om dette er kjente forhold, legger jeg til at eiendommen ikke har vært benyttet til bosetting i overskuelig fortid, og at det siden bolighuset brant i 2003 ikke har vært bolighus på eiendommen. Basert på bebyggelsessituasjonen vil en eventuell overdragelse til annen eier vil ikke nødvendigvis medføre at eiendommen bebos raskere enn om det gis en form for rimelig lemping av bostedsvilkåret for nåværende eier. Dersom kommunen ikke finner å kunne omgjøre sitt vedtak, bes det om at klagen oversendes Fylkesmannen i Aust-Agder for avgjørelse. Det bes i så fall om at Fylkesmannen benytter sin kompetanse etter fvl. 34 til å prøve alle sakens sider, og at Fylkesmannen i samsvar med konsesjonsloven 11 treffer nytt vedtak om lempede konsesjonsvilkår.
Prinsipaltbesdetomatkonsesjonsvilkåreneendresslikatvilkåretombopliktfrafalles. Subsidiærtbesdetomfritakforpersonligboplikt,ogatdetgistilfredsstillendetidforoppføringav bolighuspåeiendommenforoppfyllelseavupersonligboplikt. Dersomingenavdeovennevnteendringerkanimøtekommes,besdetomatsøkergisanledning tilåfullførepågåendeutdanningogønsketspesialisering.dettevilipraksissiatfristenfor bosettingutsettestilsommeren2018. Forordensskyldtasforbeholdomåkommetilbakemedytterligere/utfyllendekommentareri sakensanledning. Jegberomåbliholdtorientertomutviklingiklagesaken,herunderatkommunenssaksfremlegg oversendesnårdetteforeligger. Medvennlighilsen AdvokatfirmaHaakstad&CoDA PrebenVangenM advokat
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 15/135 29.10.2015 Kommunestyret Arkivref: 2012/876-23 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252 E-post: ida.karlstrom@amli.kommune.no Saksordførar: Sveinung Seljås Behandling av søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune innvilger ikke lemping av konsesjonsvilkår om personlig bosetting for Birte Nilsen på gnr. 22 bnr 1. Søknaden om endrede konsesjonsvilkår tas dermed ikke til følge og bosettingsvilkåret for konsesjon opprettholdes. Vedtaket er gjort med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 11 og Rundskriv M-2/09 Konsesjon og boplikt. BEHANDLING I KOMMUNESTYRET DEN 29.10.2015 Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 29.10.2015: Åmli kommune innvilger ikke lemping av konsesjonsvilkår om personlig bosetting for Birte Nilsen på gnr. 22 bnr 1. Søknaden om endrede konsesjonsvilkår tas dermed ikke til følge og bosettingsvilkåret for konsesjon opprettholdes. Vedtaket er gjort med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 11 og Rundskriv M-2/09 Konsesjon og boplikt. Saksnr: 2012/876-23 Dato: 08.09.2015 Saksframlegg: Behandling av søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 Side 1 av 4
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Kopi av brev til advokat Sverre Grette - Endeleg vedtak - søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Åmland - gnr 22 bnr 2 Søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Det ble den 16.10.2012 søkt konsesjon på landbrukseiendom Åmland gnr. 22 bnr. 1 i Gjøvdal. Søker var Birte Nilsen som da opplyste om at hun ikke ville bosette seg på eiendommen innen 1 år etter overtagelse. Søknaden ble behandlet i kommunestyret 25.4.2013 hvor det ble vedtatt å ikke innvilge konsesjon til søker. Søker klagde på dette vedtaket, men klagen ble avvist av kommunestyret 26.9.2013. Klagen ble dermed oversendt til Fylkesmannen i Aust Agder for endelig vedtak. 19.12.2013 får man svar på behandlingen hos fylkesmannen (vedlegg1) hvor klagen er tatt til følge og søker Birte Nilsen fikk innvilget konsesjon på følgende vilkår: Kjøpesummen settes maksimalt til kroner 2.300.000,-. Birte N. Nilsen skal selv flytte til eiendommen senest 1.7.2015 og ha eiendommen som helårsbosted i minst 5 år sammenhengende. Fylkesmannens vedtak er endelig. 1.7.2015 har Birte Nilsen verken flyttet til eiendommen, søkt om byggetillatelse eller påbegynt prosess for bygging av bolig på eiendommen. Det kom også skriftlig varsel på brudd på boplikten på dette den 20.08.2015 fra nabo til eiendommen. Pdd. er det nabobruket som driver den fulldyrka jorda. Den 1.9.2015 fikk kommunen en søknad fra Birte Nilsen om endrede konsesjonsvilkår hvor det søkes om at vilkårene om bosetting frafalles, eventuelt om konsesjonsvilkårene kan tilpasses i henhold til søkers studiesituasjon, alder og usikre arbeidssituasjon. MERKNADER/VURDERING: Ved en søknad om endrede konsesjonsvilkår må denne behandles i kommunestyret. Dette til tross for at søknaden er kommet inn etter at vilkåret er brutt. Historikk rundt tidligere eierforhold av eiendommen: Eiendommen ble ervervet av Bjørn Alvar Pedersen i 2001. Han fikk konsesjon på vilkår om boplikt. Våningshuset brant så ned i 2003. Pedersen fikk utsatt sin boplikt på bakgrunn av å skulle bygge opp boligen igjen. Boligen ble aldri bygd opp og i 2009 trakk Åmli kommune tilbake konsesjonen ved vedtak på grunn av misligholdelse av vilkåret om boplikt. Vedtaket ble stadfestet av fylkesmannen den 5.1.2010. Kommunen satte deretter en frist for Pedersen til å overdra eiendommen til en som lovlig kan erverve den, dvs. til en som kan få konsesjon. Fristen ble satt til 31.03.10 av kommunestyret. Pedersen overdro etter det eiendommen til Scott B. Nilsen, som senere samme år søkte konsesjon. Konsesjonssøknaden ble avslått av kommunen på bakgrunn av at Scott Nilsen ikke kunne oppfylle boplikten da han bl.a. hadde annen eiendom i kommunen med boplikt. Scott B. Nilsen påklagde kommunens vedtak til fylkesmannen, som stadfestet kommunens vedtak. Deretter brakte han saken inn for Sivilombudsmannen, som den 9.9.2011 avsluttet saken. Det fremgår av brevet at Saksnr: 2012/876-23 Dato: 08.09.2015 Saksframlegg: Behandling av søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 Side 2 av 4
Sivilombudsmannen ikke fant noen avgjørende innvendinger mot fylkesmannens vedtak. Sivilombudsmannens brev var en tid ukjent for kommunen og ble ikke oversendt kommunen før den 20.08.12. Den 20.09.12 meddelte fylkesmannen at eiendommen skulle selges etter reglene om tvangssalg. Tvangssalgssaken ble innledet for Aust-Agder tingrett. Under tvangssalgssaken ble det klart at Scott B. Nilsen den 16.10.12 hadde solgt eiendommen videre til sin datter Birte Nilsen. Tvangssalgssaken ble da avsluttet, og Birte Nilsen søkte konsesjon. Kommunens vurdering av søknad om endrede konsesjonsvilkår: Den 1.9.2015 mottok Åmli kommune brevet av 28.08.15 fra Birte Nilsen, kalt "søknad om endrede konsesjonsvilkår" (vedlegg 2). Det ble her meddelt at Birte Nilsen ikke klarer å oppfylle konsesjonsvilkåret om bosetting i den situasjon og fase hun er i livet nå, som student. Birte Nilsen argumenterer i brevet med at hun vurderer et lengre utdanningsløp, at det er usikkerhet omkring hvor hun vil få sin første jobb og følgelig annet bosted, og videre viser hun til økonomiske hindringer. På bakgrunn av disse forhold søker Birte Nilsen prinsipalt om at vilkåret om bosetting frafalles, subsidiært om at konsesjonsvilkårene endres "slik at det ut i fra min studiesituasjon, økonomi, alder, og uviss arbeidssituasjon vil være gjennomførbart å oppfylle vilkårene for konsesjon". Det er ikke angitt hva en slik endring av vilkårene eventuelt skulle gå ut på. Det ble søkt konsesjon på eiendommen av Birte Nilsen oktober 2012, ikke i 2013 slik det framstår i søknadsbrevet. På grunnlag av at hun kjøpte eiendommen av sin far var hun klar over situasjonen og forhistorien til eiendommen på søketidspunktet. Søker var klar over at det ikke var bolighus på eiendommen da hun overtok. Med bakgrunn i historien til eiendommen har kommunen hele tiden vært særdeles tydelig på at man ønsker bosetting på eiendommen. Det var man også da det ble søkt konsesjon i 2012. I siste klage på vedtak i saken bes det fra søker om at fylkesmannen innvilger Nilsen konsesjon og at det settes en tidsramme dersom bygging av bolig skal skje på under 2 år. Fylkesmannen innvilget 1,5 år på å bygge nytt bolighus. Det er pdd ikke påbegynt bygging eller prosjektering av hus. Dette viser liten vilje til å innfri kravene for innvilget konsesjon. Det ble i konsesjonssøknaden opplyst om at søker vil bosette seg på eiendommen etter endt studie. Dette var et premiss søker selv gjorde gjeldende som grunnlag for sin konsesjonssøknad. Hun opplyser nå om at det ikke vil være mulig å bygge et hus på eiendommen uten fast inntekt. Hvordan var dette tenkt av søker da det ble søkt konsesjon? Søker var student også i 2012 og hadde da ca. 2 år igjen av studiet. I argumentasjonen mot tvangssalg av eiendommen understreket Birte Nilsen at hun var eier av eiendommen og hadde kort tid igjen av studiene. Videre så var avtalt kjøpesum satt til kr 3 600 000, hvorpå kjøpesummen ble redusert av kommunen for å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Tanken bak dette argumentet i konsesjonsloven 9 er bl.a. at nye kjøpere skal kunne kjøpe og samtidig ha midler til å videreutvikle og investere i en landbrukseiendom. Det virker nå som at Birte Nilsen holder muligheten åpen for studier ut over mastergradsnivå, og at hun primært ønsker å bosette seg der "hvor man får sin første jobb". Uttalelsene hun har gitt bryter ganske klart med uttalelser gitt på hennes vegne både da søknaden om konsesjon ble sendt og klage på avslaget ble sendt. Det er i vedtaket fra fylkesmannen sagt at når Nilsen oppgir at hun skal flytte til eiendommen må hennes formål med ervervet således ansees å ivareta bosettingshensynet jfr 9 fjerde ledd tredje setning søkers livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Formålet med konsesjonssøknaden er avgjørende for vedtaket. Bosettingshensynet har hele tiden vært viktig for kommunen og tidligere vært grunnlag for å nekte konsesjon. Det ble i fylkesmannens vedtak i klagesaken satt en tilflyttingsfrist for å ivareta formålet med konsesjonssøknaden og ivareta bosettingshensynet. Alternativet for fylkesmannen til å sette en tilflyttingsfrist var å avslå søknaden. At søker nå fortsatt påberoper seg å ikke være ferdig med studiet og viser til sin livssituasjon som usikker både med henhold til videre studie, inntekt og arbeidssted ansees ikke som nye avgjørende moment for lemping eller frafall på bosettingsvilkåret og viser også liten vilje til å innfri vilkårene for å få konsesjon på eiendommen. Søker var også på tidligere søketidspunkt i en studiesituasjon, og var da klar over at en arbeidssituasjon og økonomi med stor sannsynlighet ville være uklar etter endt studie. Saksnr: 2012/876-23 Dato: 08.09.2015 Saksframlegg: Behandling av søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 Side 3 av 4
Konklusjon: Det er vanskelig å se at man kan imøtekomme søkeren her uten at hele bostedvilkåret oppheves. Dette fordi grunnlaget for en eventuell delvis lemping i form av ytterligere utsettelse av fristen, vil være høyst usikkert og alene basert på søkerens egne utsagn og valg. Disse er man da heller ikke på noe vis sikret at ikke endrer seg på nytt når en eventuell ny frist går mot slutten. Nilsens opptreden i tiden etter fylkesmannens vedtak og hennes formuleringer etter utløpet av fristen, kan vanskelig forstås annerledes enn et primært ønske om at bosettingsvilkåret skal fjernes. Formålet til søker ved en konsesjonssøknad er utslagsgivende for vedtaket. Det er i denne saken tatt høyde for at søker skal bosette seg på eiendommen for å få innvilget konsesjon, og det blir dermed ikke riktig å frafalle dette kravet nå uten noen nye avgjørende momenter i saken. Det ble i vedtaket fra fylkesmannen satt en tilflyttingsfrist for å sikre tilflytting til bygda. Bosettingshensynet er svært viktig for kommunen i denne saken. Alternativet for fylkesmannen ved å ikke sette en tilflyttingsfrist var å avslå søknaden. At søker dermed blir vist tillit ved å få konsesjon i saken og deretter sende søknad om frafall av kravet etter bosettingsfristens utløp uten noen nye korrigerende og avgjørende moment viser mer tendenser til trenering av saken enn en vilje til å følge opp konsesjonsvilkårene. Det var ved salget av eiendommen i 2012 to andre interessenter til eiendommen, hvor begge i ettertid har kjøpt andre eiendommer i Gjøvdal. Det er også fortsatt andre interessenter i eiendommen. Det er i søknaden om endrede konsesjonsvilkår ikke kommet inn noen nye moment i saken som tilsier at søker skal få slippe boplikt som omsøkt. De opplistede argumentene var like usikre for søker da søker søkte konsesjon i 2013. Det kan vanskelig sees argumenter i saken som tilgodeser en lemping eller et frafall av bosettingsvilkåret for konsesjon. Saksnr: 2012/876-23 Dato: 08.09.2015 Saksframlegg: Behandling av søknad om endrede konsesjonsvilkår - gnr 22 bnr 1 Side 4 av 4
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/25 31.03.2016 Kommunestyret Arkivref: 2014/904-4 Saksbeh.: Kari Hagelia Olstad, Jordbruks- og næringsrådgjevar Eining: Samfunn Dir.tlf.: 37185252 E-post: kari.hagelia.olstad@amli.kommune.no Saksordførar: Dag Halvorsen Oppstart av arbeidet med næringsplan for Åmli kommune RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Kommunestyret vedtar oppstart av arbeidet med næringsplan for Åmli kommune i tråd med innhald og framdrift vist i saksutgreiinga. Kommunestyret oppnemner følgjande formannskapsmedlemmer til å delta i planprosessen:.. Saksnr: 2014/904-4 Dato: 10.03.2016 Saksframlegg: Oppstart av arbeidet med næringsplan for Åmli kommune Side 1 av 3
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Særutskrift Næringsplan Åmli kommune SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Kommunestyret vedtok i møte 23.09.2014, sak 14/120 følgjande: «Plan- og næringsavdelinga kommer tilbake til kommunestyret med forslag til tidspunkt for utarbeidelse av Næringsplan for Åmli når den regionale planen er politisk behandlet. En evt. ny organisering der avdelinga er involvert må også være på plass og de interne ressursene i avdelinga fordelt etter endringer før dette arbeidet kan starte». Strategisk næringsplan for Østre Agder er vedtatt og ny organisering av administrasjonen i Åmli kommune er nå på plass. Vilkåra for å starte opp arbeidet med næringsplan for Åmli kommune er tilstades. Tidlegare Plan- og næringsavdeling er nå ein del av eininga Samfunn. Det er oppretta eit rådgjevarteam innan denne eininga. MERKNADER/VURDERING: Åmli kommune har tidlegare hatt eigen næringsplan. Kommuneplan for 2007-2019 (rev. 2014) inneheld ein eigen næringsdel som har erstatta næringsplanen. Kommuneadministrasjonen og politikarane har sett behov for ein eigen næringsplan for Åmli kommune. Plan- og bygningsloven opnar for at.. «Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.» 11-1. Ein næringsplan vil vere ein temaplan. Det er viktig at næringsplanen omfattar alle typer næringer slik at ein ser ein god samanheng for ei god satsing. Såleis er det viktig at landbruksnæringa blir ein naturleg del av planen. I arbeidet med næringsplan er det viktig å involvere næringsaktørane på ein god måte. Dette kan gjerast ved å opprette arbeidsgrupper. Rådgjevarteamet har drøfta arbeidsmetodar og framdrift for næringsplan, og kjem med følgjande tilrådingar: Framlegg til arbeidsgrupper: 1. Handel kontor, omfattar også netthandel. 2. Handverk byggebransje, omfattar bygg, anlegg, transport, industriell produksjon 3. Landbruk reiseliv, omfattar tradisjonelt landbruk, tilleggsnæringar innan landbruk og reiseliv Samansetting av arbeidsgrupper: 1. Kvar arbeidsgruppe bør ha med minst 4 næringsaktørar som representerer dei aktuelle næringsverksemdene for den aktuelle gruppa. 2. 1 person frå rådgjevarteamet i administrasjonen 3. 1 formannskapsmedlem. Saksnr: 2014/904-4 Dato: 10.03.2016 Saksframlegg: Oppstart av arbeidet med næringsplan for Åmli kommune Side 2 av 3
Framdrift i planprosessen: Møte Tema Aktør/ansvar Tidpunkt Oppstart møte Innleiing og status på Ekstern foredragshaldar. Veke 15 næringsarbeidet i dag Opprette arbeidsgrupper Rådgjevarteamet Møte i arbeidsgruppene SWOT analyse * Rådgjevarteamet Veke 17 med felles oppsummering Møte i arbeidsgruppene med felles oppsummering Møte i arbeidsgruppene Oppsummerande møte for heile prosessen Fordelar som kan utnyttast betre Svake sider som kan kompenserast Mål Strategiar Tiltak Arbeidsgruppene Rådgjevarteamet Arbeidsgruppene Rådgjevarteamet Arbeidsgruppene Veke 19 Veke 21 *SWOT-analyse: Vurdere sterke og svake sider, moglegheiter og truslar med tanke på næringsliv og næringsutvikling lokalt. Oppstartmøtet vil bli godt annonsert og næringsaktørar og verksemder vil få invitasjon til å delta i planprosessen. Vidare saksgang Det er lagt opp til ein konsentrert arbeidsperiode. Jordbruks- og næringsrådgjevar har saman med rådgjevarteamet ansvar for å skaffe fram opplysningar i planprosessen, oppsummere innspela og ferdigstille næringsplanen. Næringsplanen må leggast fram for planutvalet og kommunestyret. Det er naturleg at planen blir lagt ut på høyring, sjølv om næringsaktørar vil vere aktive i planprosessen. Etter høyringa bli planen lagt fram for kommunestyret for endeleg godkjenning i septembermøtet, slik at ein kan få inn aktuelle tiltak i budsjettarbeidet. Det er viktig at mål og tiltak i næringsplanen blir vidareført i kommunens handlingsplan og budsjett. Forhold til andre planar i kommunen blir vurdert i planprosessen. Saksnr: 2014/904-4 Dato: 10.03.2016 Saksframlegg: Oppstart av arbeidet med næringsplan for Åmli kommune Side 3 av 3
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/120 23.09.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/904-1 Saksbeh.: Kristin Mood, Plan- og næringsleiar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185253 E-post: kristin.mood@amli.kommune.no Saksordførar: Tobias Wessel-Hansen Tangen Næringsplan Åmli kommune RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Plan- og næringsavdelinga kommer tilbake til kommunestyret med forslag til tidspunkt for utarbeidelse av Næringsplan for Åmli når den regionale planen er politisk behandlet. En evt. ny organisering der avdelinga er involvert må også være på plass og de interne ressursene i avdelinga fordelt etter endringer før dette arbeidet kan starte. BEHANDLING I KOMMUNESTYRET DEN 23.09.2014 Avrøysting: Enstemmig for rådmannens innstilling. VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 23.09.2014: Plan- og næringsavdelinga kommer tilbake til kommunestyret med forslag til tidspunkt for utarbeidelse av Næringsplan for Åmli når den regionale planen er politisk behandlet. En evt. ny organisering der avdelinga er involvert må også være på plass og de interne ressursene i avdelinga fordelt etter endringer før dette arbeidet kan starte. Saksnr: 2014/904-1 Dato: 08.09.2014 Saksframlegg: Næringsplan Åmli kommune Side 1 av 2
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: Ingen. SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: I kommunal Planstrategi vedtatt av kommunestyret 31.1.13, k-sak 13/8 står blant annet at Plan- og næringsavdelinga skal utarbeide en Næringsplan i 2014. MERKNADER/VURDERING: Januar 2013 ble det avholdt et møte i Risør rådhus hvor rådmenn, ordførere og næringsmedarbeidere for kommunene i Østre Agder samarbeidet var invitert. Et resultat fra dette møtet var vedtaket som ble fattet i Østre Agder i mars s.å. Styret for Østre Agder ber næringsmedarbeiderne fra de kommuner som vurderer å delta i arbeidet med å lage en felles næringsstrategi/næringsplan om å utarbeide forslag til opplegg, fremdrift og finansiering av dette arbeidet. Forslaget skal kunne legges til grunn for en innstilling fra styret i Østre Agder overfor bystyrer og kommunestyrer med mandat og finansieringsplan for arbeidet. Aust-Agder fylkeskommune inviteres til å delta i arbeidet. Første arbeidsmøtet ble avholdt i Risør 3. mai 2013, og arbeidet med den regionale planen har pågått siden. I arbeidsgruppa valgte Plan- og næringsavdelinga å delta med Jordbruksrådgiver i tillegg til Plan- og næringsleder for å bringe næringsarbeidet i landbruket inn som en del av det totale næringsarbeidet i regionen. Avdelinga vurderte det som meget viktig. Fredag 29. august 2014 ble et utkast til Strategisk Næringsplan lagt frem for styret i Østre Agder, og det ble sendt en ny bestilling til gruppa som skal besvares innen 10. oktober 2014. Arbeidet med denne regionale planen har vært arbeidsom og til dels krevende og ført til at arbeidet med Næringsplan for Åmli har blitt lagt til side. Plan- og næringsavdelinga har ikke hatt kapasitet til å jobbe med disse to planene parallelt. Det optimale hadde vært å ha en Næringsplan for Åmli på bordet før arbeidet med den regionale planen startet. Da hadde det kanskje vært enklere å hevde Åmli og føre våre synspunkter inn i arbeidet, selv om en i ettertid ser at dette nok ikke hadde påvirket resultatet. Nå bør vi vente med Næringsplan for Åmli til den regionale planen er ferdig, og ha den som en del av grunnlagsmaterialet. Arbeidet med en Næringsplan for Åmli må også sees i sammenheng med en gjennomgang av ressursene i avdelingen i 2015. Dette kommer som et resultat av 2 naturlige avganger neste år. Saksnr: 2014/904-1 Dato: 08.09.2014 Saksframlegg: Næringsplan Åmli kommune Side 2 av 2
ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/26 31.03.2016 Kommunestyret Arkivref: 2016/139-2 Saksbeh.: Tarjei Retterholt, Næringsrådgjevar Eining: Samfunn Dir.tlf.: 37185261 E-post: tarjei.retterholt@amli.kommune.no Saksordførar: Tellef Olstad Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021 RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune vil komme med følgende innspill til handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021. Fordelingen på type tiltak som for handlingsplanen for 2015-2017. Listen er prioritert innenfor de enkelte Type tiltak. Nylig fremlagt trafikksikringsplan følger som vedlegg for utfyllende begrunnelse for GS-tiltakene. Type tiltak Sted Tiltak Begrunnelse Utbedringer Vedtatt reguleringsplan foreligger. Tiltaket vil senke farten i Fv 274 x rv 41 Ny rundkjøring i søndre krysset, bedre av-/påkjøringsforholdene for Åmli sentrum og avkjøring fra Åmli sentrum klargjøre for ny fylkesveg med ny bru over Nidelva til vestsiden Totallastforsterkning til 60 tonn (spesielt for tømmertransport) GS-tiltak Fv 271 Gjøvdal Fv 272 Tovdal Vallekilen x fv 415 x fv275 (Tveit) Fv 413 Baas bru Fv 274 (Gata og Åmli sentrum) Fv 277 og 278 (Vestsida av sentrum) Forsterkning fra 50 til 60 tonn aksellast for tømmer Forsterkning fra 50 til 60 tonn aksellast for tømmer Forsterkning fra 50 til 60 tonn aksellast for tømmer Forsterkning til 60 tonn aksellast for tømmer og svingutbedring på vestsiden Flere mindre tiltak Jfr. Kap. 4.3 i trafikksikringsplan for Åmli kommune (vedlegg) Flere mindre og større tiltak Jfr. Kap. 4.4 i trafikksikringsplan for Åmli kommune (vedlegg) av elva (Engenes Næringspark m.m.) Store skogområde dekkes av denne vegen, også tømmer fra deler av Fyresdal kjøres ned Gjøvdal. Store skogområde dekkes av denne vegen Kort strekning som lager et brudd i vegsystemet for tillatt aksellast 60 tonn (Relativt ny bru over Stigvasselva er bygd) Relativt store skogområde i Åmli og Froland ville få kortere transport til industri. 1 Heile sentrumsområdet (Fylkesveg og kommunale vegar) får felles fartsgrense 40 km/t. «Soneskilting». Ei og same fartsgrense innom sona er grei å halde seg til. Mindre skilting. Sjå kart. 1 Det manglar gateljos i området ved «Living water», dette er eit møtelokale. (50 m sør om Åmfoss bru). Her ligg eit fotgjengarfelt i mørke. 1 Ved søndre innkøyring (ved Pakkestasjonen) manglar fortgjengarfelt for å binde saman fortau på kvar sin side av vegen. Opphøgd felt for å dempe farten på bilane. 1 Ved nordre innkøyring («Bokhandelen»), opphøgd gangfelt for å dempe farten på bilane inn i sentrum og det farlege krysset mot Negardskleiva 1 Vegetasjon i krysset Tveitvegen/Gata hindrer sikt, fjerne vegetasjonen. Tilsvarande for hekk nord for Helsehuset, hindrar sikt Fossevegen/Gata. 1 Ved Åmfoss bru, skilte eksisterande fotgjengarfelt for å markere det ytterlegare i vintersesongen. 1 Miljøgata: Vurdere om innsnevringane skal gjerast så smale at det berre er plass til eitt køyrefelt, klargjere kven som i så fall har forkøyrsrett 1 Gatelys frå Elvarheim til Hegna 2 Sikre vestre brukar slik at fotgjengarar ikkje kan falle over muren/guardrailen. 2 Gatelys frå Elvarheim til avkjørsel mot Engenes 2 GS frå Elvarheim til kryss mot Engenes. Kan utgå dersom ny bru over elva blir realisert. Saksnr: 2016/139-2 Dato: 09.03.2016 Saksframlegg: Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021 Side 1 av 5
1 Skilting: a) Fartsgrenseskilt 50 friskast opp, dobbeltsidig b) Fareskilt med «kryssande veg» settes opp saman med fartsgrenseskilta. Fv 274 (Århuskleiva) Flere mindre tiltak Jfr. Kap. 4.5 i trafikksikringsplan for Åmli kommune (vedlegg) 1 GS gjerast gjennomløpande ved at det etablerast fotgjengarfelt der GS kryssar sidevegane. Tilsvarande skilting på sidevegane. 1 På toppen av kleiva manglar forgjengarfelt for å binde saman GS og fortau til det nye bustadfeltet 1 Det manglar eitt gateljos ved enden av GS, krysset inn til Futvegen. 1 Busshaldeplass på «Toppen». Det er mange born som tek bussen herfrå, og det er trong for å finne ei betre løysing enn i dag. 2 Liavegen, fortgjengarfelt for å krysse over til GS 1 Busslommer i området Simonstad, særleg mynta på skuleelevar. ( Fv 415) 2 Veglys i området ved Vanntårnet på Simonstad. (Fv 415) Øvrige fylkesveger utenom sentrum Flere mindre og større tiltak Jfr. Kap. 4.4 i trafikksikringsplan for Åmli kommune (vedlegg) 2 Veglys ved kryss/haldeplass i Nelaugkrysset og på Selåsvatn (Fv 415) 2 GS frå Nylund landhandel til Tislandsbrua. (Fv 415) 2 Brua over bekken ved Valhall er svært smal og ligg i tillegg i ei kurve slik at innsnevringa kjem brått på bilistane. (Fv 271) 3 GS mellom Pan Garden og nordover til løypenettet, ca. 600 m (Fv 415) 3 Lys på busslomme på Tveit ( Fv 275 ) TS-tiltak Kollektivtiltak Planlegging Miljøtiltak Fv 415 x kommunal veg Jordøya Parkeringsplass i krysset fv. 271 og rv 41 Fv 415 Gjeruldstadkleiva Ny bru over Nidelva Åmfoss bru Fullverdig kryssløsning med av- og påkjøringsfelt Det må opparbeides en parkeringsplass slik at sikten ivaretas for trafikken på 41 og for utkjøring på 41 fra 271. Bedre stigningsforhold og kurvatur Ny bru til erstatning for Åmfoss bru Tilbakeføring av stabbesteinene og fjerne skifersteinen på sentrumssida Prosjektet for et nytt produksjonsanlegg for biodrivstoff i Åmli Næringspark vil øke transportbehovet for tømmer i krysset med 2-3 ganger fra dagens nivå Plassen brukes som dagparkering for pendlere som samkjører. Også i vinter, som tidligere vintre, har det vært stengt veg og mindre ulykker grunnet vogntog som ikke kommer opp kleiva på vinterføre. Økt aktivitet på Jordøya vil gi betydelig trafikkøkning for vogntog. Vedtatt reguleringsplan foreligger. Åmfoss bru har sterke aksellast- og totallastbegrensninger (8-32 tonn) og er for smal for møtende trafikk. Adkomsten til næringsområdene via Ljosland og fv 278 er lang og har til dels dårlig standard. Ny bru må prosjekteres/planlegges. Viser til Nasjonal verneplan for veier, bruer og veirelaterte kulturminner fra 2002. Statens vegvesen får utredet tilbakeføring slik at skjemmende betongkantstein og uheldig skiferkledning erstattes mede estetiske og antikvarisk riktigere løsninger (Asplan Viak Stedsanalyse Åmli, Harald Tallaksen 2002). Saksnr: 2016/139-2 Dato: 09.03.2016 Saksframlegg: Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021 Side 2 av 5
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Revisjon av handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2 Tabellarisk oppsummering av tiltakene i handlingsprogrtammene 2012-2015 og 2015-2017 3 Framlegg til trafikksikringsplan for Åmli kommune SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2015-2017 Vedtatt i fylkestinget 09.12.2014. ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen. KORT OM SAKA: Handlingsprogram for fylkesveger 2015-2017 er et styringsdokument for Aust-Agder fylkeskommune. Handlingsprogrammet tar for seg status og utfordringer for fylkesvegene, samt hvordan midlene skal fordeles i perioden 2015-2017. Dokumentet omhandler både investering, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for prioriteringer i fylkeskommunens årlige budsjetter, og vil være grunnlaget Statens vegvesen (Svv) har for å iverksette planlegging av prosjekter. Nytt ved handlingsprogrammet 2018-2021 er at det nå også vil bli utarbeidet en fylkesplan med tidshorisont 2018-2027. Prosjekter som krever planlegging og reguleringsplaner tar lang tid å realisere. Tiltakene i kommunens trafikksikringsplan er aktuelle også for handlingsplanen, men det er ikke krav om medfinansiering til innspillene til handlingsplanen og det er derfor heller ikke nødvendig med trafikksikringsplan med tanke på trafikksikringsmidler. Åmli kommune har også hatt årlige dialogmøter på politisk/administrativt plan med Statens vegvesen for å gå gjennom aktuelle vegprosjekter. Tiltak på rv41 skal ikke med her i denne saken/planen, denne vegen inngår i riksstamvegnettet. MERKNADER/VURDERING: I handlingsplanene for 2012-2015 og 2015-2017 er det kun ett tiltak i Åmli kommune som er tatt med, kryss siktutbedring fv 415 x kv Jordøya. Kommunen spilte inn ønske om å få avkjøringsfelt, men dette er ikke tatt inn i planen. Tiltaket skulle vært gjennomført høsten 2015, men på grunn av noe planproblematikk er dette utsatt. Tiltaket står fortsatt ved lag, men vi har ikke fått erfaringer med om denne siktutbedringen har gitt ønsket effekt på trafikksikkerheten i dette krysset. Det er heller ikke sånn at det ikke er utført utbedringstiltak på fylkesvegene i denne perioden. Kommunen har i møtene med Svv hatt fokus på busslommer for skolebarn og på bedre fremkommelighet for tungtransporten spesielt med tanke på transportvilkårene for tømmer/trelast fra/til Bergene Holm Nidarå. Nesten alle bruene på riks- og fylkesvegene i kommunen er nå utbedret/forsterket til 24 m/60 tonn for tømmertransport og fv415 fra Jordøya til xe18 Fiansvingen er godkjent for modulvogntog (25,25 m vogntoglengde). Unntaket er Baas bru på fv 413 som er smal og har en vanskelig kurvatur inn på/ut av brua. Et par busslommer/påstigningsplasser er også bygd. Til handlingsplanen for forrige periode, 2014-2017, kom kommunen med følgende innspill: Gang- og sykkelveg langs fv 278 fra Åmfoss bru til Engenes Åmfoss bru tilbakeføring av stabbesteinene og fjerne skifersteinen mot sentrum Bjortjønnbrua nederst på fv 272 (Tovdalsvegen) Parkeringsplass i krysset fv 271 (Gjøvdalsvegen) og rv 41 (P-plass for pendlere som samkjører) Busslommer (Selåsvatn, Monen/Vehus, Eppeland, Øy, Bjorevja) (Merknad: De 4 siste her er langs riksveg) Saksnr: 2016/139-2 Dato: 09.03.2016 Saksframlegg: Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021 Side 3 av 5
Krysset fv 415 kommunal veg over Jordøya av- og påkjøringsfelt samt siktutbedring Foreslåtte tiltak i rådmannens tilråding er hentet fra tidligere innspill, møtereferatene fra de årlige møtene med Statens vegvesen, forslag trafikksikringsplan og gjeldende Vegliste (tillatt vogntoglengde, aksellast og totalvekt) med tanke på tømmertransport. Ett nytt tiltak (Gjeruldstadkleiva) er lagt inn i forhold til prosjektet om etablering av en biodrivstoff-fabrikk på Jordøya. Fordelingen på type tiltak som for handlingsplanen for 2015-2017.Listen er prioritert innenfor de enkelte Type tiltak. Type tiltak Sted Tiltak Begrunnelse Utbedringer Vedtatt reguleringsplan foreligger. Tiltaket vil senke farten i Fv 274 x rv 41 Ny rundkjøring i søndre krysset, bedre av-/påkjøringsforholdene for Åmli sentrum og avkjøring fra Åmli sentrum klargjøre for ny fylkesveg med ny bru over Nidelva til vestsiden Totallastforsterkning til 60 tonn (spesielt for tømmertransport) GS-tiltak Fv 271 Gjøvdal Fv 272 Tovdal Vallekilen x fv 415 x fv275 (Tveit) Fv 413 Baas bru Fv 274 (Gata og Åmli sentrum) Fv 277 og 278 (Vestsida av sentrum) Fv 274 (Århuskleiva) Forsterkning fra 50 til 60 tonn aksellast for tømmer Forsterkning fra 50 til 60 tonn aksellast for tømmer Forsterkning fra 50 til 60 tonn aksellast for tømmer Forsterkning til 60 tonn aksellast for tømmer og svingutbedring på vestsiden Flere mindre tiltak Jfr. Kap. 4.3 i trafikksikringsplan for Åmli kommune (vedlegg) Flere mindre og større tiltak Jfr. Kap. 4.4 i trafikksikringsplan for Åmli kommune (vedlegg) Flere mindre tiltak Jfr. Kap. 4.5 i trafikksikringsplan for Åmli kommune (vedlegg) av elva (Engenes Næringspark m.m.) Store skogområde dekkes av denne vegen, også tømmer fra deler av Fyresdal kjøres ned Gjøvdal. Store skogområde dekkes av denne vegen Kort strekning som lager et brudd i vegsystemet for tillatt aksellast 60 tonn (Relativt ny bru over Stigvasselva er bygd) Relativt store skogområde i Åmli og Froland ville få kortere transport til industri. 1 Heile sentrumsområdet (Fylkesveg og kommunale vegar) får felles fartsgrense 40 km/t. «Soneskilting». Ei og same fartsgrense innom sona er grei å halde seg til. Mindre skilting. Sjå kart. 1 Det manglar gateljos i området ved «Living water», dette er eit møtelokale. (50 m sør om Åmfoss bru). Her ligg eit fotgjengarfelt i mørke. 1 Ved søndre innkøyring (ved Pakkestasjonen) manglar fortgjengarfelt for å binde saman fortau på kvar sin side av vegen. Opphøgd felt for å dempe farten på bilane. 1 Ved nordre innkøyring («Bokhandelen»), opphøgd gangfelt for å dempe farten på bilane inn i sentrum og det farlege krysset mot Negardskleiva 1 Vegetasjon i krysset Tveitvegen/Gata hindrer sikt, fjerne vegetasjonen. Tilsvarande for hekk nord for Helsehuset, hindrar sikt Fossevegen/Gata. 1 Ved Åmfoss bru, skilte eksisterande fotgjengarfelt for å markere det ytterlegare i vintersesongen. 1 Miljøgata: Vurdere om innsnevringane skal gjerast så smale at det berre er plass til eitt køyrefelt, klargjere kven som i så fall har forkøyrsrett 1 Gatelys frå Elvarheim til Hegna 2 Sikre vestre brukar slik at fotgjengarar ikkje kan falle over muren/guardrailen. 2 Gatelys frå Elvarheim til avkjørsel mot Engenes 2 GS frå Elvarheim til kryss mot Engenes. Kan utgå dersom ny bru over elva blir realisert. 1 Skilting: c) Fartsgrenseskilt 50 friskast opp, dobbeltsidig d) Fareskilt med «kryssande veg» settes opp saman med fartsgrenseskilta. 1 GS gjerast gjennomløpande ved at det etablerast fotgjengarfelt der GS kryssar sidevegane. Tilsvarande skilting på sidevegane. 1 På toppen av kleiva manglar forgjengarfelt for å binde saman GS og fortau til det nye bustadfeltet 1 Det manglar eitt gateljos ved enden av GS, krysset inn til Futvegen. 1 Busshaldeplass på «Toppen». Det er mange born som tek bussen herfrå, og det er trong for å finne ei betre løysing enn i dag. 2 Liavegen, fortgjengarfelt for å krysse over til GS Øvrige fylkesveger Flere mindre og større tiltak 1 Busslommer i området Simonstad, særleg mynta på Saksnr: 2016/139-2 Dato: 09.03.2016 Saksframlegg: Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021 Side 4 av 5
Type tiltak Sted Tiltak Begrunnelse utenom sentrum Jfr. Kap. 4.4 i trafikksikringsplan for Åmli skuleelevar. ( Fv 415) kommune (vedlegg) 2 Veglys i området ved Vanntårnet på Simonstad. (Fv 415) TS-tiltak Kollektivtiltak Planlegging Miljøtiltak Fv 415 x kommunal veg Jordøya Parkeringsplass i krysset fv. 271 og rv. 41 Fv. 415 Gjeruldstadkleiva Ny bru over Nidelva Åmfoss bru Fullverdig kryssløsning med av- og påkjøringsfelt Det må opparbeides en parkeringsplass slik at sikten ivaretas for trafikken på 41 og for utkjøring pa 41 fra 271. Bedre stigningsforhold og kurvatur Ny bru til erstatning for Åmfoss bru Tilbakeføring av stabbesteinene og fjerne skifersteinen på sentrumssida 2 Veglys ved kryss/haldeplass i Nelaugkrysset og på Selåsvatn (Fv 415) 2 GS frå Nylund landhandel til Tislandsbrua. (Fv 415) 2 Brua over bekken ved Valhall er svært smal og ligg i tillegg i ei kurve slik at innsnevringa kjem brått på bilistane. (Fv 271) 3 GS mellom Pan Garden og nordover til løypenettet, ca. 600 m (Fv 415) 3 Lys på busslomme på Tveit ( Fv 275 ) Prosjektet for et nytt produksjonsanlegg for biodrivstoff i Åmli Næringspark vil øke transportbehovet for tømmer i krysset med 2-3 ganger fra dagens nivå Plassen brukes som dagparkering for pendlere som samkjører. Også i vinter, som tidligere vintre, har det vært stengt veg og mindre ulykker grunnet vogntog som ikke kommer opp kleiva på vinterføre. Økt aktivitet på Jordøya vil gi betydelig trafikkøkning for vogntog. Vedtatt reguleringsplan foreligger. Åmfoss bru har sterke aksellast- og totallastbegrensninger (8-32 tonn) og er for smal for møtende trafikk. Adkomsten til næringsområdene via Ljosland og fv 278 er lang og har til dels dårlig standard. Ny bru må prosjekteres/planlegges. Viser til Nasjonal verneplan for veier, bruer og veirelaterte kulturminner fra 2002. Statens vegvesen får utredet tilbakeføring slik at skjemmende betongkantstein og uheldig skiferkledning erstattes mede estetiske og antikvarisk riktigere løsninger (Asplan Viak Stedsanalyse Åmli, Harald Tallaksen 2002). Saksnr: 2016/139-2 Dato: 09.03.2016 Saksframlegg: Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2018-2021 Side 5 av 5
Fylkesrådmannen «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Saksbehandler: CAMOE Telefon (direkte): Deres ref.: «REF» Vår ref.: 2015/4507-1 Vår dato: 20.01.2016 Løpenr.: 1691/2016 Revisjon av handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder Aust-Agder fylkeskommune er nå i gang med å revidere handlingsprogram for fylkesvegene i Aust- Agder. Det vil bli utarbeidet en fylkesplan med tidshorisont 2018-27 og en handlingsplan 2018-21. Handlingsprogrammet 2015-17 for fylkesveger i Aust-Agder er tilgjengelig her: http://www.austagderfk.no/tjenester-og-fagfelt/ssamferdsel/fylkesveger/handlingsprogram Kommunene bes om å gå igjennom aktuelle prosjekter på fylkesvegene i sin kommune, lage en prioritert tiltaksliste med en kort begrunnelse av tiltakene og sende listen til Aust-Agder fylkeskommune. Adresse: Aust-Agder fylkeskommune, Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal. Noen tiltak kan være samarbeidsprosjekter med kommunen, der fylkeskommunen kan gi et tilskudd til prosjektet. Et eksempel kan være planlagte kommunale VA-anlegg som kan samkjøres med fortau/gsveg, på strekninger der det er behov for dette. Vi ønsker signaler fra kommunene om de har slike prosjekter, eventuelt kostnaden på prosjektet, antatt tilskuddstørrelse og hvilket tidsperspektiv en ser for seg. Det er viktig at disse prosjektene føres inn på den felles prioriteringslisten for kommunen. Frist for å komme med innspill til handlingsprogrammet for fylkesveger er satt til 1. april 2016. Ved spørsmål kan en ta kontakt med: - Leiv Egil Thorsen, Aust-Agder fylkeskommune, tlf: 37017439, e-post: leiv.egil.thorsen@austagderfk.no - Cato Moen, Aust-Agder fylkeskommune, tlf: 37017320, e-post: cato.moen@austagderfk.no Vennlig hilsen Sign Leiv Egil Thorsen Seksjonsleder Sign Cato Moen Rådgiver Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 Telefon: 37017300 Telefaks: 37017303 Bank: 3000.30.39001 Org.nr.: 943039046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no