for Fylkesmannens tilsyn med barnevernet i Oslo og Akershus 1
1.0 INNLEDNING 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra kommunene 2.1.1 Internkontrollplikten 2.1.2 Tall som gjelder meldinger, undersøkelser og tidsfrister 2.1.3 Tall som viser utviklingen med tiltak i barneverntjenestene 2.1.4 Andre tall fra kommunenes halvårsrapporteringer 2.2 Spesiell oppfølging, herunder særlige tiltak grunnet fristoversittelser 2.3 Tilsynsklager etter barnevernloven 2.4 Systemrevisjoner og andre planlagte tilsyn 2.5 Annet, herunder samarbeid med Bufetat overfor kommunene 2.6 Generell vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet 2.7 Planer for kommende år 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynsklager 3.2 Barneverninstitusjoner og omsorgssentre for mindreårige 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn 3.3.1 Samtaler med barna 3.4 Tiltak ved mangler 3.4.1 Begrunnet melding og pålegg 3.5 Bruk av tvang 3.6 Andre forhold som har vært fokusert under tilsyn 3.7 Andre tema knyttet til institusjonstilsynet 3.8 Generelle vurderinger av situasjonen i barneverninstitusjonene 3.9 Planer for kommende år 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING 4.1 Klager rettet mot kommunene 4.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene 4.3 Klager rettet mot institusjonene 5.0 RÅD- OG VEILEDNING OG FASTE MØTER MED ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE 2
1.0 INNLEDNING Fylkesmannens tilsynsansvar etter lov om barneverntjenester omfatter tilsynet med kommunene, barneverninstitusjonene, sentre for foreldre og barn, og omsorgssentre for mindreårige, jf. barnevernloven (bvl) 2-3 fjerde ledd, 5-7 og 5A-7. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Årsrapporten om institusjonene inngår i foreliggende årsrapport. 2.0 TILSYNET MED DE KOMMUNALE BARNEVERNTJENESTENE 2.1 Rapporteringer fra kommuner og bydeler De halvårlige rapporteringene fra 22 kommuner i Akershus og 15 bydeler i Oslo og de ca 8600 sluttførte kontrollskjemaene fra barneverntjenestene i våre to fylker er gjennomgått. Halvårsrapportene er sendt inn til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fylkesmannen utarbeider egne tabeller som viser utviklingstrekk over en lengre periode på bakgrunn av de sluttførte kontrollskjemaene. Disse skjemaene gir oversikt over eventuelle fristoversittelser i saksbehandlingen i den enkelte kommune. Tilsvarende tabeller med utviklingstrekk lages med bakgrunn i halvårsrapportene. Dataene brukes aktivt og danner hovedgrunnlaget for Fylkesmannens interveneringer i enkeltkommuner og -bydeler. I tillegg supplerer vi med data fra behandling av enkeltsaker, informasjon om de enkelte barneverntjenester som vi får ved institusjonsbesøk og informasjon fra telefonveiledning. 2.1.1 Internkontrollplikten, jf. forskrift om internkontroll etter barnevernloven Ved utgangen av 2010 rapporterer de aller fleste kommuner og bydeler at de foretar jevnlig gjennomgang for å sikre at de oppfyller kravene til internkontroll. 2.1.2 Tall som gjelder meldinger, undersøkelser og tidsfrister Når det gjelder antall meldinger, undersøkelser, henleggelser, fristoversittelser osv. viser tallene følgende utvikling i Oslo og Akershus: Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer Oslo 2008 2009 2010 %-vis endring 2009-2010 Antall nye meldinger 3951 4511 4942 Økn. 9,6 % Antall gjennomgåtte meldinger 3934 4498 4898 Økn. 8,9 % % henlagt av gjennomgåtte meldinger 16,2 % 15,9 % 18,5 % Økn. 2,6 %-poeng % fristoversittelser av meldinger 0,7 % 0,8 % 1 % Økn. 0,2 %-poeng Antall undersøkelser (avsluttede) 3175 3650 3893 Økn. 6,7 % % henlagte undersøkelser 53,7 % 54 % 56,9 % Økn. 2,9 %-poeng % fristoversittelse av undersøkelser 20,9 % 17,8 % 10,6 % Nedg. 7,2 %-poeng 3
Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer Akershus 2008 2009 2010 %-vis endring 2009-2010 Antall nye meldinger 3963 4242 4684 Økn. 10,4 % Antall gjennomgåtte meldinger 3946 4242 4648 Økn. 9,6 % % henlagt av gjennomgåtte meldinger 17,6 % 19,1 % 20,1 % Økn. 1 %-poeng % fristoversittelser av meldinger 1,9 % 3,8 % 2,8 % Nedg. 1 %-poeng Antall undersøkelser (avsluttede) 3064 3312 3410 Økn. 3 % % henlagte undersøkelser 56,5 % 56,4 % 57,7 % Økn. 1,3 %-poeng % fristoversittelse av undersøkelser 22 % 24,4 % 28,9 % Økn. 4,5 %-poeng 2.1.3 Tall som viser utviklingen med tiltak i barneverntjenestene Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer Oslo 2008 2009 2010 %-vis endring 2009-2010 Barn i hjelpetiltak per 31.12. 3007 3310 3276 Nedg. 1 % % av disse som har tiltaksplan 83,7 % 83,3 % 89,3 % Økn. 6 %-poeng Antall barn under omsorg per 31.12. 562 599 639 Økn. 6,7 % % av disse som har omsorgsplan 91,6 % 96,5 % 97,2 % Økn. 0,7 %-poeng Barn med alvorlige atferdsvansker som ikke er under omsorg per 31.12. 33 23 23 Ingen endring % av disse som har tiltaksplan 93,9 % 95,7 % 95,7 % Ingen endring Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer Akershus 2008 2009 2010 %-vis endring 2009-2010 Barn i hjelpetiltak per 31.12. 2490 2710 2749 Økn. 1,4 % % av disse som har tiltaksplan 72,7 % 70,8 % 73,2 % Økn. 2,4 %-poeng Antall barn under omsorg per 31.12. 470 484 504 Økn. 4,1 % % av disse som har omsorgsplan 78,5 % 80,4 % 84,1 % Økn. 3,7 %-poeng Barn med alvorlige atferdsvansker som ikke er under omsorg per 31.12. 37 30 45 Økn. 50 % % av disse som har tiltaksplan 94, 6 % 76,7 % 86,7 % Økn. 10 %-poeng 2.1.4 Andre tall fra kommunenes halvårsrapporteringer Oslo 2008 2009 2010 %-vis endring 2009-2010 Barn i fosterhjem per 31.12. 224 223 227 Økn. 1,8 % % av disse som har tilsynsfører 83,5 % 95,5 % 90,7 % Nedg. 4,8 %-poeng % av barna som har fått tilsyn iht. forskriftskrav, jf. 9 annet ledd * 55,8 % 70 % 61,2 % Nedg. 8,8 %-poeng Akershus 2008 2009 2010 %-vis endring 2009-2010 Barn i fosterhjem per 31.12. 504 528 558 Økn. 5,7 % % av disse som har tilsynsfører 85,5 % 84,7 % 89,1 % Økn. 4,4 %-poeng % av barna som har fått tilsyn iht. forskriftskrav, jf. 9 annet ledd * 54 % 45,3 % 49,1 % Økn. 3,8 %-poeng * Vi er gjort kjent med at flere barn har fått tilsyn enn det som fremkommer i rapporteringen til Fylkesmannen. Dette er fordi flere gjennomførte tilsynsbesøk ikke er blitt registrert i kommunen før innrapportering. 4
2.2 Spesiell oppfølging, herunder særlige tiltak grunnet fristoversittelser Fylkesmannen har hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot henleggelser, fristoversittelser, tiltaks- og omsorgsplaner og oppfølging av barn plassert utenfor hjemmet. I 2010 ble fire bydeler i Oslo og 12 kommuner i Akershus fulgt aktivt opp. Samtlige av bydelene og kommunene ble fulgt opp på grunnlag av fristoversittelser iht. lovens 6-9. Andre grunner for særlig oppfølging har vært manglende planer og mangelfull oppfølging av barn plassert i fosterhjem. I tillegg har et høyt antall henlagte meldinger og undersøkelser vært gjenstand for vår oppmerksomhet. Vi følger også med på hvor lenge barn må vente på undersøkelse etter meldingsgjennomgang. Oppfølgingen har foregått ved møter og korrespondanse med bydeler og kommuner. Det er i 2010 ikke gitt mulkt til noen av bydelene og kommunene i Oslo og Akershus. 2.3 Tilsynsklager etter barnevernloven, jf. bvl. 2-3 fjerde ledd Tilsynsklager / hendelsesbasert tilsyn Antall Reaksjon Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2009 23 Antall innkomne saker i 2010 137 Antall behandlede saker i 2010 106 Lovbrudd Gitt kritikk Ingen reaksjon Utfallet av behandlingen i 2010 16 22 68 Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2010 54 I 2010 kom det inn 137 nye tilsynsklager, en økning på 27 fra året før. Også i år omhandlet en betydelig andel av klagene at barneverntjenesten ikke undersøker sakene grundig nok, og derfor ikke har et godt nok grunnlag for å avgjøre om en undersøkelsessak skal henlegges eller følges opp med forslag om tiltak. Videre omhandlet også en del av sakene at barneverntjenesten har overskredet tidsfristene knyttet til meldingsgjennomgang og undersøkelse. Videre dreide flere av sakene seg om at barneverntjenesten ikke tar bekymringsmeldinger på alvor. I flere saker har barneverntjenesten etter vår vurdering forsømt seg med hensyn til å søke å få barnets uttalelse i saken, jf. barnevernloven 6-3. Andre tema i sakene har vært; - barneverntjenester som stopper samvær som foreldrene er tilkjent gjennom vedtak i fylkesnemnda eller domstolavgjørelse. - barneverntjenestens mangelfulle oppfølgning av fosterhjemsplasserte barn og fosterforeldre - at barneverntjenesten ikke overholder de lovpålagte frister for å fremme sak for fylkesnemnda når en privat part krever omsorgen tilbakeført eller endring i samværsordning. - barneverntjenestens påståtte inngripen i privatlivets fred - barneverntjenestens mangelfulle oppfølgning av plasserte barn - manglende oppfølgning av foreldre til plasserte barn - manglende eller mangelfulle tiltaksplaner - mangelfull oppfølgning av barn i hjelpetiltak - manglende oppfølgning (ettervern) av ungdom over 18 år - unøyaktige/feilaktige opplysninger i skriftlige referater - at barneverntjenesten bryter taushetsplikt - treg saksbehandling og vansker mht å oppnå kontakt med saksbehandler - mangelfull informasjon og vansker mht å få innsyn i dokumenter - problemstillinger knyttet til at barneverntjenesten åpner ny undersøkelse i saker der undersøkelse tidligere er henlagt med alvorlig bekymring fordi foreldrene har nektet å samtykke til hjelpetiltak - at barn under omsorg tilbakeføres foreldrene uten at det foreligger vedtak fra fylkesnemnda om dette, jf. barnevernloven 21. Vi kan for øvrig opplyse at vi i 2010, uavhengig av klagegrunn, ved gjennomgang av sakene har hatt et særlig fokus på barneverntjenestens arbeid med undersøkelsessaker, barnets rett til medvirkning og oppfølgning av 5
fosterhjemsplasserte barn. Fylkesmannen vurderer at mange barneverntjenester har et betydelig forbedringspotensiale knyttet opp mot disse områdene. I likhet med tidligere år vil vi også nå fremheve at tilsynsklagene ofte innebærer at vi finner grunn til å gjennomgå hele, eller store deler av det aktuelle barnets saksmappe, hvilket medfører at behandlingen av disse sakene ofte blir svært tidkrevende. Vi vil presisere at vi anser behandlingen av tilsynsklagene som en viktig del av tilsynet med de kommunale barneverntjenestene. I 2010 har vårt kontor i større grad enn tidligere fulgt opp saker der det er påpekt lovbrudd eller gitt kritikk, ved å be barneverntjenestene redegjøre for internkontrollsystemer knyttet opp mot de aktuelle områdene. 2.4 Systemrevisjoner og andre planlagte tilsyn Fylkesmannen har i 2010 ikke gjennomført systemrevisjoner med noen barneverntjenester i våre to fylker. På grunnlag av barneverntjenestenes rapporteringer vurderer Fylkesmannen hvert halvår hvilke bydeler og kommuner som trenger tilsyn gjennom spesiell oppfølging. Dette rapporteringsbaserte tilsynet gjennomføres ved møter og korrespondanse. Avhengig av alvorlighetsgrad gjennomføres dette tilsynet på ulike nivåer, enten på barneverntjenestenivå eller rådmanns-/bydelsdirektørnivå. 2.5 Annet, herunder samarbeid med Bufetat overfor kommunene Fylkesmannen har deltatt på et møte med kommunene i Follo-regionen i regi av Bufetat, fagteam Ski. 2.6 Generell vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Spesielt for Oslo: Rapporteringstallene for 2010 viser at antall gjennomgåtte meldinger har økt med ca ni prosent sammenlignet med 2009. Andel henlagte meldinger har økt fra ca 16 prosent i 2009 til 18,5 prosent i 2010. Det er fremdeles store variasjoner bydelene i mellom. Antall avsluttede undersøkelser har økt med ca sju prosent fra 2009 til 2010. Andel henlagte undersøkelser har økt noe, og ligger nå på rundt 57 prosent. Andel oversittelse av undersøkelsesfristen har gått betydelig ned fra ca 18 prosent i 2009 til drøye 10 prosent i 2010. Her varierer oversittelsene fra 0 til 29 prosent mellom bydelene. Når vi sammenligner tall per 31.12.09 og 31.12.10, har det vært en liten nedgang (1 %) i antall barn i hjelpetiltak og en økning på nesten sju prosent når det gjelder antall barn under omsorg. Tall per 31.12.10 viser at andel barn med tiltaksplan har økt fra året før. Men fortsatt er det 350 barn som ikke har slik plan (ca 11 %). Det er en liten økning i andel barn med omsorgsplan sammenlignet med 2009. Per 31.12.10 var det 14 av 639 barn i Oslo som manglet slik plan. Per 31.12.10 er det 23 barn med alvorlige atferdsvansker. Dette er samme antall som året før. Per 31.12.10 mangler 21 barn i fosterhjem tilsynsfører (9 %), og det er dermed en større andel uten tilsynsfører enn på samme tid året før. Det er fortsatt mange barn i fosterhjem som ikke har fått de tilsynsbesøk de har krav på, og per 31.12.10 gjelder dette 39 prosent av barna. (se for øvrig kommentar under tabell under 2.1.4) Spesielt for Akershus: Rapporteringstallene for 2010 viser at antall gjennomgåtte meldinger har økt med vel ti prosent sammenlignet med 2009. Andel henlagte meldinger ligger omtrent på samme nivå i 2010 som året før (20 %). Det er fremdeles store variasjoner kommunene i mellom. Antall avsluttede undersøkelser har økt med tre prosent fra 2009 til 2010. Andel henlagte undersøkelser har også økt litt, og ligger nå på rundt 58 prosent. Andel oversittelse av undersøkelsesfristen har økt ytterligere, fra ca 24 prosent i 2009 til 29 prosent i 2010. Her varierer oversittelsene fra 0 til 69 prosent mellom kommunene. 6
Når vi sammenligner tall per 31.12.09 og 31.12.10, har det vært en liten økning i antall barn i hjelpetiltak (1 %), og en økning på ca fire prosent når det gjelder antall barn under omsorg. Tall per 31.12.10 viser at andel barn med tiltaksplan har økt fra året før, men fortsatt er det så mange som 736 barn som ikke har slik plan (ca 27 %). Videre har andel barn med omsorgsplan hatt en liten økning, men likevel er det 80 av 504 barn i Akershus som mangler slik plan. Per 31.12.10 er det 45 barn med alvorlige atferdsvansker. Dette er betydelig flere enn i året før. Per 31.12.10 mangler 61 barn i fosterhjem tilsynsfører (ca 11 prosent). Andel barn uten tilsynsfører er dermed redusert sammenlignet med året før. Det er fortsatt mange barn i fosterhjem som ikke har fått de tilsynsbesøk de har krav på, og per 31.12.10 gjelder dette hele 284 barn (ca 50 %). (se for øvrig kommentar under tabell under 2.1.4) Andre kommentarer: Av de innsendte kontrollskjemaer kan vi se at det fremdeles er mange barneverntjenester i Oslo og Akershus som iverksetter undersøkelser altfor sent etter meldingsgjennomgang. Dette er bekymringsfullt, og tilsier at mange barn og familier ikke får den hjelp de har krav på til rett tid. Akershus ligger fremdeles høyere enn Oslo når det gjelder andel oversittelse av undersøkelsesfristen. Mens Akershus har økning i andel fristoversittelser, ser vi at Oslo har klart å redusere oversittelsene betydelig. Når det gjelder barn som mangler tiltaksplaner og omsorgsplaner, ligger Oslo fremdeles noe bedre an enn Akershus. Akershus synes derved å ha større utfordringer på vesentlige områder enn det Oslo har. Økning i antall meldinger, undersøkelser og barn med barneverntiltak innebærer fortsatt høy arbeidsbelastning i barneverntjenestene i både Oslo og Akershus. Denne utviklingen har vart over flere år, noe som har betydd en stor utfordring for begge fylkene. 2.7 Planer for kommende år Landsomfattende tilsyn 2011 Satsing på kommunalt barnevern tildeling av midler og oppfølging. Rapporteringsbasert tilsyn 3.0 TILSYNET MED INSTITUSJONENE 3.1 Tilsynsklager, fra barna og foresatte, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 11, og fra andre kilder Tilsynsklager / hendelsesbasert tilsyn Antall Reaksjon Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2009 1 Antall innkomne saker i 2010 5 Antall behandlede saker i 2010 6 Lovbrudd Gitt kritikk Ingen reaksjon Utfallet av behandlingen i 2010 6 Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2010 0 I en av de seks tilsynsklagene vi behandlet i 2010, omhandlet forholdet at en beboer var plassert på en annen avdeling ved institusjonen enn hva Fylkesnemndsvedtaket hadde tatt stilling til. I den forbindelse rettet vi henvendelse både til den aktuelle barneverntjenesten og Bufetat region øst, for å få en redegjørelse for årsaken til dette. Vi mottok den etterspurte redegjørelsen, og ungdommen ble i etterkant flyttet til avdelingen som det i Fylkesnemndsvedtaket var tatt en beslutning på. Således ble det ikke gitt kritikk eller satt i gang tiltak rettet mot institusjonen, men forholdet ble fulgt opp fra vår side. I en annen sak ble det avholdt et møte med institusjonen og Bufetat region øst, ut fra forhold fremkommet i en klagesak. 7
I de øvrige tilsynsklagene, ble det ikke gitt noen reaksjoner. Disse klagene omfattet for øvrig også forhold omfattet av rettighetsforskriften 25 og 26. 3.2 Barneverninstitusjoner og omsorgssentre for mindreårige Fylkesmannen førte i løpet av 2010 tilsyn med i alt 43 barneverninstitusjoner, herunder 69 avdelinger/enheter. 8 institusjoner er statlige, 11 institusjoner er kommunale (Oslo kommune), 20 institusjoner eies og drives av private og 3 4-27 hjem og 1 MTFC hjem. I løpet av året har følgende endringer skjedd: Kommunale institusjoner: Institusjonen Kringsjå MultifunC avviklet Statlige institusjoner: Gullhella akutt- og utredningssenter, endret til å være senter for foreldre og barn. Private institusjoner: Institusjonene Velferd AS med 2 avdelinger Badebakken 1 og 2 er avviklet. I tillegg er følgende avdelinger avviklet: Behandlingssenteret Små Enheter AS avd. Almeveien, Interaktiv barnevern AS avd. Damstuen, Stiftelsen Klokkegården avd. Nittedal. Tiltak for ungdom Agder AS avd. Fiolveien Følgende avdelinger er etablert: Joli ungdomshjem AS avd. Brandstadveien og avd. Gneisveien, Stiftelsen Milepælen avd. Nordlitunet, Tiltak for ungdom Agder AS avd. Haslum og avd. Vollen, Motivasjonskollektivet avd. Kastellhagen Aktuelle opplysninger vedrørende endringer av plasseringer i 4-27 hjem: Antall tilsynsbesøk i 4-27 hjem har i løpet av 2010 variert. Dette skyldes at ungdommene flytter ut og inn av hjemmene og dette har dermed fått konsekvenser for antall tilsynsbesøk. Fylkesmannen har også ført tilsyn med 3 omsorgssentre for mindreårige. 2 omsorgssentre er statlige, og 1 omsorgssentre eies og drives av private. I løpet av året har følgende endringer skjedd: Det private omsorgssenteret er avviklet. Ved utgangen av året var det 2 omsorgssentre for mindreårige, herunder 6 avdelinger/enheter. 3.3 Institusjoner underlagt tilsyn Barneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 8
barneverninstitusjoner Ant. avd. Eier Gjennomført systemrev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 - individtilsyn 1 Utførte besøk, jf. 8 individtilsyn Aline familieavdeling 1 Oslo kommune Bakkhaugen ungdomsinstitusjon Bernhard L. Mathisens ungdomsinstitusjon (BLM) BUS, akuttinstitusjon for ungdom Borger With ungdomsinstitusjon Frydenberg ungdomsinstitusjon Korsvoll akuttinstitusjon for barn Kringsjå ungdomshjem, MultifunC Lindern akuttinstitusjon for ungdom 1 Oslo kommune 1 Oslo kommune 1 Oslo kommune 4 4 1 Oslo kommune 1 Oslo kommune 1 Oslo kommune 2 3 1 Oslo kommune 1 Oslo kommune Tangen barneinstitusjon 1 Oslo kommune Villa Krogh akuttinstitusjon for barn Barneverninstitusjoner 1 Oslo kommune Ant. avd. Eier Gjennomført systemrev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 - individtilsyn 2 Utførte besøk, jf. 8 individtilsyn Fjellet ungdomshjem 2 Staten 4 4 Follo akutt- og korttidsinstitusjon Gullhella akutt- og utredningssenter 1 Staten 1 Staten Jong ungdomshjem 1 Staten Lierfoss barne- og ungdomshjem 3 Staten 6 6 Sole utredningssenter 1 Staten 4 4 Tjernlia akuttsenter 1 Staten 4 3 Ås ungdomssenter, MultifunC Barneverninstitusjoner Aleris Ungplan & BOI region Østlandet, avd. Huset Aleris Ungplan & BOI region Østlandet, Villa Sole Behandlingssenteret Små Enheter, avd. Almeveien 1 Staten 4 4 Ant. avd. Eier 1 Aleris Ungplan & BOI region Østlandet 1 Aleris Ungplan & BOI region Østlandet 1 Behandlingssenteret Små Enheter AS Gjennomført systemrev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 - individtilsyn 3 Utførte besøk, jf. 8 individtilsyn 3 2 1 1 1 Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 2 Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 3 Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 9
Behandlingssenteret Små Enheter, avd. Bakkeveien Behandlingssenteret Små Enheter, avd. Kjelsås Behandlingssenteret Små Enheter, avd. Myrhaug Behandlingssenteret Små Enheter, avd. Vollen (Sjøvollvn. 8a, 10 a og 10 b) 1 Behandlingssenteret Små Enheter AS 1 Behandlingssenteret Små Enheter AS 1 Behandlingssenteret Små Enheter AS 3 Behandlingssenteret Små Enheter AS Birkelund 1 Birkelund barnevernsenter AS 1 1 4 4 9 9 4 3 BOenheten 1 BOenheten AS 4 3 Brusetkollen, avd. Haugboveien 1 Brusetkollen AS, Oslo Sanitetsforening Brusetkollen, avd. Otto 1 Brusetkollen AS, Oslo Sanitetsforening Brusetkollen, avd. Solstadlia 1 Brusetkollen AS, Oslo Sanitetsforening Avd. Lillebo ungdomshjem 1 Frelsesarmeen barneog familievern Avd. Soldammen gård 1 Frelsesarmeen barneog familievern Avd. Solfeng 1 Frelsesarmeen barneog familievern Avd. Solgry 1 Frelsesarmeen barneog familievern Heggeli 1 Heggeli Forus, Kirkens bymisjon Interaktiv barnevern, avd. Jar Interaktiv barnevern, avd. Voksenlia Joli ungdomshjem, avd. Vestby Joli ungdomshjem, avd. Son Joli ungdomshjem, avd. Brandstadveien Joli ungdomshjem, avd. Berg Joli ungdomshjem, avd. Gneisveien 2 1 1 Interaktiv barnevern AS 1 Interaktiv barnevern AS 1 Joli ungdomshjem AS 4 4 1 Joli ungdomshjem AS 4 4 1 Joli ungdomshjem AS 1 Joli ungdomshjem AS 4 4 1 Joli ungdomshjem AS 4 4 Klokkegården, avd. Oppsal 1 Stiftelsen Klokkegården 4 3 Milepælen ungdomshjem, avd. Lottebo/Pælen/Soltun Milepælen ungdomshjem, avd. Bakketun Milepælen ungdomshjem, avd. Salemsveien Milepælen ungdomshjem, avd. Nordlitunet 1 Stiftelsen Milepælen 4 3 1 Stiftelsen Milepælen 4 3 1 Stiftelsen Milepælen 4 3 1 Stiftelsen Milepælen Milepælen ungdomshjem, 1 Stiftelsen Milepælen 4 2 10
avd. Evjetun Motivasjonskollektivet, avd. Hovedhuset Motivasjonskollektivet, avd. Kastellhagen Tiltak for ungdom Agder, avd. Slependveien Tiltak for ungdom Agder, avd. Vollen Tiltak for ungdom Agder, avd. Søndre Borgen Tiltak for ungdom Agder, avd. Haslum 1 Stiftelsen Motivasjonskollektivet 1 Stiftelsen Motivasjonskollektivet 1 Tiltak for ungdom Agder AS 1 Tiltak for ungdom Agder AS 1 Tiltak for ungdom Agder AS 1 Tiltak for ungdom Agder AS 4 4 3 2 3 3 1 1 Tyrili Kampen, avd. Oslo 1 Tyrilistiftelsen 4 3 Varphaugen ungdomshjem, avd. Hølen Varphaugen ungdomshjem, avd. Smedens vei Velferd, avd. Badebakken 1 Velferd, avd. Badebakken 2 Barneverninstitusjoner 1 Varphaugen ungdomshjem AS 1 Varphaugen ungdomshjem AS 3 3 1 Velferd AS 1 1 1 Velferd AS 1 1 Ant. avd. Eier Gjennomført systemrev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 - individtilsyn 4 Utførte besøk, jf. 8 individtilsyn 4-27 hjem 3 Private 5 5 MTFC hjem 1 Staten 1 1 Det er gjennomført 162 tilsynsbesøk i 2010 med barneverninstitusjoner etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 og 9, det er ikke gjennomført systemrevisjon, så samtlige er gjennomført som individtilsyn. Tilsvarende tall for forrige år var 135 tilsynsbesøk. For 2010 utgjorde dette 93 % av lovpålagte tilsynsbesøk. Tilsvarende tall for 2009 var 91 %. Av de 162 besøkene etter forskriftens 8 var 86 uanmeldt. Annen kontakt med institusjonene I tillegg til individtilsynene har det vært avholdt møter med to private institusjoner, henholdsvis en statlig- og en privat institusjon vedrørende forhold fremkommet på tilsynsbesøk og på annen måte. Fylkesmannen har i tillegg hatt en omfattende oppfølging av ett privat tiltak. Som tilsynsmyndighet er vi opptatt av å være tilgjengelige for våre institusjoner ved behov for råd og veiledning. Vi mottar mange henvendelser pr telefon og e-post som blant annet krever oppfølging og tilbakemeldinger. I tillegg har vi omfattende kontakt og oppfølging med noen av institusjonene grunnet forhold fremkommet i tilsynsbesøkene. Det er ikke gjennomført systemrevisjon med barneverninstitusjonene. Omsorgssentre underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 4 Institusjoner som tar imot barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen kun vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 11
Omsorgssentre for mindreårige Eidsvoll omsorgssenter for barn, EOS Ant. avd. Eier Gjennomført systemrev. jf. 9 Lovpålagte besøk, jf. 8 - individtilsyn Utførte besøk, jf. 8 individtilsyn 6 Staten 1 12 7 Bærum omsorgssenter, BOS 1 Staten Tiltak for ungdom Agder, avd. Nesøya 2 Tiltak for ungdom Agder AS 1 1 Det er gjennomført 11 tilsynsbesøk i 2010 med omsorgssentre for mindreårige etter forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 og 9, jf. bvl. 5-7A, hvorav 1 er gjennomført som systemrevisjon, og 10 som øvrige tilsyn. Tilsvarende tall for 2009 var 20 tilsynsbesøk, alle som individtilsyn. Følgende temaer ble gjennomgått i systemrevisjonen: Medbestemmelse/selvbestemmelse og bruk av tolk. Det ble avdekket et avvik og det ble gitt merknad. Ved gjennomføringen av systemrevisjonen valgte vi å snakke med barn fra alle de 6 avdelingene, til sammen 11 barn. Sentre for foreldre og barn Det ble ikke ført tilsyn med sentre for foreldre og barn da aktuell forskrift ikke var ferdig utarbeidet før desember 2010. Til orientering kan det opplyses om at vi har 7 slike sentre i Oslo og Akershus. 1 statlige, 2 kommunale og 4 private. 3.3.1 Samtaler med barna, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 8 Det var plassert 566 barn på tilsynstidspunktene. 58 av disse plasserte barna var EMA. Det ble gjennomført i alt 122 samtaler med barn i forbindelse med tilsynsbesøkene. 50 av disse samtalene var med barn på omsorgssentrene og gjennomført med tolk. Alle barn får informasjon og tilbud om å snakke med tilsynsmyndigheten ved besøk, og samtalene blir prioritert ved besøkene. For å sikre nødvendig informasjon og kjennskap til hvordan barnet har det på institusjonen, har vi utarbeidet et intervjuskjema som vi stort sett bruker i alle samtalene med barna. Ved meldte besøk sendes det ut et varselbrev vedrørende besøket, og det vedlegges et brev til barna som vi ber institusjonen gå igjennom med barna før vi kommer. Vi ber institusjonen sørge for at barna får kopi av brevet, og at institusjonen gir informasjon om tilsynsbesøket. I varselbrevet ber vi institusjonen innhente informasjon om årsaken til at barna evt. ikke ønsker en samtale. Hvis barnet syntes det er lettere å skrive et brev til tilsynsmyndigheten, er det selvsagt mulig. I tilsynsbesøket ber vi om en redegjørelse for hvordan barna er informert om at vi kommer. Dersom ikke barnet ønsker en samtale med tilsynsmyndigheten får vi en orientering om årsaken. Hvis barnet har vanskeligheter med å være hjemme når vi kommer på besøk og ønsker å snakke med tilsynsmyndigheten, vil Fylkesmannen alltid finne en løsning på dette ut fra barnets behov. Det blir i tilsynsbesøkene alltid opplyst om at barna har mulighet til å ta kontakt på telefon eller på annen måte utenom tilsynene. har utarbeidet en brosjyre og en informasjonsplakat. Fylkesmannen har bedt institusjonen om å henge opp plakaten på et egnet sted, samt utlevere brosjyren til barna når de flytter inn. På tilsynsbesøkene kontrollerer vi at brosjyren er levert barna som ønsket og at plakaten henger på et egnet sted. Institusjonene opplyser at barna får vår brosjyre ved innflytting. I samtalene med barna spør vi alltid om de har fått utlevert vår brosjyre, og om de har fått informasjon om tilsynsmyndighetens rolle og funksjon. For de enslige mindreårige asylsøkerne ber vi i varselbrevet om at de aktuelle vergene får informasjon om tilsynsbesøket. Brevet til beboerne er oversatt til flere av de aktuelle språkgruppene til barna. Vi ber institusjonen sørge for at barna får dette brevet. I tillegg er brosjyrene oversatt til flere av de aktuelle språkene. Fylkesmannen gjennomfører sine tilsynsbesøk stort sett på dagtid, dvs. i vår arbeidstid. Dersom noen av barna er hjemme tar vi kontakt og spør igjen om de ønsker å snakke med oss. 12
3.4 Tiltak ved mangler, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 12 3.4.1 Begrunnet melding og pålegg, jf. 12 første ledd Reaksjoner 2008 2009 2010 Antall begrunnede meldinger 4 8 11 Antall pålegg 2 6 3 Samtlige begrunnede meldinger bortsett fra en omhandlet manglende internkontroll (IK) som sikret at institusjonen utførte oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov, jf. kvalitet og internkontrollforskriften 10. Institusjonene ble bedt å utarbeide rutiner som sikrer at korrekt og gyldig dokumentasjon for beboerne er på plass ved oppholdet til enhver tid. Videre ba Fylkesmannen institusjonene gjøre rede for hvordan institusjonen kvalitetssikrer sine prosedyrer og rutiner, herunder hvordan det sørges for at det foreligger målsetting og plan for det enkelte barn. Den ene begrunnede melding var også svikt i internkontrollen, da institusjonen ikke hadde rutiner som sikret at tvangsprotokollene ble korrekt utfylt og oversendt Fylkesmannen innen tidsfristene som er oppgitt i vårt veiledningsskriv. Til orientering kan det opplyses om at Fylkesmannen alltid ber om en skriftlig redegjørelse på hvordan den begrunnede meldingen er fulgt opp innen en fastsatt dato. Ett av påleggene omhandlet forhold knyttet til at den aktuelle institusjonen ikke sikret at tvangsprotokoller ble innsendt i henhold til egne rutiner, samt i tråd med Fylkesmannens veiledningsskriv. Det andre pålegget som ble gitt omhandlet forhold knyttet til at barn og ansatte ikke fikk nødvendig oppfølging. Videre sikret ikke institusjonen at de ansatte fikk nødvendig veiledning ut fra hendelser som oppstod. Et tredje pålegg omhandlet at institusjonen måtte sørge for at alle ansatte hadde levert gyldig politiattest før ansettelse. Institusjonene bes ved alle gitte pålegg om en skriftlig tilbakemelding innen en fastsatt dato. 3.5 Bruk av tvang, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7 fjerde ledd, og kap 3 og 4 i forskrift om tvang i barneverninstitusjon har tidligere utarbeidet en egen tvangsprotokollmal. Denne ble justert i 2005, og det ble også utarbeidet et eget veiledningsskriv for utfylling av tvangsprotokoller. Veiledningsskrivet og den justerte malen ble sendt ut til alle de kommunale, statlige og private institusjoner, og ligger på Fylkesmannens nettside: www.fylkesmannen.no/fylkesmannen i Oslo og Akershus/rapporter/infoskriv. I veiledningsskrivet fremkommer det at protokollene skal oversendes tilsynsmyndigheten snarest mulig etter at tvangsbruken har funnet sted, og senest innen en måned. Fylkesmannen går igjennom de innsendte protokollene, og alle protokollene registres i et eget registreringssystem i Excel. Vi tar kontakt med institusjonen hvis det vurderes som nødvendig, ut fra protokollens innhold. Vi har erfart at innsendelse av protokollene er av stor betydning for oss som tilsynsmyndighet, ikke minst for å sikre at beboernes rettigheter blir ivaretatt. Vi tar ofte kontakt med institusjonene dersom det fremkommer forhold eller opplysninger som krever nærmere avklaring eller oppfølging fra tilsynsmyndigheten. Dersom beboeren ønsker å klage på tvangsbruk fremkommer dette i protokollen, enten ved at beboeren har påført hva det klages på eller at det er vedlagt en skriftlig klage fra beboeren. Er det uklart hva beboeren klager på, kontaktes vedkommende slik at Fylkesmannen får klagen utdypet. Dersom det er forhold som ikke fremkommer i tvangsprotokollen og som vurderes som nødvendig å få belyst, bes institusjonen redegjøre skriftlig for dette før klagen behandles. Denne praksisen for gjennomgang av tvangs- vedtaks- og beslagsprotokoller har vært lik hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus de senere årene. Vi ser imidlertid et behov for en gjennomgang av denne praksisen, og behov for endringer i vår mal og vårt veiledningsskriv. Da det er igangsatt en revidering av den nåværende rettighetsforskriften, har vi besluttet å foreta en slik gjennomgang, samt hensiktsmessige endringer i mal og veiledningsskriv når den endelige revideringen av rettighetsforskriften foreligger. I 2010 er det for alle institusjonene inkludert tvangsprotokoller for enslige mindreårige asylsøkere, kontrollert til sammen 1.489 protokolleringer og vedtak. Disse omhandler til sammen 1.829 føringer etter de ulike bestemmelsene i rettighetsforskriften. Fra de kommunale institusjonene i Oslo har Fylkesmannen mottatt 128 (468 for 2009) tvangsprotokoller. Fra de statlige institusjonene har vi mottatt 481(565 for 2009) tvangsprotokoller. 13
Fra de private institusjonene har vi mottatt 855 (800 for 2009) tvangsprotokoller. Fylkesmannen har mottatt 25 (19 for 2009) tvangsprotokoller fra Eidsvoll omsorgssenter. Det har vært en nedgang i antall tvangsprotokoller sammenlignet med 2009. I det vesentligste har denne nedgangen vært fra de kommunale institusjonene i Oslo. En mulig årsak til dette kan være at en atferdsinstitusjon i kommunen ble avviklet tidlig i 2010. Følgende registreringer (føringer) er gjort av tvangstiltak, jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon: Tvangstiltak registrert i 2010 Antall 14 Kroppsvisitasjon 182 16 Ransaking 261 17 Beslaglegging 107 18 Tvang i akutte faresituasjoner 419 19 Tilbakeføring ved rømming 33 21 Besøksnekt 0 22 Telefonbegrensning 80 23 Bevegelsesbegrensning 151 24 Urinprøve 595 Andre tvangstiltak, 8 1 Totalt antall registreringer 1829 Vi ser av de ulike føringene at det er benyttet mest tvang i henhold til rettighetsforskriften 18 og 24, slik vi har registrert de siste årene. Det har vært en liten økning i bruk av 18 fra i fjor hvor det ble registrert 392 føringer på bruk av tvang i akutte faresituasjoner. Antall føringer på 24 har imidlertid sunket noe fra i fjor hvor vi registrerte 814 føringer på urinprøver. 3.6 Andre forhold som har vært fokusert under tilsyn, jf forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, og forskrift om internkontroll i institusjoner Innledningsvis vil vi si at vi alltid starter vårt individtilsyn med en grundig gjennomgang av situasjonen for alle barna som er plassert. Representantene fra institusjonen gir en grundig og informativ orientering om hvert enkelt barn. Spesielt er vi opptatt av å få en orientering om alle de forhold som påvirker barnas omsorgssituasjon. Gjennom samtalene med beboerne og de ansatte har vi derfor alltid oppmerksomheten rettet mot hvordan barna har det på institusjonen i forhold til følgende forhold: At barna får forsvarlig og respektfull omsorg At barn med alvorlige psykiske problemer får behandling og oppfølging fra psykiatrien At barn får nødvendig medisinsk tilsyn og oppfølging der det er nødvendig, spesielt gjelder dette ungdom med rusproblemer At barna får den opplæring de har krav på i forhold til gjeldende regelverk At barna får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter ut fra egne ønsker og behov At barna blir fulgt opp av barneverntjenesten Videre kontrollerer vi og følger opp følgende forhold: At det foreligger gyldig plasseringsvedtak, samtykke der det er nødvendig, tiltaksplaner/omsorgsplaner og handlingsplaner på alle beboere. Der gyldige tiltaksplaner/omsorgplaner mangler, vurderer vi alltid om aktuell bydel/kommune skal kontaktes ut fra vårt forvaltningstilsyn. At barnas rettigheter blir i varetatt på en god og tilfredsstillende måte. Vi går alltid grundig igjennom de innsendte tvangsprotokoller før tilsynsbesøket. Dersom ikke alt er som det skal, gis det råd og veiledning i utfylling av protokollene og rettighetsforskriften. Vårt utarbeidete Veiledningsskriv nr 1-2005 blir også brukt i denne sammenheng. Spesielt er vi opptatt av at klageadgangen til hver enkelt beboer blir i varetatt på en tilfredsstillende måte, og at institusjonen gjør det de skal for at klagen raskt kan bli behandlet. Bruk av tvang er stadig et tema vi diskuterer ved besøkene. At barna sikres nødvendig informasjon om sine rettigheter og om tilsynsmyndigheten. Bemanningssituasjonen og kompetanse i personalgruppen. 14
At alle ansatte har levert politiattest. Hvordan virksomheten fungerer i forhold til de ovennevnte punktene ses alltid i sammenheng med forskrift om internkontroll i institusjoner. Vi tar alltid opp om de ansatte på institusjonen er kjent med Veileder om internkontroll i barneverninstitusjoner, og hvordan de jobber med internkontrollsystemet sitt på institusjonen. 3.7 Andre tema knyttet til institusjonstilsynet Fylkesmannen har hatt jevnlige møter med Bufetat, region øst og Oslo kommune ved Barne- og familieetaten. I møtene tar vi blant annet opp forhold tilknyttet institusjonstilsynene, og drøfter aktuelle problemstillinger tilknyttet området. Fylkesmannen har etablert et samarbeid med Atferdssenteret for å drøfte og belyse ulike problemstillinger tilknyttet tilsyn med MTFC hjemmene. Spesielt var det viktig med et samarbeid da MTFC ble definert som institusjon i 2010. Fylkesmannsembetene i regionen møtes også jevnlig for samarbeid rundt felles problemstillinger og utfordringer. Videre tas aktuelle saker opp som ønskes presentert i møtene med regionskontoret. Videre har vi faste møter med embeter som har omsorgssentre i sine fylker. Temaer for møtene har blant annet vært hvordan tilsynene utføres, bruk av tolk, problemstillinger knyttet til overårighet, bosettingsproblematikken og andre aktuelle temaer ut fra denne målgruppen. Vi har vært til stede på en samling med alle vergene tilknyttet Eidsvoll omsorgssenter. I tillegg til vergene deltok flere av de ansatte ved EOS og en representant fra regionskontoret. På denne samlingen informerte tilsynsmyndigheten om sin rolle i forhold vergene og hvordan individtilsynet gjennomføres. Vi mente det var viktig at de fikk en grundig gjennomgang av hvordan tilsynet blir utført slik at de lettere kan forholde seg til tilsynsrapportene og notatene fra samtalene med de respektive barna, som alltid sendes i kopi til vergene. Det kan videre opplyses om at det er etablert et godt samarbeid med overformynderiet i Eidsvoll. 3.8 Generelle vurderinger av situasjonen i barneverninstitusjonene Vårt hovedinntrykk er at de ansatte på våre barneverninstitusjoner behandler sine beboere på en tilfredsstillende måte. Vi har imidlertid registrert det siste året at oppfølgingen fra barneverntjenestene er mer utfordrende enn tidligere. Mange av barna som er plassert følges ikke godt nok opp ut fra Fylkesmannens vurdering. Flere barn opplyser til Fylkesmannen at de ikke har jevnlig kontakt med sin saksbehandler og at saksbehandleren kan være vanskelig å få tak i, og enkelte barn opplever at de ikke har god nok kontakt med sin saksbehandler. Videre registrer vi at det kan synes som om barna som nå er plasserte fungerer dårligere enn tidligere. Spesielt registrerer vi at mange unge sliter med omfattende rus- og atferdsproblematikk. Mange av barna synes å ha ulike psykiske helseproblemer, som er meget utfordrende for de ansatte på institusjonene. Fylkesmannen er imidlertid av den oppfatning at de ansatte på institusjonene utfører et kvalitativt godt arbeid sett i forhold til de barna som er plassert. Ut fra Fylkesmannens vurdering synes flere av de plasserte barna å tilhøre psykiatrien. Vi har registrert at flere institusjoner fortsatt har en utfordring nå det gjelder utarbeidelse av tilfredsstillende internkontrollsystemer, jf aktuell forskrift. 3.9 Planer for kommende år Som nevnt i punkt 3.8 ser vi at flere institusjoner fortsatt har utfordringer med å få et internkontrollsystem til å fungere. Flere institusjoner mangler et system som sikrer at aktuelle dokumenter og planer er på plass, og ikke minst at arbeidet med tvangsprotokoller fungerer på en tilfredsstillende måte. Vi vil derfor fortsatt ha et fokus på hvordan institusjonene ivaretar spesielt 12 i forskriften om internkontroll. Som det fremkommer ovenfor er vi av den oppfatning at oppfølgingen av de plasserte barna ikke alltid fungerer tilfredsstillende. Vi vil derfor ha et spesielt fokus på hvordan barna konkret blir fulgt opp av barneverntjenesten. I 2011 vil vi foreta en kartlegging av hvordan barna blir fulgt opp av barneverntjenesten. Kartleggingen vil også omhandle hvordan barnets medvirkning ivaretas gjennom bl.a. av å bli sett og hørt. Vi ønsker også i dette kartleggingsarbeidet å få registrert omfanget av barnas flyttinger. Vi vil be alle våre institusjoner fylle ut et kartleggingsskjema. Fylkesmannen har registrert at det i den siste tiden har vært en del oppmerksomhet knyttet til tilsynsmyndighetens manglende samtaler med alle barna, som er plasserte på institusjonene. Det fremkommer i tilsynsforskriften 8 fjerde ledd at tilsynsbesøkene skal legges til tidspunkter der det forventes at barna er til stede på institusjonene. 15
Videre fremkommer det i femte ledd at tilsynsmyndigheten skal ta kontakt med det enkelte barn. Vi er derfor i gang med å utarbeide en konsekvensanalyse som nærmere analyserer hvilke konsekvenser det får for Fylkesmannen dersom alle tilsynsbesøk skal skje når barna er til stede. Som et ledd i denne konsekvensanalysen blir det utarbeidet et tiltaksdokument som omhandler forslag til ulike tiltak for å møte dette på alternative måter. Som tidligere opplyst skal vi føre tilsyn med sentre for foreldre og barn. I den forbindelse vil vi utarbeide en tilsynsmodell for hvordan dette skal gjennomføres. Det vil når den reviderte rettighetsforskriften kommer være behov for å utarbeide nye tvangsprotokollmaler, samt utarbeide et nytt veiledningsskriv tilpasset den reviderte forskriften. Grunnet flere problemstillinger tilknyttet bosetting av enslige mindreårige i blant annet bokollektiv/bofellesskap vil vi kartlegge antall botiltak i kommunene/bydelene, samt hvordan de er organisert og ikke minst hvordan disse barna blir fulgt opp. Fylkesmannen vil avholde et møte med de aktuelle kommunene/bydelene. 4.0 KLAGESAKSBEHANDLING, jf. barnevernloven 6-5 4.1 Klager rettet mot kommunene I 2010 har Fylkesmannen registrert følgende når det gjelder klagesaker etter barnevernloven, jf. 6-5: Klager på enkeltvedtak Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2009 5 Antall Antall innkomne saker i 2010 69 Antall behandlede saker i 2010 63 Antall ikke avsluttede saker ved utgangen av 2010 9 Utfallet av klagebehandlingen Antall Avvist 13 Opphevet og tilbakesendt 10 Endret 3 Stadfestet 37 Sum 5 63 Saksbehandlingstid 6 Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder 44 19 I de fleste av sakene som har en saksbehandlingstid på over tre måneder er tremåneders-fristen kun oversittet med noen få dager. Av sakene som er behandlet innenfor tre måneder varierer behandlingstiden fra under en måned til nærmere tre måneder, de fleste rundt ca 2 måneder. En vesentlig del av klagene omhandlet avslag på økonomisk stønad etter 4-4 tredje ledd, herunder blant annet tiltak i form av støtte til ferieopphold/reiser, fritidsaktiviteter, klær, drosjekjøring, førerkort, månedskort, konfirmasjon og advokathonorar. For øvrig rettet klagene seg mot barneverntjenestens vedtak om avslutning av barnevernsak, avslag på tiltak for ungdom over 18 år (ettervern), avslag på søknad om støttekontakt/miljøarbeider og avlastningstilbud/besøkshjem. 6 saker gjaldt klage over avslag om partsstatus/dokumentinnsyn etter forvaltningsloven. I saker der utfallet av klagebehandlingen ble at vedtaket oppheves og tilbakesendes, ber vi rutinemessig barneverntjenesten fatte nytt vedtak snarest mulig, og vi ber også om å få tilsendt kopi av det nye vedtaket. 4.2 Andre forvaltningssaker knyttet til kommunene Fylkesmannen mottok og behandlet 5 tvistesaker i 2010, jf. barnevernloven 8-3. 5 Skal være lik antall behandlede klager i 2010 i tabellen over. 6 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen kom inn hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. 16
4.3 Klager rettet mot institusjonene, jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon 25 og 26, jf. bvl. 6-5 Klager fra barna eller deres foresatte har vært forelagt Fylkesmannen i muntlig og skriftlig form, noen fremlagt i tilsynsbesøk og andre ved direkte henvendelse til Fylkesmannen. Fylkesmannen har i 2010 behandlet 88 klager inkludert restanse for 2009 fra beboere på institusjonene eller fra deres foresatte. 4 av klagene ble mottatt fra enslige mindreårige asylsøkere bosatt på et omsorgssenter. Klager i institusjon, jf. forskrift om tvang i barneverninstitusjon Klager over bruk av tvang, jf. 25 Andre henvendelser om brudd på forskriften, jf. 26 Antall 73 15 Enkelte av klagesakene omhandlet både klage over bruk av tvang og forhold som gjaldt andre brudd på rettighetsforskriften. Det har vært en reduksjon i antall klagesaker for 2010, sammenlignet med 2009 hvor vi mottok 106 klagesaker. Fylkesmannen vil følge med på denne utviklingen i 2011. Vi opplyser alle barn og ungdom som vi snakker med på tilsynsbesøk, at de kan ta kontakt med tilsynsmyndigheten også utenom tilsynsbesøkene. Det blir også formidlet til institusjonene ved tilsynsbesøk at de må opplyse barna og ungdommene om dette, samtidig som det også fremkommer i våre rapporter etter tilsynsbesøkene. Fylkesmannen vil fortsette å ha fokus på dette i 2011. Resultatet av klagebehandlingen pr 31.12.10 inkludert restanse fra 2009: Gitt medhold/tatt til følge 4 Gitt delvis medhold/delvis tatt til følge 7 Ikke gitt medhold 60 Avvist/frafalt/trukket 11 Fortsatt under behandling 6 Pt. er alle 88 klagesaker for 2010 inkludert restanse for 2009 ferdigbehandlet. 44 saker omhandlet klager ut fra rettighetsforskriften 18, tvang i akutte faresituasjoner. Saksbehandlingstid 7 Antall tre måneder eller mindre Antall over tre måneder 63 25 5.0 RÅD- OG VEILEDNING OG FASTE MØTER MED ANDRE SAMARBEIDSPARNERE Råd- og veiledning overfor kommunene: I henhold til barnevernloven 2-3 fjerde ledd bokstav a, skal Fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Fylkesmannen har løst oppgaven på følgende vis: Fast telefonveileding tre ganger pr. uke og ellers ved behov Veiledningsskriv nr. 1/2010: Barneverntjenestens arbeid med undersøkelsessaker, herunder hjemling av undersøkelser Veiledningsskriv nr. 2/2010: Anbefalte rutiner for saksbehandling dersom foreldrene nekter å motta hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4 Veiledningsskriv nr. 3/2001- revidert i 2010: Utfylling av kontrollskjemaer, jf lov om barneverntjenester 6-9 7 Saksbehandlingstid er tiden fra klagen ble kjent hos Fylkesmannen til behandlingen var avsluttet. 17
Nyhetsbrev nr. 1/2010: Underskrift på tiltaksplan Råd og veiledningsmøte med en bydel i en konkret sak Klækken konferansen : 2 dagers konferanse hvor alle barnverntjenestene i Oslo og Akershus inviteres til samling for faglig oppdatering og informasjon. Temaet i 2010 var: Et helhetlig barnevern barnet og samarbeidet med eksterne og interne foredragsholdere. Klækken-konferansen er et årlig arrangement og det var 10 års jubileum i 2010. Klækken-konferansen har blitt et begrep i Oslo og Akershus og det deltar mellom 120 til 130 personer hvert år. Kontaktmøte med alle barneverntjenestene i Oslo avholdes fast på høsten (uten Akershus kommunene) Kontaktmøte med alle barnverntjenestene i Akershus avholdes fast på høsten (uten Oslos bydeler) Møte med alle barneverntjenestene i Follo-regionen sammen med Bufetat, fagteam Ski Faste møter med andre samarbeidspartnere: Fylkesmannen har faste møter med Oslo kommune sentralt byrådsavdelingen for Eldre og sosiale tjenester to ganger i året Fylkesmannen har faste møter med Oslo kommune - Barne- og familieetaten Fylkesmannen har faste nettverksmøter med de øvrige fylkesmennene i regionen. Fylkesmannen har faste møter med Bufetat region Øst Presse/media Fylkesmannen bruker mye tid og ressurser for å imøtekomme pressens begjæringer om dokumentinnsyn. Pressen henvender seg ofte for å få nærmere orientering og informasjon om forskjellige saker vi arbeider med. De ber også om å få intervjuer for artikler i dagsavisene og på radio. Eksempel på at de har bedt om intervju for radio er at Østlandssendingen ønsket å presenterte Fylkesmannens bekymring for utviklingen i flere Akershuskommuner på barnevernområdet. Et annet eksempel er Bergens Tidende som ba om intervju i forbindelse med vår bekymring for henleggelser av meldinger. 18