VEILEDNINGSSKRIV. - Utfylling av tvangsprotokoller -

Transkript

1 Februar 2007 VEILEDNINGSSKRIV - Utfylling av tvangsprotokoller - Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon med merknader Forskrift 12. desember 2002 INNLEDNING Det er gått ett år siden vi for første gang sendt ut forslag til tvangsprotokoll med veiledningsskriv. Vi har pr 2007 gjort noen justeringer i denne malen, og sender derfor en revidert utgave til alle institusjonene i Hordaland. Fylkesmannen i Hordaland ønsker at institusjoner i Hordaland gjør bruk av denne malen. Spørsmålene ivaretar slik vi ser det - de opplysninger som må være til stede i et enkeltvedtak. Vedrørende enkeltvedtak se forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b og barnevernloven 6-1 annet ledd. Nærmere om innholdet i et enkeltvedtak se forvaltningsloven 23 og 24. Alle spørsmålene i malen må imidlertid ikke besvares i de tilfeller der det kun kreves protokollføring, se nærmere om dette i veiledningsskrivet. Det kan opplyses at Veiledningsskrivet med tvangsprotokollmalene er tilgjengelig på under Skjema, Sosial- og familiesaker. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Postboks 7310, 5020 Bergen Telefaks: Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 TVANGSPROTOKOLLMALEN Vi har valgt å kalle malen for tvangsprotokoll da dette er et begrep som er godt innarbeidet i institusjonene, og som knytter deres handlinger tydelig til forskriften. Tvangsprotokollmalen kan brukes i alle paragrafer i Rettighetsforskriften der det kreves enkeltvedtak med begrunnelse eller protokollføring av hendelsen med begrunnelse. Nummerering Protokollene nummereres fortløpende. Ved eventuelt feilnummerering, ikke bruk korrekturlakk, men sett strek over det gale tallet og påfør det nye ved siden av. Ved nytt år starter nummereringen på 1 igjen. Eks. 01/2007. A. INSTITUSJON/TILTAK Det er viktig at dere besvarer alle spørsmålene i denne boksen. Vær nøye med å oppgi riktig klokkeslett for hvor lenge tvangen varte. Når det gjelder bruk av skjerming/isolat, må det tydelig fremkomme hvor lenge dette tiltaket varte. Tilsynsmyndigheten minner om at tiltaket skal opphøre straks skaden eller faren er avverget. Fylkesmannen ber institusjonen merke seg at det i 8, 14 og 16 i forskriften står at det er institusjonens leder/styrer eller stedfortreder, som kan bestemme eller må være til stede når tvangsbruken utøves. Det er derfor viktig at det oppgis stilling til den som tar avgjørelsen i slike tilfeller. Ved utfylling av ansvarlig barneverntjeneste ber vi dere oppgi adresse på de barneverntjenester som tilhører kommuner utenfor Hordaland fylke. B. HJEMMEL FOR BRUK AV TVANG Som dere ser av malen har vi skrevet: Husk les forskriften. Vi har erfart at enkelte krysser på en aktuell paragraf uten å lese hva som står i forskriften. Spesielt gjelder dette 23 Begrensninger i bevegelsesfriheten. Malens mulighet til å krysse av for aktuell paragraf, er ment som en hjelp i utfylling av tvangsprotokollen, samt tydeliggjøre hvilke paragrafer som krever vedtak eller protokollføring. Fylkesmannen vil i denne sammenheng understreke at alle ansatte må få tilstrekkelig opplæring i forskriften og bruk av tvangsprotokollmalen. Vedtak med begrunnelse I følgende hjemler for bruk av tvang skal det i følge forskriften fattes vedtak med begrunnelse. I bruk av de aktuelle nedenfor er det viktig at institusjonen svarer og redegjør for de ulike spørsmålene i tvangsprotokollmalen. 2

3 8 Postkontroll Vi ber dere spesielt merke dere ordlyden i siste ledd: Ved klage over vedtak om kontroll, jf. 25, skal ikke kontrollen foretas før klagebehandlingen er avsluttet. I slike tilfeller kan det være aktuelt å kontakte Fylkesmannen pr. telefon. 14 Kroppsvisitasjon Denne mulighet gjelder alle plasseringer i følge forskriften. Vilkåret for denne tvangsbruken er at det må være begrunnet mistanke om at beboeren oppbevarer rusmidler eller farlige gjenstander. 16 Ransaking av rom og eiendeler Denne mulighet gjelder også alle plasseringer ved institusjonen. De samme vilkår som ovenfor gjelder for denne tvangsbruken. Tilsynsmyndigheten ber institusjonen spesielt være oppmerksom på annet ledd i forskriften: Ransaking av rom og eiendeler skal foretas mens beboeren er til stede, med mindre dette er uforholdsmessig vanskelig fordi beboeren har forlatt institusjonen uten samtykke, ikke ønsker å være til stede eller lignende. 17 Beslaglegging og tilintetgjøring Beslaglegging gjelder kun farlige gjenstander og ulovlige rusmidler. Det er viktig å merke seg at ulovlige rusmidler og farlige gjenstander skal overleveres politiet. 18 Tvang i akutte faresituasjoner Denne tvangsparagrafen er hyppigst brukt ved våre institusjoner. Ved utfylling av tvangsprotokollen er det viktig at det fremkommer opplysninger/vurderinger om alle de forhold som er omtalt i bestemmelsen. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på ordlyden i første ledd: Det er imidlertid en forutsetning at lempeligere midler vurderes som nytteløse eller har vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Tilsynsmyndigheten vil i tilknytning til denne paragrafen be institusjonen se spesielt på hvordan tvangen utøves i disse tilfeller. Vi har erfart at i flere klager på tvangsbruk, mener beboeren at han/hun er blitt behandlet på en for hardhendt måte. Det fremkommer i 18 i forskriften: Tvangsbruken må i slike tilfeller ikke overstige det som er nødvendig for å avverge skaden. Tvangsbruken skal opphøre straks skaden eller faren er avverget. 21 Besøksnekt Denne bestemmelsen gjelder kun for plasseringer etter 4-24 og Institusjonen kan nekte besøk for en kort periode hvis det er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget. Fylkesmannen ber institusjonen tydelig redegjøre for hva det er i behandlingsopplegget som gjør det nødvendig for den aktuelle beboeren å ikke ha besøk av den eller de personer det omhandler. Tidsperspektivet for besøksnekt med begrunnelse bes oppgitt. Som det fremkommer i forskriften, er dette en snever unntaksregel som skal anvendes med forsiktighet. 22 Nekte telefonbruk Telefonbruk kan nektes for en kort periode dersom det er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget. Det er imidlertid ikke adgang til å nekte beboeren å ha telefonkontakt med advokat, barneverntjeneste, tilsynsmyndighet, prest, annen sjelesørger eller lignende. Tilsynsmyndigheten ber institusjonen i sin begrunnelse spesielt redegjøre for hva det er i behandlingsopplegget som gjør det uheldig for den aktuelle beboer å ha sin mobiltelefon 3

4 tilgjengelig til en hver tid. Begrenset bruk av mobiltelefon kan reguleres av institusjonen, se nærmere om dette i 9 i forskriften. Protokollføring med begrunnelse I følgende paragrafer skal hendelsene protokollføres og begrunnes, jf forskriften. Institusjonen bruker i disse tilfeller også tvangsprotokollmalen, men trenger ikke så omfattende opplysninger som når det fattes et enkeltvedtak. Se nærmere om dette tilknyttet hver paragraf. 19 Tilbakeføring ved rømming Det er kun i de tilfeller der beboeren bringes tilbake mot sin vilje, at institusjonen skal sende en protokoll med begrunnelse til tilsynsmyndigheten og barneverntjenesten. Det fremkommer imidlertid i forskriften at det ved en hver rømming skal skrives en rapport om forholdet, hvor beboeren har rett til å uttale seg. Ved utfylling av tvangsprotokollmalen, kan institusjonen fylle ut de spørsmål under bokstav E som vurderes som hensiktsmessig ut fra aktuell situasjon. Spørsmålene under bokstavene F og G besvares. 23 Begrensninger i bevegelsesfriheten Begrensninger i adgangen til å bevege seg utenfor institusjonens område skal protokollføres og begrunnes. Tilsynsmyndigheten gjør oppmerksom på at denne mulighet kun gjelder plasseringer etter 4-24 og 4-26 i barnevernloven. Fylkesmannen forstår bestemmelsen slik at den også gjelder plasseringer etter 4-25 i samme lov. Det er viktig å merke seg at bestemmelsen gjelder begrensninger i å bevege seg utenfor institusjonen. Ved utfylling av tvangsprotokollmalen kan institusjonen vurdere hva som er hensiktsmessig å fylle ut under bokstav E. De øvrige spørsmål under bokstav F og G besvares. 24 Urinprøver Urinprøvetaking gjelder kun beboere plassert etter 4-24 og 4-26 i barnevernloven. Urinprøvetaking kan kreves avlagt dersom det følger av et fylkesnemndsvedtak, eller hvis beboeren samtykker til at det avlegges urinprøver. Slikt samtykke kan gis både ved inntak og under oppholdet. Er barnet under 15 år skal også de som har foreldreansvaret samtykke. Samtykket skal være skriftlig. Urinprøver skal protokollføres og begrunnes. Det fremkommer også av forskriften at institusjonen skal ha regler for når urinprøve kan kreves avlagt og for prosedyrer rundt avleggelsen. Barnet skal bli gjort kjent med dette ved plassering, og før et eventuelt samtykke gis. Som det fremkommer i tvangsprotokollmalen under bokstav D, har vi spesielt bedt institusjonen svare på de forhold som fremkommer i forskriften. Når det gjelder protokollføring av urinprøvetaking, er det ikke nødvendig å fylle ut bokstav F. Selv om denne handlingen enten er knyttet til vedtak i fylkesnemnda eller samtykke fra beboeren, er det viktig at beboerens rettigheter blir i varetatt. Vi har fått innsendt ytringer eller beklagelser fra beboere på det å måtte ta urinprøver, og måten urinprøvene blir tatt på. Dette er 4

5 forhold vi mener er viktig at de ansatte er kjent med og oppmerksomme på i forhold til blant annet beboerens personlige integritet. E. BESKRIVELSE AV HENDELSEN Dette punktet er viktig blir tilstrekkelig og riktig belyst i forhold til hendelsesforløpet. Det er spesielt opplysninger som fremkommer i dette punktet Fylkesmannen legger til grunn i sin vurdering om tvangsbruken ble utført i samsvar med lov og forskrift. Det er viktig at institusjonen skriver ned hendelsen så konkret og konsist som mulig, dette slik at tilsynsmyndigheten som ikke var tilstede kan forstå hva som skjedde, og for å vurdere om vilkårene for bruk av tang var oppfylt. Det er også viktig å få tydelig fram hva som ble gjort for å unngå tvangsbruken. F. VURDERING Spørsmålene i dette punktet er spesielt tatt med for å bevisstgjøre og tydeliggjøre for de ansatte hva som må gjøres i etterkant av tvangsbruk. Vi ber vi om en kort orientering om hvilket resultat /konsekvens bruk av tvang fikk. G. BARNETS RETTIGHETER Dette punktet må fylles ut i alle protokoller. Fylkesmannen har erfart at enkelte beboere ikke vil gå igjennom tvangsprotokollen med de ansatte. Det kan synes som om enkelte beboere opplever det som en ubehagelig situasjon å bli konfrontert med hendelsen igjen. På hvilken måte institusjonen velger å bearbeide hendelsen, må være opp til institusjonen selv å vurdere. Fylkesmannen ønsker imidlertid å bli informert kort om årsaken, hvis beboeren ikke vil gå igjennom protokollen med en ansatt. Tilsynsmyndigheten har erfart at det fremkommer viktig informasjon i Barnets syn på tvangsbruken. Spesielt kan det fremkomme her at de er uenige i hendelsesforløpet, at de opplevde tvangen som unødvendig, eller i andre tilfeller at det som skjedde var urettferdig. Det kan i enkelte tilfeller synes som om noen beboere ønsker å fremlegge disse ytringene/ beklagelsene til tilsynsmyndigheten, uten at de vil klage på selve tvangsbruken. Det vil si det krysses av på Nei i spørsmålet om de ønsker å klage. Fylkesmannen ber institusjonen spesielt i disse forhold å gå igjennom både 25 og 26 i forskriften med beboeren. Tilsynsmyndigheten ber institusjonen merke seg at beboeren også har klageadgang på andre forhold i forskriften i tillegg til bruken av tvang. Dersom beboeren ønsker å klage på tvangsbruken eller andre forhold som fremkommer i forskriften, er det viktig at institusjonen tilbyr hjelp til å skrive klagen til Fylkesmannen. Tilsynsmyndigheten vil igjen minne om at det er mulig å ringe til Fylkesmannen, og at en 5

6 representant fra tilsynsmyndigheten kan skrive ned hva vedkommende klager på. Det er av stor betydning for rettssikkerheten for beboeren at han/hun blir gitt den hjelp som er nødvendig slik at klagen kommer fram til rette instans. Hvis beboeren nærmest i raseri etter hendelsen sier hun/han skal klage til Fylkesmannen, er det viktig at institusjonen går igjennom protokollen senere (eks. dagen etter) med vedkommende. Vi har erfart at ved nærmere gjennomgang av klagen med aktuell beboer, fremkommer det ofte at vedkommende ikke ønsket å klage. Det var kun et uttrykk for frustrasjon på hendelsen. Ved uenighet om hendelsesforløpet som er beskrevet i tvangsprotokollen, er det viktig at barnets/ungdommens syn fremkommer i tvangsprotokollen eller i eget notat. Beboerens syn bes vedlegges tvangsprotokollen. Til slutt vil vi komme med en presisering vedrørende barnets/ungdommens underskrift på protokollen. Det er viktig at institusjonen tydeliggjør for barnet/ungdommen at denne underskriften gjelder for opplysninger som kun fremkommer i bokstav G. Det vil si at vedkommende skriver ikke under på at han/hun er enig i det som står skrevet i tvangsprotokollen for øvrig. Muligheten for å få barnets underskrift er selvsagt avhengig av barnets alder. Spesielt er det viktig å få beboere over 15 år til å underskrive. H. VEDLEGG TIL KLAGE FRA BEBOER Dette punktet skal alltid fylles ut når barnet/ungdommen har klaget. Fylkesmannen ber institusjonen ved oversendelse av eventuelle klager fremlegger sin vurdering av klagens innhold fra beboer. Hvis institusjonen ikke har ytterligere kommentarer/vurderinger å komme med enn det som fremkommer i tvangsprotokollen, bes det fremkomme under bokstav H. OM OPPBEVARING AV PROTOKOLLENE Fylkesmannen i Hordaland vil be om at protokollene oppbevares i institusjonene. Når det gjelder klager på tvangsbruk eller andre forhold i forskriften, skal denne umiddelbart sendes Fylkesmannen sammen med institusjonens redegjørelse. Vi ber våre institusjoner innarbeide dette i sitt internkontrollsystem. SAMARBEID MED BARNEVERNTJENESTEN Den aktuelle barneverntjeneste skal ha kopi av tvangsprotokollene og eventuelle klager som omhandler barn/ungdommer de har plassert. Fylkesmannen ber institusjonen i det første ansvarsgruppemøtet etter plassering, avklare hvem som har ansvar for å sørge for at alle parter i saken får informasjon om eventuell bruk av tvang. Fylkesmannen har erfart at dette spørsmålet dessverre ikke alltid har vært tydelig nok avklart mellom institusjonen og barneverntjenesten, og at berørte parter derfor ikke har fått nødvendig informasjon. Tilsynsmyndigheten ber institusjonen i denne sammenheng sørge for at beboerens foresatte får informasjon om klagemuligheter, jf. forskriften 25 og 26. 6